Master in Sustainable Business and Administration (MBA Sustainable Business)

1 HØGSKOLEN I GJØVIK Grunnlagsdokument for: Master in Sustainable Business and Administration (MBA Sustainable Business) Master i bærekraftig økonomi og administrasjon. 1. Innledning Høgskolen i Gjøvik (HiG), Avdeling for teknologi, økonomi og ledelse (TØL) ønsker å søke NOKUT om akkreditering av et masterstudium i økonomi og administrasjon med fokus på bærekraft. Masterutdanningen er normert til to år og skal tilfredsstille 3 i Forskrift om krav til mastergrad og ha et omfang på 120 studiepoeng 1. I tillegg skal den tilfredsstille NRØAs opptakskrav for en MBA. Studiet er et campusbasert heltidsstudium som består av en emneportefølje på 90 studiepoeng og et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Studiet vil bli tilbudt som en heltidsutdanning, men det vil også legges opp et deltidsløp over 4 år tilpasset de som har bachelor i økonomi fra tidligere og nå er i jobb. I tillegg vil studiet bli tilbudt som et nettbasert studium. Studiet vil bli undervist på engelsk slik at det også vil være mulig å rekruttere inn internasjonale studenter. Studiet vil følge retningslinjene for en MBA i henhold kravene fra Nasjonalt Råd for økonomiske og administrative fag (NRØA), og ferdige uteksaminerte kandidater vil kunne søke om å få bruke tittelen siviløkonom. 2 Masterstudiet vil ha en spesialisering mot bærekraft, eller «sustainability», i tråd med visjonen i HiGs strategiske plan, og vil være et unikt tilbud i Norge et tilbud med et stort potensiale. Følgelig har masterstudiet med tilknyttet fagmiljø ambisjoner om å bli ledende i Norge på undervisning, forskning og utvikling knyttet til bærekraft. Sammen med de andre masterutdanningene som er etablert eller under utvikling ved HiG bør høgskolen kunne bli blant de ledende miljø internasjonalt innen feltet bærekraft. Begrunnelse for hvorfor HiG bør etablere et masterstudium innen bærekraftig økonomi og administrasjon. Det er flere grunner for etablering av Master in Sustainable Business and Administration ved Høgskolen i Gjøvik: 1 3 i Forskrift om krav til mastergrad 2 Forvaltes av siviløkonomforeningen ECONA

2 Det har i den senere tiden vært utspill fra regjeringen og pågått en offentlig debatt i mediene om øk.adm.-studier. Kjernen i debatten er at det er for mange, små og svake tilbud. «Medisinen» som fremheves er mer robuste fagmiljø og rekruttering, og sterkere profilering. Harvard-studien «Rethinking the MBA» 3 fremhever følgende grunnleggende forretningsutfordringer i dag: o Bærekraft o Innovasjon o Globalisering av økonomien De forslår videre følgende strategi for bedre MBA-er for å møte disse utfordringer: o Bedre integrering av teori og praksis o Mer praktisk/klinisk orienterte fagfolk o Bruke ressursene i resten av universitet/høgskolen o Forandre profilen/preferansen til studentene (bort fra finans og konsulentvirksomhet) o Utvikle levedyktige forretningsmodeller Fokuset mot klimautfordringer og betydningen av samfunnsansvar har økt kraftig de siste årene. Flere ledende selskaper nasjonalt og internasjonalt har et helt annet fokus på dette i dag enn bare for noen få år siden. IKEA og H&M er eksempler når det gjelder behov for bedre kontroll av arbeidsforhold, sikkerhet og miljø hos underleverandører, og Storebrand når det gjelder investering av kundenes penger. Det er videre en regional utfordring når det gjelder tilgang på kvalifisert arbeidskraft: o Innlandet opplever en stor «hjerneflukt» av studenter til storbyene. De færreste av disse kommer tilbake til jobber i regionen. Mest synlig er dette innen siviløkonomutdanning der regionen ikke har noe tilbud så langt. Vi vet at minst 10-15 av våre egne bachelorstudenter i økonomi reiser til Oslo eller Bergen for å ta masterutdanning i økonomi o Evnen til å møte morgendagens utfordring innen kunnskapsøkonomien og mht. konkurranseevne og bærekraft. Avdeling TØL har tatt konsekvensen av disse forhold i utviklingen av en Master in Sustainable Business and Administration: Masterstudiet vil ha en sterk og dyp profilering og fokus mot bærekraft i tråd med HiGs visjon og nasjonale og internasjonale utfordringer. HiG vil være den første institusjonen i Norge som har et hovedfokus på «sustainable business». Norge henger etter i utdanning på dette feltet i forhold til USA og mange miljøer i Europa. Bærekraft og innovasjon er tett koplet uten innovasjon ingen utvikling av bærekraftig virksomhet. Derfor vil innovasjon og entreprenørskap stå sentralt i studiet. Praksisorientering i studiet blir viktig delvis gjennom arbeidet med eksempler/case, prosjekter og mentorsamarbeid med regionale og nasjonale virksomheter. Vi har også valgt tett samarbeid med de andre avdelingene ved HiG i forhold til spesialiseringer og videre utvikling av masterutdanningen, foruten muligheter for samarbeid om erfaringsbaserte masterutdanninger i fremtiden. Det er innledet samarbeid med økonomi og administrasjonsmiljøet ved Høgskolen i Lillehammer for å styrke robustheten i fagmiljøet. Dette omfatter blant annet rekrutteringen av studenter og, fremover i tid, videre samarbeid om utdanning og forskning. 3 Datar, Garvin & Cullen (2010): Rethinking the MBA: Business Education at a Crossroads. Cambridge, MA: HBR Press.

3 Det er også innledet kontakt og samarbeid med noen internasjonalt ledende fagmiljøer i USA, Europa og India. Overordnet er evnen til å møte det regionale og nasjonale behovet for siviløkonomutdanning med sterk vekt på bærekraft. Vi skal se nærmere på noen av disse perspektivene. Bærekraftig forretningsvirksomhet Bærekraftbegrepet er komplekst, men er ofte redusert til et spørsmål om å ta hensyn til miljøet, eller gjerne enda mer forenklet en virksomhet eller et systems evne til å overleve over tid. I vår sammenheng bygger vi på Brundtland-kommisjons begrep om de tre E-er (Economy, Environment and Equality). 4 Dette er siden videreutviklet til de tre P-er (Profit, Planet & People) som i følgende figur. Fig 2: The triple bottom line. Bærekraften skapes i skjæringspunktet mellom disse tre dimensjoner og blir størst der disse går over i hverandre. En annen måte å uttrykke disse dimensjoner på er «the triple bottom line», altså det at en virksomhet må rapportere ikke bare den finansielle tilstand, men også den sosiale og miljømessige, slik ideen opprinnelig ble utviklet av Elkington i 1997. 5 HiG som institusjon har i sin strategiplan fokusert på bærekraft som et gjennomgående tema både gjennom visjon, virksomhetside og verdigrunnlag og i flere av de strategiske målene for perioden 2013-2016. TØL har allerede markert seg på dette område ved etableringen av Master in Sustainable Manufacturing. I Norge i dag er det ingen utdanningsinstitusjon som har et gjennomgående fokus på bærekraft. HiG har nå en unik mulighet for å bli den nasjonale ledende institusjonen som har bærekraft både som visjon og misjon. Økonomi- og ledelsesmiljøet på TØL arbeider ikke bare med å etablere en MBA innen bærekraft, men også med å integrere bærekraft som tema i alle emner i bachelorutdanningen 4 FN-rapporten «Our Common Future» som kom i 1987. 5 Elkington (1997). Cannibals with Forks: the Triple Bottom Line of 21st Century Business. Capstone

