Er nullutslipp realistisk? Tromsø den 29. okt. B.Fredheim OLF 1
Nullutslipp, 0-utslipp eller null utslipp? 2 0-utslipp ble først nevnt i St. meld 58 Miljøvern politikk for en bærekraftig utvikling (KLIKK) Dette var i tiden da den politiske strategi hadde sterke elementer av bærekraft i seg, jf. DET NORSKE HUS (KLIKK) I st.meld ble det lagt to prinsipper til grunn (KLIKK) For å oppnå en reduksjon ble det lagt til grunn kriterier for prioritering av kjemikalier iht iboende egenskaper (KLIKK) Her har offshoreindustriens arbeid med utslipp til sjø lagt særlig vekt på pkt 1-2 og i tillegg toksisitet, senere nevnt som PBT egenskaper. De øvrige har med annen virksomhet i andre sektorer å gjøre. Pkt. 6.4 nevner 0-utslipp (KLIKK) Og i 6.4.2.8 er det begrensningene for petroleumssektoren tydeliggjort (KLIKK) men det er også interessant Å legge merke til underpkt. Som nevner totalvurdering, fordeler og ulemper, kost nytte vurderinger og minimering av utslippene. Det absolutte NULL var heller ikke del av den opprinnelige planen. 2
Nullutslipp hva har skjedd? 3 Det har vært arbeidet med en rekke ulike tiltak på feltene. Det ble opprettet en Nullutslippsgruppe med representanter fra myndigheter og industri, som arbeidet med tekniske utfordringer, kostnader, vurdering av miljøeffekt osv. Gruppen leverte en Nullutslippsrapport for hele sokkelen i 2003. Den viste forskjellige tiltak og kostnader som operatøren selv hadde utarbeidet. Både OD og SFT vurderte resultatene. Det ble utarbeidet en kostnadskurve basert på reduksjon i EIF (Environmental Impact Factor), forventet reduksjon i risiko for skade i miljøet. OD har blant annet utarbeidet denne grafen som forteller om de ulike tiltak, reduksjon i EIF og kostnader. Som forventet blir injeksjon en av de dyreste tiltakene. Selskapene implementerte ulike teknologier og tiltak for å nå målene frem mot 2006. Fremdeles er det fokus på kjemikaliene på Prioritetslisten, samt olje og løste kjemikalier i produsert vann. Resultatet ble beskrevet i St. meld 26 2006-2007, Regj miljøpolitikk og rikets miljøtilstand KLIKK Der står det svart på hvitt KLIKK 3
Nullutslipparbeide på Ekofisk CTour-modulen Installasjon av C-Tour Kostnader 1,4 milliard NOK Forventet reduksjon av risiko 80% (EIF) Forventet konsentrasjon av dispergert olje 2 mg/l Ekofisk 1. august 2006: Kranfartøyet Thialf løfter den 452 tonn store modulen ombord på 2/4 J-plattformen. Foto: ConocoPhillips 4 Eksempel på tiltak. Ekofiskfeltet C tour med forventet god effekt. Viser for noen av komponentene. De vannløselige blir ikke redusert. Heller ikke tungmetallene. Ikke store bidrag til havmiljøet. Med bakgrunn i testene er ett fullskalaanlegg forventet å kunne gi følgende fjerning, best case/worst case i parentes. Dispergert olje Naftalener 78% (55/89%) 92,5% (72/97%) ned til 1,5 mg 2-3 ring PAH 86% (62/93%) 4 ring + PAH 89% (63/93%) Fenoler C0-3 0%, (0%) Fenoler C4-5 41% (26/50%) Fenoler C6-9 60% (33/85%) BTEX 0% (-13/0%) 4
Målene i Stortingsmelding nr. 8 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet 5 HFP for Lofoten og Barentshavet Først forutsetningene, så de Særskilte forutsetningene for petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Ingen utslipp, men normalt utslipp fra topphull (ikke definert størrelse, avh av formasjonen) Ingen produsert vann utslipp, men 5% kan tillates ved nedetid. 5
Sedimentovervåking Tradisjonell grabbteknologi (van Veen) Kjerneprøvetaking Fysisk beskrivelse Kjemi og biologi Foto/video MOD 6 Sedimentene er tradisjonelt stabile, homogene, bløtbunnsområder, sand, silt og leire. Fysiske parametre som TOM og kornstørrelse er viktige. Vanligvis beskr ved innhenting av et lite volum bunn som så blir beskrevet. Dette er ofte betraktet som mangelfullt og illustrert med en grabb i et byområde??! Ikke sammenlignbart. Homogeniteten er stor på sokkelen, men heterogene områder finnes. Skråning, ras osv Tilleggsinfo med foto video. Særlig på dypt vann hvor hetergeniteten er større? Møte i NDP, med partnere under 600 m. Resultatene av Serpent og 10 års overvåking sammenfallende. Lokale effekter. Effekter i vannsøylen må adresseres i PROOFNY. 6
PW discharged NCS 160 000 000 140 000 000 120 000 000 Million m3 100 000 000 80 000 000 60 000 000 Total for NCS Statfjord Gullfaks TROLL II Snorre Ekofisk 40 000 000 20 000 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Environmental Web 7 The main reason why the authorities established zero-discharge targets for the offshore petroleum industry was that large and increasing quantities of oil and chemicals were being discharged to the sea and further increases were expected, chiefly due to the steady growth in the quantity of produced water from the oil fields. The zero-discharge targets are a precautionary measure formulated to ensure that discharges of oil and hazardous substances to the sea do not cause unacceptable damage to health or the environment. This slide shows the Total discharge of PW on NCS and top 5 of the contributing fields. There was a reduction of discharged PW in 2007. The reporting by March will state the development in 2007. Dispersed oil is one of the factors used by the authorities, also linked to requirements through OSPAR, requirements a 15% reduction of oil to sea from 2000 to 2006. The level reported to OSPAR in June 2008 from Norway offshore industry was 18 % reduction! 7
Konferansen 18/10-2006 Brev fra SFT 21/11-2006 8 Kost nytte vurderinger Nullutslipp målsetting må vurderes sammen med kostnader iht F-loven. Risikovurderinger også Å fjerne alle hydrokarbonutslipp ved å injisere produsert vann genererer utslipp til luft helhetlig vurdering og helhetlig forvaltning. Petroleumsvirksomheten må bidra der den kan best! 8
(Gullfaks, Statfjord og Troll B+C) SFTs anbefalinger om nullutslipp nov 2006 9 9
Målsetting, måloppnåelse? I politikken eller miljøet? F-loven 1 Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Tolkning av 1 (seniorrådgiver Øystein Wang, SFT) Annet ledd: målsetningen er å oppnå en forsvarlig miljøkvalitet. Det er ikke noe mål i seg selv å oppnå et forurensningsfritt samfunn. Stortinget har vedtatt at ulven og sauen skal gå ved siden av hverandre. Det fungerer ikke. P.O.Lundteigen 10 10