17. OKTOBER 2014. Veiledning til program- og instituttrapport

Like dokumenter
11. AUGUST Veiledning til programrapport

Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Læringskvalitet (learning outcome)

Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt

Kvalitetssikringssystemet ved Høyskolen Kristiania. Måltall og utarbeidelse av felles retningslinjer for agering på avvik

Kvalitet i utdanning oversikt resultater og økonomi i et institusjonsperspektiv

Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag

Rapport for institutt for studieåret

ISS ønsker å redusere antall plasser på masterprogrammet i sosiologi fordi søkergrunnlag er for dårlig. Instituttet

Instituttrapport for studieåret

LMU-forum. 21. September 2010 Erling H. Dietrichson, Kunnskapsdepartementet

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

UiO: Universitetet i Oslo

Før du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret:

HøgskoleniSør-Trøndelag. Kvalitetsrapport del 2 Avdeling for teknologi - AFT NOEN TABELLER

KS Utdanning. Rammeverk for. kvalitetssikring av utdanningen ved NHH INTERNASJONALISERING

FRAMLEGGSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2009

Adgang til ny vurdering ved NTNU. Bakgrunnstall for vurdering av konsekvenser ved innføring av tregangersregel.

FORSKERUTDANNINGSMELDING Det medisinsk-odontologiske fakultet

Studieåret 2014/2015

Studieplan 2009/2010

Opptak til masterprogram ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN)

Studentopptaket 2016/17

NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE AS. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Til fakultetsstyret VEDTAKSSAK

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)

Evalueringsseminar 16. april 2012

Introduksjon til workshop utdanningskvalitet ved Fakultet for samfunnsfag

HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS. System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen

Studieplan 2013/2014

NTNU S-sak 57/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/JW Arkiv: 2006/12546 N O T A T

Studieåret 2015/2016

Studieplan 2016/2017

SAK S OPPRETTELSE AV FØRSTELEKTORPROGRAM

OSLO KULTURNATT 2015 PUBLIKUMSUNDERSØKELSE. Kjersti Tubaas

Våren 2014 var Frank Aarebrot emneansvarlig. Det holdt 13 forelesninger og 10 seminarer. Samtlige forelesninger ble holdt av Frank Aarebrot.

Modell for styring av studieporteføljen

Fjernsyns- og multimedieproduksjon - bachelorstudium

Høring om endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

Studieplan for bachelor i journalistikk

Rapport studieprogram (bachelor-, årsenhet-, fireårig- lærerutdanning-, etter- og videreutdanning-, masterutdanninger) Studieåret

Forord. Kari Toverud Jensen Rektor

LANGTIDSPLAN OG -BUDSJETT FOR PERIODEN

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

S-sak 07/13 En samlet oversikt over personalsituasjonen ved Høgskolen i Telemark pr

LÆRINGSMILJØARBEIDET VED UNIVERSITETET I TROMSØ STUDIEÅRET Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget (LMU)

Krav til rapportering om planer og resultater

Utdanningsledelse som et virkemiddel for å fremme

Jan Haaland, Iver Bragelien, Kirsten Foss, Carsten Bienz, Aasmund Eilifsen, Nora Guthe, Nikolai Belsvik

Hvordan bruke Excel-fila Utdanningsforbundets indikatorer for kommunale grunnskoler

Studieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Innholdsfortegnelse Del 1 Generelt om retningslinjer og utforming av søknad... 3

Arkivsak: 14/12152 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VERSJON 2.0 AV NORGES BESTE BARNEHAGE OG NORGES BESTE SKOLE

Fylkesråd for utdanning Unni M. Gifstad Strategisk kompetansestyring Kick Off Samling for ledere og tillitsvalgte Nfk Bodø, 26.

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

Eksamensordning! Bachelor"i"sosialt"arbeid"" Diakonhjemmet"Høgskole" "Fagplan"2011" Godkjent"av"instituttleder"Torhild"Bjerkreim"23.06.

Emnerapport 2014 vår - Kjem130 og Farm130

Tema: Institusjonslandskap i endring

Mottak og oppfølging av internasjonale studenter

Brukerveiledning for StudentWeb

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan 2016/2017

Sak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn

SPANSK BACHELOR MED FORDYPNING I SPANSK

Saksframlegg. SØKNAD FRA FORSVARET OM INNGÅELSE AV AVTALE OM BARNEHAGEPLASSER OG PRIORITET TIL OPPTAK VED TORDENSKJOLD BARNEHAGE Arkivsaksnr.