4 i økonomi og ledelse. En ny og revidert studieplan for bachelorutdanningen vil være klar fra og med høsten 2015. Ingen av de andre masterutdanningene i Norge har «sustainable business» som gjennomgående tema. Noen tilbyr enkeltående kurs med dette som tema, men dette er oftest bare som tilleggs- og valgfrie emner. Ved Universitetet i Nordland (UiN) tilbys Master in Sustainable Management, men her er fokus rettet mot bærekraftig forvaltning i arktiske områder i samarbeid med russiske og ukrainske fagmiljø. Hos mange av de amerikanske universitetene som har MBA-programmer har de lykkes med å integrere bærekraft på tvers mellom flere fakulteter. De fleste MBA-utdanningene i Norge er nokså frittstående i forhold til de øvrige fagmiljøene ved høgskolen eller universitet. HiG med sitt teknologi-, helse-, medie-, og informasjonssikkerhets-miljø vil, hvis vi lykkes med å integrere vår MBA med de øvrige fagmiljøene på høgskolen, være i en unik nasjonal posisjon med en ny masterutdanning innen bærekraftig økonomi og administrasjon. Internasjonalt samarbeid og kontakter For å få dette til har det vært nødvendig med kontakt med ledende internasjonale fagmiljø. Det gjelder Deusto Business School i Bilbao i Spania, CBS i København, Clark University, Donahue Business School i Pittsburg 6, Darden School of Business i Virginia 7, og TERI University i New Delhi med undertittel «Knowledge for Sustainable Development» 8. I tillegg har vi hatt tilgang til omfattende litteratur og annen tilgjengelig informasjon om bærekraft og MBA-er i Sustainability. Dessuten har boken «The Sustainable MBA» vært til stor hjelp i planleggingsarbeidet. 9 I det forberedende arbeidet med å utvikle en MBA i bærekraftig økonomi har kontakten og samarbeidet med Clark University i Worcester i Massachusetts i USA vært veldig viktig. De er ett av USAs ledende forskningsuniversitet og har en dyp og bred satsing på bærekraft innen flere fagområder og en egen MBA. Direktøren for deres MBA-program har nettopp besøkt HiG og fungerer som en mentor i vårt arbeid. Vi arbeider nå med å inngå et nærmere samarbeid med Clark. 10 Samarbeid mellom avdelinger ved HiG HiG er unik i forhold til at vi har utdanninger innen teknologi og ingeniørfag, IT og mediefag og helse. Ved TØL er det i tillegg en helhetlig satsing på bærekraft på tvers av fagmiljø, med produksjon, bygg, energi, og økonomi. Oppbygging av et høykompetent fagmiljø innen økonomi og administrasjon vil ha synergier inn mot alle tre avdelingene ved høgskolen. Økonomi og administrasjon er tverrfaglig og koples i mange sammenhenger. Sikkerhetsledelse og -økonomi, medieledelse, helseledelse og ledelse og administrering av teknologi og operasjoner er eksempler på områder hvor HiG kan utvikle tverrfaglige koplinger. Det er i dag flere fagpersoner ved de to andre avdelingene som har bakgrunn innen ledelsesfag og disse vil kunne knyttes tetter opp mot fagmiljøet innen økonomi og administrasjon og dermed gi dem et større miljø for faglig diskusjoner og tverrfaglige forskningsprosjekter, noe som også er framhevet i strategisk plan. 6 De er en del av Duquesne University se www.duq.edu/about/sustainability 7 Er en del av University of Virginia i Charlottsville. Deres bærekraft satsing er beskrevet her: http://www.darden.virginia.edu/web/about/business-perspective/sustainability/home/ 8 Se link: http://www.teriuniversity.ac.in/ 9 Weybrecht (2008/2014). The Sustainable MBA. A Business Guide to Sustainability.Chicester: Wiley. 10 http://www.clarku.edu/offices/campussustainability/

5 Fig 1: Integrasjonen mellom økonomi og administrasjon og HiGs avdelinger. Mange av de første handelshøgskoler internasjonalt har utgangspunkt i teknologifaglige miljø. I Norge har mange av de tilsvarende høgskolene startet på utsiden av universitetssystemet og vært faglig ganske uavhengige. I den refererte Harvard-studien (Datar et al 2010) ble det påpekt behov for tettere kopling mellom ulike deler av et U&H miljø. Dette tar vi konsekvensen av fra starten ved at operasjonsledelse, medieledelse og helsefag er med som emner, og vi ser store muligheter på sikt for tettere samarbeid med teknologi-, informasjonssikkerhet- og helsefagene. Samarbeid med øk.adm.-fag på HiL og andre nasjonale vitenskapelige miljø Høgskolen i Lillehammer (HiL) har en egen Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap (ØKORG) med 45 ansatte. De tilbyr flere bachelorprogram, særlig innen organisasjon og ledelse (BOL), økonomi og administrasjon (BØA) og reiselivsfag. De tilbyr også to masterstudier, en i Public Administration og en i innovasjon og næringsutvikling. I tillegg har de et ph.d.-program rettet mot innovasjon i tjenesteyting og offentlig sektor (INTOP). HiG og HiL har med andre ord begge bachelorutdanninger i økonomi, HiG mot ledelse og HiL mot administrasjon. I utgangspunktet er fagmiljøene knyttet til disse fagene ganske like store med 10-12 ansatte. I arbeidet med vår masterutdanning ønsker vi i tillegg rekruttert inn, eller knyttet til oss fagpersoner fra andre avdelinger på HiG, en håndfull vitenskapelig ansatte til. Til sammen uteksamineres ca. 100 kandidater årlig fra de to institusjonenes relevante bachelorutdanninger. Vi ser store fordeler av et samarbeid med HiL innen øk.adm.-fagene. Hver for oss er vi relativt små, men sammen har vi større tyngde og robusthet, både faglig og rekrutteringsmessig. HiG har sin sterke profilering mot teknologi og bærekraft, og HiL mot service, offentlig sektor og innovasjon. Innen øk.adm.-fagene er vi sterke på ledelse og de på bedriftsøkonomi. HiG bygger opp en MBA der vi ønsker å ansette tre av HiLs ansatte i toerstillinger (20-50 %), særlig innen bedriftsøkonomi. Videre vil vi kunne bruke noen av deres emner, eller utvikle emner sammen. Resultatet er at vi kan disponere et fagmiljø som er nesten dobbelt så stor som det vi hadde for bare noen måneder siden. På den annen side vil HiG kunne stille med faglig støtte inn i deres masterutdanning i innovasjon og næringsutvikling, som er under revidering. Dernest vil vi også kunne rekruttere fra hverandres bachelorprogram, og de to masterstudiene vil være underlag for å

