REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 30. AUGUST 2013, BØMLO RÅDHUS Desse møtte: Edvard J. Stangeland Rolf Nøstdal Odd Harald Hovland Sverre Olav Svarstad Sigve Sørheim Atle Tornes Trond Sætereng Liv Kari Eskeland Magnus Mjør Ruth Eriksen Bjarne A. Martinsen Kjetil Hestad Austevoll kommune Austevoll kommune Bømlo kommune Bømlo kommune Etne kommune Fitjar kommune Kvinnherad kommune Stord kommune Stord kommune Sveio kommune Sveio kommune Tysnes kommune Frå administrasjonen: Gro Jensen Gjerde Reidun Rykkje Forfall: Elling Hetland, Etne kommune Wenche Tislevoll, Fitjar kommune Synnøve Solbakken, Kvinnherad kommune Steinar Dalland, Tysnes kommune. Då var føre: Sak 39/13 Godkjenning av referat frå møte 13 juni 2013 Sak 40/13 Skriv og meldingar a) Kommunestruktur b) Omdømmeprosjektet - Sunnhordlandsfilm premiere - Sunnhordlandstreff c) Seminar bygg og energi 17. september d) Reiselivet orientering frå møte mellom Shl og Haugalandet e) Reiselivssatsinga i Sunnhordland f) Høyring NoU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer g) Næringsareal h) Felles formannskapsmøte Sak 41/13 Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg Sak 42/13 Partnarskap for folkehelsa Sak 43/13 Scenario Sunnhordland Sak 44/13 Ymse a) Geopark b) Høyringsuttale til NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet losordningens omfang, organisering og regelverk Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T 53 45 67 90 Orgnr. 971 492 910 E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no
Sunnhordland, 2. september 2013 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar
REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FREDAG 30. AUGUST 2013, BØMLO RÅDHUS Sak 39/13 Godkjenning av referat frå møte 13 juni 2013 Samrøystes vedteke. Sak 40/13 Skriv og meldingar a) Kommunestruktur b) Omdømmeprosjektet - Sunnhordlandsfilm premiere - Sunnhordlandstreff c) Seminar bygg og energi 17. september d) Reiselivet orientering frå møte mellom Shl og Haugalandet e) Reiselivssatsinga i Sunnhordland f) Høyring NoU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer g) Næringsareal h) Felles formannskapsmøte På møte: a) Kommunestruktur Ordførar Kjetil Hestad la fram forslag om at scenario er ei god tilnæring til dette tema. Kommunane vart samde om at administrasjonen lager ei skisse til korleis eit eventuelt scenarioarbeid kan gjennomførast til møte 11 oktober. f) Høyring NoU 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer Ordførar Odd Harald Hovland orienterte om rapporten. Etter ei drøfting vart ein samde om at administrasjonen i samråd med ordførar Odd Harald Hovland lager eit utkast til uttale som vert sendt ut til kommunane. Kommunane må gjera ei vurdering om ein ønskjer å sende eigen uttale eller om ein skal gje felles uttale. Administrasjonen tek kontakt med ORK for å få til ei samordning med dei. g) Næringsareal Administrasjonen vert beden om å gjera ei vurdering om nytte/kost i høve eit slikt prosjekt. Saka kjem opp i møte 11 oktober. h) Felles formannskapsmøte Ordførar Ruth Eriksen orienterte om gode erfaringar frå Haugalandet. Til eit eventuelt felles formannskapsmøte bør fylkeskommunen inviterast til å vera med både politisk og adm i tillegg til fylkespolitikarane frå regionen. Administrasjonen vart beden om å legge inn eit fellesmøte mellom formannskapa i møteplanen for 2014. Samarbeidsrådet tek orienteringa til følgje.
