FUTUREHAMAR BOKA HISTORIEN OM DREAMHAMAR- PROSESSEN BOKVERSJON 1.0

FUTUREHAMAR BOKA HISTORIEN OM DREAMHAMAR- PROSESSEN BOKVERSJON 1.0 1 Dreamhamar - en felles drøm om å redesigne bysentrum i Hamar, Norge dreamhamar.org kontakt: dreamhamar@gmail.com info@ecosistemaurbano.com

1. INTRODUKSJON Hva er Dreamhamar? 1.1 Introduksjon Hvorfor lage en deltagende prosess? 1.2 Filosofi : Hva ligger bak Dreamhamar 1.3 Medodikk: Hvordan skape gode forhold Dreamhamardiagrammet 2. ERFARINGER Å koble sammen Hamar Historie nº1 En rett-i-koppen-aksjon Historie nº2 The missing link Historie nº3 Byen som lekeplass Historie nº4 Om stoler og folk Historie nº5 Innendørs, utendørs Historie nº6 Hamars agora Historie nº7 Skiftende perspektiver Historie nº8 Dream on the cloud 3. FUTURE HAMAR Fra Dreamhamar nettverksdesign til byforming Å samle drømmer Nøkkelordsoversikt Neste steg? Ting vi har lært på Hamar DREAMHAMAR FAKTA / KRED. SIDE 005 side 007 side 011 side 021 SIDE 031 side 035 side 047 side 055 side 063 side 071 side 081 side 089 side 099 SIDE 107 side 108 side 109 side 111 side 120 side 121 SIDE 128 2 3

HVA ER DREAMHAMAR? Alle bildene, hvor ikke annet er spesifi sert, er tatt av Christoffer Horsfjord Nilsen. Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) fl ere bilder: fl ickr.com/dreamhamar - - fl yfoto av Stortorget på Hamar 4 5 1/3 1 / 3 INTRODUKSJON INTRO

1.1 INTRODUKSJON HVORFOR LAGE EN DELTAGENDE PROSESS? DREAMHAMAR ÅPNINGSARRANGEMENT Belinda Tato fra Ecosistema Urbano under presentasjonen på Dreamhamar åpningsarrangement på Stortorget (Hamar). 17 september 2011 / 14.00 I løpet av Painthamar Urban Aksjon av kunstnerkollektivet Boamistura, blir Stortorget transformert fra en parkeringsplass til en fargerik offentlig plass for fotgjengere på kun tre dager. FØR DREAMHAMAR Da vi så konkurranseteksten for Kunst på Stortorget i 2010, ble vi veldig nysgjerrige på Stortorget på Hamar, på stedets betingelser, historien, dets viktigste kvaliteter. Vi visste ikke mye om hvilken rolle en offentlig plass spiller i Norge, og vi var nysgjerrige på utfordringen det innebærer å skape en kunstinstallasjon som katalysator for å endre en plass og dens bruk. Hvordan kan man skape en intervensjon som evner å generere aktivitet i byrommet, oppnå befolkningens interesse og bli til en vellykket møteplass? De første spørsmålene begynte å oppstå: Bør kunst i det offentlige rom alltid være enkeltstående og permanent, eller kan den ta form som en prosess? Bør kunst kurateres av det offentlige eller kan det bli gjort på en måte hvor folk ser det som en del av sine liv, aktiviteter og rom? Kan vi foreslå en plattform, en kanal for folks deltagelse rundt kunstens tilblivelse og et felles initiativ for det offentlige rom? Fra vårt synspunkt skjer ikke reaktivisering av et offentlig rom ved et konvensjonelt kunstverk eller et urbant designprosjekt, ikke en gang om det er et godt et. Et levende byrom er en kompleks kombinasjon av overlappende lag som også rommer muligheten for improvisasjon og samhandling. Det offentlige rom er et sted for demokrati, og det bør være i stand til å respondere på ulike brukeres behov, deres forventninger og deres ønsker. Innbyggerne bør, på ene eller andre måten, involveres som aktører, for slik å unngå det konvensjonelle forholdet av klient-tilskuermottager som et ferdig produkt kan medføre. Slik kan de aktiviseres, og bli produktive innbyggere på en åpen og utvidet plass som kan endres i forhold til brukernes behov over tid. Det handler om å forstå byen gjennom dens offentlige plasser, om områder i konstant transformasjon, om å tilrettelegge for tilpasning over tid for å møte nye behov, og om å defi nere rom eller plattformer som oppfordrer til samhandling og eksperimentering. Å inkludere innbyggerne i den kreative prosessen kan medføre direkte og umiddelbare fordeler: det kan forbedre utfallet, det vil tilrettelegge for utviklingen, det vil medføre økt aksept for prosjektet og viktigst av alt: det kan bygge opp lokalsamfunnet. EVERY MAN IS AN ARTIST JOSEPH BEUYS Da vi, blant 80 internasjonale team, ble prekvalifi sert til fase to, og skulle i gang med et spesifi kt forslag for Hamar, innså vi at utfordringen var enorm, men fascinerende samtidig. Vi benyttet anledningen til å være svært ambisiøse; la oss forsøke å engasjere befolkningen i dette! Vi videreutviklet ideen om et kreativt deltagelsesprosjekt for den framtidige re-designen av Stortorget. Vi gjennomførte en mengde undersøkelser av byen, bystrukturen, folks hverdagsliv, tradisjoner, vaner, kultur, interesser, miljø, kontekst osv. Vi tenkte at å involvere lokalsamfunnet ville medføre en varig og rik opplevelse, en opplevelse for både dagens og framtidas brukere. Folk skulle kunne ta del i det fra starten av, fra dets tilblivelse. Målet med denne sosiale tilnærmingen var ikke bare å fysisk skape en ny og innovativ offentlig plass, men også, og mye viktigere, å bygge opp et samfunn forut for det; et nettverk av grupper som kan holde det i live, som bryr seg om det, som bruker det, fyller det, som tar del før, under og etter at det materialiseres. En slik erfaring vil gjøre innbyggerne i stand til å møte hverandre og jobbe sammen mot et felles mål og se ideene implementeres i det Stortorget som skal bli. Denne tette forbindelsen kunne forbedre prosjektet, støtte opp om sjansene for engasjement og suksess for ettertiden, og enda viktigere, den ville bygge et felleskap. Den kreative prosessen ville være åpen for allmennheten, transparent og til og med provoserende på enkelte punkter. Ingen skal kunne være likegyldig til denne plassen etter denne opplevelsen. De som ikke har tillit til denne tilnærmingen, de som ikke er kunstnere og de som bryr seg om Stortorget, alle skal kunne være en del av det. Å engasjere befolkningen på et så tidlig tidspunkt i det å skape en ny offentlig plass vil sannsynligvis øke sjansene for en framtidig vellykket plass. Vi tror virkelig på folk, på deres iboende kreativitet og på fellesskapets kraft. Aktivitetene og arrangementene har som mål å bringe sammen alle slags folk; når vi sier innbyggerne, så inkluderer det alle. Vi mente også at det var viktig å jobbe målrettet mot enkeltgrupper, som barn og unge folk ved å knytte Dreamhamar opp mot de lokale skolene. En ny offentlig plass kan være noe man gir direkte til folket, uten noen samhandling med 6 7

