Velkommen til Nord Aurdal KOMMUNE

Velkommen til Nord Aurdal KOMMUNE Informasjonsguide 2007

Som en av de få i landet?...tilbyr vi nå FERDIG TILSKÅRET BRUDDHELLER Gi oss riktig mål på rommet/ terrasse, og vi sender deg prospekt på mail, slik at du får se hvordan gulvet/ terrassen vil se ut med forskjellige helletyper. Kom innom og se vårt utvalg eller besøk oss på vår internettside; www.skifer.com Skiferflis pr. kvm fra kr. 500.- Villheller pr. kvm fra kr. 1600,- (inkl. mva.) 2 Skifer Heller Granitt 2943 Rogne - Tlf: 61 34 21 79 - Fax: 61 34 24 11

ALT TIL UTKJØRING - Alt kan leveres i stor sekk! HYTTE og HAGEANLEGG Prydbark Anleggsjord Spesialjord for torvtak Matjord Hagesingel Transport/ kraning Sand Stein m.m. Svært gode priser! 3 Kalplassen 2920 Leira Tlf. 61 35 99 66

GASSTELEFON 975 46 676 nummeret du ringer for informasjon om hvor du får kjøpt den billigste propangassen i Valdres. Vi har eget flaskefylleanlegg (eneste i Valdres) og har halvert prisene på propan til forbruker. 4 Utgitt av: Norsk Kommuneinfo Apalveien 17, 3400 LIER Tlf. 32 84 19 85 Fax 32 85 02 83 post@komminfo.no - i samarbeid med Nord-Aurdal kommune Prosjektleder: Per Arne Ellefsen mobil 92 24 96 35 Forsidebilde: Valdres Folkehøyskole Layout: Victoria Lund, MLGrafisk Trykk: Lier Grafiske as Ettertrykk forbudt uten skriftelig tillatelse fra Norsk Kommuneinfo.

5 FAGERNES DEKKSENTER Batterier til solcelle og bil Dekk og felg Slitedeler Rekvisita Brenderup tilhengere Skrautvålsv. 65, 2900 Fagernes - Tlf. 61 36 00 19 E-post: stein@fagernes-dekksenter.no

Fagernes 150 år Bystatus 8. september 2007 6 Foto: Jan Stundal Nyttige telefonnummer i Nord-Aurdal Nord-Aurdal kommune sentralbord 61 35 90 00 Legekontor (man.-fre. kl. 08.00-15.00) 61 35 98 88 Legevakt utenom kontortid 61 36 56 00 Røde Kors - kontakt lensmannskontoret 61 36 64 00 Drosjer/ Taxi 61 36 18 00 Nord-Aurdal folkebibliotek 61 35 90 20 Veterinær 61 36 05 55 Lennsmann i Nord-Aurdal 61 36 64 00 NØDNUMMER Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Valdres Turistkontor Fagernes Tel: 613 59410 E-post: info@valdres.com Internett: www.valdres.com

Svakstrøms- og sterkstrømsanlegg Lys- og varmestyring (trådløst) Alarm- og sikkerhetsanlegg Dataanlegg Teleanlegg Antenneanlegg Tlf.: 61 36 66 20 Faks 61 36 66 21 Vakt 952 88 999 Kåre Solberg reg. installatør 2900 Fagernes www.el-fag-as.no 7 VALDRES VI FØRER ALT INNEN: Hvitevarer - brunevarer Data - småelektrisk Varmepumper Klimaanlegg Telematikk Foto Vi gir deg gode råd og tips om elektrisk utstyr til hus og hytte! Åpningstider: mandag - torsdag 09.00-17.00 fredag 09.00-19.00 lørdag 09.00-15.00 Tlf.: 61 36 66 80 - Faks: 61 36 66 81 Valdresv. 21, 2900 Fagernes

Valdresmusea 8 Valdres Folkemuseum er regionmuseum for Valdres, grunnlagt i 1901. Det er eit av dei største friluftsmusea i landet med 97 hus og anlegg, og ligg vakkert til på Storøya. I sommarsesongen er det mange aktivitetar, med handverkarar i gamle hus, omvisingar på fleire språk og servering av valdreskost på Nystøga. I høgsesongen er det daglege framsyningar av folkemusikk og -dans. 9. juli - 5. august kan du vera med Gyda på Kvie i leik og arbeid, tysdag, torsdag og laurdag. På stølen har vi aktivitetar mondag, onsdag, fredag og sundag. Museet har ei permanent landsomfattande bunad- og folkedraktut - stilling. Opningstider: 2. juli 5. aug: Kvar dag kl 10 17. 10. juni 1. juli og 6. 26. aug: Kvar dag kl 10 16. Resten av året: Måndag-fredag kl 10 15. Foto: Per Arne Ellefsen Foto: Per Arne Ellefsen Kontaktinfo: Telefon: 61 35 99 00 Heimeside: www.valdres.museum.no Foto: Per Arne Ellefsen

Kunst og håndverk Siden 1800-tallet har flere kunstnere funnet gode motiv i Valdres. I vårt vakre kulturlandskap med variert natur har utallige kunstnere hentet inspirasjon. Valdres har et rikt kulturliv, og mange av dalens fastboende samles til aktiviteter innenfor sang og musikk, maleri, tekstil, sølv- og keramikkarbeid m.m Noen av oss har særlige evner til å formidle egne tanker, visjoner, opplevelser og tro, og bygger ut fra dette en profesjonell kunstnerkarriere. I Valdres har vi mange aktive kunstnere og kunsthåndverkere. Kunstguiden er en samlet presentasjon av dette mangfoldet denne er klar i midten av juni, og vi vil da presentere alle kunstutøverne også her på Valdresportalen. 9 God fornøyelse i vårt kunst- og kultur - landskap! Foto: Per Arne Ellefsen Ridning Valdres er et storartet område å dra på ridetur i. Naturen gir rom for ridning både langs stier og veier, og i uberørt villmark. På hesteryggen kommer du lenger inn i villmarken og nærmere i kontakt med naturen, enn hva du kanskje ellers ville fått mulighet til. Foto: Per Arne Ellefsen Den flotte naturen innbyr til mange fine ride - turer med ulik vanskelighetsgrad og lengde. Rideleire og rideturer arrangeres i flere former. Noen har fast innkvarteringssted og drar ut på nye turer hver dag. Andre legger opp en tur med varighet over flere dager og med overnatting på forskjellige steder underveis.