Sak 41/13 Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet går inn for at Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg i Sunnhordland 2009-2013 vert gjeldane ut 2015. VEDTAK: Samrøystes vedteke. Sak 42/13 Partnarskap for folkehelsa Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland er uroa over at fylkeskommunen har redusert sitt tilskot til folkehelsekoordinatorar frå 2014, då dette er eit svært viktig tiltak for arbeidet med folkehelse i kommunane som er med i ordninga. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at det er viktig at det vert gjort eit arbeid for å auka ramma til folkehelsearbeidet og at det vert gjort eit arbeid for at fleire kommunar vert med i ordninga. 3. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at auke i ressursar for folkehelsearbeidet må gå til arbeidet i kommunane. VEDTAK: Samrøystes vedteke. Sak 43/13 Scenario Sunnhordland Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland går inn for at Cowi AS får oppdraget med Scenario Sunnhordland brukryssing over Langenuen. 2. Styreleiar og dagleg leiar får fullmakt til å gjera naudsynte forhandlingar med Cowi AS. VEDTAK: Samrøystes vedteke. Sak 44/13 Ymse a) Geopark Ordførar Odd Harald Hovland spelte inn ei sak om at regionen bør vurdera om det er mogeleg å gjera eit arbeid for å få til ein geopark. Saka kjem opp i eit seinare møte. b) Høyringsuttale til NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet losordningens omfang, organisering og regelverk
I møte leste dagleg leiar Gro Jensen Gjerde opp eit forslag til uttale frå Samarbeidsrådet og ORK vedr. NOU 2013:8 Med los på sjøsikkerhet losordningens omfang, organisering og regelverk. Forslag til uttale: Innledning: Ved kongelig resolusjon 2. mars 2013 ble utvalget for gjennomgang av losordningen og regelverk oppnevnt. Rapporten fra utvalget ble overlevert til fiskeri- og kystministeren 10. juni 2013, og utredningen ble deretter sendt på høring til en rekke instanser (se vedlegg), men ikke kommunene. Bakgrunnen for arbeidet er at det er mer enn 10 år siden sist det ble foretatt en samlet gjennomgang av lostjenesten, jf. St.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet. Etter regjeringens vurdering er det flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten. Lostjenesten har i de senere år stått ovenfor flere utfordringer, eksempelvis knyttet til den økonomiske situasjonen. Dette har blant annet medført avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har praktiseringen av den reviderte lospliktforskriften som ble implementert med virkning fra 1. januar 2011 vakt en del reaksjoner, jf. forskrift 23. desember 1994 nr 1129. Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann. Blant annet har det vært reist spørsmål om omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet. Det har også skjedd en teknologisk utvikling innen navigasjonsutstyr og kompetanse ombord på fartøy som trafikkerer i norske kystfarvann. Lospliktens omfang og organisering bør derfor vurderes opp mot den teknologiske utviklingen. Dagens loslov er fra 1989, og det er identifisert et behov for å revidere enkelte bestemmelser både i loven og tilhørende forskriftsverk. Regelverket setter videre rammer for lostjenesten, og gjennomføring av eventuelle forslag til endringer kan føre til at lovverket må endres. I forbindelse med gjennomgangen av lostjenesten, skal utvalget derfor komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten. Lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetsrettet tiltak. Samtidig legger lostjenesten viktige rammebetingelser for sjøtransporten, med en kostnadsramme på 650 mill. kroner som er fullfinansiert av brukerne. Regjeringen ønsker å videreutvikle lostjenesten som en fremtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. Utvalgets arbeid vil være et sentralt innspill i regjeringens arbeid med å videreutvikle lostjenesten. Utvalget ble tildelt følgende oppgaver: a. Utvalget skal utrede lostjenestens omfang og organisering. Følgende skal særlig gjennomgås: hvordan kan lostjenesten sett i sammenheng med andre
sjøsikkerhetsrelaterte tiltak bidra til å forebygge ulykker, grunnstøtinger og forlis, som setter li v, helse og miljø i fare hvilke fartøyer og geografiske områder bør omfattes av losplikten, herunder i hvilken grad bruk av farledsbevis kan erstatte faktisk bruk av los i hvilken grad kan Kystverkets øvrige tjenester, eventuelt nye tjenester som utvidede trafikksentraltjenester, erstatte bruk av los om bord i fartøyet hvilken betydning har utviklingen innen navigasjonsutstyr og - kompetanse på fartøyene for behovet for lostjenester, sett i forhold til miljø - og sjøsikkerhet bør lostjenesten organiseres som i dag eller kan det være aktuelt med andre organisasjonsformer, med henblikk på en kostnadseffektiv og operativ tjeneste med tilstrekkelig beredskap uten at sikkerheten svekkes b. Utvalget skal komme med forslag til nye lovbestemmelser om lostjenesten. c. Siktemålet med å utrede lostjenesten og regelverk er å: sikre en grundig gjennomgang av lostjenesten og regelverk, som ivaretar hensyn til kostnadseffektive løsninger samt miljø- og sjøsikkerhet sikre at forslag til lovendringer og andre endringer er god t begrunnet og vurdert både tverrfaglig og av brukerne d. Utvalget skal i arbeidet legge til grunn følgende: lostjenesten skal være 100 prosent brukerfinansiert sjøsikkerheten skal ikke svekkes i forhold til dagens nivå e. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av sine forslag i samsvar med Utredningsinstruksen. Det følger av Utredningsinstruksen at minst ett forslag i offentlige utredninger skal baseres på uendret ressursbruk innen vedkommende område. f. Utvalget skal avgi innstillingen innen ett år etter nedsettelsen. Det er stor enighet i utvalget om anbefalingene i utredningen. Disse gjelder innenfor følgende områder: 5.1 Lospliktens saklige virkeområde 5.2 Geografisk virkeområde 5.3 Farledsbevisordningen 5.4 Losavgiftssystemet
5.5 Lostjenestens organisering 5.6 Losloven Det var dissens i utvalget i punkt 5.1, 5.2 og 5.3. En nærmere redegjørelse følger av brevets punkt 5. Foreslåtte endringer som er av betydning for regionen: Lostjenestens organisering Når det gjelder organisering, mener utvalget at dagens modell har en rekke åpenbare svakheter og anbefaler omorganisering. Denne må sikre et tydelig organisatorisk skille mellom forvaltningsoppgaver og operativ drift. Det er foreslått tre modeller for organisering av den operative delen av lostjenesten: 1. Som en egen enhet i Kystverket 2. Som et eget forvaltningsorgan 3. Som et eget statsforetak Kostnadseffektivitet må vektlegges ved valg av modell. Utvalget foreslår at den operative delen av lostjenesten enten organiseres som en egen enhet i Kystverket, som et eget forvaltningsorgan eller som et eget statsforetak. Kystverket Vest som ligger i Haugesund styrer i dag lostjenesten i Rogaland med stasjoner i Tananger og Karmøy og Vestlandet som har stasjoner i Bergen, Feie og Viksøy. Losformidling Losformidlingskontoret ligger på Kvitsøy og formidler loser mellom Jærens rev og Rørvik og halvparten av alle losoppdrag i Norge i løpet av ett år. De to andre losformidlingskontorene ligger i Horten og i Lødingen. Kvitsøy losformidlingskontor formdidler i dag alle loser mellom Jærens rev og Rørvik, dvs halvparten av alle losoppdrag i løpet av ett år. Anbefalingen fra utvalget er at dagens tre losformidlingskontor slås sammen for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av personellressursene og en enhetlig praktisering av formidlingstjenester langs kysten. En sterk maritim region Haugesundregionen og Sunnhordland er samlet sett en av landets sterkeste maritime regioner med en sysselsetting på 18.000 personer og en omsetning innen den petromaritime næringen på 43 milliarder kroner. I tillegg har regionen viktige maritime institusjoner som Sjøfartsdirektoratet. Kystverket, Høgskolen Stord/Haugesund, Simsea (maritimt simulatorsenter) og maritim utdanning både på videregående og høgskolenivå. Dette gjør at regionen har en stor kompetanse og et sterkt maritimt fagmiljø. Kystverket Vest har tidligere vist at de evner å tenke nytt og innovativt, blant annet ved å få tillagt samarbeidet med EMSA, EUs sjøsikkerhetsorganisasjon, for utveksling av fartøysinformasjon for Nord-Atlanteren og Barentshavet.
Forslag til uttalelse: Haugesundregionen og Sunnhordland er samlet sett en av landets sterkeste maritime regioner med en sysselsetting på 18.000 personer og en omsetning innen den petromaritime næringen på 43 milliarder kroner. I tillegg har regionen viktige maritime institusjoner som Sjøfartsdirektoratet. Kystverket, Høgskolen Stord/Haugesund, Simsea (maritimt simulatorsenter) og maritim utdanning både på videregående og høgskolenivå. Dette gjør at regionen har en stor kompetanse og et sterkt maritimt fagmiljø. Samarbeid mellom ulike aktører på tvers av bransjer samt evnen til å kombinere praktisk kompetanse med akademia har gitt regionen en kompetanse som er unik i verdenssammenheng. Dette kommer til uttrykk hver eneste dag i innovasjonsarbeidet til lokale bedrifter. Kystverket Vest har tidligere vist at de evner å tenke nytt og innovativt, blant annet ved å få tillagt samarbeidet med EMSA, EUs sjøsikkerhetsorganisasjon, for utveksling av fartøysinformasjon for Nord-Atlanteren og Barentshavet. Utvalgets konklusjoner i forhold til saklig grense for losplikt, farledsbevis og geografisk virkeområde bifalles. Utvalgets forslag til organisering av lostjenesten som en enhet innenfor eller utenfor Kystverket, støttes. Kystverkets regionkontor i Haugesund har i dag overordnet forvaltningsansvar for den nasjonale lostjenesten. I tillegg har region Vest, som er det nasjonale tyngepunktet for lospliktige skip med halvparten av all registrert trafikk, ansvaret for en tredjedel av personellet i den operative lostjenesten. En samling av den operative lostjenesten, slik utvalget foreslår, gjøres mest kosteffektivt ved å legge ledelsen av den samlede operative tjenesten til Haugesund. Kvitsøy losformidling må utvides til å omfatte nasjonal losformidling. Trafikksentralstrukturen beholdes som i dag. Forslag til uttale vert sendt til kommunane for endeleg godkjenning.