dem, men det kan sees på som en unik mulighet til å forsterke båndene mellom Hamars befolkning, det kan være å plante et frø for en felles framtid. Dette andre alternativet var selvsagt mye mer utfordrende og risikabelt, men også mye mer interessant. HVORFOR VELGE EN ÅPEN KILDEKODE (OPEN SOURCE) LØSNING? Vi så for oss at Stortorget kunne fungere som et åpent kildekode-torg. Ved å tilrettelegge for gode betingelser for en felles, dymanisk skapelsesprosess, kunne vi skape en fri designprosess. For oppfordre til et slik samarbeidsprosjekt måtte prosessen som utgangspunkt være fullstendig åpen for nye bidrag og samarbeidspartnere, for slik å gjøre full nytte av den kollektive kunnskapen. Hvert slikt fellesprosjekt må være fritt til bruk for alle, på samme måte som gratis programvare er det. Det måtte ligge en innebygget frihet til å tilføre noe nytt, dele det med andre, frihet til å skape og forbedre det offentlige rom og kultur. Hvis vi lykkes med dette ville vi skape en plass som tilhører, i ordets rette forstand, folket. Det fi nnes en rekke byer og talspersoner i verden i dag som snakker om medvirkningsprosesser for innbyggere, men kun noen få lykkes å implementere dette i reelle prosjekter. Så langt vi vet, tar ingen av disse reelle prosjektetene for seg et fellesskapsbasert design av urbane miljøer. Innenfor denne konteksten så vi vår tilnærming som den mest mulig eksperimentelle, kreative og demokratiske prosessen vi kunne sette i gang for en by, og det var dette vi valgte å gjøre. KUNSTFILOSOFI Encyclopædia Britannica defi nerer kunst som the use of skill and imagination in the creation of aesthetic objects, environments, or experiences that can be shared with others. Nøkkelordet for Dreamhamars kunstfi losofi er å dele med andre. Det evner å utfordre den dominerende og mest vanlige formen for kunstproduksjon, hvor en liten gruppe profesjonelle kunstnere skaper kunst, mens offentligheten forblir en passiv tilskuer eller konsument. Participatory art is an approach to art making in which the audience is engaged directly in the creative process, allowing them to become coauthors, editors, and observers of the work. - Wikipedia I motsetning til vanlig kunstpraksis legger Dreamhamar seg på linje med deltakende kunst. Mens en maler bruker pigmenter og lerret, og en skulptør bruker tre eller metall, mens i en fellesskapsorientert praksis vil det vanligvis ha blitt utarbeidet et scenario hvor publikum inviteres til å delta. Kunstverket ligger i den samhandlingen som oppstår når publikum tar del i situasjonen. Denne fi losofi en har også røtter i ideen om at offentlige plasser er steder for demokrati, og om utforming av levende offentlige plasser for at befolkningen skal bli aktivisert som tolkere. Uten forpliktelse til et spesifi kt medium, vil ikke prinsippet skille publikum som aktiv og passiv, med eller uten evner, men heller invitere oss alle til å gjøre det offentlige rom til vårt eget og til å bruke det på måter vi kanskje ikke hadde kunnet forestille oss. Utfallet av denne prosessen ville så bli overført og oversatt til en oppdatert utforming for torget, som sammen med kulturhuset vil danne et rammeverk for Hamars befolknings kreativitet i årene som kommer. EN SPENNENDE OPPLEVELSE Hele opplevelsen har vært intens, interessant, utfordrende og helt uforglemmelig. Selv om vi støtte på noen vanskeligheter, var opplevelsen som helhet svært positiv. Om vi hadde fått muligheten til å begynne på nytt er det sikkert et par ting vi hadde gjort annerledes, trolig ved å forlenge prosessen litt. Det ble klart at det tar tid å vekke folks oppmerksomhet og engasjement; ikke bare på Hamar, men overalt i verden. De 4 månedene var svært intense: vi brukte mye tid på å bygge opp nettverket, møte ulike nøkkelpersoner fra lokalbefolkningen, gjennomføre aktivitetene, og timevis med samtaler med ulike folk hver dag. Slik ble hver dag ulik de andre. Dreamhamar lot oss møte en mengde ulike, interessant peronligheter fra et samfunn vi følte oss velkommen i, fra begynnelse til slutt. For å fremme deltagelse på verkstedene og arrangementene måtte vi klare å nå ut til Hamars befolkning. Det ble jobbet hardt, både på Hamar og i Madrid, både fysisk gjennom bruk av tradisjonelle medier (aviser, plakater, fl yere osv) og digitalt ved å bruke nye medier (blogg, twitter, facebook etc). Både på norsk og engelsk, og både som tekst og som grafi kk. Mellom 6 og 10 ansatte, både på Hamar eller i Madrid, viet konstant sin tid til dette prosjektet; med å samle inn og produsere informasjon, oversette og tilbakelevere denne; med mål om å fange hamarsingenes interesse, men også for det globale miljøet, som en slags uendelig loop av tilbakemeldinger. Det var også viktig å dele det som ble diskutert med lokalbefolkningen som deltok på verkstedene, blant arkitektstudentene og fra andres bidrag. Dette ble kontinuerlig lagt ut på prosjektets hjemmeside dreamhamar.org. Vi følte oss fullstendig hjemme i Basarbygningen, en utmerket plass for å drømme om Stortorgets framtid. Den Fysiske Lab en, dette akvariet hvor alle var velkommen inn og hvor alt var synlig og tilgjengelig ble snart en ny møteplass i Hamar, et utstillingsvindu som markedsførte offentlig deltagelse på en veldig synlig måte. Mange kjente lite til prosjektet, men ble likevel raskt klar over at de kunne komme til Basarbygningen for å snakke om Hamar, for å fortelle sine historier, snakke om minner og om sine drømmer for framtiden. De fl este vi møtte disse månedene var nysgjerrige og positive til Dreamhamar, de tok seg tid til å komme på verkstedene og arrangementene for å snakke med oss. Vi møtte også noen som var skeptiske; folk som ikke trodde på denne prosessen, men som kanskje var åpne for å skifte mening, i de minste få sagt sin mening. Også disse var hjertelig velkomne. Vi vet ikke om de ble overbevist eller ikke etter å ha deltatt og fått mer kjennskap til prosessen, likevel var det viktigste at vi lyktes med å få dem på banen og gi dem sjansen til å uttrykke seg. Akkurat nå jobber vi med å trekke ut informasjon fra alt vi har samlet inn og forsøker å oversette denne enorme mengden av ideer til et vellykket offentlig rom. Dette kommer til å oppta det meste av tiden vår de neste månedene. Vi må gi tilbake til lokalsamfunnet det best tenkelige torget for Hamar, det er dette som har vært den bærende ideen for hele prosessen. Vi er uendelig takknemlige overfor alle de som har deltatt på ulike vis, både de som jevnlig deltok og de som kun var med én gang, de som skrev til oss, de som kom med vakre tegninger på små papirbiter og de som støttet oss og var der hver dag. Tusen takk for alle disse positive opplevelsene, vårt opphold på Hamar har vært helt spesielt. Vi ble fl ere ganger rørt over folk vi ikke hadde møtt før, men som kom innom bare for å si takk. Tusen takk, til dere alle sammen! Ecosistema Urbano team 8 9

