Fra starten av språkutviklingen



Like dokumenter
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Fra starten av språkutviklingen

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Temadag for de gode hjelperne ASK

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?

Hva er å kommunisere?

Askeladden Kommunikasjonsbok

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

KARTLEGGINGSSKJEMA FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

HENVISNINGSSKJEMA TIL PPT FOR BARNEHAGER I MELDAL KOMMUNE

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

ASK-prosjekt i en inkluderende skole

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Morsmålsaktiviserende læring og muligheter. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

hos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Program undervisning K

Rapport Intensiv fokusert habilitering, Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Veien mot en driftsmodell med fokus på ASK

Oppstartsmøtet gruppe W

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

LESEVERKSTEDET Damm forlag

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Zippys venner. Forankring og organisering i skolen.

Tilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø

Hvor kommer PODD fra?

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Snakk med oss! Samtale og selvbestemmelse Livø Nyhus Mars 2014

Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet

HABU KURS HØSTEN 2009

Psykiatrien i Vestfold HF

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

Praktisk bruk av Social Networks

Månedsbrev mai Valhaug.

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ

Mal for vurderingsbidrag

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

Språktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD

Språklæring og tekstforståelse i barnehagen. Hvordan arbeidet barnehagene med å legge til rette for språklæring og tekstforståelse i prosjektet?

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Koordinators rolle, ansvar og oppgaver i kommunen

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

SEPTEMBER 2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne

IA-funksjonsvurdering Revidert februar En samtale om arbeidsmuligheter

Trinn 4. Periodeplan 1. Gjennomgående læringsmål for alle periodene KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Tverrfaglig samarbeid for barn og unge

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov.

NASJONALE PRØVER En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret

Buskerud Intensive Program (BIP)

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Oppstartsmøter gruppe S

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Læreplan i fremmedspråk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Trafikkplan for Nesbakken Barnehage

For økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Mal for vurderingsbidrag

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

ABC Hokus Bokus. Oversatt til Bliss symbolspråk. ABC Hokus Bokus. Ni rever og ni lam. En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 52%

Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

EIGERSUND KOMMUNE Kultur- og oppvekstavdelingen PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal)

Transkript:

FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold "Kommunikasjon" omfatter blant annet: språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og - formater, herunder tilgjengelig informasjonsog kommunikasjonsteknologi, "Språk" omfatter: talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Se, lytte, være Samspill i familien, oppmerksom, tenke, nærmiljø og Kognitive krav ta kontakt, fremmede. Deltakelse Strategier interagere, i aktuell Visuelle krav Kommunisere situasjon/oppgave Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Miljø faktorer Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon Fokusert habilitering fra prosjekt til modellutprøving ASK Fokusert habilitering - alternativ og supplerende kommunikasjon Prosjekt 2005-2008 Habiliteringssenteret i Vestfold, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet og Sykehusskolen i Oslo, avd. Rikshospitalet (tidligere Berg Gård Skole) Støttet av Sosial- og helsedirektoratet Prosjektets mandat : Forslag til tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med cerebral parese og alvorlige kommunikasjonsvansker i Helse Sør. Avgrensing; 0 7/8 år 1

St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen Språk/Kommunikasjon - muligheter Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.»tone Mjøen -04 Foreldrene etterspør; At fagfolk lytter til deres ønske om ASK Informasjon og hjelp til å iversette ASK tiltak Etterspør fagfolk med kompetanse Tydelig informasjon om hvor de kan få hjelp Noen som viser dem vei i systemet Tydeliggjort hvem som har ansvar for hva forankret i stilling/funksjon (ikke person) ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans 2

Resultater barn født 1996-1998 CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Guro L. Andersen og Tone Mjøen NORWEGIAN CEREBRAL PALSY REGISTRY National medical quality registry Prevalens: 2.1 per 1000 levende fødte Detaljerte data fra 294 barn (79%) Data koplet til medisinsk Fødselsregister (MFR) Median alder ved diagnose: 15 måneder Median alder ved registrering: 6,9år Gutter: 51%, jenter: 49 % Barn med CP og behov for ASK (fra pilotprosjektet Nasjonalt CP register) 37% 61% Normal/lett utydelig Utydelig-ingen tale Mangler info Bruk av ASK hos norske barn med CP 1996-1998 37 % av alle barn med CP i Norge har behov for ASK pga talevansker 17 % av barna bruker ASK N=294 3

ASK brukergrupper Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Stort sprik mellom forståelse og uttrykksevne. Støttespråkgruppen Opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen De har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål. ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Tidlig identifisering av ASK behov CP diagnose ved Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) CPRN Cerebral parese registeret i Norge et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRN Registreringsskjema Hvor tidlig bør foreldre få informasjon om ASK? Foreldre ønsker å få informasjon om ASK tidlig: få informasjon om ASK samtidig som man fikk diagnosen. Alt fra tre mnd. er greit Det er veldig viktig å få greie på mulighetene, ikke bare begrensningene. Det er veldig viktig å kommunisere med noen. Derfor er det veldig viktig å ta tak i dette tidlig. Jo tidligere jo bedre 4

