Nattbok. Torgald Røe. Nattbok Torgald Røe 1

Nattbok Torgald Røe Nattbok Torgald Røe 1

Nattbok Torgald Røe Nedtegnelser om et liv med Parkinson sykdom. En sykdom som utsletter det menneskelige i å være et menneske. Tankene er tunge å tenke, åndedrettet tungt å trekke. Illustrasjoner Sigrid Lunn Foto av øynene til Torgald Lars Eivind Bones Forsidefoto Torgald på setervollen i Storvordlia Tylldalen juli 2006 Foto Olav Dombu oppslaget.no Versjon 1 Februar 2007 Nattbok Torgald Røe 2

Hjertene bygger vei gjennom bevissthetens kløft Elske mer Stille Stille Nattbok Torgald Røe 3

Natt til 6. september 2001 Det er tungt å vente på at medisinene skal virke. Det er et slit å plassere pekefingrene på tastene som skal bringe tankene ut gjennom elektronikken til deg som skal lese dette. På sykehuset snakket Arne og jeg om hvor lenge det kunne være mulig å holde ut slike liv som våre. Han døde i august. Han hengte seg i en seng på aldersheimen. Arne var en praktisk mann. Han ble 60 år. Guttungen lå på høysekken under himmelen hørte musikken fra sekundene som drev sakte forbi Små og store dramaer som tegnet skyenes mønster Arne sleit veldig med å komme seg over golvet bort på toalettet som låg sirka 9 meter fra der han sto og veivet med armene og vrei kroppen og holdt på å bite av seg tunga i sine meget kraftige spasmer som slengte kroppen hans i alle retninger. Han klarte å hoppe på ett bein og kom seg på toalettet. Nattbok Torgald Røe 4

9. september 2001 klokka 00:09 Hver natt blir jeg vridd av ufrivillige bevegelser som er bivirkninger av langvarig medisinbruk og ligner bevegelsene dyr med kugalskap har. Medisiner som fører til blod i avføringen, munntørke og seigt slim i halsen, søvnløshet, muskelkrampe og hodepine og dårlig matlyst og treg mage. Mindre krefter til å drive mosjon som gir svakere muskler så en lettere går på trynet og får skrubbsår eller brudd. Når pekefingrene endelig treffer og gir disse informasjonene er det fordi jeg har øvd lenge på å puste riktig som gir såpass kontrollerte bevegelser at det blir forståelig lesning. 10. september 2001 klokka 23:46 Jeg trener på ergometersykkel. Henger i ribbevegg, knebøyninger med og uten støtte. Varierte øvelser som ikke går an i senga i påvente av medisininntak med iskalde hender og føtter. Stive muskler blokkerer blodbanene og nervebanene og da må en ha kontroll over pusten for å klare å trene. Luftveisproblemer egner seg dårlig og er vanskelige å medisinere og vil føre til pustevansker. Være renslig og drikke mye vann. Det styrker immunforsvaret. Nattbok Torgald Røe 5

13. september 2001 klokka 00:20 Jeg bruker strømper med 70 % ull og 30 % polyamid som går halvveis oppå leggene og er gode og varme. De er med på å skape sirkulasjon i beina sammen med at jeg bruker ergometersykkelen. Immunforsvaret og jeg driver krigen. Kommandoforholdet er litt uklart. Henge i ribbeveggen. Knebøyninger. Stå på ett bein. Bruke bullworker. Tøye leggmusklene. Bearbeide ledda i fingrene og tærne og hvor det ellers trengs. Det verste er å bli liggende i senga og vente på medisinvirkning. Du og tårene sjekker inn og går til sengs Bare du og tårene Nattbok Torgald Røe 6