BRUKERUNDERSØKELSE HØGSKOLEN I BODØ 2010

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Tabellvedlegg AHS kvalitetsrapportene Høgskolen i Sør-Trøndelag

Bruk av publiseringsindikatoren ved Fakultet for helsefag, HiOA. Trine B. Haugen

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Konkrete tiltak ved Det medisinske fakultet status per i dag

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Harinstitusjons-ogstudieprogramstørelse sammenhengmedstudentilfredshet?

Studieplan 2015/2016

Opptelling - forelesningsnotat i Diskret matematikk Opptelling

Rapport. April 2016 Halvor Spetalen Yrkesfaglærerutdanning i restaurant- og matfag Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

FORELDREMØTE VG 3 Halden videregående skole 5. APRIL 2016

KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH PhD

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2015

Programgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Likestillingsstatistikk for UiB 2014

LEKTORUTDANNING I HISTORIE

BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I

Definisjoner i ventelistestatistikken fra Norsk pasientregister

Informasjon om barnehagetilbud. og søknad om barnehageplass

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Toårig masterstudium i fysikk

Studieplan 2016/2017. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet.

2012/1337-KJEHØ

Transkript:

17. OKTOBER 2014 Veiledning til program- og instituttrapport

Innhold Veilederen tar utgangspunkt i malene for program- og instittuttrapport og forklarer de ulike «boksene» i malen for de to rapportene Merk: malen er en minimums-mal. Det er tillat å legge til egne rubrikker/bokser i malen. Det er også «lov» å la felter stå åpne om dere ikke har kommentarer/tiltak til hvert felt. Begrunn gjerne hvorfor dere lar det stå åpent. Malen er delt inn i to hovedområder: 1) Oppsummeringen av emneevalueringene, som har vært foretatt i programmet det siste studieår (2013-2014) 2) Analyser på kvalitetssystemets fem kvalitetsdimensjoner: Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Samfunnsrelevans Datagrunnlaget som brukes til analyser på disse fem kvalitetsdimensjonene kan hentes fra HiOAs studentundersøkelser, NOKUTs studiebarometer, programmets og instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Del 1) Oppsummering av emneevalueringene skal bygge på emneevalueringer foretatt foregående studieår. skal beskrive hovedtendenser/hovedbilde Programrapporten kan bestå av flere program, dersom programmene deler samme emner, eks årsstudiet i xx og bachelorprogr i xx Hvor mange emne- Evalueringer er Gjenomført og rapportert Ta bare med overordnede trekk i tilbakemeldingene Se egen kommentar på neste foil

Oppsummering av emneevalueringene forts I rubrikken: Eksempler på begrunnelser kan være: Ønsket om tiltak i tilbakemeldingen kan ikke løses innenfor nåværende budsjett/rammer Det har kommet liknende tilbakemeldinger tidligere, tiltak har vært prøvd ut tidligere, men ikke fungert. Tilbakemeldingene skal følges opp over litt lengre tid for å se om ting bedrer seg. Tilbakemeldingene gjaldt veldig få, det det gjaldt har vi hatt samtaler med/løst saken på andre måter, og lignende

Veiledning til indikatoren «ca. andel førstestillinger på studieprogram» Forklaring til indikatoren Med førstestillingskompetanse menes stillingskategoriene førstelektor, førsteamanuensis, post.doc., dosent og professor. Her ønskes en beskrivelse av hvor ca stor andel av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med professorkompetanse og førstestillingskompetanse. Indikatoren skal på sikt også følges opp av kvalitative indikatorer på forskningsbasert undervisning. Merk at for masterstudier gjelder følgende krav i henhold til NOKUTs forskrift: Minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være ansatte med førstestillingskompetanse.

Veiledning til del 2: analyse på systemets kvalitetsområder Hovedfunn fra undersøkelser og nøkkeltall. Finnes det sammenliknbare data med tilsvarende studier, eller med snittet for høgskolen eks: ligger studiet over eller under snittet for tilsvarende studium eller for hele høgskolen? Stemmer funnene med funn i emnevalueringe Hvordan er resultatene i forhold til mål?, Er det noe som trengs å styrkes, Eventuelle tiltak? (Se Rubrikkene planlagte tiltak): Krever tiltakene endringer i programplanene? Hvilke endringer må til og når kan endringene ventes å tre i kraft? Er det tiltak som krever ressurser instituttet ikke har i nåværende budsjett? er det behov for mer ressurser som skal tas videre i innspill til fakultetets/institusjonens budsjett og plan for kommende år? Må det omprioriteringer til Innenfor instituttets/ Programmets eget budsjett? Eks: mer ressurser til timelærere til noen av emnene på programmet?