Severdigheiter og kulturminner 10 Steinalder (6000-1800 f. Kr) Menneskas historie i Valdres er lang. Dei eldste busettingane er ca 8000 år gamle, og ligg lengst vest i Valdres. Det finnes mange spor etter bustader frå eldre steinalder ved fjellvatna i Valdres. frå denne perioden kan vi finne pilspissar av skifer eller flint, avslag frå stein, koksteiner og kokegroper. Folk har trulig budd her kontinuerlig gjennom eldre og yngre steinalder, for det er funne ei rekke steinreiskap som har blitt brukt til jordarbeidingsreiskap i yngre stein - alder. På Slidreåsen er det gjort pollen an alysar som viser at det har vært beiteplanter (husdyr) i området i perioden 2800 til 2000 f.kr. Bronsealder (1800 500 f. Kr.) I denne tida var det i realiteten framleis steinalder i Valdres. Det er derfor vanskelig å skile funn frå bronsealder og yngre steinalder. Det er registrert fleire gravrøyser som kan være frå bronsealder, og helleristningar i form av skålgropsteiner som kan skrive seg frå bronse - alderen. Dei feste buplassane er trulig for lengst lagt under plogen, men èin buplass er registrert i Vestre Slidre. Det mest spektakulære er et større depotfunn av bronse på Svennes i Nord-Aurdal. Funnet er det største samla bronsefunn i Noreg. Jarnalder (500 f. Kr 1030 e. Kr) Omkring 500 f. kr kom kjennskapen om jarnet frå Europa til Noreg, og nær Kristi fødsel lærte folk her til lands å lage jarn. Jarnet vart smidd til våpen, reiskapar, smykke og barrar, og jarnet har vore viktig for makteliten. I byrjinga var jarnet eit dyrt og sjeldant metall som berre dei rikaste kunne skaffe seg. I jarn- og mellomalderen var jarnet ei særs viktig inntektskjelde for gardane i Valdres. Mange tusen tonn jarn har vore produsert i Valdres, og valdresjarnet var i gamal tid særleg kjent som ypparleg kvalitetsmijarn. Så vidkjent var det at engelsk-menn i mellom - alderen spurte erkebispen i Nidaros om å få kjøpe dette. Elles er få av tollrekneskapane frå dei austnorske byane er tekne vare på, slik at vi veit lite om kvar valdresjarnet tok vegen. Ein rettarbot frå 16. september 1282 frå kong Eirik Magnusson inneheld forskrifter for ulike yrkesgrupper som jarnsmedar, kjelesmedar og gullsmedar. I eit bokføringsdokument for ulike varer og tenester er valdresjarnet nemnt. Med jarnet skjedde det store omveltingar i Valdres. Folketalet og trulig også velstanden auka. Innan arkeologien deler i jarnalderen i eldre- og yngre jarnalder. Eldre jarnalder Frå hundreåra før Kristi fødsel er det svært få funn i Noreg. Det er uvisst kvifor, men ein teori går ut på at det var ei klimaforverring etter bronsealderen, og at folketalet gjekk ned. Klimaendringane etter bronsealderen gjorde at folk betra husa sine og flytta dyra husdyra inn om vinteren. Bøndene ble bufaste. De eldste gardane i Valdres er frå ca 2-300 e. Kr. Mange av gravfunna innehelder gjenstandar frå lenger sør i Europa, som glasperler, gull-, bronse-, og ravsmykke. Perioden 400 til 550 e.kr. blir kalla folke - vandrings tida. Namnet skriv seg frå den germanske folkevandringa frå år 100 til 550 e.kr. På denne tida vaks folketalet i Europa, og det var stor politisk uro. I Valdres kan vi finne fleire bygdeborger datert folkevandringstid. Det er også registrert fleire jarnvinneanlegg frå

eldre jarnalder. Jarn frå Valdres utvikla seg til ein stor eksportindustri i løpet av jarnalderen. Yngre jarnalder I yngre jarnalder tok jarnutvinninga fart, og vi finner spor etter jarnutvinning i nesten alle fjell i Valdres. Jarnet ble utvinna frå myrmalm og brent i steinomnar. I yngre jarnalder brukte dei kol til oppvarminga og fikk såleis ein høgare temperatur som gav betre kvalitet på jarnet. Rundt jarnvinnene frå yngre jarnalder finner vi derfor ofte også kullgroper. Ein annen ting som dukka opp i yngre jarn - alder er fangstanlegg for reinsdyr. Spesielt i fjellområda i Vang, Vestre- og Øystre Slidre finnes det mang fangstanlegg for rein. Fangsanlegga består av fangsgroper med ledegjerder, eller bogastiller der skyttaren kunne gøyme seg til dyra kom så nær at han kunne treffe bytet med pil. Det kanskje viktigaste området frå jarnalderen i Valdres er Gardbergfeltet i vestre Slidre som til saman innehelder over 1000 gravminne frå eldre til yngre jarnalder. I Gardbergfeltet står også Noregs eldste runestein fremleisstår på sin oppavelege plass. Mellomalder (1030 1537) I mellomalderen var Valdres kristna, og frå denne tida har vi blant anna de 6 stavkyrkjene i Hedalen, Reinli, Hegge, Lomen, Høre og Øye. Litt seinare i mellomalderen kom steinkyrkjene i Valdres. Slidredomen frå ca 1200 er framleis i bruk, mens kyrkja på Mo i Vestre Slidre står att som kyrkjeruin. På Lerhol i Vang har vi den eldste trebygningen i Valdres, Riddarstøga. Nyare tid etter 1537 I denne tida auka folketalet, og folk brukte utmarka i langt større grad. Mange av stølane i Valdres er frå ca 1600-tallet. Utmarka er fulle av utslått-teiger, heimstølstufter og stinett frå denne tida. Mye av dette er framleis i aktivt bruk. På musea i Valdres kan du finne bygningar, klesdrakter og andre utstillingar frå nyare tid. 11 Foto: Per Arne Ellefsen

12 Expert er verdens største elektrokjede og har mer enn 8000 butikker rundt om i verden. Store innkjøp betyr lave priser til deg og vi tilbyr produkter innen alle kategorier: Lyd og bilde, hvitevarer, småelektrisk, data, foto, tele og underholdning. Velkommen til oss www.expert.no Expert Dokka Storgt. 46 61 11 84 44 Expert Leira v/valdres Storsenter 61 35 69 60 Expert Bagn Bagn 61 34 64 88

VALDRES BRØNNBORING ENERGIBORING BRØNNTRYKKING PUMPEMONTERING Tlf. 61 36 37 79 Mob. 90 50 49 80 Faks: 61 36 24 22 Kalplassen, 2920 Leira i Valdres Epost: valdres.bronnboring@online.no Erfaring Kvalitet Trygghet Vi utfører alt innen brønn- og energiboring! Brønnboring Energiboring Boring under vei for rør og kabler 13 Pumpemontering og service Håndpumper og aggregatdrift ved hytter uten strøm Vi har komplett lager av pumper og pumpeutstyr Vi utfører trykking og spyling ved lite tilsig i gamle brønner www.valdresbrønnboring.no

Turtips i Nord-Aurdal 14 Kviteberg (563 m.o.h.) Fin fottur opp til den gamle husmannsplassen Kviteberg. Merket fra Fagernes sentrum, gjennom tettbebyggelsen på Nesjordet og opp vegen til Kviteberg. Turen opp tar ca ¾ time. Ryeberget (800 m.o.h.) Veg fra bommen i Håvrudbygda. Kartblad Tisleia, 1616 I rute 59-06. Vardeberget (800 m.o.h.) Sti fra Petersborgsvingen, 800 meter fra Aurdal S-lag i retning Danebu. Kartblad Aurdal, 1716 IV, rute 42-27. Nystølsvarden (1296 m.o.h.) Følg rv. 51 til Sanderstølen Høyfjellshotell og ta inn til venstre her, til Hallinghovda. Derfra går det sti innoveri forholdsvis lett terreng. Bjørgovarden (1138 m.o.h.) Utgangspunktet Danebu, lett terreng. Følg T-merket sti til Venevatn gå til venstre til Kringlestølen kryss en bekk og turen fortsetter opp til høyre (T-merket) til Bjørgovarden. Samme rute tilbake og turen tar ca 4 timer. Bjødnastigen (800 m.o.h.) Oppstart Aurdal Fjordcamping og Hytter. Følg den gamle stølsveien og tømmerveien. En runde på ca 5,5 km med bratte bakker, men med en flott utsikt. Foto: Per Arne Ellefsen

