MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

NORDRE LAND KOMMUNE TID: 12.11.2013 kl. 09.00 STED: MØTEROM LANDMO MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 42/13 43/13 44/13 KOMMUNALT TILSKUDD TIL BRØYTING AV SKILØYPER KLAGE PÅ TILDELING AV PRIKKER - LAFTETUNET HYTTE OG FRITIDSSENTER FREMTIDENS OMSORGSTILBUD - UTLEDET AV OMSORGSTRAPPA NORDRE LAND KOMMUNE, den 06. november 2013.. Monica Andersson leder

Lnr.: 10255/13 Arkivsaksnr.: 13/2142 Arkivnøkkel.: 223 D11 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Skiløypebrøytere i Nordre Land Økonomiavdelingen, her Administrasjonen for oppfølging KOMMUNALT TILSKUDD TIL BRØYTING AV SKILØYPER 2014-2018 Sammendrag: Etter vedtak i Hovedutvalg for levekår sak 23/08 har det kommunale tilskuddet til brøyting av skiløyper i perioden 2009 2013 blitt fordelt mellom skiløypebrøyterne etter antall brøytede kilometer skiløype uten hensyn til hva slags redskap som brukes til brøytingen. Tilskuddene har blitt utbetalt på bakgrunn av inngått avtale mellom kommunen og den enkelte løypebrøyter. Rådmannen er av den oppfatning at ordningen har fungert tilfredsstillende, men ser likevel det urettferdige i at de som brøyter skiløyper med scooter får like mye i tilskudd som de som brøyter med løypemaskiner. Rådmannen foreslår derfor en ny fordelingsnøkkel som innebærer at midler avsatt som tilskudd til brøyting av skiløyper fordeles mellom skiløypebrøyterne ved at 60% av disponibelt beløp fordeles som et grunnbeløp etter antall brøytede kilometer godkjent skiløype, og at de resterende 40% fordeles mellom de som brøyter skiløyper med løypemaskiner. Rådmannen foreslår også at kommunen går over fra en avtalebasert til en søknadsbasert tilskuddsordning, der kommunen uoppfordret sender ut søknadsskjema til samtlige løypebrøytere, og at tilskuddet deretter regnes ut og utbetales på bakgrunn av mottatt søknad. Vedlegg: Eksempel på mulig ny fordeling av kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 45/02 Hovedutvalg for Oppvekst, familie og kultur, Kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper. Sak 31/03 Hovedutvalg for Oppvekst, familie og kultur, Fordeling av kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper. Sak 31/07 Hovedutvalg for Levekår, Tilskudd til brøyting av skiløyper 2008. Sak 23/08 Hovedutvalg for Levekår, Tilskudd til brøyting av skiløyper 2009 2013. Brev til skiløypebrøytere i Nordre Land med evalueringsskjema, datert 22.08.13.

Ni evalueringsskjemaer. Kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper. Mottatt høsten 2013 fra: Veståsen løypelag, Synnfjelløypene, Nordsinni sportsklubb, Øverliervegen vel, Lenningen løypelag, Hugulia vel, Dæhli vel, Torpa IL, Nordre Land IL. Saksopplysninger: Hovedutvalg for levekår vedtok i sak 23/08 fordeling av kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper for perioden 2009-2013. Hovedprinsippet i vedtaket var at «midler avsatt som tilskudd til brøyting av skiløyper fordeles mellom løypebrøyterne etter antall kilometer skiløype som hver enkelt løypebrøyter skal brøyte i påfølgende sesong». Tilskuddet har for sesongene 2009 2013 følgelig blitt fordelt mellom løypebrøyterne etter antall kilometer brøytet løype uten hensyn til om løypene brøytes med scooter eller løypemaskin. Fordelingen for sesongen 2013 fremgår av sakens vedlegg (som også viser eksempel på mulig ny fordeling). I løpet av femårsperioden har administrasjonen mottatt reaksjoner fra flere av de løypebrøyterne som brøyter løyper med løypemaskiner. I tillegg til at mange mener kommunens samlede bidrag til løypebrøyting er for lite, dreier innspillene seg stort sett om at de som brøyter løyper med løypemaskiner har langt større utgifter enn de som brøyter med scooter, og at dagens ordning derfor oppleves som urettferdig. Frem til og med sesongen 2013 har administrasjonen sendt ut forslag til avtale om brøyting av aktuelt antall kilometer skiløype til hver enkelt løypebrøyter i forkant av hver sesong. Tilskuddet har så blitt utbetalt med utgangspunkt i underskrevet avtale. I og med at vedtaket fra 2008 gjaldt sesongene 2009 2013, legges saken nå frem for hovedutvalget til ny behandling. I den forbindelse sendte administrasjonen høsten 2013 ut et evalueringsskjema til samtlige 15 løypebrøytere. I skjemaet ble løypebrøyterne bedt om å gi tilbakemelding på en mulig overgang til søknadsbasert tilskuddsordning, forslag til endringer, endringer i løypelengder/traseer i forrige femårsperiode, samt antall kilometer løype som planlegges brøytet kommende sesong. Tilbakemeldingsfristen ble satt til 15. september 2013. Ved fristens utløp hadde 9 løypebrøytere respondert på henvendelsen. 5 av disse brøyter løyper med løypemaskin, mens fire brøyter med scooter. 5 av de som svarte på henvendelsen var positive til omlegging til søknadsbasert ordning, mens fire var negative. Ikke overraskende foreslo samtlige fem løypebrøytere som brøyter med løypemaskin at tilskuddet burde differensieres slik at de som brøyter med løypemaskin får et høyere beløp pr. kilometer brøytet løype enn de som brøyter med scooter. En av de fem foreslo at følgende momenter burde vektlegges ved utregningen av tilskuddet: Løypestandard, brøytefrekvens, tilgang uten vegbom, hvem som bruker løypene, om løypene brukes til trening/renn og hvor mye løypene brukes. Av fire tilbakemeldinger fra de som brøyter med scooter mente en at kommunen ikke burde differensiere tilskuddet. En gikk inn for at det burde skilles mellom lag/foreninger og kommersielle løypebrøytere, en tilkjennega at tilskuddet burde fordeles etter antall kjørte kilometer og ikke hvor mange kilometer løype hver enkelt brøyter, mens en ikke hadde forslag til endringer. I flg. de opplysninger administrasjonen sitter inne med pr. oktober 2013, brøyter 7 av løypebrøyterne til sammen 318,3 km løype med løypemaskin, mens 8 løypebrøytere brøyter 176,1 km løype med scooter. Det er noe usikkerhet knyttet til disse opplysningene, da noen av de som brøyter med løypemaskin kan brøyte noen få kilometer av sine løyper med scooter.