14. september 2001 klokka 21:26 Alene i en kø i tiden da dimensjonene dannes og timene reiser seg Høgtalerne spiller stillhet Lampene gir mørke i rommet der blåreseptene leverer meg livet Det er svært vanskelig å sitte rolig så lenge som det trengs for å få med noe av det som vises på fjernsynet. Kroppen vrir og bender på seg så øynene kommer baki nakken. Nå må den interne meldetjenesten komme i orden. Vi må vite hvor vi er om vi er det og når vi er det. Det er det som skal hindre fienden i å vite hvor vi er om vi er det og når vi er det. Det er det som gjør at de vinner kriger de som gjør det når de gjør det. Hvor de gjør det spiller ingen rolle bare de vinner. Å vinne er en nødvendighet ellers hadde vi ikke hatt noen tapere. Foreningen for taperne måtte legges ned husa rives og settes opp igjen på Tapermuseet. De ansatte måtte reise et annet sted å starte taperkontor. Meldetjenesten må fungere. Vi må vite hvor vi er når vi er det og om vi er det akkurat da. Nattbok Torgald Røe 7

16. september 2001 klokka 05:35 For å få medisinen til å virke best mulig må jeg sykle og bøye og strekke og synge og sykle og henge og strekke og høre mer musikk. Og så kanskje få sove litt. På denne måten finner jeg veien best uten feilmedisinering og det er gode tiltak mot smerter i musklene. klokka 21:03 Jeg ville drøye inntaket til klokka 21:00, men skjønte klokka 20:46 at det var fåfengt. På noen minutter kom stivheten i hasene som om du tapper oljen av bilmotoren og kjører noen hundre meter. Det kjennes som om du aldri vil komme derifra. I kveld kom dette bråere enn på lenge. Det har blitt slik det siste året. Svetten renner mens jeg skriver dette. Klokka 20:48 tok jeg sinemet 25/100 og håper det blir litt søvn. Neste trefning på krigsskueplassen blir mellom klokka 00:00 og 01:00 kommende natt. Sannheten tåles ikke det skal skjules at faen er rette ordet i det øyeblikk det brukes Nattbok Torgald Røe 8

21. september 2001 klokka 07:55 Nå begynner det å nærme seg noe i nærheten av normalitet i muskulaturen som gjør det mulig å puste normalt. Full kamp fra klokka 05:45 for å oppnå følelsen av et slags levelig liv. Jeg venter på en operasjon som jeg setter store forventninger til. Har ventet lenge på en skriftlig bekreftelse med opplysning om innleggelse på Rikshospitalet den 29. oktober. Jeg lurer ofte på om det har vært verdt strevet. Alle de millioner ganger å ikke klare en normal avvikling av en bevegelse. Aktiv fødselshjelp for tidlig, mye for tidlig fødte blir liggende i kuvøse Passiv dødshjelp de nesten helt døde fores med tvangsføde Nattbok Torgald Røe 9

24. september 2001 klokka 01:03 Medisinene lar virkningen vente. Pekefingrene lar seg motvillig bruke. Hasemusklene er stive og slik er hele meg. Tanken tung å få i tale. Klokka nærmer seg søvnen Nattens lanterner slokkes Når angsten og ensomheten kommer i hjertet da trengs det å øve seg for å se forskjellen på sannhetene og løgnene Jeg ønsker en slutt på jernnettene Jeg har ikke krefter til mer gråt Når kvelden ennå er ung sees nattens lanterner I dagens siste lys legger fergen ut Nå sover noen Nå våker jeg Nå sakte livet lever Nattbok Torgald Røe 10

9. oktober 2001 klokka 02:02 Gjennom fingrenes leddenes musklenes neglenes veier løper mine tanker Fargene løper løp og blir til lyd Lyden blir toner som blir farger i musikkens liv Intuisjonen Barn av kunnskaper og erfaringer blir en vei å gå klokka 06:47 En kan bli lurt til å lure på hva og hvem som er lurest i dette lure landet vi lever i der ulvene får egne gangveier for å kunne hente frokostsauen sin uten å få risp i potene og halleluja selges på sprayboks. Stemmekveget i dette landet beiter i melk og honning mens det nipper til blå skattelette drinker. Landet der sykepleierne må stå opp tidlig og drikke et glass rødvin for å ha en unnskyldning når de blir purret ut på fridagen. Nattbok Torgald Røe 11