MobilData Sy & strikk Artig 15 Fagernes, Tlf.: 61 36 30 50 -alt innen håndarbeid Garn fra mange leverandører Broderi for små og store Kundeveiledning Kvitvellavegen 7, Fagernes - Telefon 61 36 11 90

Skal du ut på fisketur? Ta en kikk på noen av fiskeplassene vi anbefaler! Vestre Slidre Fjellstyre tlf: 61 34 50 00 web: vestre-slidre-fjellstyre.no Øystre Slidre fjellstyre tlf: 61 34 07 28 web: oystre-slidre-fjellstyre.com Begna elv tlf: 61 34 64 61 web: svu.no/begna Etnedal kommune tlf: 61 12 13 00 web: svu.no/begna Nord-Aurdal kommune tlf: 61 35 90 00 web: nord-aurdal.kommune.no Vestre Slidre Kommune tlf: 61 34 50 00 web: vestre-slidre.kommune.no Vang kommune tlf: 61 36 85 00 web: vang.kommune.no Foto: Valdres Folkehøyskole Jakt og fiske i Oppland tlf: 61 26 60 61 web: jaktfiske-oppland.no 16 Fisking i Valdres I Valdres er det ca 270 000 daa vann og et stort antall elver og bekker. Fiskemulighetene er godt spredt i Valdres og varierer fra lett tilgjenglige områder til urørte villmarksområder. Vekslingen fra små tjern til store vann, fra små fjellbekker til større stilleflytende elver gir et svært variert fisketilbud. Selv om naturen i mange tilfeller skjøtter seg best sjøl, er det i mange områder lagt ned vesentlige ressurser for å gjøre forholdene bedre både for fisken og fiskeren. Et planmessig fiskestell er en forutsetning for å kunne opprettholde fiske bestanden på dagens nivå i vassdragene i Valdres. Tiltak for å øke tilgjengelighet og framkommelighet er en stadig viktigere del av produktutviklingen. Ørret er den dominerende fiskearten i Valdres, men abbor er også svært vanlig i enkelte områder. Røye finnes også i mange vann i de sørøstlige deler av Valdres. I Begna - vassdraget er det en god sikbestand. Informasjon om fiskemulighetene i de enkelte område får du hos turistbedriftene, butikker og turistkontorer. Det er også satt opp mange oppslagstavler som gir informasjon om fiskemulighetene. Den som har oppdaget fiskemulighetene i Valdres forundres ikke over at mange søker hit i sin fritid for å oppleve et godt fiske.

FAGERNES RØR AS Vedlikehold Modernisering Nyanlegg Tlf: 61 35 78 00 Faks: 61 35 78 01 Vakt tlf. 916 29 105 Comfort Fagernes Rør AS, Valdresveien 10, 2900 Fagernes. E-post: fagernes@comfort.as BRILLER KONTAKTLINSER 17 Stort utvalg i innfatninger solbriller kikkerter barometer høydemålere Timebestilling for synsprøve og kontaktlinsetilpasning Optiker Anders Haugen 2900 Fagernes Tlf. 61 36 02 86 www.synsam.no www.synsamlinser.no ECKELL S HYTTESERVICE Telefon: 988 85 995 eckells-hytteservice@hotmail.com Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor. VI GJØR ALT!

Foto: Per Arne Ellefsen 18 Hytte i Valdres Det å være på hytte i Valdres gir fornya energi og Skjerper sansane. Felles for alle som er på hytta er at de koser seg. Ild på peisen, nytelsen av god mat fra Valdres, gjerne med øl produsert på Gardsbryggeriet til lev ende lys på bordet. Den gode opplevelsen er skapt. De finner roen og er neste dag klare til å ta i bruk det mangfoldige kulturlandskapet som bonden har skapt, - på snaufjellet eller i lauvog barskogkledde åser, ved vannet, ved elva, eller i dalen omgitt av en flora det ikke finnes maken til. De går på tur sommer og vinter, på beina, på sykkel, på ski eller kanskje på hesteryggen. Hyttegjestene er også opptatt av å få kontakt med den lune befolkningen og de tar del i den sterke utøvende kulturen innen musikk, kunst og håndverk. Kreativiteten er høy i Valdres, noe som kommer fra identi - teten i kulturen vår. I Valdres Natur- og Kulturpark er det et mangfold av hytter. Til sammen finnes over 16000 stolte hytteeiere, fra Vassfaret og Etnedal i sør, til Nord-Aurdal og Vestre Slidre i midten, og Øystre Slidre med Beitostølen i nord-øst til Vang med Filefjell i nord-vest ved foten av Jotunheimen. De eldste hyttene ble bygget over 80 år tilbake i tid, nær stølslandskapene. I 60 70-åra fortsatte hyttebyggingen, godt plassert i naturen. De siste årene har det utviklet seg

flere nye områder. I noen av disse, slik som på Beitostølen, Vaset, Aurdal, Filefjell etc. er det blitt bygget mange høystandardhytter. Nye tomteområder er under utvikling, slik at muligheten for å finne sin egen hyttedrøm er til stede. En er bevisst på å utvikle i forhold til å ta vare på de særlige kvaliteter vi finner knyttet til natur og kultur. Med bakgrunn i opplevelsestilbudet i Valdres kan vi trygt si at bruksverdien av hytta er god, og bruken er høy, i gjennomsnitt ca 60 døgn pr år. Second home er et nytt begrep som vi skal få høre mer til etter hvert. Flere ønsker å kunne bo på hytta. Hytteeierne er stolte og føler glede av hytta si. Avstandene er korte og med dagens gode kommunikasjonsmuligheter vil flere velge å bosette seg på hytta. Disse vil med sine ressurser kunne bli betydningsfulle for utviklingen av bygdene. Det bør legges til rette for å gi hytteeierne denne muligheten. Valdres sin popularitet som hytteområde viser seg også i en vekst for utleie på hele 27%. Ingen andre områder kan vise til maken, noe som skulle være en bekreftelse på at Valdres har kvaliteter og er et område i tida. Vær velkommen på hytta i Valdres. Vi gleder oss over å se at dere koser dere her, - Valdres skjerper sansane! Foto: Per Arne Ellefsen 19 PLAN OG OPPMÅLING VALDRES AS GAMLEVEIEN 3, 2900 FAGERNES TLF. 61 34 76 72 - MOB. 915 84 968 pov@tele2.no BLIKKENSLAGER N AS SALG OG MONTERING AV: PROTAN TORVTAK MEMBRAN TAKPLATER - BESLAG - PIPEHATTER BOLIG VENTILASJON - TAKRENNER Kalplassen 2920 Leira, tlf. 61 36 18 85 Maling/ flislegging Beising av hytter Lager grøntanlegg Billigst og finest torvtak i Valdres Kan leveres med vanningsanlegg Rundvask av hytter Ring gjerne for informasjon! Aurdal Bygg & Malerservice 2910 Aurdal - Tlf: 909 44 319