Utvikling av ASK brosjyre Torshov og Trøndelag kompetansesenter fikk prosjektmidler fra Helse&Rehab via Isaac i 2008 Utviklet en informasjonsbrosjyre om ASK til foreldre sendt PPT og helsestasjoner Utarbeidet et utvidet temanummer av Dialog med fokus på ASK tidlig intervensjon ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Lastes ned gratis på www.isaac.no Språkmiljø Jørn Østvik, Dialog 2/2008 5

Barna trenger ASK hjelpemidler Kartlegging og oppfølging - ASK Tilgang til tilpassede hjelpemidler Startpakke(r) Tematavler Kommunikasjonsbøker Talemaskiner (med innhold) Utredning av; Forutsetninger for kommunikasjon Samtalepartnere Kommunikasjon Valg av kommunikasjonsform Valg av kommunikasjonshjelpemidler Syn Hørsel Språk Kognisjon Motorikk Lek, samhandling Deltakelse Oppfølging; Veiledning Tiltaksutprøving Lage og tilpasse materiell/ hjelpemidler Nettverksgrupper Erfaringsutveksling Brukersamlinger Kurs Ansvars- og oppgave avklaring Tid/ rammer Fra utredning. til tiltak? Fra marmortrappa. til utedoen? Mange instanser utreder; PPT, HABU, SIKTE, Kommunikasjonsteamet,BNS,RH Hvem har ansvar for tilpasning? Hvem har ansvar for opplæring? Hvem har ansvar for veiledning? Hvem har ansvar for oppfølging over tid? (og har de kompetanse til å ta ansvaret?) Intervju med foreldre Hvilke synspunkter har foreldres om hva som er viktig for at de som foreldre tidlig skal begynne å bruke ASK i kommunikasjon med sine barn? Tid er et stort problem Tilgang til vokabular en utfordring Det tar mye tid å lage grafisk materiell 6

Økning i ordforråd relatert til alder Valg av grafiske tegn Alder 1;0 år 1;6 år 1;9 år 2;0 år 2;6 år 3;0 år 3;6 år 4;0 år 5;0 år Antall ord 3 22 118 272 446 896 1222 1540 2072 Økning 2 19 96 154 174 450 326 330 532 Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996) Små barn lærer vanligvis fra 6 9 nye ord per dag. http://www.ask-loftet.no/ ASK-hjelpemidler Tilgjengelighet til språk Individuelle løsninger Tilpasset, men det tar mye tid Hvem har tid og kompetanse til å lage kommunikasjonsløsning for barnet? Standardisert utforming Generelle løsninger, raske å skaffe Tilpasses etter bruk 7

Kommunikasjonstavler tilgjengelig i aktivitet - tematavler skifte bleie fysioterapi http://www.vikom.dk/materiale/malaika/malaikas%20dukkeleg.pdf Rask tilgang til ASK hjelpemidler ASK grunnpakke Tilgang til standardiserte hjelpemidler Startpakke(r) Tematavler Kommunikasjonsbøker Talemaskiner (med innhold) Rask og enkel tilgang hvordan få det til? 400 løse grafiske tegn PCS i farger Behov for utvikling av kommunikasjons- løsninger med godt innhold Teknisk kompetanse Kompetanse på ASK og oppbygning av ASK løsninger Opplæringsstrategier Leveres av www.falckigel.no http://www.abilia.no/no/ 8

Tematavler som hjelpemiddel Utforming av kommunikasjonsbøkene ASK Tematavler med PCS symboler er laget for barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon som skal begynne å bruke grafiske tegn i kommunikasjon. Pakken inneholder 54 tematavler med 12 symboler på hver. To av tavlene har en for og en bakside. Tematavlene er utformet slik at det er mulig å lage 2( 3) ordsetninger. Leveres av www.falckigel.no http://www.abilia.no/no/ Uavhengig betjening Direkte peking Øyepeking - uavhengig med direkte utpeking (men bytting av sider er avhengig) Avhengig betjening Grovpeking med skanning. Øyepeking - Avhengig med indirekte utpeking PAS: partner assistert skanning Auditiv skanning Auditiv og visuell skanning Grovpeking med skanning Øyepeketavle, tilrettelagt for synsvansker 9

Utprøvingskoffert med kommunikasjonshjelpemidler Utprøvingskoffert utviklet av ergoterapeut Gro Solveig Kateraas, HABU Arendal i samarbeid med NAV, Hjelpemiddelsentral i Aust Agder Til utprøving lokalt, i barnets kjente miljø Valg, valg, valg! Ordforråd Type hjelpemiddel Utforming Organisering Tegn/symboler Materialvalg Etc, etc Kommunikasjonsbok med like venstre sider Kommunikasjonsbok (72 tegn pr bokåpning) m/ tilpasset venstre side www.isaac.no www.isaac.no 10