12. oktober 2001 klokka 01:25 Gråten tørker ut de indre gressganger som gir næring til vandringen. Vandringens meningsløshet trer frem sterkere og sterkere. Blindgatene åpnes til jul Herrene går kledd i nypresset usikkerhet Damene kjører over dem med dommedagsbjelleklang Jakten på overraskelsen Tårer i mitt hus Gråt en liten latter Månelyset rekker meg siste knuten på tauet Nattbok Torgald Røe 12

Oppveksten min hadde store hender som det en sjelden gang falt tårer på. Begrenset glede av begrenset varighet gjennom trange porter mot naboenes velmenthet og behov. De små gleder ved å springe og låne kaffe og levere telefonbeskjeder. 12. oktober 2001 klokka 17:27 Da var det 16 dager igjen til forberedelsene til operasjon på Rikshospitalet starter med innleggelse 29. oktober. Åpne porter mot moer med reinsmose stein og knudrete fjellfuruer. Liten tid til å legge setet bakover for å se nordlyset og fullmånen leke seg. Bygdegrendas nøkterne gudsliv preget av misunnelse og nabokrangel om gjerder og geiter på ugagn. Utrettelig oppfinnsomhet for å lette slitet. Jeg husker fars mangel på gråt og mors frie fantasis begavelse som ble båret av et raskt fotlag med rå styrke. Barna raver rundt på leting etter fjernkontrollen som styrer hjemmeteknologien anskaffet av ekstraarbeidende foreldre til nylig hjemvendte barn av det norske folk. De fjernstyrer seg i et virvar av tilbud og glemmer å ta til seg av fettede potetflak og colaen. De vil aldri få kjøttkaker i brun saus med poteter og kålstuing og kommer aldri til å skjønne at deres fremtid, som de ser gjennom firkantede pupiller, styres av en paranoidantenne ute på veggen. Nattbok Torgald Røe 13

14. oktober 2001 klokka 00:26 Stålstrengene har strekt seg fra helene og innom knehasene og videre oppover til lysken så her blir det en kort skrivestund. Det blir et strev å vente til nattkrigen er over. Ansikt som favner toner uten lidelse smerter uten lyd sekunder uten tid kjente steder uten navn Nattbok Torgald Røe 14

15. oktober 2001 klokka 01:35 Jeg blir oftere og sterkere minnet om hvor mye livet sliter meg. Hvor lenge vil muskelfestene holde. Hvor mange ganger orker jeg å ta tablettene som hjelper meg til å fordrive den ubønnhørlige stivheten som bender kroppen som i ei skrustikke. Hvor lenge vil jeg holde den psykiske og fysiske styrken som gjør at jeg kommer meg ut på turer i naturen. De som bringer meg dit og bort. Oftere og oftere blir jeg minnet om hvor tungt det er. En kamp. En krig mot krefter som hele tiden krever en strategi. En plan. Erfaringene brukes til nye planer for å holde stillingen. Vinne høyde. Holde høyde. Den store angsten. Ikke for invaliditeten men for slitet for repetisjonene de nedbrytende gjentagelsene. Trøsten. Øyeblikkene som bringer meg vekk kan være lav morgensol som gjør høstgule strå skinnende vakre som beveger seg i små rykkende bevegelser som om de samtaler om ingen verdens ting. Nattbok Torgald Røe 15

16. oktober 2001 klokka 00:34 Stillingen er stivnet. Kampen startet for vel en time siden. Det høstner. Her sitter jeg med bar overkropp og svetter med en romtemperatur på rundt 12 plussgrader. Sen maidag 1951 I et egnet lokale i ei fjellbygd med hestemøkk på riksveien. På rette siden av virkeligheten gjennomskuet jeg fjellrekker av humbug. 14 år gamle hjerneceller jobbet koordinert og målrettet med pensjonister som gisler for et karaktersystem som ekteskap mellom sviket og bedraget i et eksamensrom i regning for folkeskolen med folkeligheten som alibi. Nattbok Torgald Røe 16