20

Nytt barneskitrekk 21

Norges største 22 HYTTEBUTIKK for møbler og interiør MØBELHUSET med Her ser du et lite utvalg av vårt store sortiment. Med 8.000 kvm. salgslokaler fordelt på våre varehus i Valdres (Leira) og i Hallingdal (Gol, Glitre) er vi definitivt «Norges største hyttebutikk». Her kan du se det meste og samtidig få den personlige service du fortjener! Vi kommer gjerne ut til deg for å lage gode planløsninger. Store eller små prosjekter, vi ser frem til å høre fra deg! Vi fører selvfølgelig Bohus store sortiment og har i tillegg spesialisert oss mot hytte- og leilighetsmarkedet. Tusenvis av interiørartikler kompletterer tilbudet. Stort utvalg interiør Smakebiter fra vårt store utvalg Rostein langbord nr. 0470, malt i svart m/patinert bordplate. Østerdalsstoler nr. 0340 malt i svart. Synnfjell hjørnesalong fra Kistefoss. Synnfjell stol og kiste. Baluster lampebord. ÅPNINGSTIDER: Valdres Storsenter, Leira Hverdager kl. 10 20 Lørdager kl. 10 18 Vi leverer og monterer etter avtale med deg! MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF. 61 35 69 20

MØBELHUSET medlem av norges største møbelkjede MØBELHUSET ER 50 ÅR I HØST Jan Slette etablerte Møbelhuset i 1957. I dag består vi av totalt 8 butikker. 23 Vi tilbyr: Finansiering Utkjøring eller gratis lån av henger Montering, etter avtale Råd og veiledning Prosjekt/anbud 4000 m 2 møbler og interiør www.mobelhuset-as.no Åpent 10-20 (18) MØBELHUSET AS Valdres Storsenter, LEIRA TLF. 61 35 69 20

Foto: Per Arne Ellefsen 24 Uteskolen i Aurdal Elevene på Aurdal skole får ikke bare undervisning i klasserommene. Skolens nærmiljø er tatt i bruk. Her får elevene meningsfylt undervisning i de fleste fag. Vi er stolte over uteskolen vår. Vi bruker naturen som klasserom, sier rektor Knut Bråten. Det var en ivrig gjeng med første og andreklassinger som ville vise fram uteskolen sin. Været var ikke spesielt bra. Det lå en blanding av regn og snø i lufta. Det affiserte ikke elevene i det hele tatt. Smilene lå langt framme i ansiktet. Det var tydelig at uteskole var noe de var vant med, og som de likte. Vi du bli med og se på hytta vår? Den har vi laget selv. Den har rast litt sammen nå, men det gjør ikke så mye. Vi kan bare bygge den opp igjen, fortalte noen ivrige førsteklassinger borte ved lavvoen. Vi kan fyre i lavvoen også. Da sager vi ved selv, sa en andreklassing og la en stor vedkubbe på sagkrakken og saget av en kubbe. Elevene var ivrige med å vise fram det de gjorde på uteskolen. Skolen har et eget undervisningsopplegg for uteskolen. Fire steder i nærmiljøet er det lagt til rette for undervisning. Skolen disponerer en lavvo

og tre gapahuker. Gapahukene har fått navn etter hvor de ligger. Bekkefaret, Husmanns - plassen og Fjordtun, og de ligger alle i nær - området til skolen. Fjordtun ligger lengst borte, nede ved Aurdalsfjorden. Her nede ved fjorden er det de eldre elvene som har sin plass. Plassene er bygget på dugnad. Foreldrene har stilt opp hver gang skolen har trengt hjelp til slike prosjekter. Knut Bråten berømmer det gode samarbeidet med foreldrene. Vi har et kjempegodt samarbeid med foreldrene i Aurdal. Det er lettere å drive skole når vi har så flotte foreldre som vi har her, sier Knut Bråten. I fjor plukket vi dessuten mye bær. Dem laget vi syltetøy og saft av. Vi solgte dette og fikk inn 6000 kroner. Pengene skal vi bruke på klassetur til Oslo. Lærere og elever i Aurdal er spente på hvordan skolestrukturen i Nord Aurdal vil bli i framtida. De vet at den vil bli diskutert i tida som kommer. Et er likevel sikkert. De 103 elevene og 10 lærerne håper alle på at Aurdal skole skal bestå, slik at de kan drive den fleksible gode undervisningen videre. Skolen begynte egentlig med uteskole som et prosjekt for 1.- 4. klasse. Siden har vi utvidet det. Det var Karin Strømstad og Solbjørg Urnes Johnsson som var prosjektledere, og som utviklet planene for 1.- 4. klasse. Det har vært en suksess, sier rektor Knut Bråten. Elevene kan lære nesten alt ute i naturen når en har satt undervisningen i system. Elevene får bedre kontakt med lærerne. De som trenger ekstra hjelp får det lettere her. Dessuten blir elevene mye mer selvstendige. Elever og lærere blir også i mye bedre fysisk form. Sunne elever lærer mer. Det hjelper på alt å være mye ute. Om vinteren har vi i tillegg egne skiløyper og eget skileikanlegg. Vi bruker uteområdet målbevist en til to dager i uka, sier Knut Bråten. 25 De eldste elevene, sjuendeklassingene, var litt missunnelige på at de ikke fikk være med og vise fram uteskolen. De hadde innedag med teoretisk undervisning. Uteskoleprosjektet var i utgangspunktet ment for 1.-4. klasse, men fordi prosjektet var så vellykket, er det blitt utvidet også til å gjelde de eldre elevene. Det er Vilfred Johannessen som har videreført planene for uteskolen til også 5. 7. klasse. Han er nå kontaktlærer for 7. klasse. I høst var vi nede ved fjorden og satte garn. Vi fikk både ørret og abbor. Fisken brukte vi i naturfagtimene, sa en elev i 7. klasse.

Foto: Elisabeth Meisdalshagen 26 NAUS Nord-Aurdal ungdomsskole ble bygd i 1974. På skolen er det 238 elever fordelt på 10 klasser og det er ca 35 ansatte Rektor ved skolen er Svein Ole Lappen. Skolens visjon er at NAUS skal være: Et sted for læring og sosial utvikling i et inkluderende og positivt miljø skapt av samarbeid mellom elever, lærere og foresatte Satsingsområder Skolen har to prosjekter som har gått over flere år: Entreprenørskap og Bilcrossprosjektet. Entreprenørskap er et prosjekt der NAUS ligger langt framme og blir brukt som et eksempel for andre skoler. Primus motor er Berit Fjeld, som noen ganger holder foredrag for andre skoler. Gjennomføring Når elevene er inne i entreprenørskaps - perioden er de først utplassert ei uke i bedrift for å lære hvordan en bedrift fungerer. Rep - resentanter fra lokale bedrifter, banker og advokat er innom skolen for å informere elevene om ting de trenger å vite. Deretter lanserer de sin egen bedriftsidè. Når de gruppe vis har dannet seg bedrifter skal det lages budsjett, forretningsplan, markeds - førings plan, søkes om stillinger innad i bedriften, med mer. Så følger ca to uker med forretningsdrift der elevene realiserer sin bedriftside. Bedriftene varierer fra matlaging for salg, til bilvask, vindusvask, hagearbeid, trevarer osv. Hele perioden avsluttes med en elevbedrifts -