1.2 FILOSOFI: HVA LIGGER BAK DREAMHAMAR DELT TAGELSE, STYRING FILOSOFIEN: NETTVERKSDESIGN 10 11

- EN TEKST AV ANDRÉS WALLISER DELTAGELSE, STYRING PÅ DREAMHAMARS PÅ-STEDET-VERKSTED I MENNESKER-UKE 12 13 INTRODUKSJON Følgende tekst søker å knytte sammen de tre hovedbegrepene Dreamhamar har vokst ut av. Deltagelse, styring og offentlig rom er kort analysert i lys av den seneste utviklingen, fra et sosiologisk perspektiv og satt inn i en ramme med byutvikling som bakgrunn. Som leseren vil legge merke til, vil hovedvekten ligge på konkrete forslag, mer enn det kritiske og analytiske. Målet med teksten er å trekke ut noen retningslinjer fra mulighetene som ligger i deltagelse og styring, fra et bevisstgjørende perspektiv og i det spesifi kke feltet byplanlegging, i en lokal og mikrolokal kontekst. *Kommunitarisme er en politiskfi losofi sk oppfattelse om at fellesskapet (eng.:community, derav navnet), er det primære i samfunnet - og altså ikke individet, staten eller nasjonen. Kilde: Wikipedia DELTAGELSE OG DE UMIDDELBARE UTFORDRINGENE Prosjekter som involverer lokalbefolkningen synes for øyeblikket å ha en god periode i sitt dristige liv. Det kommer selvsagt an på hvor vi refererer til, men med tanke på de europeiske landene, ser man at medvirkning inkluderes i diskusjoner om byer på grunn av to hovedelementer: Den såkalte soft Europeanization (Colomb et al. 2010) som omhandler EU-medlemmene og den nye formen for byaksjonisme, drevet fram av ny teknologi og tilhørende kommunitariske* relasjoner. Uansett, det faktum at medvirking har dukket opp som et instrument i planprosesser, selv i en robust form, betyr ikke nødvendigvis at man klarer å bruke dette på en effektiv måte. I denne delen som omhandler deltagelse, ønsker vi å tydelig analysere noen av hovedutfordringene deltagelse fra befolkningen står ovenfor i konteksten av urban politikk. Det er tydelig at betingelsene for å delta har endret seg i forhold til den første bølgen som oppstod i enkelte europeiske land på 90-tallet. Det som tidligere ble kalt de nye sosiale bevegelsene (new social movements) av blant annet Clauss Offe (1988) ble ansett som middelklassens bestrebelser rundt temaer utenfor det tradisjonelle bevegelser (fagforeninger, politiske partier, osv.) har kjempet for. De nye sosiale bevegelsenes krav omhandlet i mindre grad det materielle, og stod ofte i forbindelse med mindre favoriserte grupper. Grasrotorganisasjoner, eller for eksempel feministbevegelsen er gode eksempler her. Hovedforskjellen mellom disse gruppene, som fortsatt eksisterer, og den nye byaksjonismen er nettopp det faktum at den andre ikke nødvendigvis går inn i en organisasjonsstruktur, men heller deler verdier og en grunnleggende ideologi som innebærer at verken diskursen eller handlingsformen er defi nert på forhånd, men oppstår og styrkes av sosial samhandling eller gruppedefi nering. Den andre forskjellen er bruken av digital teknologi og medier som et verktøy for å strukturere mobilisering og samhandling. Dette nye bildet, sammen med eksisterende formelle verktøy for deltagelse i planprosesser for byer, legger til rette for økte muligheter for påvirkning fra de ulike interessegruppene som er involvert. Samtidig er det fortsatt noen elementer som utfordrer deltagelse, eller effektiviteten av den, som reiser noen hovedspørsmål. Legitimering, deltagelse og politisk vilje er grunnleggende bestanddeler i en vellykket deltagelsesprosess. Ofte er deltagelsesprosesser bygget opp rundt et sett av verktøy for deltagelse som er inkorporert i planleggingsprosessen. Det at de eksisterer garanterer ikke at det lykkes. Det må ligge et krav i bunnen, eller i det minste et ansvar for at ulike interessegrupper kan påvirke bestemmelsesprosessen, siden må også implementering og oppfølgingen av denne kunne påvirkes. Hvis ingen andre enn allerede mobiliserte minoriteter ønsker å delta, reises på nytt spørsmål om prosessens legitimitet. Er det akseptabelt at noen få innbyggere skal påvirke avgjørelser for majoriteten? Hvis formidlingen av deltagelsesprosessen er optimal, slik den har vært på Hamar, skal det ikke ligge noen hindringer for at alle kan delta, også om de er motstandere. Deltagelseprosesser dreier seg generelt om å forsterke stemmen, men ikke alltid stemmeretten, det vil si gi reell påvirkning i byplanlegging. Direkte deltagelse kan også møte på problem med legitimering, men bevisstgjørende metoder kan korte ned denne avstanden (Hajer & Wagenaar, 2003). Tverrfaglige og integrerte tilnærminger kan muliggjøre kontakten og samhandlingen mellom interessegrupper i befolkningen og utøverne. Sagt med John Forresters or: It is about inquiring and learning together, in the face of difference and confl ict, telling, compelling stories and arguing together in negotiations, coming to see issues, relationships, and options in new ways, thus arguing and acting together. (Forester, 1999). På sett og vis kan deltagelse sees på som en korsvei for nye styreformer(styring), nye scenarier for samhandling mellom interessegrupper og en redefi nering av sted og samfunn i krysningspunktet der nye teknologier tar over noen av de tradisjonelle funksjonene sosial nettverk og organisasjoner har hatt. Den andre har hatt stor påvirkning på offentlig rom og krever tilbake ideen om det lokale, og legger verdi i begreper om gate, torg, park og nabolag. BEVISSTGJØRENDE STYRING I ET NETTVERKSSAMFUNN Begrepet lokal styring har vært både synonym for deregulering av offentlige områder, det noen kaller privatisering, og et potensiale for befolkningen til medbestemmelse, utførelse og implementering av offentlig politikk. Dette er to sider av samme sak, og gir nye måter å forstå utførende lokale organisasjonsstrukturer og deres handlinger gjennom nettverksbasert styring. Endringsprosessen har sammenfalt med nye krav til både offentlige og private interessegrupper og om å endre strukturelle betingelser. Det vi før kalte strukturelt som betegnelse på noe permanent, betyr nå strukturerende, men

ANDRÉS WALLISER HOLDER FOREDRAG PÅ DreamhamarS MENNESKER-UKE - NETWORK: FACEBOOK CONNECTIONS by See-ming Lee Face Attribution-ShareAlike 2.0 Generic (CC BY-SA 2.0) 14 15 Du skjønner, jeg er ganske skeptisk til dette prosjektet, men jeg er her for å høre og bli hørt, og om nødvendig skifte mening, eller få deg til å skifte din. en hamarsing til Andrés i Dreamhamars mennesker-verksted REFERANSER Barley, N. (1989) El Antropólogo Inocente. Barcelona: Anagrama Colomb, C. (2007) The Europeanization of Spatial Planning through Territorial Cooperation. In Planning Practice and Research. Vol. 22, Issue 3, 2007. Forrester, John (1999) The Deliberative Practitioner. Cambridge (MA): MIT University Press Hajer, M. and Wagenaar, H. eds. (2003) Deliberative Policy Analysis. London: Cambridge University Press. Tarrow, S. (1998) Power in Movement. Social Movements and Contentious Politics. London: Cambridge University Press. Offe, C. (1988) Partidos politicos y movimientos sociales. Madrid: Sistema med usikkerhetsmomenter. Den gjeldende situasjonen for politisk bestemmelse i nettverkssamfunnet er beskrevet av Hajer & Wagenaar (2003) slik: de nye politiske rommene; den radikale usikkerheten for beslutningstakere, den økte betydningen av ulikhet for vår forståelse av politikk, handlingsrommet i forhold bevissthet omkring avhengighet (mellom interessenter), og dynamikken mellom tillit og identitet. I tillegg til disse grunnleggende betingelsene vil jeg legge til et økt fokus på det lokale forstått som et mikrounivers som kan omfatte et nabolag, en gitt offentlig plass eller noen få gater. Nabolag er komplekse sosiale systemer, og trenger slik et effektivt verktøy for å opparbeide et effektivt administrativt styresett. Debatten dreier seg om de vanlige verktøyene for å behandle kompleksitet fortsatt holder mål, eller om det er behov for å introdusere nye strategier for å oppnå bevisstgjøring og enighet i beslutningstaking. Skribenter som Forrester (1999) og Wagenaar (2004) fremmer et behov for en fortolkende redegjørelse av styring, ikke bare for å analysere politikk, men også for å utforme og utføre den. Det er i dette punktet deltagelse, som en integrert tilnærming til det å utforme poltikk og styresett blir satt i sammenheng med begreper som tillit, gjensidig avhengighet, institusjonell kapasitet eller konsensus. Hvis vi ønsker at deltagelse skal være effektivt må det inngå som en konsistent del i bestemmelsesprosessen, og dette innebærer ikke bare å lytte til befolkningens meninger, men å komponere den slik at det fungerer for en rekke interessegrupper. For å oppnå dette trenger man både institusjonell og politisk vilje, noe som medfører koordinering og samarbeid mellom ulike aktører, det vil si, gjennom et smidig lokalt styringsmønster. Man vil også trenge aktørenes ønske om å delta, og dette innebærer ikke bare de som er i en mulig interessekonfl ikt eller som er organisert i sivile samfunnsstrukturer, men også de, og jeg vil si spesielt de innbyggere som lever, bor eller studerer der hvor bestemmelsene gjelder. Uten deltagere er det ingen deltagelse. Viljen fra innbyggere og politikere til å delta kommer fra direkte behov, fra politisk mobilisering, men også fra den politiske kulturen. Deltagelse er som en muskel som trenger trening for å holdes i form. Til slutt, en annen hovedvariabel, nemlig tid. Sosial dynamikk løper ikke nødvendigvis sammen med politikkens tid. Deltagelsesprosesser er ofte del av større prosjekter og sammenfaller ikke nødvendigvis tidsmessig med det tidligere nevnte, ei heller utfallet av prosessen. Slik sett er det essensielt å anse deltagelsesprosesser som tekniske verktøy, ikke politiske, som en del av byplanleggingen. På tross av at dette kan synes som et utopisk ønske er ulike variabler allerede er nevnt som kan gjøre deltagelse til noe som rett og slett blir en nødvendig del av et prosjekt. Dreamhamar har vist meg hvordan deltagelse og urban og lokal politikk kan innebære ulike parametere i forskjellige land. På Hamar lærte jeg at et prosjekt som er ansett som godt for en by, bør ha støtte hos alle politiske grupperinger. Men konsekvensen er at politiske konfl ikter og kamper på lokalt nivå kan bli uklare når det kommer til det å samarbeide, evaluere eller ta del i prosessen. Dette kan forklares med at det er en veldig sterk demokratisk politisk kultur i Norge, slik det er nevnt ovenfor, og også (viktig nok), en sterk følelse av lokal identitet. Byen og samfunnet er på en måte utenfor klare partiinteresser. Et godt eksempel kan være da en 70 år gammel dame kom bort til meg på et av verkstedene med lysende blikk og sa til meg: Du skjønner, jeg er ganske skeptisk til dette prosjektet, men jeg er her for å lytte og bli hørt, og om nødvendig, for å skifte mening, eller få deg til å skifte din. DET OFFENTLIGE ROM OG FOLK En av hovedelementene i de fl este medvirkningsprosesser i Europa, er det offentlige rom. Det offentlig rom har blitt yndet objekt for offentlige myndigheter, bedrifter og selvsagt dets naturlige brukere: folket. Offentlig rom har også blitt en indikator på livskvalitet på lokalt nivå: dets livlighet og vitalitet er tegn på et sunt bymiljø, og dets mangel på trygghet, opplevd eller reell, på forfall og sårbarhet. Det offentige rom er også den viktigste scenen for ny byaktivisme. Nye teknologier har blitt et middel for ny aktivisme med nye krav og strategier for handling. Det offentlige rom er nå arena for gjenerobring av samfunnslivet gjennom ulike måter å bruke det og å tilegne seg det på, noen ganger i konfl ikt med den økende privatiseringen av de samme plassene. Det offentlige rom er derimot ikke bare viktige som byrom, men som multidimensjonale sfærer for samhandling hvor ikke bare dagens eller mulige funksjoner diskuteres, men også deres viktige rolle som generatorer for identitet og meningsskapere. Torg, gater og parker bærer i seg kapasitet til å utløse minner om bruk, mening og identitet for generasjoner av brukere. Dette betyr f.eks hvordan et torg kan være stedet du ble forelsket, eller et sted for økonomisk utveksling mellom bønder og byens produsenter, eller stedet en eldre innbygger husker sine tidligste minner som treåring på 17. mai-feiringen. Ofte vil det å se på dette gjøre planleggere og andre aktører i stand til å grunne over og bevisstgjøre seg hva de ønsker for framtiden. Det vil gjerne framkalle bilder som går utover umiddelbare scenarier og prosjekter for det offentlige rom, ved å forbinde tidligere erfaringer, positive og negative, i en framtid som med sikkerhet vil medfører endring.