Beløpet avsatt til løypebrøyting har, med utgangspunkt i vedtatt Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet, gradvis økt fra kr. 190.000,- sesongen 2008 til kr. 300.000,- sesongen 2013 og kr. 330.000,- for sesongen 2014 (budsjett 2013). Vurdering: Rådmannen mener at ordningen med kommunalt tilskudd til brøyting av skiløyper ikke først og fremst har til hensikt å støtte løypebrøyternes aktivitet, men snarere er å anse som et kommunalt virkemiddel for å sikre innbyggere, hytteeiere og tilreisende et stort og mangfoldig løypenett. Ut i fra dette synes det som uaktuelt å skille mellom lag/foreninger og kommersielle løypebrøytere når tilskuddet skal beregnes. Rådmannen er også av den oppfatning at ordningen har fungert tilfredsstillende i perioden 2009 2013, men ser samtidig at det kan virke urimelig at de som brøyter skiløyper med scooter skal få like mye i tilskudd pr. kilometer som de som brøyter med løypemaskiner. I arbeidet med å finne en mer rettferdig fordeling, har flere modeller blitt vurdert. Uansett hvordan fordelingsnøkkelen ser ut, vil en differensiering til fordel for de som brøyter med løypemaskin naturlig nok føre til et noe lavere tilskudd til de som brøyter med scooter. Rådmannen er opptatt av å beholde en enkel fordelingsnøkkel uten for mange påvirkningsfaktorer, og ser det som uhensiktsmessig og ressurskrevende å innhente opplysninger om f.eks. hvem som bruker løypene, hvor ofte de brøytes og om løypene brukes til rekreasjon, trening eller konkurranser. Rådmannens forslag til ny fordelingsnøkkel tar utgangspunkt i sakens vedlegg «Eksempel på mulig ny fordeling av tilskudd til brøyting av skiløyper». I eksempelet er 60% av totalbeløpet fordelt som i forrige periode, d.v.s. pr. kilometer brøytet løype uten hensyn til hva slags redskap løypene brøytes med. De resterende 40% er deretter fordelt på samme måte mellom de løypebrøyterne som bruker løypemaskin. Med utgangspunkt i fordelingen for sesongen 2013, korrigert for økningen av totalbeløpet fra kr. 300.000,- til kr. 330.000,-, vil de som brøyter med løypemaskin få en økning i tilskuddet på ca. 34%, mens de som brøyter med scooter i 2014 vil få ca. 2/3 av det de fikk i 2013. Rådmannen ser det som beklagelig at de som brøyter med scooter etter denne modellen vil få redusert sitt tilskudd, men ser det som umulig å oppnå en mer rettferdig fordeling uten å overføre midler fra disse, til de som tross alt har vesentlig høyere kostnader. Forslaget til ny fordelingsnøkkel vil, hvis den vedtas, signalisere at kommunen verdsetter skiløyper av høy kvalitet, og innser at løyper med brede traseer og to eller flere spor i de fleste tilfeller må anses som mer attraktive enn enkeltspor brøytet med scooter. Rådmannen forslår for hovedutvalget at den nye fordelingsnøkkelen innføres fra sesongen 2014, og at prinsippene vedtas for perioden 2014 2018. For at ordningen med tilskudd til løypebrøyting i større grad skal harmonere med øvrige tilskuddsordninger, foreslår rådmannen også at kommunen går over fra en avtalebasert til en søknadsbasert tilskuddsordning.

Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: 1. Hovedutvalg for levekår vedtar at midler avsatt som tilskudd til brøyting av skiløyper fordeles mellom skiløypebrøyterne ved at 60% av disponibelt beløp fordeles som et grunnbeløp etter antall brøytede kilometer godkjent skiløype, og at de resterende 40% fordeles på tilsvarende måte mellom de som brøyter skiløyper med løypemaskiner. 2. Prinsippet i pkt. 1 gjelder for sesongene 2014 2018. 3. Administrasjonen utarbeider søknadsskjema og sender dette uoppfordret til alle som brøyter skiløyper i Nordre Land. Utbetaling av tilskudd skjer på grunnlag av mottatt søknad. NORDRE LAND KOMMUNE, den 28. oktober 2013. Jarle Snekkestad rådmann Svein Ladehaug