konferanse i Valdreshallen som er åpen for alle som ønsker å se hva som har blitt gjort i perioden. Her presenterer elevene bedriftene sine, og det foretas flere kåringer. Bl.annet Årets bedrift og beste stand på konferansen. Skolen og elevene har også fått priser fra bedrifter og organisasjoner. Bilcrossprosjektet Bilcrossprosjektet, BCP, er et alternativt undervisningstilbud på tvers av 9. og 10. klasse. Elevene her har egen læreplan, med basis i L97, men spesielt tilrettelagt. Denne læreplanen blir nå tilpasset kunnskapsløftet. Bakgrunn for prosjektet En del elever på hvert klassetrinn har liten interesse av de fag og undervisningsmåter de presenteres for innen det ordinære tilbudet i ungdomsskolen. Det er ikke mangel på evner, men elevenes mangel på interesse som gir relativt dårlige faglige resultater, og ofte svært mange negative tilbakemeldinger på skolefaglig innsats fra lærerne. Det viktigste med å få til et alternativt undervisningstilbud, er å skape en situasjon der elever får beholde troen på seg selv i en læringssituasjon som er motiverende og meningsfylt for dem, og dermed gir større trivsel. (sitat fra læreplanen til BCP) Ildsjel Ansvarlig lærer og ildsjel bak prosjektet er Svein Brenna. Han samarbeider med Geir Hovda, bilmekaniker/verksmester, som tar seg av den tekniske sida i prosjektet. Begge har vært med på prosjektet siden oppstarten i 2002. Gjennomføring Elevene som ønsker å gå i BCP-klassen må søke om dette når de går i 8. eller 9.klasse. Søknaden må godkjennes og abefales av foreldre og klassestyrer. Tre dager i uka har elevene i denne klassen teori med bakgrunn i den tilpassede læreplanen for BCP. De har vanlig eksamen og konkurrerer på lik linje med andre ved inntak på videregående skole. To dager i uka har de praktiske fagoppgaver på et verksted der de bygger opp bilcross - biler. Elevene kan kjøpe bilene selv, og benytte disse i trening fra det året de fyller 15 år, og konkurranser fra det året de fyller 16 år. Er de ikke interessert i å kjøpe bilene selges de på det åpne marked. I tillegg er vi med i Lærende nettverk 2006-2008, som er et utviklingsprosjekt for mer bruk av IKT i skolen. Resultatene av dette prosjektet kan du blant annet se ved å gå inn på våre nettsider: http://www.nord-aurdal.kommune.no/naus/ 27 Foto: Elisabeth Meisdalshagen

Epleby, et fristed for ungdommen 28 Ungdomsklubben på Fagernes er godt besøkt. Tirsdag, torsdag og fredag er det klubbkvelder, og ungdommen strømmer til. Størst besøk har vi på fredagene. Da er det ofte mellom 100 og 150 ungdommer her inne, smiler ungdomsarbeider Jasmin Bubric. Det er ungdommen som selv driver stedet. Kommunen har stilt lokaler til rådighet. Ung - dommen har selv skaffet inventar og utstyr. Vi har mye bra utstyr her nå. Vi har et godt øvingslokale for dem som vil spille i band. Her kan ungdommen øve i et komplett lydstudio, og spille inn sine egne CDèr, sier Jasmin Bubric. Et annet satsningsområde er videoproduksjon. Ungdomsklubben har spilt inn flere videoer. Den som har vakt størst oppmerksomhet er videoen «Falske gleder». Her reiste ungdom fra Epleby og filmet livet på «Plata» i Oslo. De ville fortelle en usminket historie om narkotika - misbruk. Ideen kom etter en aksjonsuke mot Narkotika. Ungdommen fra Epleby ville gjøre noe mer. Derfor laget de den en time lange videoen. Den har blitt vist på mange skoler, og fått stor oppmerksomhet. Musikk dans og drama er et annet felt ungdommen på Epleby driver med. Vi skal sette opp en egen musikal til våren, sier Ida Evenstuen mellom danseøktene i den store salen, med speil over en hel vegg. Vi skal gjøre alt selv. Både koreografi, dans sang og alt annet. Jeg tror det vil bli en fin musikal. Vi konkurrerer ikke med Ung i Valdres, men vi hadde lyst til å gjøre noe helt alene, sier Ida Evenstuen, som er en av drivkreftene bak musikalprosjektet. Ellers så finner en alt som en vanligvis finner på en ungdomsklubb på Epleby. Internett er koblet opp. Ungdommen spiller mot hverandre på internettspill, surfer eller chatter med andre ungdommer. Biljardbordet er også flittig i bruk. Det er aktiv ungdom som holder til på Epleby. Gaute Sebakk er en av ungdommene som ofte er på klubben. Jeg er her tre dager i uka. Det er et kjempemiljø her på klubben. Vi får ansvar, og vi tar ansvar for å drive klubben, sier Gaute Sebakk. Annenhver torsdag kommer også mange funksjonshemmede til Epleby. Da har de sin egen klubbkveld med sine ledsagere. Det er morsomt å være her. Vi danser, har underholdning, og lager vafler. Dette er en dag vi ser fram til, smiler Bjørnar Nybråten, som fikk låne videokameraet til ungdomsklubben for å filme klubbkvelden.

Valdres folkehøgskule Opplevelsesskolen - Midt i vintereventyret Hei! Et år på folkehøgskole gir deg anledning til å treffe ungdom fra alle kanter av landet og fra andre land og verdensdeler. Gjennom opplevelser, turer i inn- og utland og internatliv, knyttes vennskap for livet. I folkehøgskolen har vi en utradi - sjonell læreplan som du kan være med å forme. Klasserommet på Valdres folkehøgskule er like gjerne langt inni Jotunheimen som i et av husene på tunet. 29 Valdres folkehøgskule ligger midt i fjelleventyret med Jotun - heimen, Beitostølen og Hemsedalsfjellene like i nærheten. Før snøen kommer, ligger forholdene ypperlig til rette for golfspill på en flott 9 hulls golfbane i Aurdal og milevis med stier og stølsveier som skapt for terrengsykling. Vi har stabile snø - forhold fra november til mai og alpinbakker og lysløype bare noen kilometer fra skolen. Vi har følgende linjetilbud for skoleåret 2007/08: Friluftsliv- Adventure, Idrett-Friluftsliv, Idrett, Idrett-Bistand-Afrika, Golf-Action-Ski, Aventura! - Spansk/Latin-Amerika og Bo og Fritid. Hvis det du har lest nå gjør at du vil vite mer, kan du ta en tur innom hjemmesidene våre, www.valdres.fhs.no. Her kan du lese mer om linjene, reportasjer og bilder fra skolen. Her finner du også søknadsskjema. Vi ser fram til å ta i mot deg i august. Velkommen til Valdres folkehøgskule!

Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Valdres PP-tjenesten for Valdres er en interkommunal tjeneste for alle seks kommunene i Valdres, med kontor på Fagernes. PPT arbeider med barn og unge (0-16 år) som trenger hjelp for å sikre sin utvikling. PPT har også som oppgave å bistå skole og barnehage med å legge til rette for å sikre en inkluderende og likeverdig opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov (spesialpedagogisk hjelp/spesial-undervisning). 30 Før henvisning til PPT (på eget henvisningsskjema) bør situasjonen være drøftet med rektor/styrer, og deretter med skole-/barnehagekontakt fra PPT. Barn, ungdom og foresatte kan ta direkte kontakt med oss for å be om hjelp eller råd. Vi samarbeider med de øvrige kommunale hjelpeinstanser for barn og unge. PPT sitt personale har taushetsplikt og våre tjenester er gratis. Besøksadresse: Valdresvegen 21 Postadr.: Postboks 169 2901 FAGERNES Tlf.: 61 35 96 60 Faks: 61 35 96 61 E-post: postpptvaldres@komsa.no Foto: Per Arne Ellefsen

Valdreshallen Valdreshallen er bygget sammen med Nord-Aurdal ungdomsskole, og inneholder håndballbane med internasjonale mål og svømmehall på 25 x 10,5 m. Det er 6 rommelige og gode garderobe anlegg. Svømmehallen Hallen tar gjerne imot større arrangementer. Svømmeklubber legger ofte sine treningssamlinger til anlegget. Bassenget er oppvarmet til ca. 28 C. Vaktmester Valdreshallen: Øyvind Døvre Svømmehallen stenger i mars og åpner igjen etter haustferien. Åpningstider og priser: Dag Åpningstid Pris barn/ voksne Klippekort barn/ voksne Mandag, onsdag, fredag 18.00-21.00 kr. 30/ kr. 60 kr. 250/ kr. 375 for 10 klipp Lørdag 11.00-14.00 Kvitvella Kino, Kulturhuset Fagernes Filmer søndag, mandag og onsdag. Ved premierer og andre større filmer vises det også filmer på fredag og lørdag. Kvitvella kino installerte 305 nye stoler i juni 2007 og har Dolby Digital lydanlegg. Billetter: Billetter kan kjøpes på Brukertorget i Rådhuset på dagtid og reserveres ved å ringe 61 35 90 00 på dagtid, eller 61 35 90 24 på kveldstid (i kinoens åpningstid). 31 Kinosjef: Aud Aastveit tlf.:61 36 93 16/99 15 54 63 aud.aastveit@nord-aurdal.kommune.no Kulturhuset Kulturhuset er kommunen si storstove. Her vert det vist film tre dagar i veka. Kulturhuset har B-scene og er ein av Riksteatret sine faste spelestader. Riksteatret vitjar kulturhuset med 6-8 forestillingar årleg. I tillegg er kulturhuset i bruk av lokale lag og foreiningar til både konsertar, show, teater. Kulturhuset har 326 sitjeplassar. I tillegg er salen utstyrt med audiovisuelt utstyr til konferansebruk. Kulturhuset disponerer lysrigg og lydanlegg (til mindre produksjonar). Gavekort på kino er populære gaver! I Bruker - torget og i billettluka kan du kjøpe gavekort som kan brukes på fritt valgte forestillinger. Kulturhuset har eige elektronisk billettsystem, og brukartorget har ansvar for billettsal i tillegg til kinopersonalet som også formidlar sal i samband med filmframsyningar. Kulturhuset har også ein stor festsal som vert nytta til møter, konferansar og bryllaup, konfirmasjonar og bursdagar. I tilknytning til festsalen er det kantine m/kjøkken som også har serveringsplass til 60 personar. Kulturavdelingen, ved kinosjef Aud Aastveit tlf 61 35 93 16, har ansvar for utleige.

Biblioteket Biblioteket i Nord-Aurdal kommune Biblioteket har bøker innafor dei fleste emne, både for vaksne og born. Biblioteket har og lydbøker og videogram, storskriftbøker, språkkurs, NOU og diverse annan offentleg informasjon. Bøker, mikrofilm, språkkurs og andre medium som me ikkje har i eiga samling, kan me som regel skaffe frå andre bibliotek. Vi låner til - dømes inn framandspråkleg litteratur på mange ulike språk. Utlånstid Utlånstid er 1 veke for videogram og 4 veker for andre medium. Søk i bokbasen Publikum kan elles gå inn i bokbasen vår. Her kan de søke på forfatter (etternamn fyrst), tittel, emne eller ord i tittel. De kan sjå om boka er inne, og de kan reservere utlånte bøker. 32 Hovedbiblioteket Fagernes - opningstider: Sesong Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laurdag Høst, vinter, vår Stengt 10-18 10-18 10-18 10-16 11-14 Sommer, jul, påske Stengt Annonseres Annonseres Annonseres Annonseres Stengt Bibliotek filial Aurdal skole, tlf. 61 35 65 03 - opningstider: Sesong Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag Laurdag (siste i mnd.) Høst, vinter, vår 17-19 9-13 Stengt stengt Stengt Stengt Sommer, jul, påske Stengt Stengt Stengt Stengt Stengt Stengt Nord-Aurdal folkebibliotek, postboks 134, 2901 Fagernes: Tilsette Telefon Telefaks Margunn Søyland Nesbakken 61 35 90 21 Bibliotek 61 35 90 20 61 35 90 22 Foto: Per Arne Ellefsen

Søknadsfrister Søknadsfrist for kulturmidler er 15. mars. Søknadsfrist for spillemidler er 15. oktober. Ta kontakt med kulturadm. for mer informasjon. Søknadsfrist for barnehage, SFO og Kulturskolen er 1. april. Foto: Per Arne Ellefsen 33 DEKK OG FELGER Direkteimport av dekk til konkurransedyktige priser! Stort utvalg av felger. Tires NANKANG