Kommunikasjonsbok (ca 40 tegn pr bokåpning) m/ Pragmatiske startere Enkel øyepekebok Bilde fra en kommunikasjonsbok utviklet av Gayle Porter, oversatt av Tone Mjøen www.isaac.no Partner assistert skanning (PAS) Auditiv skanningbok (PAS) 11

Mee-too kommunikasjonsbøker Vi må bruke kommunikasjonsboka Tre kommunikasjonsbøker med symboler fra SymbolStix. Bøkene er tilpasset ulikt med større og mindre ordforråd, og flere og færre knapper på hver side. På denne måten kan en velge å starte med den mest hensiktsmessige boken med tanke på utviklings- og funksjonsnivå. Vi skal vise barnet at vi er interessert Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Vi skal være modeller for barnet Vi skal utgjøre barnets språkmiljø Vi skal være kompetente samtalepartnere Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere www.tobii.no ASK prosjekt; kompetanse Fagfolksom jobber med barna i bh/skole har ikke ASK kompetanse Foreldrene har ikke ASK kompetanse PPT har ikke ASK kompetanse (de fleste steder) Statped jobber lite med barn m/cp m/ask behov (i Helse Sør) HABU har varierende ASK kompetanse Arbeidsformer i oppfølging Individuell oppfølging Tiltaksutprøving Veiledning Video Samtale Nettverk rundt barnet Systemrettet oppfølging Kurs/ work-shop Åpent kurs Kurs for spesielt inviterte Brukersamling for barna Samling for foreldre Samling for fagfolk ASK/IKT-nettverk, fagforum 12

ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Se, lytte, være Samspill i familien, oppmerksom, tenke, nærmiljø og Kognitive krav ta kontakt, fremmede. Deltakelse Strategier interagere, i aktuell Visuelle krav Kommunisere situasjon/oppgave Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Miljø faktorer Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon Identifisering av ASK behov og tidlig intervensjon Kurs som arbeidsform - ASK I habilitering inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. 3. -linje har ansvar for å overføre kompetanse til 2.-linjen, som har ansvar for 1.- linjen. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Viktig prinsipp; gratis info./opplæring Det er viktig å nå nettverket t rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er viktig med felles forståelse hos foreldre og fagfolk 13

ASK hjelpemidler - kompetanse Hva må man kunne for å være samtalepartner? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester, lyder Kompetanse om CP, syn, kognisjon, språk etc Kompetanse på tilrettelegging, betjening Kompetanse på hjelpemiddelet, oppbygging av innhold Metodikk for utforming/ oppbygging av innhold, progresjon i opplæring mm Kommunikativ kompetanse J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse er nødvendige motoriske og kognitive ferdigheter for å kunne formidle et budskap. Peke Kunne forme presise håndtegn Betjene en bryter Finne fram i et kommunikasjonshjelpemiddel nøyaktig effektivt passende For eksempel; Bruke en munnpinne til direkte betjening Benytte øyestyring til direkte betjening Benytte øyepeking i avhengig betjening Benytte auditiv skanningteknikker Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold og oppbygning, for å kunne bruke den. Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor tegnene er i boka. (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka) 14

Kommunikative funksjoner Oppbygning av kommunikasjonsløsninger Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, it t nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Mase Diskutere Velge Ta sosial kontakt Fortelle en historie Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve www.podd.dk Deltakelsesmål - GAS Målrettet arbeid med ASK krever at personalet som veileder familie og lokalt nettverk innehar nødvendig kompetanse i å sette presise og målbare mål, samt innehar nødvendig ASK-, prosess- og veiledningskompetanse. Goal Attainment Scaling (GAS) er et velegnet målsetningsredskap i arbeid med ASK 15

ASK studiet Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford http://www- lu.hive.no/videreutdanning/ask/ Tønsberg, Norge Foto: Wikimedia Commons 61 Referanser Prosjektrapporter kan lastes ned fra Sykehuset i Vestfold HFs hjemmeside; http://www.siv.no/webpro/portal/avdside.asp?database=webpro&dokument_type= 517100&FraType=&Tittel=Habiliteringssenter&fraURL=&Nyhet_Type=517102&Meny2 =517101&Dok_Idx=13552&Nyhet_Vis=IDX _ Referanseprogram for Cerebral Parese http://www.siv.no/webpro/dokument/517100_referanseprogram_cp_web.pdf CP registeret i Norge (CPRN) http://www.siv.no/webpro/scripts/avdside.asp?database=webpro&dokument_type=517100&fratype=&tit tel=habiliteringstjenesten&dok_idx=10920&fraurl=&meny2=517101&nyhet_type=517102 Guro Andersen, Tone R. Mjøen, Vik (2010) Prevalence of speech problems and the use of augmentative and alternative communication in children with cerebral palsy. A registry based study in Norway. Karina snakker med øynene http://www.tb.no/apps/pbcs.dll/article?aid=/20070504/nyheter/105040326/1085/at# FN konvensjonen for funksjonshemmede http://www.regjeringen.no/upload/bld/nedsatt%20funksjonsevne/fn- konvensjonen%20-%20norsk%20oversettelse%20-%201%209%202008- %20arial.doc Isaac Norge www.isaac.no 16