Lnr.: 10080/13 Arkivsaksnr.: 13/2286 Arkivnøkkel.: U63 &18 Saksbehandler: MSH Utskrift til: Lensmannen i Nordre Land, Østlandske kontrolltjenester AS, Laftetunet Hytte og Fritidssenter, v/ Kristian Roen, 2870 DOKKA KLAGE PÅ TILDELING AV PRIKKER - LAFTETUNET HYTTE OG FRITIDSSENTER Sammendrag: Den 8.juni 2013 ble det utført kontroll av skjenkebevilling på Laftetunet Hytte og Fritidssenter. Det ble avdekket brudd på alkoholloven 4-4 Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker. Laftetunet Hytte og Fritidssenter ble ilagt 5 prikker for overtredelsen. Laftetunet Hytte og Fritidssenter klager på vedtaket. Vurdering i denne saken er gjort opp mot alkoholloven 4-4 sjette ledd og den uskrevne praksis som er fulgt i Nordre Land kommune. Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å gi Laftetunet medhold i klage og at ilagte prikker trekkes tilbake. Vedlegg: Klage fra Laftetunet Hytte og Fritidssenter Anmodning om uttalelse Uttalelse fra Østlandske kontrolltjenester AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Den 8.juni 2013 ble det utført kontroll av skjenkebevilling på Laftetunet Hytte og Fritidssenter. Det ble avdekket brudd på alkoholloven 4-4 Tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker. Laftetunet Hytte og Fritidssenter ble ilagt 5 prikker for overtredelsen. Laftetunet Hytte og Fritidssenter klager på vedtaket. Laftetunet Hytte og Fritidssenter sier i klage datert 01.10.2013: Må presisere at vi skjenket ikke alkohol etter kl. 01.00 ute på verandaen på puben, alkoholen var kjøpt før kl. 01.00. Det var her snakk om at 2-3 personer sto på verandaen og drakk opp halvliteren sin.

Etter det jeg har fått opplyst, har alle en halv time etter stengetid lov til å drikke opp det de har fått servert. Det samme gjelder på våre fester, vi slutter å skjenke kl. 01.00. Alle får da drikke opp det de har kjøpt. Det er samme skjenkeområdet vi snakker om. En veranda inne på lavvotunet som har høye gjerder og ingen innsyn kan vel heller ikke ha samme regler som midt i storgata. Føler dette er meget vanskelig vi gjør faktisk så godt vi kan. Vi har hver pubkveld godkjente vektere fra SafeSecurit.. Vi har voksne erfarende i baren. På festene har vi 7-8 vektere pluss ca. 20 frivillige vakter som har vært med her i 5-6 år alle godkjente av politiet for hver fest. I tillegg har vi 2 politi folk som vi selv betaler for på store fester. Vi gjør vårt beste synes vi nå er behandlet svært strengt. Må be om at dere ser på dette på ny. Vurdering: Kommunestyret vedtok den 15.05.2012 sak 37/12 Salg og skjenketider for alkohol 2012-2016. Maksimal skjenketid for bevilling er kl. 02.00 for inneservering, og kl. 01.00 for uteservering. Det er flere bevillingshavere i Nordre Land som må forholde seg til to skjenketider i sin bevilling. Praksis har da vært at kl. 01.00 så må de som sitter på uteservering gå inn med utskjenket alkohol på de steder hvor innearealet har bevilling til kl. 02.00. Dette er etablert rutine for de fleste. I forbindelse med at det er Østlandske kontrolltjenester AS som har utført kontrollen og at de har gitt avvik er det bedt om en uttalelse fra kommunens side. I denne uttalelsen ble det redegjort for hvorfor det ble gitt avvik. Grunnlaget for avviket er at etter erfaringer fra andre kommuner med to forskjellige skjenketider er det vanlig at 4-4 sjette ledd ikke gjelder for uteservering så lenge stedet fortsatt har skjenking inne. Adgangen til å stille vilkår knyttet til bevillingen er vid for kommunen som bevillingsmyndighet. Dette fordi at adgangen til å stille vilkår er et viktig alkoholpolitisk instrument for at kommunen kan styre salgs- og skjenkenæringen i ønsket retning. Vilkårsadgangen etter alkoholloven er i samsvar med vilkårsadgangen som følger av den alminnelige forvaltningsretten. På den annen side er det i dette tilfelle ikke satt som skriftlig vilkår at det skal trekkes inn kl. 01.00 da det er bevilling til kl. 02.00 på innearealet, noe som kommunen har mulighet til med grunnlag i offentlig ro og orden. Dette har kun blitt sett på som uskreven regel. Dermed er det 4-4 sjette ledd som gjelder i dette tilfelle. Etter alkoholloven 4-4 sjette ledd må «konsumet av utskjenket alkoholholdig drikk opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp».

Det vil si at Laftetunet Hytte og Fritidssenter sine gjester kan konsumere alkohol frem til kl. 01.30 ved uteservering. Avviket ble registrert kl. 01.15 av kontrolløren fra Østlandske kontrolltjenester og er derfor ikke ansett som brudd på alkohollovens bestemmelse. Det er dermed her gitt avvik på noe som ikke direkte kan sies å være det med bakgrunn i våre retningslinjer. Det blir derfor også et moment for HU Levekår å vurdere om retningslinjene bør endres på bakgrunn av dette. Laftetunet Hytte og Fritidssenter gis medhold i klage og ilagte prikker trekkes tilbake. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: 1. Laftetunet Hytte og Fritidssenter gis medhold i klage på tildeling av prikker datert 01.10.2013. 2. Ilagte prikker trekkes tilbake. NORDRE LAND KOMMUNE, den 04. november 2013 Jarle Snekkestad rådmann Mona Sæther Harefallet

Nordre land Kommune Hovedutvalg for levekår. 01.10.2013 Klage på vedtak 05.09.2013. Saksnr: D-185/13 Må presisere at vi skjenket ikke alkohol etter kl 01.00 ute på verandaen på puben, alkoholen var kjøpt før kl 01.00. Det var her snakk om at 2-3 personer sto på verandaen og drakk opp halvliteren sin. Etter det jeg har fått opplyst, har alle en halv time etter stengetid lov til å drikke opp det de har fått servert. Det samme gjelder på våre fester, vi slutter å skjenke kl 01.00. Alle får da drikke opp det de har kjøpt. Det er samme skjenke området vi snakker om. En veranda inne på lavvotunet som har høye gjerder og ingen innsyn kan vel heller ikke ha samme regler som midt i storgata. Føler dette er meget vanskelig vi gjør faktisk så godt vi kan. Vi har hver pubkveld godkjente vektere fra SafeSecurity.Vi har voksne erfarende i baren. På festene har vi 7-8 vektere pluss ca 20 frivillige vakter som har vært med her i 5-6 år alle godkjente av politiet for hver fest.i tilegg har vi 2 politi folk som vi selv betaler for på store fester. Vi gjør vårt beste synes vi nå er behandlet svært strengt. Må be om at dere ser på dette på ny. Med hilsen Kristian Roen