34 Renovasjon Fastboende henteordning Alle fastboende i Valdres skal ha et sorteringsstativ for mat og papir som blir utlevert fra VKR. 100L restavfallsstativ må hver og en skaffe seg selv. Dette kan kjøpes på en av våre miljøstasjoner eller på hovedanlegget. Stativene plasseres godt synlig ved kjørevei, maks 15 m fra veien. Sekker for mat og restavfall blir delt ut til alle husstander en gang i året. Andre fraksjoner som for eksempel papp, plast, stål, kartonger osv. kan leveres gratis på en av våre miljøstasjoner. Når det gjelder hentefrekvens, henviser vi til VKR sin tømmekalender. Fritidsboliger med henteordning Fritidsboliger som ligger langs eksisterende henterute, får hentet sitt husholdningsavfall hver 3. uke som de fastboende. Gjenvinnbare fraksjoner leveres på en miljøstasjon gratis. Abonnenten må selv skaffe seg et 100L rest - avfallsstativ og sekker. Stativet plasseres godt synlig ved kjørevei, maks 15 m fra veien. Fjellcontainere De fleste hytter i Nord-Aurdal ligger i om - råder hvor containere benyttes for vanlig husholdningsavfall. Containerne har inn - kaståpninger med begrenset størrelse. Større gjenstander eller større mengder avfall må leveres til miljøstasjonen eller på hoved - anlegget i Rebneskogen. Avfall må under ingen omstendighet plass eres utenfor containere. Tenk på naturen, fugler og dyr. Dyr stikker gjerne nesen inn i bokser, slikker i seg batterisyre osv. Dette kan med føre at dyrene dør. Store gjen stander som settes utenfor containerne må hentes av egne biler. Dette blir en ekstrakostnad som hytte - eierne til slutt må betale. Vi oppfordrer alle til å sortere, og følgende kan gjøres: Kaste matavfall i fritidsboligens muldo, snurredass eller lignende. Levere glass- og metallemballasje i glass - containere ved returpunkt, butikker eller på miljøstasjonen. Lagre gjenvinnbare fraksjoner som papir, papp, plast etc. og bringe disse til miljøstasjonen ved anledning. (Vedrørende åpningstider; se annonse i guiden). I tillegg til miljøstasjonen kan batterier og EE-avfall leveres fritt hos alle forhandlere. Systematisk slamtømming: I Valdres har vi innført tvungen slamtømming og alle med slamanlegg må ligge inne på rutetømming. Alle kommuner har en ordinær rutetømming hvert år. I Nord-Aurdal skjer rutetømming hvert år i september- oktober. Hvor ofte man trenger tømming av slam - anlegg avhenger av hvilket anlegg man har og hvor stort anlegget er. Etter forskrifter skal de forskjellige anleggene ha følgende tømmefrekvens: Fritidseiendom: Tett tank Slamavskiller Avskiller gråvann Privateiendom: Tett tank Slamavskiller Avskiller gråvann minst hvert 2. år, eller oftere etter eget ønske minst hvert 4. år, eller oftere etter eget ønske minst hvert 4. år, eller oftere etter eget ønske minst 1 gang pr år, eller oftere etter eget ønske minst hvert 2. år, eller oftere etter eget ønske minst hvert 2 år, eller oftere etter eget ønske Tømming av tette tanker mer enn en gang pr år kan skje etter avtale. Her kan abonnenten bestille faste tømminger på ønskede uker. Ta kontakt med VKR for å inngå avtale. Anlegg som har tett tank og gråvannsav - skiller behandles som to separate anlegg, da disse tømmes med ulikt tømmeutstyr. Valdres kommunale renovasjon håper på et fortsatt godt samarbeid med fastboende og hytteeiere.

VKR informerer alle våre abonnenter i Nord-Aurdal Miljøstasjon Spikarmoen på Fagernes Åpningstider, miljøstasjonene Se også www.vkr.no for komplett liste med åpningstider i hele Valdres Skulle det være noe du lurer på, vil tilsynsmannen på miljøstasjonene kunne være behjelpelig med informasjon og veiledning. Husk! Bruk våre glasscontainere som er plassert ved de fl este kjøpesenter og lokal-butikker. VKR, Rebneskogen - P.b. 149-2901 Fagernes Tlf: 61 36 38 66 - Fax: 61 36 38 60 E-post: post@vkr.no - www.vkr.no Hjelp oss å holde Valdres rent! www.vkr.no 35 HandelsHuset FAGERNES AS Alt i fliser og tilbehør Baderom Rørleggertjenester Spa-kar Bygdinvegen 1, Pb. 197, 2901 FAGERNES Åpent: man-tors: 7-17, fre: 7-19, lør.10-15 Telefon: 61 34 76 50 - Faks: 61 34 76 51 E-post: post@hhfagernes.no

Rakfiskfestival Tekst: Fagernes Handelsstansforening Norsk Rakfiskfestival på Fagernes 1-3 november 2007 Årets nyheter: "Byfanten" - fest torsdag kveld for hytteeiere i Valdres. Valdres Quiz, underholdning og mulighet for å påvirke de lokale politikerne i din hjemkommune nr. 2 :). 36 Foto: Geir Norling Tjuvstarten Velkomen til folkefest i Fagernesparken, i nytt flott åttemasters stortelt. Her serveres rakfisk og god drikke (vi har også lapskaus for pyser). Det heile vert toppa med fyrsteklasses underhaldning, med nokre av Noregs fremste artistar på scena. Våre egne talenter "Katzenjammer" vil starte festen 2007. Jentebandet som byr på utrolig spennende og fengende musikk. Må opp - leves! Vestlandsfanden er neste band på scenen. Gutta er kjent for å lage feststemning på "bygdevis". Så til slutt avslutter vi festen med ABBA musikk. Bjorn Again er en gruppe som spiller for fulle hus rundt om i Europa og det nærmeste du kommer en ekte retro Abba opplevelse :) Historie "Smakens uke" under Norsk Rakfiskfestival byr på enda større mangfold av norsk mat produsert av småskalaprodusenter. Frå den spede byrjinga I 1990 arrangerte Reidar Dieserud, i samarbeid med Fagernes Hotel, eit lite rakfisklag med ca. 30 deltakarar. Dette var kimen til det som etter kvart skulle bli det mest populære arrangementet i Valdres. Året etter arrangerte Fagernes Hotel sin eigen samankomst. Denne reknar vi i dag som tidenes fyrste Rakfiskfestival. Frå år til år kom eit aukande antal gjester til Fagernes Hotel, og i 1999 hadde hotellet 1118 gjester laurdag kveld. Arrangementet på Fagernes Hotel haldast primært på en laurdag tidleg i november. Denne kvelden er den offisielle rakfisk-kvelden med jury samansett av deltakarene.

Rakfiskløypa Rakfiskløypa er kallenamnet på dei gatene som vert nytta under festivalen til utstillarar, underhaldning og kvar du finn alt og alle du leitar etter. Rakfiskløypa strekk seg frå Fagernes Gjestegård i sør - langs heile Jernbanevegen og fram til Fagernesbrua - opp gjennom ValdresHus (Gullsmedvegen) og tilbake igjen ned Skrautvålsvegen. Fagernes sentrum er fylt av liv og røre over det heile, så det skal godt la seg gjere å finne ein plass som ikkje er besøkt under festivalen. 2007 byr på enda flere lokale utstillere av god mat og drikke. Rakfiskløypa fylles av 80 utstillarar, Smaks - prøvetelt, Stortelt, Innlandsfisk, serveringstelt og scener med underhaldning. Vi håpar på 25.000 fornøgde besøkande under festivalen i år som i fjor. Foto: Geir Norling Smaksprøveteltet Smaksprøveteltet er hjartet av Norsk rakfiskfestival. Med sin fantastiske eim av rakfisk, yrande folkeliv og mange spanande diskusjonar om kva for ein produsent som har årets beste rakfisk. Her skal det smakast, luktast, Foto: Jan Stundal sjåast og opplevast. På scena finn du sjølvaste fagjuryen, som verkeleg har greie på rakfisk. Jubiuleumsåret 2007 byr på kvalitetsunderholdning fra scenen og helt nytt program. Fagjuryen kårar sin favoritt klokka 14.30. Inngang kr 50,- (inngår i festivalpasset). 37 Foto: Geir Norling