17. oktober 2001 klokka 06:35 Hard treningsnatt. Vil prøve å holde ut. Ikke øke inntaket av dopamin for det fører rett inn i de mørke rommene. Vesle fuglen holder pusten og vengen i ro og undrer seg når han møter menneskene Jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde hjernen i hodet og ikke i moteriktig sekk på ryggen. Det jeg vet minst om er framtida, men jeg aner noe. Den 29. oktober skal jeg til Rikshospitalet for å få operert inn en stimulator som leverer strøm til hjernen. Nattbok Torgald Røe 17

18. oktober 2001 klokka 17:37 Telefon med melding fra prosjektkoordinator på Rikshospitalet. Operasjon utsatt. Kan bli gjort i Kiel før jul. Det blåser løv Det regner regn Hvem kunne tro det ville skje igjen etter at krigen hadde rast seg ferdig Nattbok Torgald Røe 18

19. oktober 2001 klokka 01:26 Stivheten nådeløst til stede som en streng herre som jeg må samarbeide med. Det tar tid. Magnetsålene hjelper til med ombringertjenesten. Morsomheten og jeg så mange tomrom passere Vi visste ikke at byråkratene hadde ferie Nattbok Torgald Røe 19

Søttendemaisløyfene er ikke så lange nå som de var i årene like etter krigen. Da var de lange fordi folk var så glade for den lange freden de hadde fått og at formannen i søttendemaikomiteen måtte være over 190 cm for å være lang nok til å være formann for all gleden. Nasjonalfargene skal en ha respekt for sier loven om flagget. Nasjonalfargene skal ikke berøre bakken. Det var mang en søttendemaiformann som kom i vansker når han ravet og krabbet heim på morgenkvisten på slutten av gledesrusen og oppdaget at han hadde glemt å fire sløyfa klokka ni om kvelden slik loven bestemte. Slik hendte det at nasjonalfargene ble dratt så ettertrykkelig gjennom søla at de ble ugjenkjennelige. Det var bare å håpe på at en rival til søttendemaiformannstillingen som var for kortvokst til å få den, ikke hadde sett krabbinga. Ellers ville han kanskje i ren desperasjon meldt fra til lensmannen om den skjendige handlingen. For det var ikke uvanlig med angiveri og det kunne være mye og mangt som hendte på fredsfestene fulle som de var av fyll med for høy promille og det kunne være lett å ta feil mann i de mange oppgjørene som skulle gjøres opp der det ofte hendte at intetanende ble slått ned og uskyldig dengt opp av villstyrige fyllebøtter med dårlig gangsyn. Noen sjeldne ganger hendte det at uskyldig overfalte var i stand til å ta igjen. Det fortelles om da en god bokser snudde opp ned på et festlokale ved en slik anledning der han som var regnet for å være en brukbar slåsskjempe og regnet med en lett seier ble dengt opp slik at mange frydet seg hjertelig og blodig der slåsskjempa veivet med gorillaarmene i lause lufta og ikke klarte å feste det hembrenttunge blikket på bokseren som ryddet opp og var sønnen til en av fattigfolket i bygda som ble plaget så han forlot bygda, men var lagelig til stede denne gangen. For det heter at en må slåss for freden og hevnen for å leve i et samfunn som bærer på mange sår som ikke vil gro der gode naboskap forsvant i mistro og hat og det som hadde hendt kunne være så uhørt og ikke ha muligheten for tilgivelse i seg. Slik ble sløyfene altfor lange og noen av de verste nazistene døde fort, men altfor mange var seiglivede. Noen dør og andre blir født. Så også med nazistene med sin sjølopptatte stolthet og egen tilkortkomming med store ord om rene raser og som strever seg fram gjennom livet og ikke blir formann i søttendemaikomiteen en eneste gang fordi de er for korte alle steder og det er mye å hevne og at summen av all hevn avler krig. Borgelige politikere i alle partier ser verden gjennom sine egne kroppsåpninger. De skal ut med innvandrerne og inn med private skoler. De skal ned med skatten og opp med sine egne inntekter. Nattbok Torgald Røe 20