Mona Sæther Harefallet 3- Fra: Mona Sæther Harefallet Sendt: 18. oktober 2013 13:13 Til: 'gmadahar@online.no' Emne: Uttalelse angående kontrollrapport den 08.06.2013 Til Østlandske kontrolltjenester AS Gurmit Singh Madahar Den 08.06.2013 ble det utført kontroll av dere på Laftetunet hytte og fritidssenter på Dokka. Ifølge rapporten fra dere er det avvik på alkoholloven 4-4 «tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker». Laftetunet ble på bakgrunn av denne rapporten tildelt prikker noe de nå har sendt inn klage på. I den forbindelse ønsker Nordre Land kommune en uttalelse fra dere angående: Ble det skjenket alkohol som ble tatt med ut på utearealet etter kl. 01.00, eller drakk de som sto på utearealet opp den alkohol som de allerede hadde fått utskjenket før kl. 01.00? Jf. Alkoholloven 4-4, 6.1edd må «konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp». Dersom de på utearealet kun drakk opp det de fikk skjenket før kl. 01.00 hvorfor blir det da avvik på deres rapporter? Hilsen Mona Sæther Harefallet Nordre Land kommune

ic'»t7 I IH. fl 11'.! // /1,63 S' /3/22% Vedrørende kontroll på Lavotunet 8.6.2013 Det ble kun skjenket alkohol fra bar inne i tømmerhuset. Det var personer på utvendig skjenkeareal som drakk opp alkohol de hadde fått kjøpt før kl 01.00, samt gjester som gikk ut fra innvendig til utvendig skjenkeareal etter kl 01:00. Men del ble ikke observert gjester som kjøpte alkohol i baren inne etter kl 01.00 og så tok med denne ut. I følge vår erfaring fra andre kommuner når det gjelder særskilt tider for utservering er disse absolutte. Altså skal gjestene tas inn fra utvendig til innvendig skjenkeareal på oppsatt frist, uten mulighet for 30 minutter til konsum av utskjenket på uteareal. Kontrollørene påpekte til vakt på stedet kl 01 15. Han var tilsynelatende klar over og enig kontrollørenes tolkning av regelverket. Vakten forsøkte å få gjestene til å trekke inn i lokalet, men flere var motvillige til hans forslag. Østlandske kontrolltjenester AS

Lnr.: 10648/13 Arkivsaksnr.: 13/2742 Arkivnøkkel.: H12 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FREMTIDENS OMSORGSTILBUD - UTLEDET AV OMSORGSTRAPPA Sammendrag: Omsorgstrappa har tidligere blitt orientert om i politiske fora. Tilbakemeldinger har da vært at det ønskes en ytterligere konkretisering og et forslag til fremtidig struktur av omsorgstjenestene. I denne saken gjør rådmannen en vurdering av omsorgstjenestene rundt hjemmebasert omsorg, omsorgsboliger og institusjonsplasser, både når det gjelder dagens tjenester og en vurdering av fremtidige behov og tjenester. I tillegg vurderes tildelingskontoret, da disse fremstår som en viktig premissgiver av tjenestetilbudet, da vurderinger og vedtak fattes her. Rådmannen anbefaler å omdefinere omsorgsboligene ved Landmo Omsorgssenter (LOS) til institusjonsplasser, noe som vil øke kapasiteten på institusjonsplasser med 12-15 plasser. Dette innebærer at rådmannen anbefaler å prioritere en omdisponering av LOS fremfor utbygging av Øygardsjordet. Vedlegg: Velkommen til Korsvold omsorgssenter som beboer og pårørende. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det er tidligere presentert et eksempel på en omsorgstrapp i Nordre Land kommune. Denne omsorgstrappen tar for seg kommunens tjenesteyting på alle relevante nivåer, fra forebyggende og helsefremmende tiltak til institusjonsplasser til spesielle brukergrupper.

Denne saken tar hovedsakelig for seg de store bo- og tjenestetilbudene innenfor Omsorg og Rehabilitering, altså figurens øvre halvdel. Nordre Land har 76 institusjonsplasser. Plassene fordeler seg på langtidsavdeling (2. rtg) 38 plasser, demensavdeling (Soltun) 18 plasser og korttid / rehabilitering 20 plasser. Enheten Omsorg og Rehabilitering har beskrevet et institusjonsbehov på ytterligere 25 plasser. For å tilnærme seg denne problemstillingen er det valgt å gjennomgå de viktigste delene av tjenestene. Tildelingskontoret har pr 01.09.13 2,4 årsverk. Det er ansatt en 100% IP-koordinator/saksbehandlerstilling som kommer i tillegg til dette. Summen vil da bli på 3,4 årsverk. Kontoret fatter alle vedtak knyttet til hjemmesykepleie, hjemmehjelp, alders- og omsorgsboliger, institusjonsplasser, trygghetsalarmer, dagtilbud, omsorgslønn med mer. Nordre Land kommune bruker en bestiller utførerorganisering. Dette er en modell med en del klare fordeler og ulemper. Nordre Land kommune har to hjemmetjeneste-distrikter. Dokka og Torpa. I begge distrikt er det omsorgsboliger. Dokka har Landmo Omsorgssenter (LOS), Torpa har Korsvold Omsorgssenter (KOS). I hjemmetjeneste distrikt Dokka er det ca 200 brukere. I hjemmetjenestedistrikt Torpa er det ca 100 brukere. LOS har 12 omsorgsboliger. KOS har 20 omsorgsboliger. I omsorgstrapp er hjemmetjenester og omsorgsboliger på forskjellige trinn. I denne saken vil de bli beskrevet under ett, fordi begge er organisert på samme organisatoriske nivå. Kommunen har gitt enhet omsorg og rehabilitering (OR) signaler på at de ønsker heldøgnsbemannede omsorgsboliger (HOB) vurdert som et ekstra trinn i omsorgstrapp, hvorvidt dette er hensiktsmessig blir vurdert.