6 rekruttere inn i en ny «streng» på HiLs ph.d.-program. I tillegg vil vi kunne utvikle et tettere samarbeid mellom de to fagmiljøene. Planen er å utarbeide en egen samarbeidsavtale på avdelingsnivå mellom TØL og ØKORG. I tillegg til et tett samarbeid med HiL vil vi også samarbeide med andre fagmiljø i Norge knyttet til enkeltemner i vår portefølje. Det gjelder særlig Universitetet i Agder, ved professor Hans Christian Garmann Johnsen (metode/vitenskapsfilosofi) og Norges Markedshøgskole via professor Arne Nygaard (markedsføring). Disse er begge i professor II-stillinger ved HiG allerede. Regionalt, nasjonalt og internasjonalt fokus Master in Sustainable Business Administration har både et regionalt, nasjonalt og internasjonalt fokus i sin undervisning, forskning og praksisorientering. Den skal bidra til: å styrke økonomisk-administrative fagmiljøet ved HiG og bachelorutdanningen; å stoppe «hjerneflukten» innen økonomisk-administrative utdanning fra regionen: å være en ressurs for å utvikle og fornye regionalt næringsliv og virksomhet; å utvikle det nasjonale fokus mot en ny måte å tenke, utvikle og drive næringsvirksomhet på; å utvikle det internasjonale kunnskapsunderlaget for utvikling av bærekraftig virksomhet Økonomi- og ledelsesutdanningene på HiG er i dag svært ettertraktet og for høsten 2014 er det registrert 284 førsteprioritetssøkere via Samordna opptak til de 109 studieplassene, altså 2,6 søkere per studieplass. For å sikre et kompetent og fremtidsrettet fagmiljø til å videreutvikle dette viktige fagområdet er det en forutsetning at det bygges opp et mastergradsfagmiljø, i denne fasen med 6 til 7 førstekompetente og 3-4 stipendiater, som driver aktiv forskning i samarbeid med regionalt og nasjonalt næringsliv og virksomheter. Dette vil også være med på å styrke rekrutteringen og kvaliteten på vår bachelorutdanning. En siviløkonomutdanning er absolutt den viktigste utdanning for rekruttering av ledere til næringslivet. Innlandsregionen har behov for å utvikle og fornye næringslivet og da trenger regionen utdanning og forskning på økonomi- og administrasjonsområdet. TØLs kobling av øk.led.-fagene mot ingeniørutdanningene og de teknologiske fagområdene er dessuten nokså unik i norsk sammenheng. TØL har videre også ett tett og integrert samarbeid med næringslivet i regionen. Mange av våre bachelorstudenter, i likhet med de på HiL, reiser nå ut av regionen for å ta masterutdanning i økonomiske- og administrative fag. Av disse kommer kun et fåtall tilbake for å bruke sin utdanning til beste for vår region. Ved å etablere en næringsrettet MBA vil kandidatene gjennom masteroppgaver og prosjektarbeid knytte kontakter mot det regionale næringslivet og sikre bedriftene tilgang på gode ledere. Vi trenger siviløkonomer som tilbringer viktige deler av sin yrkeskarriere i regionen. Næringslivet har behov for stabil høykompetent arbeidskraft med personer som har sine røtter i regionen og som ofte er den mest stabile arbeidskraften. Dette er dokumentert gjennom en nylig publisert forskningsrapport fra Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rapporten dokumenterer at over 90 prosent av de som studerer i samme region som de er vokst opp tar seg også jobb i regionen etter endt utdanning. Det er klare indikasjoner på at et relativt desentralisert høgskolemønster i Norge er svært viktig for å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i ulike deler av landet, sier professor Kåre Heggen 11. 11 Forskning.no 22.04.2014 Se lenke: http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/320803

7 Skal forskningen som drives i MBA-miljøet ha nødvendig kvalitet og robusthet må det etableres samarbeid med utvalgte nasjonale virksomheter, delvis direkte og delvis som medsponsorer eller deltagere i NFR-finansierte prosjekter. Dette er allerede tilfelle innen operasjonell ledelsesforskning (Lean Operations). Dette vil videre være et viktig fundament, sammen med internasjonale partnere, for å komme inn i Horizon 2020-prosjekt. Målet er at vårt fagmiljø skal være med å utvikle den internasjonale kunnskapsfronten innen bærekraftig virksomhet. Videre perspektiver Vi må også ha evnen til å se fremover, utover de første årene av etablering for MBA-en. I et tiårsperspektiv kan vi se for oss flere muligheter for videre utvikling. Det gjelder særlig følgende: etablering av praksisorienterte masterstudier sammen med andre avdelinger på HiG etablering av forskningsorienterte masterstudier, særlig sammen med Avdeling for informatikk og medieteknikk (IMT) videreutvikle samarbeidet med HiL utvikle et ph.d.-program innen «Sustainability» sammen med de andre avdelingene ved HiG Etablering av en MBA og tilhørende fagmiljø vil styrke HiGs kompetanse innen økonomiskadministrative fag. Dette skaper også muligheter for videre utvikling av samarbeidet med avdelingene på HiG. IMT er inne i planleggingen av MBA-utdanningen ved at bachelorutdanningen i medieledelse med små justeringer kan være en rekrutteringsvei inn i masterstudiet og en mulig spesialisering i denne. Videre er Avdeling for helse, omsorg og sykepleie (HOS) med i et valgemne innen helseledelse. HOS og informasjonssikkerhetsmiljøet (IS-miljøet) ved IMT har i første runde behov for et mastertilbud som er praksisorientert. Det samme kan gjelde TØL og bachelorutdanningen i teknologidesign og ledelse (TDL). Her er det også mulighet for å skreddersy «executive»-utdanninger mot næringslivet i fremtiden. I den faglige utvikling som finner sted ved IMT, særlig knyttet til CCIS-konsortiet (Center for Cyber and Information Security), er det behov og store muligheter for å utvikle økonomi og administrasjonsforskning og -utdanning. I tillegg til en evt. erfaringsbasert masterutdanning ( 5) sammen med HOS og IMT, kan det også være aktuelt med en masterutdanning som tilfredsstiller kravene til 3, innen IS-economics og/eller management. Dette vil være lettere med MBA-miljøet på plass. HiL og HG er på mange områder komplementære. Det gjelder også innen økonomi-, administrasjonog ledelsesfag. HiL har sin styrke innen service- og offentlig sektor, administrasjon og innovasjon, HiG innen industri og service, teknologi og drift (operasjoner og sikkerhet) og løpende forbedringsarbeid (kvalitet). Dette er perspektiver som utfyller hverandre og sammen gir stor styrke. I forhold til dette samarbeidet er det viktig med to videre utviklingsgrep. For det første bør etableringen av en MBA, og andre mer spesialiserte masterstudier, være med å løfte studenttallet og fagmiljøet slik at HiG markerer seg tydelig nasjonalt og internasjonalt med en MBA med fokus på bærekraft. Dette vil også åpne døren for økt studentutveksling med tilsvarende utdanningsinstitusjoner internasjonalt. Det siste steget i utviklingsarbeidet er etablering av et felles ph.d.--program ved HiG innen «Sustainability». Dette bør være et tverrfaglig og interfakultær ph.d.-program. State University of Arizona har som en av de få i verden et slikt program. Dette vil sette oss på verdenskartet, og også kunne åpne for evt. å søke status som vitenskapelig høgskole innen bærekraftig økonomi. Dette bør også være viktige grep i møte med en mulig fremtidig fusjon.