NETTVERKSVISUALISERING - SEE-MING LEE ATTRIBUTION-SHAREALIKE 2.0 GENERIC (CC BY-SA 2.0) - FILOSOFIEN: NETTVERKSDESIGN FLICKR.COM 16 17 REFERANSER THE THIRD INDUSTRIAL REVOLUTION : HOW LATERAL POWER IS TRANSFORMING ENERGY, THE ECONOMY, AND THE WORLD. en bok av Jeremy Rifkin 99% www.the99percent.com Som arkitekter og planleggere som tilnærmer seg byen som et komplekst fenomen med mange lag innså vi at en omfattende transformasjon hadde inntruffet i tenkemåten arkitekter håndterer byrelaterte temaer i løpet av de siste årene. Hos Ecosistems Urbano har vi erfart at ved å handle, har kunnskap og det å skape blitt et hybrid, og et omfattende fenomen som omformer tradisjonelle lukkede strukturer til åpne og ekstremt fl eksible sammenknyttede konfi gurasjoner. MOT EN NY KUNNSKAPSMODELL Ny kommunikasjonsteknologi startet en ny kulturrevolusjon (THE THIRD INDUSTRIAL REVOLUTION), som snudde opp ned på selve begrepet kunnskap og det å skape. For bare få år siden kunne kunnskap forstås som evnen til det å forstå en situasjon eller et tema. I dag endrer Google-revolusjonen gradvis selve begrepet kunnskap til bli evnen til å umiddelbart (for den unge generasjonen) eller raskt (for de eldre) tilpasse seg en situasjon eller lære om et emne. Vi våger å si at evnen til å vite noe om noe har blitt erstattet med å kjenne til hvor man skal søke. Kunnskap har blitt erstattet med bevissthet, noe vi vil utdype etterpå. Siden ny teknologien tilbyr ekstremt kraftige verktøy og lett tilgang på informasjon, vil det å skape et samtidens kunnskapssystem innebære å forbinde og utveksle informasjon effektivt, i stedet for å bruke en sakte, organisert og vertikal overføring av innhold. Dette betyr at måten vi bygger opp og utformer samfunnet og nettverkene våre er fundamental for hvordan vi skaper og for vårt lærings- og arbeidsliv. Første prinsipp for den nettverksdesignens fi losofi : kunnskap=nettverk MOT EN NY MODELL FOR DET Å SKAPE På samme måte som for kunnskap, har den kreative prosessen blitt grunnleggende omrokkert det siste tiåret: å skape er ikke lenger en kunstnerisk handling med å skape noe originalt og/eller spektakulært. Har du en fantastisk eller original ide? Vel, da har du 99% sjanse for å fi nne noen med den samme ideen ved å google et par minutter. Kan man da si at før Google ble oppfunnet, var originalitet en illusjon grunnet mangel på tilgang på informasjon? Vi kan defi nere evnen til å skape som den nye evnen til å koble sammen ting på en kreativ måte (mer presist, å koble mennesker, steder og innhold). Allerede her kan man fi nne svar på spørsmålet Så, hvorfor ikke en skulptur for Stortorget? Hvis det å skape noe er evnen til å koble ting kreativt i en åpen nettverksstruktur, gir det mening å forstå at forsvareren av en kreativ prosess ikke er et fi rma, heller ikke et designteam, men et åpent nettverk med mange lag, sammensatt av kreative kunstnere, tekniske eksperter, innbyggere og interessegrupper. Andre prinsipp for nettverksdesignens fi losofi = design utvikles innen et nettverk: å skape=nettverk NETTVERKSTANKEGANG Kunnskap, det å skape, læring, samfunn, kultur, urban og arkitektonisk design: alle disse feltene nærmer seg en nettverksstruktur. Denne tendensen til at tett sammenknyttede nettverk og kompleks dynamikk oppstår, er ikke annet enn et iboende trekk i dagens verden, og vi tror denne modellen vil vise seg å være mer egnet og effektiv, spesielt når det kommer til innovasjon. Den oppstår også et nytt forskningsfelt som vi har kalt nettverksstenkning (network thinking) og defi nert som en nettverksbasert tilnærming til det å skape, designe og utvikle prosjekter, ideer og strategier. NETTVERKSDESIGN OG DELTAGELSE Som følge av denne introduksjonen er nettverksdesign det utøvende stadiet som kommer etter nettverkstilnærmingen. Hvis nettverkstenkning er en tilnærming, en tenkemåte, så er nettverksdesign en handlingsorientert anvendelse av denne. Vi har også gjentatte ganger hevdet at vi ser nettverksdesign som en vår tids etterfølger av deltagelsessprosesser, hvor vi tar innovative designverktøy og det nevnte kulturelle skiftet med i betraktningen. G-LOKAL DESIGN Den første viktige forskjellen som