Langtidsavdelingen ved Landmo (2.etg) har 38 plasser. Alle pasientene her har langtidsvedtak, og faller inn under denne vederlagsformen. Avdelingen har hatt forskjellige utfordringer de siste par årene. En varslingssak, i tillegg til lav ledertetthet. Varslingssaken er nå i ferd med å bli avsluttet, og ekstra leder er ansatt. Starter i januar 2014. Avdelingen har nå startet opp et stort kartleggingsprogram for bedre å kunne tilpasse sin drift etter brukernes behov. Dette er et arbeid som inkluderer alle ansatte og som er bredt forankret i både ansattegruppen og ledelsen. Langtidsavdelingen er den tyngste avdelingen, og brukerne blir stadig tyngre. En grunn til denne utvikling skyldes mangelen på langtidsplasser i kommunene. Nåløyet for å få en slik plass blir stadig trangere, og brukerne blir stadig dårligere før de kan få en langtidsplass. Rehabiliteringsavdelingen på Landmo består av 20 plasser, men på grunn av press på institusjonsplasser har det siden i sommer vært 22 brukere. 2 av enkeltrommene ble i sommer midlertidig omgjort til dobbeltrom. Denne løsningen er avhengig av at man til en hver tid har brukere som er så kompatible at de kan dele rom. Hovedutfordringen for denne avdelingen henger nøye sammen med de andre avdelingene, og de andre trinn i omsorgstrappen. Utfordringen rundt institusjonsplasser i kommunen. Presset på langtidsplasser i kommunen gjør at en del av brukerne som kommer inn på korttid, ikke kan komme videre i systemet. I utgangspunktet skal de 20 plassene på rehabiliteringsavdelingen bestå av 10 plasser for langtidsvedtak, mens 10 skal være korttid. Situasjonen nå er at 17 19 brukere har langtidsvedtak. Når denne brukergruppen ikke kommer videre til langtidsavdeling, binder de opp plasser som kunne vært brukt til rehabilitering eller opptrening avlastning. Det er derfor ikke naturlige rotasjon av plasser. Hjemmetjenesten eller spesialisthelsetjenesten har derfor problemer med å få brukere inn. Kommunen må på grunn av dette betale sykehusene for utskrivningsklare pasienter, som det ofte ikke er kapasitet til å ta imot. Hjemmetjenesten får ikke rotert enkelte brukere mellom hjemmet og institusjon, noe som ville gjort at de kunne bo lengre hjemme. Telemarkforskning beskriver viktigheten av denne rotasjonen som: Korttidsopphold i institusjon kan bidra til å smøre pleie og omsorgssektoren. God kapasitet på korttidsopphold vil kunne gi gunstige kostnadsmessige effekter ved at kommunene kan behandle flere brukere lengre hjemme. Kommunestyret i Nordre Land har vedtatt oppstart av KAD plasser i 2014. Disse plassene vil på grunn av utstyr og kompetanse bli beliggende på korttidsavdelingen. KAD plassene skal ikke bli supplerende senger, men vil komme i stedet for 2 andre senger (langtid eller rehab). Korttidsavdelingen er den avdelingen med høyest sykepleiedekning. Ved at så mange av sengene ved avdelingen blir bundet opp av brukere med langtidsvedtak, kan man frykte at noe av rehabiliteringskompetansen på sikt vil forvitre. I denne sammenheng er opprettelsen av KAD viktig. 2 slike senger vil bidra til å opprettholde avdelingens høye faglige nivå. For å avhjelpe noe av presset mot korttid / rehabiliteringsavdelingen har kommunen en avtale med Steffensrud rehabiliteringssenter. Dette er en løsning som fungerer godt, og kan brukes enda mer aktivt for å frigjøre plasser andre steder de gangene det er spesielle behov. På sikt kan kommunene også vurdere opprettelse av ambulerende rehabiliterings team. Et rom er bare et skall, det er kompetansen til de ansatte som er det viktige. Ved opprettelse av nevnte team, vil rehabilitering kunne gjøres hjemme hos bruker. Slike stillinger er