8 Markedsanalyse: 1. Markedsbehov for utdanningen. Internasjonalt, og særlig i USA, har «Corporate Social Responsibilty» (CSR) og ikke minst «sustainability» fått stor oppmerksomhet det siste tiåret. Dette har sammenheng med de mange skandaler innen næringslivet, som ENRON-konkursen og enkelte finansinstitusjoners rolle i opptakten til finanskrisen. Det har videre sammenheng med et forsterket fokus og alvor i klimautfordringene, og ikke minst konkurransen fra Kina og endring i synet på bærekraft fra en kostnad til en mulighet. 12 Dette har etter hvert påvirket forskning- og utdanningsmiljøene. De fleste universiteter i USA har nå «Business Schools» med vekt på CSR, og en del med fokus på «Sustainability». En rekke «Business Schools» i Europa og andre deler av verden tar nå etter utviklingen i USA. Bærekraft er blitt et tema der også større virksomheter er med å drive frem oppmerksomheten og innsatsen. Dette skaper etterspørsel etter fagfolk, i tillegg til offentlig sektors behov for å møte de samme utfordringer. Stadig flere etablerer «bærekraftavdelinger» og ansetter «bærekraftsjefer». Her er det et voksende nasjonalt marked som Master in Sustainable Business and Administration kan møte på en god måte. Det er mange siviløkonomutdanninger i Norge, men ingen har sin profil rettet mot bærekraft. Dette gir inntil videre HiG et konkurransefortrinn Innlandet har for tiden ikke noen siviløkonomutdanning. HiHm har søkt NOKUT om å etablere en utdanning på Rena, men den vil ikke ha bærekraft som fokus. Den vil sannsynligvis ha en innretning mot regnskap og revisjon, små og mellomstore bedrifter (SMB) og førstelinjetjenesten i offentlig sektor områder der de har sin styrke. Lokaliseringen vil også bidra til at denne ikke er noen vesentlig konkurrent. TØL har hatt et møte med regionrådet i Gjøvikregionen og presentert ideen om å utvikle en slik masterutdanning overfor næringslivet og offentlige myndigheter. Ideen ble godt mottatt og flere av bedriftene vurderer å delta i et laug for å bidra med utviklingen av en slik utdanning. Næringslivet vil kunne stille med oppdrag til masteroppgaver, trekkes inn som gjesteforelesere og være veiledere for studentene. I tillegg vil, som vi har sett, 90 % av søkere som har bakgrunn fra en region og tar utdanning i samme region også blir værende å jobbe i regionen. Dette er et viktig argument for at det er behov og vil være et marked for en slik utdanning i Innlandet. 2. Trender og utvikling i søkermassen. Det har vært økonomiutdanning på Gjøvik siden 60-tallet i Gjøvik Økonomiske Skole. Etter hvert etablerte BI et studietilbud på 8o-tallet, som ble avviklet i 2007. HiG ved Avdeling TØL har siden 2007 tilbudt Bachelor i økonomi og ledelse. Studiet har hatt god rekruttering og mange av emnene i studiet blir også brukt i flere av de andre bachelorprogrammene ved HiG. Mange av studentene på bachelorstudiet har etterlyst en mulighet for å ta en mastergrad i økonomi på Gjøvik. 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 55 95 147 184 241 314 320 Tabell 1: Utviklingen i registrerte studenter på økonomiutdanningene ved TØL (bachelor- og årsstudium, campus og fleksibel utdanning). Kilde DBH Som tabell 1 viser har antallet registrerte studenter i HiGs Bachelor i økonomi og ledelse vært jevnt stigende fra oppstarten i 2007 frem til i dag. Vi har foretatt gjennom flere år en spørring blant 12 Viktig her var bl.a. Porter & Kramer (2006). The link between competitive advantage and corporate social responsibility. Harvard Business Review, 84(12), 78-92.