KNOWLEDGE TRANSMISSION NETWORKED LEARNING...kunnskap produseres ikke lenger ved nodene, men gjennom forbindelsene som skapes mellom dem......filosofien til nettverksdesign fokuserer på prosesser, debatter, forbindelser og utveksling innenfor et nettverkssamfunn skiller nettverksdesign fra tradisjonelle deltagelsesprosesser, er inkluderingen av et internasjonalt lag av debatter og skapelsesprosesser, som oppnås gjennom å inkludere kunstnere, arkitekter, designere og skoler fra hele verden i prosessen. Slik utvikler prosessen seg på samme tid gjennom et lokalt samfunn av innbyggere (et samfunn bygget rundt et fysisk sted) og et internasjonalt digitalt nettverk av kreative mennesker (et samfunn bygget opp rundt en felles interesse: nettverksdesignens nyskapende prosess). Vi tror på at utformingen avhenger av det uante potensialet som ligger i samhandling og forbindelsespunkter mellom disse lokale og internasjonale samfunnene. Å SKAPE BETINGELSER I STEDEN FOR ET KONKLUSJONSORIENTERT DESIGN Den andre viktige forskjellen som klart skiller nettverksdesign fra deltagelsesprosesserer, er at den ikke søker innbyggernes oppslutning og enighet om en løsning, men at den har som målsetting å (1) skape og styrke samfunnets engasjement rundt torget, (2) å skape liv i debatten rundt torgets framtid. Samtidig har den en rolle som medskaper å endre oppfatningen av torget, få folk til å føle at de tilhører et samfunn, og at det offentlige rom er en plattform for felleskapet. Sagt med andre ord, kuratorteamet blir koordinatorer og animatører for aktørene, ved å skape betingelser for en aktiv diskusjon. Hvordan kan vi, kuratorteamet, oppnå dette? Hvordan kan vi koordinere en debatt som har som mål å synliggjøre folks ønsker, uten å påvirke dem? Den eneste måten man kan aktivere en reell prosess for nettverksdesign, er ved å skape en atmosfære som stimulerer innbyggernes handlinger og reaksjoner, heller enn å tilby et konklusjonorientert design og overlevere det ferdige produktet til innbyggernes godkjenning. for byens omgivelser. Hvis nettverkedesign handler om å få hundrevis av folk fra hele verden involvert i prosjekter gjennom nettbaserte og på-stedetverksteder, og når vi med dette innhenter enorme mengder data, ideer, synspunkter, vil det være ganske lett å se at vi ender opp med en enorm mengde informasjon. Vi kan ikke se for oss å behandle denne mengden data i en strukturert protokoll som ved en tradisjonell deltagelsesprosess. Forsøk på å ordne, klassifi sere og analysere hvert enkelt bidrag ville være lite effektivt, mislykket og man ville trolig miste det overordnede poenget. Vi ønsket heller å gjøre forbindelser og samhandlinger synlige og fattbare, for slik å skape det vi kaller oppmerksomhet for byens omgivelser. En oppmerksomhet som tar opp i seg fl ytende og transparent informasjon, utvekslet mellom innbyggerne, designerne, ekspertene, osv. Dette medfører at alle og enhver bokstavelig talt kan være oppmerksom på hva som til enhver tid foregår i prosessen. NYE IDEER I dette hyper-koplede kommunikasjonssystemet vil noen konsepter, noen profi ler og noen ideer oppstå spontant ut fra mengden av ubearbeidet informasjon. Dette kommer kun til å oppstå etter å ha nådd en kritisk mengde med informasjon og forbindelser (nettverkseffekten). Med andre ord, konsensus er ikke lenger resultatet av en lineær, analytisk og demokratisk prosess. I et system som er koplet på denne måten, kan konsensus oppstå av seg selv: plutselig oppstår nye ideer. I sitt essay The Barbarians, foreslår Baricco at Barbarene, Google-nasjonen, ikke bryr seg om innhold, men om opplevelse, bevegelse, vektorer og den reelle overføringan av informasjon. Han fremmer ideen om at kunnskap ikke lenger produseres ved nodene, men gjennom forbindelsene som skapes mellom dem. COLLECTION OF DATA AMBIENT AWARENESS 18 19 REFERANSER THE STREET AS A PLATFORM www.cityofsound.com/blog/2008/02/thestreet-as-p.html AMBIENT AWARENESS http://www.time.com/time/magazine/ article/0,9171,1902818,00.html SPONTANEOUSLY The Cathedral and the Bazaar an evolving book at http://catb.org/~esr/writings/homesteading/ Dette har blitt Dreamhamar lagt til rette for, ved å skape noen verktøykasser som Den Fysiske Lab en og Den Digitale Lab en, de lokale og globale kuratorteamene og implementeringen av Urbane Aksjonene, en slags umiddelbar, rimelig og spontan arkitektur som er lett å oppføre. En slik rask prototype-tilnærming er en svært effektiv måte å få innbyggerne til å straks samhandle med innhold som tar for seg det offentlige rom. OPPMERKSOMHET FOR BYENS OMGIVELSER Atmosfæredesignen bringer oss til et annet viktig trekk ved nettverksdesign: dens utfl ytende struktur. Under Online-verkstedene undret vi konstant over hvordan vi kunne beskrive det vi holdt på med, og etter et par runder dukket begrepet non-stop idemyldring opp. For å kunne forklare dette er det viktig å introduserer et nytt begrep: oppmerksomhet Tredje prinsipp for den nettverksdesignens fi losofi : den fokuserer på prosesser, debatt, forbindelser og utveksling innenfor et nettverkskoplet felleskap. The surface is everything, and in it is meaning. Alessandro Baricco in The Barbarians

1.3 MEDODIKKK HVORDAN SKAPE GODE FORHOLD: DREAMHAMARDIAGRAMMET 20 21

University of Alicante, Spain Storhamar VGS - Ungdom i farta Kunst- og arkitekturakademiet i København Innbyggernes deltagelse i verkstedene danner en stor database med deres drømmer, kunnskaper og ideer, som vil bli krysset med arbeidsmetodene til kunstnere, arkitekter og akademikeres for å utforme og bygge det nye Stortorget. Politecnico di Milano, Italy AKADEMISK NETTVERK Bergen arkitektskole, Norge University of Limerick, Ireland Høgskolen i Hedmark, Norge IED Istituto Europeo di Design, Madrid Statens fagskole for gartnere, Norge levende gateareal FORPROSJEKT sosial grønnstruktur Forprosjektet er et mulighetsstudie som gir deltagerne i verkstedene et mangfold av verktøy og referanser å ta i bruk. kreativ arena arthamar creamhamar greenhamar FYSISKE LAB /# BASARBYGNINGEN Basarbygningen blir dreamhamars fysiske laboratorium gjennom høsten 2011 hvor sted. Aktiviteter Omgivelser Onsite-verkstedene og foredragene er rettet mot innbyggerne i Hedmark, og Teknologi painthamar URBANE HANDLINGER Har som mål å skape forventning og invitere innbyggere til handling på Stortorget. Disse handlingene gir en ny måte å erfare mulig bruk og løsninger for det framtidige torget. Årstidsstrategier playhamar lighthamar Mennesker hva er ONSITE-VERKSTEDENE#/ FOREDRAG dream hamar Lovisenberg? Storhamar Lunden Ingeberg Solvang DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Prestrud online verkstedene DIGITAL LAB hamar experience Greveløkka 22 23 www.dreamhamar.org Ener Ridabu mobile app. Den digitale labben inneholder alle Hamar Experience sesjonene, og man kan registere seg for et online -verksted og ta del i dreamhamars blogsamfunn hjemmefra. web platform Ajer Rollsløkken Dreamhamar er også en del av årets Kulturelle Ryggsekkprosjekt, og gir 1292 elever fra barne- og ungdomsskolen mulighet til å tilføre og dele deres ideer for Stortorget. Børstad