attraktive for sykepleiere. En vil kunne få et kompetent team, som tar sin kunnskap ut til de brukerne som, hvis det hadde vært plass ville kommet inn i institusjon. Soltun har i dag 18 plasser for demente. Per i dag er det 19 brukere ved avdelingen. Den 19 plassen er problematisk. Rommet som brukes til den 19 brukeren er erindringsrommet ved avdelingen. Det har ikke innlagt vann, og ligger slik til i avdelingen at det ikke er egnet for brukere. Ved at det bor en bruker på dette rommet, får ikke de resterende 18 brukerne nytte av erindringsrommet. Avdelingen har brukt ekstrabemanning i helgene for å betjene overbelegget. Løsningen er derfor både økonomisk og faglig uheldig. Kommunestyret har i tillegg vedtatt oppstart av dagbehandlingstilbud til demente. Dette blir lovpålagt fra 2015, Det er ansatt en demenskoordinator fra 1 desember 2013. I stillingsinstruksen her, vil det ligge et ansvar for daglig drift av tilbudet. det planlegges oppstart tidlig i 2014. Serviceerklæringen for tilbudet er nærmest ferdig. Lokalisering av tilbudet er ikke klart. En mulig lokalisering av dette tilbudet er Helselagets hus. En annen mulighet er Korsvold. Her er det dagbehandlingslokaler ledig etter at TT sitt dagtilbud er flyttet. Lokalene på Korsvold er godt egnet, men det skaper problemer i forhold til transport av brukere. Bruk av taxi til Korsvold vil fordyre tilbudet. Et alternativ er å fjerne transport fra serviceerklæringen og overlate ansvaret til pårørende. Et annet er at kommunen kjøper / leaser en minibuss. En slik omsorgsbuss kan være et samarbeid mellom OR og TT, og brukes til flere tilbud. Det er allerede i dag store utgifter til taxi for eksisterende dagtilbud. TT bruker også taxi til sine brukere. En omsorgsbuss kunne derfor sørget for at en kunne hatt et godt dagtilbud for demente ved Korsvold, i tillegg til at en hadde sørget for rimeligere transport av brukere til forskjellige tjenester. Vurdering: Skal en organisering av kommunens tildelingskontor fungere, slik organiseringen er i dag, mener KS (KS 2004: Veileder om bestiller utfører organisering i pleie og omsorg) at det bør innføres et klart og tydelig skille mellom forvaltning og myndighetsutøvelse (bestiller oppgaver) på den ene side, og tjenesteproduksjon (utføreroppgaver) på den annen side. Tildelingskontoret vil da kunne få en rolle mer lik ordinær innkjøp/anskaffelse. Ut i fra en slik tenkning kan kontoret være en kunde, med kompetanse til selv å kunne identifisere beste leverandør. Men KS påpeker også at tildeler skal være en konstruktiv samarbeidspartner med evne til å identifisere brukerbehov og som forholder seg til innbyggerens rettigheter og krav til omsorgstjenester. Balansegangen mellom å være kunde og samarbeidspartner er vanskelig. Tjenesten er i dag lokalisert til Landmo, og kontoret er underlagt enhetsleder OR. Skal man tydeligere skille forvaltning og myndighetsutøvelse er det en mulighet å lokalisere kontoret til Rådhuset, samt at personale legges inn under stab i organisering. En slik organisering vil tydeliggjøre et skille, og bedre sikre at det ikke er bindinger til en enhet (OR) fremfor andre (TT, FH) enheter, og en lokalisasjon (Landmo) fremfor en annen (Korsvold). Rådmanns foreløpige vurdering av dette er at en flytting av kontor og enhet vil gå utover muligheten til å være en konstruktiv samarbeidspartner. En av grunnene til å tydeliggjøre skille skal være å kunne være kunde hos flere leverandører, for så å kunne velge den beste. I Nordre Land kommune er det bare en leverandør av omsorgstjenester og begrunnelsen faller da litt bort. Skulle det i fremtiden komme flere leverandører av omsorgstjenester

(etablering av private eller kommunesammenslåing) bør lokalisering og organisering tas opp igjen. For at kontoret skal kunne være en best mulig samarbeidspartner er det rådmannens mening at lokalisering og organisering skal være som nå. Men forholdet må formaliseres tydelig, slik at det ikke vil være tvil om objektiviteten og likebehandling i tildelingen av tjenester. Det må komme svært tydelig frem at kontoret har en bestiller rolle og at denne er uavhengig av enhet og lokalisasjon. Slik tildelingskontoret nå fungerer, fattes det vedtak utifra LEON prinsippet (Laveste effektive omsorgs nivå). Et vedtak beskriver hvilke tjenester som skal utføres, og hvor lang tid som er avsatt. Tildelerkontoret har pr i dag ikke eget budsjettansvar, og de priser ikke tjenestene. Ved at kontoret ikke har budsjettansvar og eller priser tjenestene sikrer man at bestiller rolle kun går på omsorgsbehov, og ikke blir styrt av økonomiske interesser. Ulempen er at det blir vanskeligere å definere hvordan pengene brukes, og hva de brukes på. Ved at kontoret ikke har eget budsjettansvar kan det ikke stilles til ansvar for de tjenester som tilbys. Tildelingskontoret setter i dag et tidsestimat på alle vedtak. Dette er viktig for at tjenestene skal kunne planlegges og drives på en så effektiv måte som mulig. Skal hjemmetjenesten kunne planlegge dagen på en rasjonell måte, trenger de å vite hvor lenge det er forventet at de skal være hos hver bruker. Denne tidsestimeringen er det viktig at tildelerkontoret bruker på alle oppgaver innenfor et vedtak. Desto mer detaljert tidsestimering på vedtak, desto bedre muligheter har hjemmetjenesten til å kunne planlegge sin virksomhet. I tillegg til å tidsfeste tjenestene tror rådmannen det vil være hensiktsmessig å kategorisere vedtakene etter hva som faktisk gjøres. En kan tenke at kategorier kan være, omsorg, pleie, rehabilitering og forebygging. Det kan godt være at fremtidige drøftinger vil legge til / trekke fra de nevnte begreper, men forebygging og rehabilitering bør stå igjen. Ved at vedtak kategoriseres og tidsfestes, vil enheten tydeligere kunne se hva den bruker tid / penger på innen omsorg og rehabilitering. Settes et vedtak i kategorien forebygging (eks. tilsyn, enkle gjøremål hos en bruker som er engstelig for å være alene) med en tidsangivelse, vil summen av alle tiltak innenfor denne kategorien vise hvor stor del av ressursene våre som går til forebygging. Slik informasjon er etterspurt både av ansatte, administrasjon og politikere. Et problem i mange kommuner er at det er avvik mellom de vedtak som fattes og hva som faktisk blir utført. I følge avdelingsledere i hjemmebaserte tjenester finnes slike avvik også i Nordre Land. Det finnes mange grunner til at et slikt avvik oppstår (eks: Utydelige vedtak, etterslep på endringsmeldinger, vedtak leses ikke av tjenesteytere osv). Det er viktig for tjenestene at avviket mellom vedtak og faktiske tjenester blir så lite som mulig. Brukernes behov vil fra tid til annen endre seg. Da er det viktig at tjenesten også endrer sitt tilbud, slik at tjeneste tilbudet ikke blir statisk. Men skal en kunne oppnå bedre budsjettkontroll, større likhet i tjenesten og riktig bemanning er det viktig at avviket er så lite som mulig. Målet bør derfor være at avviket mellom de vedtak som fattes og den tjenesten som utføres skal være så lite som mulig.