9 avgangsstudenter om hvor mange av dem som kunne tenke seg å ta en masterutdanning i økonomi hvis det var en slik på HiG. For hvert avgangskull er det anslagsvis mellom 10 og 15 studenter som svarer ja på det spørsmålet. Mange av disse har fortsatt på masterstudier i økonomi i Oslo eller Bergen. Vi har uteksaminert nesten 100 kandidater fra Bachelor i økonomi og ledelse fra og med 2010. Vi vet at mange av disse har jobber i regionen og at flere av har etterlyst muligheten for å ta en mastergrad i økonomi og ledelse. Disse vil også danne en rekrutteringsbase i tillegg til de i avgangsklassene som ønsker å fortsette direkte med masterutdanning. Vi har også sett på rekrutteringsgrunnlaget fra andre bachelorutdanninger ved HiG som bruker mange av økonomiemnene. Ved bare små justeringer i Bachelor i medieledelse vil disse studentene kunne rekrutteres til denne masterutdanningen. I tillegg vil vi kunne rekruttere internasjonale studenter og studenter fra andre bachelorprogrammer i økonomi og ledelse i Norge, deriblant fra HiL og HiHm. Fig 3: Rekrutteringsbase for masterutdanning i bærekraftig økonomi og administrasjon. Rekrutteringsvei Antatt rekruttering til ny masterutdanning Bachelor i økonomi og ledelse (HiG)* 12 Regional rekruttering (HiL/HiHm m.fl.) 9 Nasjonal rekruttering 5 Internasjonal rekruttering 6 Tidligere HiG-studenter 3 SUM 35 Tabell 2: Viser antatt rekruttering fra ulike rekrutteringsveger. *Ved Høgskolen i Gjøvik ble det i 2013 uteksaminert 40 kandidater fra bachelorutdanningene i økonomi og ledelse og i 2014 forventes antallet å øke til 55. En masterutdanning i bærekraftig økonomi og administrasjon vil ikke være troverdig med kun norske studenter. Det å bringe inn studenter fra land med større utfordringer innen miljø, sosiale forhold og økonomi vil være viktig for å skape et studiemiljø hvor studenter med andre erfaringer enn norske kan bidra med sin erfaringsbaserte kunnskap. Vi har erfart at dette har god effekt på masterutdanningen i bærekraftig vareproduksjon hvor det er studenter fra Ukraina, India, Kina og flere andre land. Vi mener det derfor vil være høyst reelt å rekruttere minst 6 internasjonale studenter til denne utdanningen i startfasen.

10 2011 2012 2013 2014 161 203 320 314 Tabell 3: Søkningen til HiGs studieprogram (lokalt og Samordna opptak) i økonomi og ledelse fra 2011 til 2014. Som tabellen over viser har HiG hatt en stabil økning i antall søkere fra 2010 og frem til i dag. Den lille nedgangen fra 2013 skyldes færre søkere til årsstudiet. HiGs økonomiutdanning anses godt etablert. På nasjonalt nivå har det på tross av mye medieoppmerksomhet omkring økonomiutdanninger vært en jevn stigning i antallet førsteprioritetssøkere som ønsker å studere økonomi og administrasjonsfag. 2012 2013 2014 14 321 15438 15379 Tabell 4: Viser utviklingen i førsteprioritetssøkere til fagområdet økonomi og administrasjonsfag i Norge. Tall fra Samordna Opptak. Til tross for en utflating av søkningen i 2014 er søkermassen stabil og har vært voksende i disse tre årene. HiG ved Avdeling TØL planlegger nå også å utvikle en bachelorutdanning i logistikk i samarbeid med Høgskolen i Molde, etter ønske fra næringslivet i regionen og NHO i Innlandet. En slik bachelorutdanning vil ha flere fellesemner i økonomi med i Bachelor i økonomi og ledelse, og vil kunne danne en ny rekrutteringsbase til vår masterutdanning i økonomi og administrasjon. 3. Jobbmuligheter etter endt utdanning Personer med mastergrad i økonomi og administrasjon (siviløkonomer) vil være attraktive i leder- og rådgiverstillinger i både privat og offentlig næringsliv. Kandidatene som uteksamineres fra HiGs masterutdanning vil i tillegg ha fått god kunnskap om teknologi og bærekraft. Det vil gjøre kandidatene enda mer ettertraktet. Flere og flere selskaper og offentlige myndigheter har begynt å sette fokus på bærekraft og oppretter egne stillinger for dette i bedriften. Storebrand forsikringsselskap har en egen bærekraft avdeling som er med å vurdere Storebrands plassering av kundenes penger i forhold til at avkastningen skal komme fra bærekraftige innvesteringer. I USA har kommuner og stater begynt å ansette bærekraftansvarlige i sine administrasjoner. Et enkelt søk på Finn Jobb den 22.mai gir treff på hele 13 stillinger hvor bedriften spør etter noen med bærekraftkompetanse. Dette er jobber innen hotell- og restaurant, industri og produksjon, ingeniørfag, offentlige tjenester og forvaltning, salg og markedsføring og økonomi og regnskap. Et tilsvarende søk på siviløkonom gir treff på 68 stillinger samme dato. 4. Muligheter for videre studier En masterkandidat i økonomi og administrasjon som følger NRØAs retningslinjer vil ha en mastergrad som vil tilsvare og være godkjent som en internasjonal MBA-utdanning. Kandidatene vil da ha muligheter for videre ph.d.-studier både i Norge og i utlandet. HiG jobber konkret med å utvikle sitt samarbeid med HiL på økonomisiden. HiL har doktorgradsprogrammet Ph.d.i Innovasjon i tjenesteyting offentlig og privat sektor (INTOP). Det kan være mulig for HiG å etablere en avtale om at noen av masterkandidatene som ønsker det kan søke opptak til dette ph.d.-programmet,

Eksterne Interne 11 gjerne med en avhandling som er en del av et forskningsprosjekt i samarbeid mellom HiL og HiG, og hvor en av veilederne kunne være fra HiGs vitenskapelige miljø. Vi ser også for oss at vi gjennom samarbeid med noen internasjonale miljøer vil kunne få etablert samarbeidsavtaler slik at MBA-kandidater fra denne masterutdanningen kan fortsette med ph.d.- utdanning hos disse. 5. Markedsføringsbehov Studiet vil inngå som en del av HiGs felles markedsføring. Vi tror at egenrekrutteringen til studiet vil bli god. Det vil derfor bli behov for å informere avgangsstudenter på de aktuelle bachelorprogrammene om mulighet for å fortsette med masterutdanning på HiG. Vi vil gjennom Lauget som er i fred med å bygges opp kunne informere om studiet og også prøve å få regional presseomtale når studiet skal lyses ut. Vi ser ikke for oss at det er behov for noen spesielle markedsføringstiltak utover det HiG gjør for alle studieprogram. Ressursbehov 1. Styrker og svake sider 2. Muligheter og trusler Styrker Har egen bachelorgrad i økonomi som har god søkning og mange kandidater. Flere andre bachelorutdanninger ved HiG kan danne rekrutteringsbase TØL og HiG har allerede en troverdig satsing på bærekraft HiGs totale fagmiljø er en stor ressurs i forhold til tverrfaglighet innen økonomi og ledelse TØLs tette kobling mellom økonomi og ledelsesfag gir mulighet for å lage økonomer med bedre kunnskap og samhandling med ingeniører og teknologer Muligheter HiG kan skaffe seg posisjonen som bærekraft høgskolen i Norge HiG kan satse på tverrfaglige forskningsprosjekter med bærekraft som grunnleggende profil Svakheter Romsituasjonen ved HiG kan gjøre det krevende å få plass til undervisning og leseplass mulighet for nye studenter Trusler Andre institusjoner tar bærekraftposisjonen før oss.