Artists BOAMISTURA på jobb i DREAMHAMARS FYSISIKE LAB - foto: Emilio P. Doiztúa Forestill deg en plass hvor du kan gå barbeint på brosteinen og få fotmassasje Rosalyn Aragon Arbiol på et på-stedetverksted AKTIVITETER I Dreamhamar handler alt om å bruke demokrati som et verktøy for å ta tilbake det offentlige rommet. For å implementere nettverksfi losofi en i Stortorgets kontekst, har Ecosistema Urbano utviklet et mangfold av satelitter rundt Dreamhamar. Disse satelittene er brukt for å regruppere ulike aktører rundt en felles sak, enten lokal og fellesskapsorientert, eller relatert til et globalt tema, f.eks akademisk. Nettsiden ble brukt som en gratis, åpen og tilgjengelig plattform. Ved å implementere et variert og levende sett av nettverk, åpner Dreamhamar opp for en rekke inn- og utspill til prosjektet, og legger således tilrette for et stort antall muligheter, og utvekslingsmuligheter innenfor nettverkene. OM DREAMHAMAR De følgende komponentene viser hvilke nettverk Ecosistema Urbano har laget for å tilrettelegge for en fruktbar utveksling av ideer, berike eksisterende og nye sosiale forbindelser, og for å forandre innbyggernes oppfattning av torget. i prosessen og skape et fellesskap rundt Stortorget gjennom ulike tilnærminger. Vi delte verkstedene inn i 5 emner som dannet bakgrunn for å bringe mennesker sammen, og de felles og generelle termene var skapt med hensikt om å bringe sammen mennesker med ulik bakgrunn. Hvert emne ble introdusert i en uke som inkluderte to verksteder og et foredrag. + Teknologi: Kan Hamar inkorporere teknologi som en måte å defi nere et nytt konsept om urbane rom? + Aktiviteter: Hva slags aktiviteter og arrangementer trenger Stortorget? + Omgivelser: Hvordan kan utformingen av torget gjøre innbyggere mer bevisste på deres ansvar for omgivelsene og miljøet? + Mennesker: Hvordan kan vi utforme et offentlig rom for forbedre/forsterke/ multiplisere samhandlingen, kreativiteten og selvorganiseringen mellom mennesker? + Årstidsstrategier: Kan vi utforme et offentlig rom som responderende omgivelser på det/de skiftende lyset/været/temperaturforholdene? 24 25 FYSISK LAB Basarbygningen var Dreamhamars Fysiske Laboratorium (Fysisk Lab), hvor verkstedene, foredragene og utstillingene fant sted gjennom høsten 2011. Ikke et galleri, ikke et kontor eller informasjonssenter, var laboratorium den mest dekkende defi nisjonen for å vise den hybride bruken av rommet. Med sin plassering rett ovenfor Stortorget, Dreamhamar prosjektsted, var den Fysiske Lab en åpen daglig med gratis inngang. Den strategiske plasseringen og muligheten for å ta i bruk det offentlige rommet spilte en interessant rolle i lokalsamfunnet. Som en svamp, absorberte den ethvert problem relatert til torget eller byen, som et whiteboard var det et sted å tegne en ny ide, som en cafe var det stedet for å møte nye og gamle venner. I tillegg er den Fysiske Lab en et pop-opp sted, friskt utformet og renovert på kort tid. Ideen med den fl eksible utformingen var å gi et inviterende uttrykk på et sted som lett kunne omgjøres og bli brukt for ulike formål; utstillinger, verksteder, kontor, lab). PÅ-STEDET-VERKSTEDER / FOREDRAG På-stedet verkstedene og foredragene var aktiviteter for å få lokale innbyggere til å delta Verkstedene og foredragene ble holdt på den Fysiske Lab en og ledet av en samfunssaktivator og kreative profesjonelle koordinert av Ecosistema Urbano. Lokale sammfunsaktivatorer er kreative og dynamiske lokale personer som jobbet med Ecosistema Urbano for å lede deltagelsesprosessen. De hadde profesjonell erfaring med deltakelse og verksteder. Ved siden av å lede verkstedene, var samfunnsaktivatorene ansvarlige for å generere deltagelse ved å skape og bruke sine lokale kontakter. Kreative Gjester er internasjonale eksperter som ledet verksteder, ga foredrag og deltok i å bygge det lokale nettverket mellom aktørene på Hamar. På-stedet-verkstedene tillot deltakerere å møtes, samhandle, idemyldre og diskutere deres forslag og tanker om torget og byen. Målet var å bruke kreative metoder for å få deltagerne til å bli kjent med hverandre og føle seg fri til å utvikle nye og friske ideer. Foredragene var både en mulighet for de kreative gjestenes til å dele sin kunnskap

26 27 Deltakelse er som kjærlighet. Hvis den ikke berører dine behov, blir du ikke virkelig involvert. Andrés Walliser på et online-verksted, remikset og lagt ut av deltaker Silvia Schiaulini på den Digitale Lab en rundt hvert emne, samt å generere en åpen debatt knyttet til samfunnet. Spesifi kke gjester bli invitert til å bistå foredragsholderen fra første rad. URBANE AKSJONER De urbane aksjonene er en serie med arrangementer og hendelser som fant sted på Stortorget eller i nærheten, med mål om å øke forventningene og aktivisere innbyggerne på torget. Handlingene er en måte å erfare mulig bruk og løsninger for det framtidige torget, men det er også en måte å forandre det urbane landskapet for en kort periode. Painthamar: I forkant av åpningsarrangementet ble Stortorget transformert i løpet av tre dager, fra en parkeringsplass til en fargerik, kreativ plass. Denne aksjonen ble planlagt og gjennomført av Boamistura, et urbant gatekunstkollektiv fra Madrid, Spania. Creamhamar: Creamhamar omgjorde Stortorget til et en enorm stue, hvor Hamars innbyggere kunne nyte en gratis lunsj laget av lokale produkter fra de omkringliggende gårdene. Denne aksjon ble koordinert av Ecosistema Urbano og Gunvor Bakke, og organisert og utført av 3. årsstudentene ved Bergen Arkitektskole Greenhamar: En gammel fylt med blomster, og en treplattform/benk/scene/lekeplass ble laget med bruk av 400 meter trestammer og 10 tonn grus. Gratis, hjemmelaget soppsuppe og sykkel-genererte, organiske smoohies ble servert. Greenhamar handlet om å bringe bærekraftige handlinger inn på torget og Kirkegata. Arrangementet ble koordinert med Gudbrand Kjøs og Frode Degvold, landskapsarkitekter og lærere ved Vea, Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, og studentene ved denne skolen utviklet og gjennomførte Greenhamarinstallasjonene. Playhamar: 5 trampoliner på torget og Basarbygingen fylt opp med hundrevis av barn, foreldre, leker og latter. Arrangementet varte i to dager og barna tok med sine gamle leker til Basarbygningen og byttet dem med andre barn. Playhamar ble gjennomført sammen med den lokale læreren Audun Jensen Arthamar: Et fi ktivt bryllupp, interaktive skjermer og dikt skrevet med fargerikt løv på bakken, var noen av arbeidene til 3. årsstudentene ved Bergen Arkitektskole da de kom tilbake til Hamar i oktober. Studentene ble veiledet av kunstneren Eva Kun, og jobbet på steder som de fant interesante eller utfordrende med installasjoner og performancer. De utforsket de ulike områdene gjennom å vise, legge til eller ramme inn kvaliteter og potensialet med disse stedene, mens de brukte alle sanser. Målet var ikke å lage et ferdig produkt, men å avsløre, legge til og artikulere kvaliteter. Alicantehamar: Som del av det akademiske nettverket til Dreamhamar, var en gruppe på 50 studenter veiledet av lærer Iván Capdevila involvert i utformingen av det framtidige Stortorget. De har jobbet fra september 2011 og vil fortsette til juni 2012 med ulike forslag for Hamars hovedtorg. De var på besøk på Hamar i en uke og samhandlet med lokale rundt Stortorget. Jeffrey Schnapp ved Harvard MetaLab er del av Dreamhamar internasjonale ekspert-nettverk, holdt også foredrag i Basarbygningen og veiledet studentene gjennom Alicantehamaruken. Lighthamar: Lighthamar lanserte andre del av Dreamhamarprosessen. Ecosistema Urbano forlot Hamar og Stortorget for å utvikle på det urbane forslaget for plassen. Arrangementet kombinerte en interaktiv lysinstallasjon laget av kunstnerkollektivet Uncoded + Fitzmedia, et nytt urbant møbel for Stortorget (Hamarstolen) produsert av den lokale prosjektgruppa Ungdom i Farta og torget ble invadert av sangere fra ulike lokale kor. Den første fl ash mob en noensinne gjennomført i Hamar ble koordinert sammen med Thomas Caplin, kordirigent ved Hedmark Høgskole. DIGITAL LAB Det digitale Laboratoriumet er den åpne, nettbaserte plattformen hvor all informasjon er samkjørt for å støtte deltakelsesprosessen ved å samle både lokale og globale aktører under et felles tak. Stortorget ble da et nettbasert åpent verktøy for alle som er interessert i prosessen, eller bare vil vite om den. Nettstedet dreamhamar.org var og er fortsatt en åpen og deltagende nettplattform som inkluderer sosiale nettverkskanaler (facebook, twitter, fl ickr), og all data og innhold fra Dreamhamarprosessen.