For å nå målet må holdningen hos alle ansatte være at det er absolutt lojalitet til fattede vedtak, alt arbeid som utføres må dokumenteres så godt at eventuelle endringer i tilstanden kommer tydelig frem, alle tjenesteyterne må inneha en så god kompetanse at de tidlig ser og kan agere på endringer i brukers tilstand. Saksbehandling på endring av vedtak må være fortløpende. Målsetningen blir derfor at Omsorg og Rehabilitering skal: Være lojale til alle vedtak fattet hos tildelingskontoret. Dokumentasjonen skal være god og oppdatert til en hver tid. Viktig at alle tjenester utover vedtak dokumenteres og begrunnes spesielt. Enheten skal løfte kompetansenivået hos alle tjenesteytere slik at endringer i brukers tilstand raskt blir identifisert. Saksbehandling på endringsvedtak må være så kort som mulig. Pleie- og omsorgstjenester i private hjem er hjemlet i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. De som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har i følge loven krav på hjelp i form av blant annet praktisk bistand og opplæring. Praktisk bistand kan omfatte hjelp til personlig stell, egenomsorg og tilsyn, og tjenester som matombringing, vaktmestertjeneste, alarmtjeneste, samt hjelp med tilrettelegging og tilpasning av hjelpemidler i hjemmet. Behovene for opplæring kan gjelde husarbeid og matstell, personlig hygiene og påkledning. Hjemmesykepleie skal være et tilbud til alle aldersgrupper som trenger behandling, pleie- og omsorg i hjemmet, både av fysisk og psykisk art. Hjemmesykepleiens tilbud skal også omfatte tiltak for nødvendig informasjon, støtte og undervisning for å styrke pasientenes deltakelse i egenomsorgsaktiviteter. Søknader om hjemmesykepleie kan komme fra pasienten selv, pårørende, sykehus, lege eller andre. I Hjemmetjeneste distriktet Dokka, er det ca 200 brukere av tjenestene. Omsorgsboligene i tilknytning til hjemmetjenesten (LOS), har 12 leiligheter. I Torpa er det ca 100 brukere. Omsorgsboligene i tilknytning til hjemmetjenesten (KOS) har 20 leiligheter. KOSTRA tall viser at antallet mottakere av hjemmetjenester i kommunen er høyere enn sammenlignbare kommuner (se fig 2) Mottakere av hjemmetjenester, pr 1000 innb. 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester pr. 1000 innb. 80 år og over. (Fig 2) Nordre Land Kostragr 10 Oppland Landet u Oslo 128 85 84 74 383 386 340 338 Spesielt i gruppen 67-79 år, skiller Nordre Land seg ut. Hvorfor det er slik som figuren over viser er vanskelig å forklare. Men hvis en samtidig ser på KOSTRA tall som beskriver kostnader i hjemmetjenesten (se fig 3) kan det tyde på at tjenestene smøres tynt utover.

Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av hj. tjenester (i kr.). (fig 3) Nordre Land Kostragr 10 Oppland Landet u Oslo 155 085 228 408 206 745 214 933 Det gis tjenester til flere brukere, men til en lavere snittpris enn gjennomsnitt. Skal hjemmetjenesten kunne møte den kommende veksten i antall eldre, blir det viktig at man gir riktige tjenester til riktig bruker til riktig tid i et rett omfang. Godt samarbeid / dialog med tildelingskontoret og institusjonene er nøkkelfaktorer i dette arbeidet. En av utfordringene for drivere av hjemmetjenester er at det er relativt enkelt å få hjemmetjenester. En bruker trenger ikke henvises til slike tjenester, men kan selv be om det. At så vidt mange ønsker hjemmetjenester tidlig i livsløpet sitt skyldes flere faktorer, men bl. Annet Telemarkforskning trekker frem to viktige faktorer. 1. Lite institusjonsplasser. Siden 1997 har veksten i antall innbyggere over 80 år vært sterkere enn veksten i antall sykehjemsplasser i Norge. Sykehjemsdekningen har altså blitt noe redusert, til tross for utbyggingen i handlingsplanperioden. På grunn av dette velger mange tidlig å søke hjemmetjenester, slik at de kommer inn i systemet, og forventer en raskere prioritering for institusjonsplass. 2. Sykehusene har blitt tvunget til å få ned liggetiden på sine pasienter. En av metodene for å begrense liggetiden har vært å skrive ut pasienter tidlig. Ved utskriving forventes det at hjemmetjenestene i kommunene skal være klare, og fortsette behandlingen fra sykehusene. Tildelingskontoret lager da vedtak for den hjelpen de trenger. Skulle brukeren bli bedre er det vanskelig å gå inn å fjerne allerede tildelte vedtak, da disse innebærer en ytterligere trygghet for brukeren. Hjemmetjenestedistriktene merker at det er en vekst i antallet tjenestemottakere. Med en eldrebølge på trappene vil denne veksten bare øke fremover. Skal tjenestene kunne håndtere dette må de jobbe smartere fremover. Tjenestene må strømlinjeformes og ta i bruk dagens teknologi på en bedre måte. Først i dette arbeidet er å sørge for at det blir samsvar mellom tildelte vedtak, og de tjenestene som gis. Alle brukerne må ha oppdaterte tiltaksplaner som sier noe om hva som skal gjøres og hvorfor. Tiltaksplaner og vedtak må være sammenfallende. Når dette arbeidet er a jour kan enheten se om det er samsvar mellom antall tildelte timer med hjelp og antall årsverk i tjenesten. Lederne i begge distrikt sørger for fortgang i dette arbeidet. Når dette underlagsmaterialet er på plass, kan man gå videre med kjørelister. Slike lister kan genereres i Gerica. En kjøreliste vil vise klokkelett man skal være hos bruker, hva som skal utføres hos bruker og hvor lenge besøket skal vare. Slike lister vil gi både brukere og tjenesteytere større forutsigbarhet. Siste trinnet i opptrappingen er innføringen av håndholdt smarttelefon teknologi (PDA). Da vil dokumentasjon kunne skje direkte hos bruker. En annen utfordring for hjemmetjenestene er antallet brukere med et potensielt institusjonsbehov, som det per dags dato ikke er plass til. I området Dokka er det tildelingskontoret vurdering at vi per dags dato har 13 brukere av hjemmetjenester som burde fått tilbud om en institusjonsplass. Av de 13 brukerne er 5 demente. 4 av disse har et vandringspotensiale. Med vinteren for døren er det uheldig at det ikke er institusjonsplass til denne brukergruppen.