12 Personalressursendringer forutsetninger Avdeling TØL har allerede gjennom rekruttering i 2013 og 2014 et vitenskapelig miljø innenfor dette fagområdet som vi mener vil være tilstrekkelig i forhold til Studietilsynsforskriftens krav til fagmiljø. Ved å samkjøre noen av emnene med emner som allerede tilbys i Master in Sustainable Manufacturing (MSUMA) og ved å tilby valgemner fra de andre avdelingene og med tett samarbeid med HiLs fagmiljø innen økonomi, vil vi ha et tilstrekkelig bredt og robust fagmiljø. Tabellen nedenfor angir personalressurser og emner der HiL er tenkt knyttet opp mot studiet. Person Emne Studiepoeng Professor Tom Johnstad Sustainable Business (Intro) Ethics, Governance & Change 10 10 Førsteamanuensis/professor Sustainable Economics (Intro) 10 Aris Kaloudis Macro/Welfarel Economics 10 Professor Stig Ottoson Innovation & Entrepreneurship 10 Høgskolelektor/førsteamanuensis Operational Management 10 Halvor Holtskog Knowledge Management for Sustainability 10 Førsteamanuensis Jens Barland Media Management 10 Stipendiat/førsteamanuensis Finance & investment 10 NN (HiL) Econometrics 10 Førsteamanuensis Guri Krigsvoll Førsteamanuensis Geographic Information Systems 10 Erling Onstein (NMBU) Analysis Førsteamanuensis NN/HOS Health Management 10 Høgskolelektor/førstelektorkandidat Human Resource Management 10 Anne Grethe Syversen Høgskolelektor/stipendiat Supply Chain Management 10 Eirik Hamre Kommentar MSUMA MSUMA MSUMA Under avklaring Life Cycle Analysis 10 MSUMA Førstelektor Frode Volden Methods 5 MSUMA Professor 2 Arne Nygaard (NMH) Sustainable Marketing 10 Førsteamanuensis 2 Media Innovation 10 Arne H. Krumsvik (HiOA) Førsteamanuensis 2 NN (HiL) Strategic Management 10 Under avklaring Førstelektor 2 NN (HiL) Accounting/controlling 10 Under avklaring Professor 2 Philosophy of Science 5 MSUMA Hans Chr Garmann Johnsen (UiA) Senior Research Fellow 2 NN (UiO) Micro/Environmental Economics 10 Må avklares Tabell 4: Oversikt over fagpersoner og emner knyttet til studiet. (Under arbeid)

2. Infrastrukturendringer forutsetninger Økonomiutdanning på dette nivået vil ikke kreve noe annen infrastruktur enn undervisningslokaler og lesesalsplasser. Det brukes noe dataprogramvare i forhold til analyser og annet, men HiG har allerede de viktigste av disse på plass. Utover dette har HiGs bibliotek allerede tilgang på mange relevante tidsskrifter og litteratur. Vi ser derfor ikke at det er behov for noen store investeringer i infrastruktur for å starte opp dette studiet. 13

14 3. Økonomisk bærekraft i et 5 års perspektiv. I tabellen nedenfor er den økonomiske bærekraften for opprettelse av dette studiet satt opp under forutsetning av at de første studentene blir tatt opp og begynner høsten 2015. (Finansieringskategori D; masterprogram i økonomi og administrasjon. 2014: kr. 51.000,-) Antall studenter 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Akkumulert 30 55 60 70 70 70 70 Inntekter 0 SP-produksjon 0 0 1 065 000 4 082 500 7 100 000 8 697 500 8 697 500 Studieplasser (basis) 214 032 606 953 821 172 928 330 999 740 999 740 999740 0 Sum inntekter 214 032 606 953 1 886 172 5 010 830 8 099 740 9 697 240 9 697 240 Kostnader 0 Fagpersoner 1 244 419 2 647 640 2 862 743 3 134 147 3 349 250 3 349 250 3 349 250 Driftskostnader 124441,89 264763,95 286274,25 313414,68 334924,98 334924,98 334924,98 Studieprogramansvarlig (SPA) 124441,89 264763,95 286274,25 313414,68 334924,98 334924,98 334 925 Administrasjon (40% OH) 497 768 1 059 056 1 145 097 1 253 659 1 339 700 1 339 700 1 339 700 Innleie fagpersoner 0 0 0 0 0 0 Sum kostnader 1 991 070 4 236 223 4 580 388 5 014 635 5 358 800 5 358 800 5 358 800 "Resultat" -1 777 038-3 629 270-2 694 216-3 805 2 740 940 4 338 440 4338440,32 3 313 492 0 0 0

15 Utkast til studieplan for studiet Det jobbes nå med å lage en komplett studieplan for studiet. Nedenfor er det skissert en emnetabell og en beskrivelse av emnene i studiet. Overordnede læringsmål og konkret innhold i de ulike emnene er under utarbeiding. Hvert av emnene er i hovedsak på 10SP, med unntak av masteroppgaven som vil ha omfang på 30SP. Emner Første semester (h) Sustainable Economics (Kaloudis) Sustainable Business Social Science Methods Fellesemner/ (Johnstad) (Volden/Johnsen) Støtteområder Andre semester (v) Velge to emner innen spesialisering og et til støtte Economics (mandatory 20sp) - Micro/Environmental Economics (Kverndokk) - Macro/Welfare Economics (Kaloudis) - Accounting/controlling (Vea) - Finance/investment (Veka) Management (mandatory 20sp) - Ethics, Governance & Change (Johnstad) - Strategic Management (Jørgensen) - Operational Management (Holtskog) - Innovation & Entrepreneurship (Ottoson) Støtteemne fra det fagområde hvor man ikke har spesialisering Project work - Marketing (Nygaard) Tredje semester (h) Economics Management Valgemne 3 Valgfrie emner eller utveksling - Econometrics (Veka) - GIS analysis (Onstein) - Supply Chain Mgt (Hamre) - HR Management (Syversen)

16 - Life Cycle Analysis (Krigsvoll) - Knowledge Management (Holtskog) - Media management (Barland) - Media innovation (Krumsvik) - Health management (?) Fjerde semester (v) Masteroppgave Selvstendig arbeid