Skrautvål kyrkje Skrautvålkyrkja er ei krossforma timber kyrkje, vigsla i 1785, men ferdig og nytta ein del år føreåt. Byggmeister var Svein kyrkjebyggar frå Fåberg (Svein Tråset). Nokre materialar frå stavkyrkja på Åbol er nytta i kyrkja. Av utstyr derifrå er òg under - delen av døypefonten, dørlås og dørring, nattverdskalk, lysestakar og ein forsvunnen runeplanke som dansken Ole Worm teikna av på 1600-talet. Innskrifta fortel at Elin Nridsdotter er gravlagd i kyrkja. Me veit berre om to norske mellom aldarkyrkjor der kvinner er gravlagde under golvet, og Elin må ha høyrt til den mektige stormannsslekta på Berge. Kyrkje klokkene var opprinneleg frå stav kyrkja, men vart omstøypt på 1800-talet. Kviteguten frå Nord-Etnedal laga altartavla, og rosemålaren Ole Hermundsson Berge måla altartalvla og preikestol. Ottar Sæther har skori lysekrona og Sigurd Robøle laga brurestolane. 38 Ulneskyrkja Ulneskyrkja er ei steinkyrkje bygd kring 1245 med trekk både frå romansk og gotisk stil. På 1600- talet låg kyrkja i ruinar, men var bygd oppatt, og så seint som i 1735 fekk kyrkja tårn, medan våpenhus og preste - sakristi ikkje vart bygd før mot slutten av 1800-talet. Preikestolen er frå 1740. Vegg - måleria i koret er frå 1790-åra og er måla av den kjende Valdresmålaren Ola Hermundson Berge. Altertavla skriv seg frå 1850, og er laga av brørne Andris og Halvor Persson Rye. Ein eldre dåpsengel fra 1793 vart gjeve til kyrkja av Engebret Gudbrandsson og Marit Eivindsdotter Ulnes. Kyrkja har og ein nyare dåpsengel. Den er laga av bilethoggaren Ole Fladager og kom til kyrkja 1873. Kyrkja har to kyrkjeklokker, den eine frå mellomaldaren, den andre fra 1834. Orgelet er laga av Norsk orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal på 1960-talet og har 10 stemmer.

Velkommen til vår butikk på Fagernes HULDRA salong fra Lom Stoff Sicilia Line/Basic, rød HULDRA spisestue fra Lom Antikk/sort patinert plate, 8 stoler Fjords Mantovani salong fra Hjellegjerde. 3 + 2-seter hud 39 Stort utvalg til hus og hytte fra ledende leverandører i inn- og utland Vi har egne interiørkonsulenter God og personlig service Utkjøring og montering etter avtale Aannø Sigma spisebord med Sigma stoler i hud skaper trivsel BAKKEN & BAKKEN A.S Å 2900 FAGERNES TLF. 61 35 77 00 Åpningstider: man.-fre. 10 19 lørdag 10 16 1200 m 2 med møbler

Tingnes kirke Tingnes kirke, som er en sekskantet tårnkirke, ble viglset i 1972. Kirkens arkitekt var Karl Stenersen. Tingnes kirke var fram til 1997 kapell under Skrautvål sogn, men er nå egen sognekirke for Leira og Fagernes. Kirken er en treenighetskirke, noe som tydelig vises i alterteppet av Kari-Bjørg Ile: Det er fullbragt! Tingnes kirke er en arbeidskirke med møterom og kirkestue i kjelleren. Brudestolene er skåret av Ottar Sæther. Smijerns - arbeider av Ole Sofienlund og Arne Wardberg. I kirken finnes også malerier av Ralph Styker. Kirken har to kirkeklokker, støpt av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Orgelet er bygd av orgelbygger Ernst Junker fra Sandefjord i 1990, og har i dag 18 stemmer. 40 Aurdal kirke Aurdal kirke er en tømret korskirke fra 1737, bygget i barokkstil. Byggmester var Sven Tråset fra Fluberg. Under kirkegulvet ligger prost Peder Landt begravet, han som stod i spissen for bygg - ingen av kirken. Kirken har i løpet av sine godt og vel 270 år vært gjennom mange endringer, men framstår nå i hovedtrekk slik den var da den ble bygd. Altertavla er laga i 1792 av Ola Kvit, eller Kviteguten som han ble kalt. Både krusi - fikset og lysestakene på alteret kommer opprinnelig fra den gamle stavkirka som stod på Sørei. Det samme gjelder for prekestolen og underdelen av døpefonten. Brudestolene i kirken er skåret av treskjærer Nils Leine. Kirken har to kirkeklokker, den minste støpt av Olsen Nauen klokkestøperi i 1927, den største i Nederland i 1752. Orgelet er bygd av Norsk Orgel- og harmoniumfabrikk i Snertingdal i 1972, og har i dag 17 stemmer.

Tisleidalen kirke Stenersen, som etter en vellykket kirke ble satt til å tegne Tingnes kirke. Tisleidalen kirke har 130 sitteplasser og galleri. Altertavla og seks stoler er en gave fra skipsreder Anders Jahre. Altertavla har kunstmaler Gunnar Haukebø laget, motivet viser Jesus som vanlig menneske og stigen som fører opp til himmelen. Ellers har nordaurdøler laga kunstverk i kirken. Døpefonten er formet som et kornnek og skåret av Olav Rudi, den første kulturprisvinneren i Nord-Aurdal. Tisleidalen kirke er en langkirke i stavkirkestil, vigsla i 1958, men sto ferdig i 1957 og feirer sitt 50 års jubileum i år. Arkitekten var Karl Prekestolen har Olav Belgum laget, og malingen stod Ivar Bakken for. Kirkeklokka er fra Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg. Orgelet er fra Norsk orgel- og harmonium - fabrikk i Snertingdal. 41 Strand kirke Svenes kirke på Strand ble bygget på Svenes i 1735 etter at stavkirken fra middelalderen var revet. I 1860 ble kirken flyttet til Strand og fikk den formen den har nå. Opprinnelig stod tårnet over hovedingangen på kirken. Kirken fikk nytt alterbord 1851. Ny altertavle ble laget av sløydlærer Olav K. Rudi i 1944. Prekestol er fra 1702. Døpefont skåret av treskjæreren Thomas Blix omkring 1700. I kirken henger i dag én kirkeklokke. Den er støpt i 1894. Orgelet er bygd av Norsk orgelog harmoniumfabrikk på 1960-talet og har 12 stemmer.

Vi feirer 10-ÅRS JUBILEUM 1997-2007 42 Masse PRUTE-TILBUD AUKSJONER se www.valdresauksjoner.no Besøk våre20 spennende rom! Åpn. tider: Hverdager kl. 10 00 17 00. Lørdager kl. 10 00 15 00 SØNDAGSÅPENT I FELLESFERIEN Innbo og løsøre Antikviteter Fordeling og auksjoner Valdres Brukt & Antikk Arne Sæther, Skarpsno, 2900 Fagernes. Tlf. 924 59625 61 36 09 10

43

Valdres Byggsenter AS 44 Din lokale byggevareforretning Alt på ett sted Best på råd og veiledning Faglig kompetanse fra kjeller til tak Velkommen til oss! MAXBO VALDRES - Skrautvålsvegen 17, 2900 FAGERNES Tlf. 61 35 63 00 - Fax61 35 63 01 - Mail: info@maxbovaldres.no www.maxbovaldres.no