/levende gateareal Det nye Stortorget er delt i tre soner, og den ytre delen som i størst grad kobler seg opp til bygningene rundt plassen, kalles levende gateareal. Gatearealet kobler seg til omgivelsene ved å adoptere materialiteten til de tilgrensende gatene og la de vokse inn på torget via gatearealet. Denne sonen varierer i bredde, og brukes i det daglige av handlende, brukere av kulturhuset, og forbipasserende. / sosial naturring Sonen innenfor det levende gatearealet er beplantet med ulike tresorter i ulik høyde. Trærne er plantet i klynger, som danner mikrorom for sosialt samvær, og et filter mellom det levende gatearealet og den kreative arenaen. Under bakken legges de tekniske innretningene som vann, avløp og elektrisitet i kulverter, med mange tilkoblingspunkter over bakken. Ringformasjonen av de tekniske innretningene gjør torget fleksibelt ved at man har mange muligeheter for tilkobling. /kreativ arena Den kreative arenaen utgjør det største arealet på plassen, og innrammes av levende gateareal og sosial grønnstruktur. Her kan man samles for større arrangementer som ved konserter eller markeder, men plassen er også en arena for lek og aktiviteter i det daglige liv. Plassen åpner for multifunksjonell bruk ved at den har et fast, holdbart dekke, men med elementer som kan flyttes og bygges slik at nye landskap oppstår avhengig av menneskene som bruker dem, tid på døgnet, årstid og arrangementer. 28 29 I denne fasen er vi ikke interessert i objekter og rom. Vi vil tegne atmosfærer Jose Luis Vallejo ansvarlig for forprosjektet for den Urbane strategien på [Ecosistema Urbano] Online-verksteder: Nettbaserte, åpne verkstedene ga mulighet for å jobbe lokalt og globalt med Dreamhamar gjennom spesifi kke temaer med støtte fra fagfolk. Prosessen viste en interesant miks av internasjonale mennesker som ble med i Taktisk urbanismeverkstedene ledet av arkitektene Ethel Baraona og Paco González eller Offentlig rom og mennesker-verkstedene ledet av sosiologen Andrés Walliser. mobil app: dreamhamar.app var en digital applikasjon utviklet for Dreamhamarprosessen som lot deg dele dine tanker knyttet til et sted (tekst, bilde eller video) rundt de urbane aspektene ved Hamar. Den fungererte også som en database over innbyggerne i Hamarsinnbyggeres tanker, vyer og behov for det nye Stortorget. z Stortorget ble et digitalt torg i den betydningen at prosjektet blir åpnet for et globalt nettverk gjennom store, integrerte og internasjonale kommunikasjons- og deltakelsesverktøy. Alle som er interessert i Dreamhamar kunne følge prosessen på dreamhamar.org hamar experience: Hamar Experience var en ukentlig live videooverføring for å dele framgangen i Dreamhamar og rapportere om aktivitetene. Hver mandag kl 18:00 var Belinda Tato fra Ecosistema Urbano online og intervjuet noen fra Dreamhamarsamfunnet og rapporterte fra de siste hendelsene fra Hamar. Det var også et verktøy for å gjøre hele prosessen mer synlig for innbyggerne i Hamar. AKADEMISK NETTVERK Dreamhamar engasjerte fl ere ulike europeiske universiteter, akademiske institusjoner og skoler i nettverksdesignprosessen. Studenter med ulik bakgrunn jobbet sammen med Hamars viktigste offentlige rom som sitt semesterkurs, og bidro i å tenke nytt om Stortorgets identitet. Noen av de involverte europeiske studentene reiste også til Hamar for å ta del i de urbane aksjonene, mens andre deltok i online-verkstedene som veileder til semesterkurset. Akademiske institusjoner og skoler som tok del i Dreamhamar: Universitetet i Alicante, Spania / Det kongelige danske kunstakademi, København, Danmark / Universitetet i Limerick, Irland / Høyskolen i Hedmark / Politektnico di Milano, Italia / Bergen arkitektskole / Instituto Europeo di Design, Madrid-Spain / Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, Hedmark /Ungdom i Farta, Hamar, Norge. DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt program som bringer profesjonelle innen kunst og kultur til norske skoler. Programmet hjelper skoleelever i å bli kjent med alle mulige kunst- og kulturuttrykk. I fjor hadde både undervisnings- og kulturavdelingen ved Hamar kommune bestemt seg for å koble prosjektet til Dreamhamar. På grunn av dette, har 1292 skoleelever jobbet med å produsere deres egne ideer for det nye Stortorget. Skoler som deltok i Dreamhamar: Solvang / Ajer / Greveløkka / Ener / Lovisenberg / Ridabu / Rollsløkken / Storhamar / Lunden / Prestrud / Børstad / Ingeberg FORPROSJEKT AV DEN URBANE UTFORMINGEN Fra forprosjekt til ferdig utforming er et tverrfaglig team av fagfolk, arkitekter, planleggere, sosiologer, ingeniører og kunstnere involvert i prosessen med å identifi sere behovene til innbyggerne i Hamar og Hedmark, og skape nye løsninger for byggingen av torget. Prosjekteringen av det nye Stortorget skal stå ferdig i juni 2012, og byggearbeidene i desember 2013. Forprosjektet av den urbane urformingen er laget av Ecosistema Urbano. Dette var den første fasen av designprosessen, og en urban og arkitektonisk tilnærming til Stortorget. Hamars hovedkarakteristikker ble analysert, og noen prinsipper og verktøy for framtidig utforming av torget ble foreslått. Forprosjektet defi nerer hovedaspektene som må tas hensyn til og gir noen retningslinjer som kan være nyttige å jobbe med. Det var et utgangspunkt, et grunnlag å jobbe med gjennom deltakelsesog nettverksdesignprosessen. Det var også en introduksjon til Hamar og Stortorget for at folk verden rundt skulle kunne engasjere seg i de ulike verkstedene og aktivitetene innenfor Dreamhamars rammeverk. Forprosjektet foreslo 3 Urbane Stemninger: Tre områder for å organisere det framtidige Stortorget med sine unike stemninger og spesielle karakteristikker: 1. Levende gatefelt; binder torget sammen med de omkringliggende gatene og bygningene. 2. Sosial grønnstruktur; vegetasjonsområde og konsentrasjon av faste elementer (rør- og lyssystemer, benker, paviljonger, etc). 3. Kreativ arena; et åpent rom for multibruk og multiutforming for å legge til rette for sosial samhandling.

Å KOBLE SAMMEN HAMAR 2/3 30 31 ERFARINGER

Toneheim solheimkoret Collegium vocale Ungdom i farta media Lab Prado Cathedral Choir Thomas Caplin Nettum Morten F. Rustad eidsiva VEA Fitzmedia Uncoded collective Tora Lønborg Joensen FILM HAMAR UL Nature & Youth HIHM CREAM- HAMAR BAS ALICANTE Hamar Sentrumsforening JULE- HAMAR Margareta Willman LIGHT- HAMAR Vibeke Hegg Marius Andersen Eva Kun Gudbrand Kjos IED Andrés Lopez GREEN- HAMAR KADK ART HAMAR ACADEMIC NETWORK Naturvernforbund PAINT- HAMAR Ridabu Berit Borgen Boamistura PLAY- HAMAR Audun Jensen URBAN ACTIONS Hamar Library Juan Freire Jeffrey Schnapp dreamhamar TECHNOLOGY Bjarte Ytre Arne Joanna Mikulska THE CULTURAL RUCKSACK HISTORY Siv Engen Heimdahl Fredrik Lund ONSITE WORKSHOPS / LECTURES Hilda Gustava Ovesen Elger Blitz DIGITAL LAB Kari Oline Øverseth SEASONAL STRATEGY Kristine Jensen Ansgar Ole Olsen ACTIVITIES Romi Ortiz Mocci Ryen Jenny Pfau Andrés Walliser Ajer ENVIRONMENT PEOPLE ONLINE WORKSHOPS HAMAR EXPERIENCE Terje Berg HA ARD CH EA SA PUBLIC SPACE & PEOPLE TACTICAL URBANISM SS Jens Haugen Stian Vestby SIM kookeriya SIM RG Morten Fridstrøm DEN ANDRE DELEN AV BOKA FORTELLER OSS HVA SOM SKJEDDE ETTER AT VI HADDE IMPLEMENTERT DE ULIKE NETTVERKENE RUNDT DREAMHAMAR. DE RELATERER SEG TIL DEN MENNESKELIGE FAKTOREN, OG VISER HVILKE UVENTEDE SITUASJONER SOM OPPSTO. HVER AV DE FØLGENDE HISTORIENE ER BASERT PÅ VIRKELIGE HENDELSER, NAVN OG STEDER HAR IKKE BLITT ENDRET. HVIS DU HAR LEST ALT FRAM TIL HIT, KJENNER DU TIL NETTVERKSDESIGN. DEN ANDRE DELEN AV BOKA VIL FORTELLE DEG HVA SOM SKJEDDE DA VI IMPLEMENTERTE FILOSOFIEN. PdM kunstbanken Inger Lise Libakken Unge Tanker om Kunst Storhamar Ingeberg Carly Troncale Lovisenberg Prestrud Esther Helèn Slagsvold Lunden Solvang Kathrine Berg Greveløkka Rollslokken Ener Børstad Toril Heggen Munk Knut Faldbakken 32 33