17 Obligatoriske emner Sustainable Economics Dette er et obligatorisk introduksjonskurs innen bærekraftig økonomi. Det vil dekke både bedriftsog samfunnsøkonomiske fag og være en kort repetisjon av bachelorprogrammets læringsutbytte på feltet. Det gjelder både innen økonomiske fag og bærekraftperspektivet i den sammenheng. Våre egne bachelorstudenter vil med den reviderte plan vi nå arbeider med ha bærekraft som et integrert perspektiv i alle emner. Dernest vil det være en ytterligere fordypning innen hovedemnene innen økonomifagene. Elementer av velferdsøkonomi blir også en del av introduksjonskurset, jf. den bredere definisjon av «bærekraft» i vårt studieopplegg. Sustainable Business Dette er et obligatorisk introduksjonskurs innen bærekraft og administrative og ledelsesfag. Det vil dekke både strategi/ledelse, organisasjon og administrasjonsfag, og være en kort repetisjon av bachelorprogrammets læringsutbytte på feltet. Det gjelder både innen administrative fag og bærekraftperspektivet i den sammenheng. Våre egne bachelorstudenter vil med den reviderte plan vi nå arbeider med ha bærekraft som et integrert perspektiv i alle emner. Dernest vil det være en ytterligere fordypning innen hovedemnene innen administrasjonsfagene. Økonomiske emner Innen økonomi er det, i norsk sammenheng, et skille mellom samfunnsøkonomi og bedriftsøkonomi. Samfunnsøkonomi er studiet av hvordan knappe ressurser bør forvaltes, hvordan ulike former for organisering av økonomisk virksomhet fungerer og hvordan økonomisk politikk dels påvirker rammebetingelsene for aktørene i samfunnet og dels det generelle aktivitetsnivået i økonomien. Samfunnsøkonomi består av mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomisk teori handler om hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser anvendes. Makroøkonomisk teori ser på aggregerte størrelse, som for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon. Sentralt i både mikro- og makroøkonomi er å forstå hvordan myndighetene kan påvirke rammebetingelsene i økonomien. Bedriftsøkonomi består av regnskap og revisjon eller økonomistyring og finans knyttet til en virksomhet. Dette er et mer praktiske fag en samfunnsøkonomi, men de har et felles fundament i mikroøkonomi. - Internasjonalt og på engelsk har man ikke skillet mellom samfunns- og bedriftsøkonomi. Samfunnsøkonomi omtales som «economics», mens bedriftsøkonomi gjerne benevnes «business administration» eller «commerce». Spesialisering/major (Støttefag/minor for de med administrasjonsfag spesialisering) Environmental Economics Miljøøkonomi er et fagfelt som tradisjonelt hører gjennom under samfunnsøkonomi. Sentralt har her stått de økonomiske konsekvensene som oppstår ved ulike miljøpolitiske vedtak, som f.eks utslippspolitikk, global oppvarming og taksering av miljøgoder. Noen grunnleggende problemer i miljøøkonomi er overforbruk av miljøressurser, markedssvikt, og positive og negative miljøeksternaliteter av enkelte tiltak/aktiviteter. I økende grad er mikroforutsetninger og perspektiv trukket inn i miljøøkonomi gjennom bruk av insentiver, effekter av ulike reguleringer og markedsdannelser. En mer fundamental tilnærming er «ecological economics», en interdisiplinær teoretisk/analytisk tilnærming som legger vekt på den gjensidige avhengigheten og på de felles

18 utviklingsbaner (co-evolution) som finnes mellom økonomiske systemer og økosystemer i naturen over rom og tid. Welfare Economics Økonomisk effektivitet og optimalitet er to sentrale begrep innen velferdsøkonomi, som en sentral del av økonomisk teori. Det er et felt som knytter sammen mikro- og makro-økonomi. Et hovedproblem i velferdsøkonomien er å klarlegge når en økonomisk tilstand kan sies å være bedre enn en annen. Anvendt velferdsøkonomi omfatter cost-benefit analyser, og kapabilitetstilnærmingen innen fagområdet har vært med å forme «the Human Development Index», en utvikling av indikatorer som supplerer og utvider det ensidige makroøkonomiske fokuset på BNP-mål. Andre viktige fokus innen denne retningen er begrepene som eksternaliteter, rettferdighet, ulikhet og altruisme. Dette er viktige begrep knyttet til bærekraft i mikro og makro. Det er mange policyområder som påvirker samfunnsutviklingen mot en bærekraftig retning. Både i Norge, Norden og EU foregår stadig en tettere og mer koordinert politikk med formål å løse sentrale samfunnsutfordringer, inklusiv miljø, aldring, økende ulikhet, osv. Fokuset er å gi en forståelse av hvordan internasjonale og nasjonale policyprosesser henger sammen. Vi går gjennom sentrale og relevante policyområder i Norge, EU og OECD som for eksempel miljøpolitikk, forsknings-, næringsog innovasjonspolitikk, landbruks og fiskeripolitikk med mer. Hovedvekten er policymål og -effekter på bærekraft. Dette knytter seg både til miljø- og velferdsøkonomi emnet. Accounting/controlling Regnskap, revisjon og økonomistyring spiller en sentral rolle i enhver virksomhet. Denne type aktiviteter er også sentrale i å bygge opp et system med indikatorer, mål og kontroll for å skaffe informasjon som kan påvirke beslutningene i arbeidet mot større bærekraft. Dette er delvis viktig i forhold til den interne beslutningsprosessen i en virksomhet, men også i forhold til ekstern rapportering. Det er de senere årene utviklet indikator og rapporteringssystemer som bedre ivaretar de ulike dimensjoner innen bærekraft. UN Global Compact sitt GRI (Global Reporting System) er ett av de mest omfattende i denne sammenheng som vi må forhold oss til. Finance & investment Finans er faget som omhandler penge- og kapitalforvaltning. Det er nært knyttet til regnskap og bruker økonomisk teori i å håndtere allokeringen av aktiva og passiva over tid og under ulike grad av usikkerhet. Finans og finansiering er kanskje den viktigste sektor og funksjon i arbeidet med bærekraft. Banker og investorer spiller en avgjørende rolle i allokering av kapital til ulike aktiviteter hjemme og ute. Finansiering er avgjørende for langsiktig investering i muligheter i vår sammenheng gjelder det hjelp til identifiseringen og realisering av nye produkter og tjenester i områder knyttet til bærekraft. Her inngår venture capital og finansiering av øko-entreprenørskap. Tilsvarende kan sektoren også ha en stor innflytelse ved ikke å bidra til finansiering av prosjekter som er ødeleggende for samfunn og miljø. Valgemner Econometrics Økonometri er et fagfelt som ligger i grenselandet mellom økonomi (særlig samfunnsøkonomi) og statistikk. Økonometrikere forsøker å finne økonomiske sammenhenger i økonomiske data. I samfunnsøkonomien vil økonometri oftest bety at teoretiske modeller anvendes på reelle størrelser fra statistikk og undersøkelser, ved hjelp av ulik matematisk analyse. Variasjonsanalyse er det grunnleggende verktøyet innenfor økonometri. Emnet forsøker å skape en bro mellom økonomisk