De resterende 8 brukerne, er brukere med et så stort pleie / omsorgsbehov at det ville vært hensiktsmessig å ha de i institusjon. For distrikt Torpa er antallet 12 (inkl KOS). Det er utfordringer knyttet til omsorgsboliger i begge distriktene. Det er 20 omsorgsboliger ved KOS. Disse er regulert med husleiekontrakter. Hjemmetjenestene sørver brukere etter vedtak på lik linje med andre hjemmeboende. I tillegg er det 8 andre brukere inne på KOS. Disse 8 brukene er i utgangspunktet på korttidsplass (Men fyller ikke definisjon for dette). Men flere har bodd ved KOS i flere år. (det finnes heller ikke politisk vedtak på hvilket tilbud disse 8 brukerne skal ha). Det en finner er at KOS skal bestå av 20 omsorgsboliger. Man kan derfor si at det er et overbelegg på 8 brukere. Et slikt overbelegg er problematisk, fordi brukerne faller mellom flere stoler. Ved at lokaler og brukerkategori ikke er avklart, er det utfordrende å gi optimal pleie. Det er i tillegg vanskelig å ta egenbetaling som samsvarer med de ressurser som brukes. Grunnene til at situasjonen har blitt som den er ved KOS, er sammensatt. En del er historisk betinget, holdninger til ansatte og beboere er en del, og mangel på kapasitet ved Landmo er en del. Men uansett hvorfor det har blitt slik, er dette et problem som må løses så raskt som mulig. Hjemmetjenesten i Torpa rapporterer om at det i tillegg til overbelegget ved KOS er 4 brukere av hjemmetjenester i distriktet som av forskjellige grunner trenger institusjonspleie. For de 20 omsorgsboligene som KOS består av er enkelte beboeres helsetilstand i ferd med å bli en stor utfordring. Mange av beboerne er for dårlige til å bo i omsorgsbolig, og binder opp for store ressurser. Av de 20 brukerne bør 4 få langtidsvedtak på Landmo. For resten av beboere, pårørende og ansatte må det klargjøres mye tydeligere hva en omsorgsbolig faktisk er ment å være. Hjemmetjenesten må få oppdatert alle vedtak og tiltaksplaner for beboerne, og holde seg lojalt til disse. En slik tydeliggjøring av hva alle parter kan forvente vil skape mer forutsigbare rammer for alle. Det er slik at alle har rett til å bo hjemme så lenge de vil. Rettskraftige dommer setter tydelige premisser her. Tjenesten må derfor komme mer i dialog med pårørende, og tydeliggjøre hva som er skillene på omsorgsbolig og institusjon, slik at det blir mer naturlig å søke plass i institusjon når tilstanden til bruker tilsier det. Arbeidet med å tydeliggjøre hva en omsorgsbolig innebærer er godt i gang. Det er utarbeidet et utkast som sendes ut til ansatte, brukere og pårørende for innspill. Etter at alle har hatt mulighet til å komme med innspill vil notatet bli distribuert og hengt opp på KOS (følger som vedlegg til saken). Notatet vil bli evaluert etter en periode. Etter denne evalueringen vil det også bli distribuert til LOS. Det er viktig å skape forståelse blant alle involverte at brukerne ved KOS, er brukere av hjemmetjenester og må forholde seg til disse tjenestene på lik linje med andre hjemmeboende. Når de gjelder de 8 brukerne som ligger på rom som ikke er definert er det flere utfordringer. 4 av disse trenger institusjonspleie, og bør flyttes til Landmo. Her vil tjenesten selvfølgelig gå i dialog med pårørende. Begrensningen her er kapasiteten ved Landmo. De resterende 4 rom på Korsvold, beliggende i kjeller, bør en vurdere å definere som avlastningsrom. Skal løsning med avlastningsrom fungere må det være stor rotasjon på rommene. Maks liggetid bør ikke ovestige 14 dager. Er det da 20 brukere som kan nyttiggjøre seg av avlastning vil de få 2 uker på KOS etterfulgt av 8 uker hjemme, så 2 uker inne osv. Det må utarbeides en serviceerklæring som tydeliggjør bruken av avlastningsrom.