Indikatorer på inntakskvalitet (I2) Poenggrense ved opptak (I3) Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Aktuelle data på inntakskvalitet: HiOAs studentundersøkelse Førsteårsstudenten + Registerdata fra Samordna opptak (se følgende to foiler), eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Data på inntakskvalitet: Opptakstall (Datafil fås fra fakultetsadministrasjonens koordinator for kvalitetssystemet, eller ved henvendelse til mette-torp.christensen@hioa.no ) 1.valgssøkere: betyr alle som har hatt dette studiet som førstevalg Søknader: totalt antall som har søkt på studiet Møtt pr 16. august: alle som ble registret møtt innen 16. august og som med det bekreftet sin plass på studiet. OBS: frafallet fra og med 16. august er ikke tatt med i denne runden- viser ikke hvor mange som faktisk har registrert seg og betalt semesteravgift. Møtt vs plasser: tallet betyr at det møtte 101 flere studenter til studiestart enn det var plasser til

data på inntakskvalitet: Poenggrenser (Datafil fås fra fakultetsadministrasjonens koordinator for kvalitetssystemet, eller ved henvendelse til mette-torp.christensen@hioa.no ) Ordinær kvote: Alle som er kvalifiserte søkere konkurrerer i denne køen. Kvote førstegangsvitnemål: I denne kvoten deltar de som er 21 år eller yngre dette opptaksåret. I denne kvoten beregnes poengene fra førstegangsvitnemålet. Normalt er 50 % av plassene til et studium avsatt til førstevitnemålskvoten.

Inntakskvalitet i Førsteårsstudenten (BA og MA) Funnene under følgende overskrifter kan brukes for å vurdere studentenes syn på mottak første studieår:

Indikatorer på rammekvalitet R2 Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø R3 Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Aktuelle data på rammekvalitet hentes fra: Sisteårsstudenten og Studiebarometeret + eventuelt kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Rammekvalitet i Sisteårsstudenten Studentenes vurdering av rammekvalitet finnes i Sisteårsstudenten under følgende overskrifter:

Rammekvalitet i Studiebarometeret BA og MA Studentenes syn på rammekvalitet ligger i Studiebarometeret under indeksen Læringsmiljø:

Indikatorer på Programkvalitet - P1 Studentenes evaluering av samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og tilsynssensors evaluering - P2 Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse - P3 Studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon Hvilke undersøkelser måler programkvalitet: Sisteårsstudenten og Studiebarometeret + eventuelt kandidat- og arbeidsgiverundersøkelser, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Programkvalitet i Sisteårsstudenten tilfredshet med samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet finnes i Sisteårsstudenten under følgende overskrifter: P2 tilfredshet med internasjonaliering hjemme og ute:

Programkvalitet i Sisteårsstudenten forts P3 studentenes kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon

Programkvalitet i Studiebarometeret (XL-filer: BA og MA) Data på programkvalitet i Studiebarometeret finnes flere steder i barometerets indekser:

Indikatorer på læringskvalitet (L1) Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der det er aktuelt) (L2) Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive (L3) Antall studenter som deltar i FOU-prosjekt i løpet av studiet (L4) Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på utveksling hjemme og ute Aktuelle data på læringskvalitet: HiOAs studentundersøkelser Førsteårsstudenten, Sisteårsstudenten og Studiebarometeret, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Læringskvalitet i Førsteårsstudenten (BA og MA) Aktuelle data kan finnes under følgende overskrifter i undersøkelsen:

Data på læringskvalitet: Sisteårsstudenten Aktuelle data kan finnes under overskriftene:

Data på læringskvalitet: Sisteårsstudenten forts

Data på læringskvalitet: Studiebarometeret (XLfiler: BA og MA) Eksempler på data i læringskvalitet finner du her i Studiebarometeret:

Indikatorer på Samfunnsrelevans Samfunnsrelevans: S1 Arbeidsgivers vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert S2 Kandidatens egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap S3 Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Aktuelle data på samfunnsrelevans kan hentes fra følgende undersøkelser: HiOAs Kandidat- undersøkelse, eventuelt instituttets egne undersøkelser og emneevalueringer, tilsynssensors rapporteringer, og nøkkeltall i DBH (database for statistikk om høyere utdanning, fritt tilgjengelig for alle)

Samfunnsrelevans i HiOAs kandidatundersøkelse Hovedresultater fra kandidatundersøkelsene vil bli sendt ut til de aktuelle instituttene. For spørsmål, ta kontakt med Bjørn Ervik.