19 teori og empirien, og har tre hovedbruksområder: Beskrive økonomisk virkelighet; teste hypoteser om økonomisk teori; predikere fremtidig økonomisk aktivitet. Tilgang til, organisering og analyse av rike kilder av mikrodata (Big data) er også et tema som blir stadig mer sentralt i statistikken og økonometrien. Et eksempel i Norge for slike mikrodata er Arbeidstaker/arbeidsgiver data (registerdata). Geographic Information Systems Analysis Geographic information system (GIS) er et datasystem konstruert for å fange, lagre, manipulere, analysere, administrere og presentere alle typer av geografiske data som underlag for informasjon og beslutningstaking. GIS er et verktøy for å hente frem og analysere romlig informasjon og kart. GIS er et relativt bredt begrep som refererer til ulike teknologier, prosesser og metoder, og som kan knyttes til ulike operasjoner og anvendelser innen konstruksjon, planlegging, administrasjon, transport, forsikring, telekommunikasjon og annen virksomhet. GIS kan være et verktøy i økonomisk analyse og underlag for beslutningstaking. Life Cycle Analysis Livssyklusanalyse er en metode for å skape et helhetsbilde av hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under et produkts livssyklus fra råvareutvinning, via produksjonsprosesser og bruk til avfallshåndtering, inklusive all transport og all energibruk i mellomleddene. Alle produkter forårsaker en eller annen slags form for miljøpåvirkning gjennom sin livssyklus, være seg fra uttak av naturressurser, gjennom design, produksjon, logistikk, markedsføring, distribusjon, salg, bruk eller i avhendingsfasen. Gjennom å undersøke hvilke steg i produksjonskjeden hvor miljøpåvirkningen er størst, kan bedrifter rette sine anstrengelser for å bedre miljøet i riktig retning og skape et effektivt miljøsystem. Livssyklusanalyser kan utføres på alle menneskelige aktiviteter og produkter som mat, emballasje, elektronikk, brensel, transport og lignende. Det finnes støtte og metoder for å anvende resultatene av slike analyser innen produktutvikling og markedsføring. Det finnes også ulike standarder for hvordan en analyse kan gjennomføres, eksempelvis ISO 14040. Administrative emner De administrative fag omfatter strategi og ledelse, organisasjonsteori, administrasjon og markedsføring. Dette er atferdsfag som er med å skape bredden i en økonomisk-administrativ utdanning. Spesialisering/major (Støttefag/minor for de med økonomifag spesialisering) Ethics, Governance & Change Grunnleggende for å skape bærekraft og god ledelse er forretnings-etikken som legges til grunn i en virksomhet. Videre er også den organisering og styringsform man finner en refleksjon av dette. Koplingen her er mellom ledelse, organisering og åpenhet mot interessenter til virksomheten. Det gjelder i tillegg til eiere, også de ansatte, kunder, leverandører og lokalsamfunn. Dette er perspektiv som dekkes innen begrepet Corporate Social Responsibility (CSR) og i enda større grad i bærekraftbegrepet og perspektiver knyttet til begrepet «the triple bottom line». Det er utviklet en rådgivende standard som tar opp CSR nemlig ISO26000. Tett koplet til dette er evnen til å utvikle god ledelse og styring av en virksomhet med fokus på bærekraft er evnen til fornuftig endringsledelse. Her koples læring og trening i etiske tenkning og praksis, og da særlig

20 «stakeholder» eller interessentperspektivet og hvordan dette realiseres gjennom god endringsledelse. Strategic Management Bygger på ressursbase teorien som er kjent fra strategilitteraturen, bl.a. Barney (2007). Den er de senere årene videreutviklet gjennom «dynamic capability» tilnærmingen til bl.a. Teece (2011). Utgangspunktet her er de interne ressursenes rolle for å skape konkurransekraft, i kontrast til markedsposisjonering (se senere emne). Utfordringen er å finne og/eller utvikle unike ressurser som ikke er så lett å kopiere for andre. Bærekraft i ulike former er viktig her og kopler an til innovasjonsog entreprenørskapsbegrepet (se annet emne). Evnen til å tenke strategisk, se bedriftens evner og muligheter, å finne forretningsmodeller som evner å håndtere behovet for fortjeneste, sosialt ansvar og miljøhensyn er viktige fokus. Operational Management Operasjonsledelse er et område av administrasjonsfeltet som er opptatt av å ha overblikk, forme og kontrollere produksjonsprosessen, og å omforme forretningsoperasjoner I forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Det omfatter ansvaret for å sikre at virksomhetsoperasjoner er effektive i betydningen å bruke så få ressurser som mulig i forhold til hva som er nødvendig, og målrettethet i betydning å møte kundenes behov. Spørsmål om å redusere sløsing (Lean), øke kvalitet og forbedringsarbeid er sentralt her. Hovedfokus i denne type emne er først og fremst på teknologi og funksjonell organisering i tillegg til egenskaper ved leverandørkjedene. Tema som i en nordisk sammenheng fremheves (jfr den nordiske modell) er de ansattes rolle og organisering, kunnskap og læringsevne. Fokus her er å få bedre frem bærekraftig operasjonsledelse og samspillet mellom ledelse og ansatte, og mellom ansatte. Innovation & Entrepreneurship Det er en nær kopling mellom innovasjon, entreprenørskap og bærekraft. Uten nye løsninger og personer med evne til å realisere disse er ikke økt bærekraft mulig. Babson Centre for Entrepreneurship has beregnet at gjennom de siste hundre år har 95% av de vesentlige innovasjoner av produkter og tjenester kommet fra bedrifter med færre enn 20 ansatte (Weybrecht 2008). Selv om mange SMBer kan være tregere en enkelte større bedrifter i å omstille seg til mer bærekraftig praksis, kan de spille en viktig rolle i å bidra til fornyelse. Å finne gode forretningsmodeller for å håndtere nye muligheter en imidlertid en oppgave for både mindre og større virksomheter. Fokus her er på innovasjon og entreprenørskap for bærekraft, med vekt på teorier og praksis om ulike typer innovasjon, og trening i praktisk entreprenørskap. Marketing Markedsføring handler om å forstå kundenes behov, for så å tilby produkter og tjenester som møter behovene på en måte som atskiller seg fra konkurrerende tilbud. I praksis vil markedsførere velge ut en eller flere kundegrupper (målgrupper), posisjonere bedriftens produkter eller tjenester med hensyn til målgruppen, og bruke prissetting, kommunikasjon og atferd til å skape assosiasjoner som gir bedriften en verdifull plass i kundenes bevissthet (branding). Markedsføring spiller følgelig en viktig rolle i å få frem nye produkter/tjenester i markedet, og måten vi handler og konsumerer har en stor påvirkning på miljø og samfunn. Hovedfokuset blir rettet mot «green» og ikke minst «sustainable marketing.