1 EN RETT-I- KOPPEN- AKSJON Å FORANDRE OPPFATNINGEN AV TORGET GJENNOM ET ENKELT ARRANGEMENT HISTORIE N.1 34 35

Ved å ha base på Hamar i 4 måneder, bød muligheten seg til å jobbe nært med lokalbefolkningen og å få en god forståelse av eksisterende problemstillinger. Man ser for tiden over hele verden en bevegelse av desillusjonerte og lederløse innbyggere som gjenerobrer det offentlige rom, fra Wall Street i New York til Dehlis stier. Den samme generasjonen har en utstrakt bruk av Internett, hvor mulighetene for konsum og nyskaping er endeløse, som sitt hovedverktøy for å skape fellesskap og samfunn. Som arkitekter forpliktet til å møte utfordringene i vårt århundre på vår måte, vi kan vi ikke arbeide som mange arkitekter har gjort før, og også fortsatt gjør, ved å tilby et ferdig designet produkt til et klart defi nert samfunn. Vi lever i en verden i rask endring, som konstant gjenskaper seg selv i den virtuelle verden. Overdosen av informasjon og kulturer som blandes, krever nye tenkemåter og arbeidsmetoder. Hos Ecosistema Urbano tror vi ikke at det fi nnes noe slikt som en universell løsning. Hvert prosjekt er unikt, og Dreamhamar krever ulike løsninger på ulike utfordringer, og de har kun én fellesnevner, Stortorget. Vi ønsket å fremme vår overbevisning om at før man bygger et nytt torg, var det nødvendig å bygge opp et felleskap med et ønske om å bruke torget, som ønsket å holde det i live. Et levende felleskap er en grunnleggende bestanddel for en offentlig plass. Samtidig er virkeligheten slik at det er umulig å planlegge trinnene for å bygge et slikt felleskap. Vi hadde behov for en plan, og vi fant et konsept som tok opp i seg alle de mulige løsningene, som vi kalte nettverksdesign. Ved å ha base på Hamar i 4 måneder, bød muligheten seg til å jobbe nært med lokalbefolkningen og å få en god forståelse av eksisterende problemstillinger. Dreamhamar handler om å sette innbyggerne i stand til å være med skape den offentlige plassen, ikke bare være forbrukere av denne. Det handler om å starte samtaler mellom ulike interessegrupper og aktører, og å gjøre ting sammen i det offentlige rom. Det handler om å forstå Hamars umiddelbare behov ved å sette i gang idemyldring og dialog om den framtidige utformingen av Stortorget som plass, ved bruk av verksteder og urbane aksjoner. UMIDDELBAR FORBEDRING Painthamar var den første urbane aksjonen vi gjennomførte på Stortorget, og det var det offi sielle åpningsarrangementet til Dreamhamar. Ideen var at ved å male plassen, kunne man raskt transformere torget som fram til da hadde fungert som parkeringsplass i fl ere tiår. Når folk så kom for å se torgets nye farger kunne vi fortelle om Dreamhamar og informere om hvordan de kunne delta. Det viste seg å ikke være en helt enkel oppgave. Ved at dette var den første, selve defi nisjonen av en urban aksjon, ble den tvetydig. Dens midlertidige og forgjengelige karakter skapte forvirring angående budsjett/ resultat forholdet, og denne hybridformen gjorde det vanskelig å få kommunisert arrangementet ordentlig til den målgruppen vi trengte. Vi merket fort at det var behov for å generere samhandling blant lokalbefolkningen, hamarsingene, og dette var en forutsetning for å sette prosessen i gang. Samhandling ligner mye på en kjemisk reaksjon. Vi hadde A og B som ikke reagerte på hverandre. For å muliggjøre denne reaksjonen måtte vi fi nne en katalysator. 27. september kom en gruppe på 25 tredjeklassinger fra Bergen Arkitektskole til Hamar for å jobbe med et umiddelbart urbant innlegg på Stortorget. De var del av Dreamhamars Akademiske Nettverk. Deres opphold var kort, men intenst og fullt av energi. To og en halv dags verksted på Den Fysiske Laben hadde som mål å reaktivere Stortorget, få folks oppmerksomhet om hva som foregikk, samle ideer, ha det gøy sammen, å bruke plassen på en ny måte, og å legge forholdene til rette for at folk skulle reagere, bli proaktive og sosialisere. I løpet av dette arbeidet steg to spørsmål til overfl aten: -Hvordan kan vi få folk inn på plassen? Hvordan kan vi skape en atmosfære som gir dem lyst til å møte hverandre? -Hvordan kan vi lage en testversjon av 36 37

MARIANNE GRYTTEN ALDER: 32 YRKE: Student, Bergen Arkitekthøgskole FRA: Florø BOR I DAG: Bergen SITAT: Dette har vært en vidunderlig feiring som markerer starten på at folket på Hamar tar tilbake sitt eget torg. hvordan plassen skal bli til slutt? Hvordan kan vi transformere denne tidligere parkeringsplassen til en offentlig plass? I løpet av en 20 minutters idemyldring kom studentene opp med 20 ulike, mulige ideer for en ny aksjon for Stortorget. Stoler, en utendørs kino, en musikkscene, en skaterampe, et ballonglandskap, et talkshow, en lydinstallasjon, gratis maling på veien, åpne invitasjon til å gjøre sprø ting, et område for gymnastikk, et oppvarmet basseng for bading, et byttemarked a la ta med en hest og få en spade, forbinde torget med innsjøen, en labyrint, en utendørs messe, historiefortelling av lokalbefolkningen, stearinlys om kvelden, en dansekonkurranse i mørket, et midlertidig offentlig bibliotek, fl ytte Basarbygningen til torget, lage et hull i asfalten og fylle det med sukkertøy, et poesitorg, bruke gummikostymer, bygge en trapp for å få se innsjøen, sette opp en trampoline folk kan hoppe på, skape kunstige skyer, lage en grill, organisere en dansekonkurranse på glatt gulv, et skihopp, en overnattingsfest eller til og med å gjøre om Stortorget til en egen nasjon, med sin egen konge og dronning... Det var alle interessante ideer, og vi valgte oss ut Kua å tilby fersk melk til kaffen en gratis lunsj for alle og invitere hele Hamar til å være sammen. Ideen innebar også å bruke anledningen til å få de oppmøtte til å skrive ned og dele deres ideer for den framtidige utformingen, og til å notere personlige minner fra torget. Creamhamar var skapt, og Dreamhamars andre aksjon var i emning. CREAMING STORTORGET På selveste dagen kom kua fra Gjestvang gård på besøk til Stortorget, mens studentene løp rundt for å organisere torgets nye uttrykk. De delte seg inn i grupper med ulike ansvarsområder: en satte opp og dekorerte sittegruppene, én forberedte maten, én tok seg av utformingen, og én solgte gårdsprodukter. Med alt dette på plass manglet kun folkene. Det store langbordet var så velorganisert at til å begynne med var det ingen turte å sette seg ned ved det. Men så snart en gruppe startet festen kom alle til bordet. Resultatet var fantastisk. Det så ut som om det var bryllup på Stortorget, og at hele byen var invitert. Folk i alle livsfaser kom, spiste, trivdes, snakket, delte, møtte hverandre og slappet av i solen. Studenter, pensjonister, innvandrere og familier. Studentene løp rundt og ble kjent med folk, noterte deres ideer, delte ut informasjon om verkstedet og samlet inn forslag for torget. All slags samtaler kom naturlig i gang rundt bordet og folk fi kk en unik sjanse til å møte andre på en måte som ikke før hadde hendt på Stortorget. Samtalen varte, og kom gradvis til å inkludere alle som satt rundt bordet. Ved bordet satt en gruppe utenlandske som studerte norsk ved senteret for voksenopplæring i Kirkegata like ved. En av dem var Joanna Mikulska. Hun var veldig nysgjerrig på Dreamhamar, og da vi kom i snakk fortalte hun om sitt tidligere arbeid i Warzawa. Det handlet om å engasjere folk som deltakere i prosesser rundt historien fra byen 38 39