De skal selge pils til langt på natt i forretningene for ellers vil alle brenne enda mer hjemme. De ressurssterke geniene skal ha støtteundervisning, for de svake får altfor mye av den. De fattige kan bli rike de også bare de gidder. De vil bygge ut sykehjemmene for de vet at de snart skal dit selv. De vil ha ned boligskatten for de har de største boligene. Alle bankene skal være private. Det offentlige må bygges ned. Bare ikke veivesenet for de skal bygge veier frem til hyttene deres gratis. De som tjener mest skal ha minst skatt. Jordbrukssubsidier bare til garder som er store og lønnsomme. Trygdemisbrukerne skal tas hardt. 19. oktober 2001 klokka 06:29 Ikke vite hvor jeg er Ikke vite hvor jeg skal Ikke vite hva jeg vil Ikke vite hva som er verdt å vite Ikke vite hva det blir til Hva vil jeg Hva kan jeg Hva skal jeg tro Er jeg våken Jeg sover ikke Jeg nærmer meg noe Kanskje mitt liv Det er ikke noe liv Ikke vite hvor jeg er Ikke vite hvor jeg skal De rike har forbrutt seg mot lovene og blitt rike og det har de bedt Gud om tilgivelse for og fått det og derfor kan de bli rikere og rikere. Dess rikere, dess mer tilgivelse og mer makt til å selge våpnene til de som kan betale. Nattbok Torgald Røe 21

22. oktober 2001 klokka 01:38 Dagen i dag er dagen da regjeringa skal si: Sola sovner i gata Sola sovner mot min hals Sola sovner mot min hud mitt sinn Mot smerte Mot svik Snøkorns nærvær Morgenregn Stille vårtegn At skolene begynner dagen med en skattelett bønn At det blir tilleggsskatt på banning At birkebeineren skal gå i tunnel og hva innspart tid Trondheim - Oslo skal brukes til Om de late og EU og gamle hustak i Setesdal 50 km innendørs langrenn Svettelukt i statsråd Kamferdrops på blå resept Størrelsen på sjokoladeplatene Lengden på glidelåsene Dobbeltsporet jernbane på Svalbard At udugelige lærere legges i silo Skatt på fattigdom Mer skatt på de som ikke tjener noe Bedre pensjonsordninger for: streberne de skruppelløse de fortreffelige de religiøse prestene de heterofile de store de små de rene og ranke og s-kandidatene Nattbok Torgald Røe 22

23. oktober 2001 klokka 00:31 Medisinvegring kommer av at jeg har brukt medisiner siden februar 1980. Etter mye strev ble diagnosen stilt ved Regionsykehuset i Trondheim. I mange år besøkte jeg mange for å finne ut hva som gjorde at kreftene gikk med til ingenting. Etter hvert var alt umulig. Det som før hadde vært enkelt og liketil ble utrolig innviklet og stressende. Nye situasjoner måtte planlegges nøye. På skiturer måtte jeg bære skiene nedover fordi musklene sto som stålstrenger. Slike muskler er ubrukelige og matter ut kroppen fort. Mye bedre ble det i 1989 da jeg begynte med dopamin. Et signalstoff som det er for lite av på rett sted til rett tid og som gir en god del problemer. Det er i dette punktet det skal føres høyfrekvent strøm fra en innoperert strømenhet. Da forventes det at medisininntaket kan reduseres. Kroppen min er ikke mottagelig for mer medisiner. Jeg ble født den 30. januar 1937 På sesjon endte jeg opp med høyeste fysiske kjennelse MP+ og tjenestegjorde ved Militærpolitiet i 16 måneder. 6 måneder ved militærpolitiskolens øvingsavdeling der tjenesten var hard og krevende. Resten av tjenesten ble avtjent ved brigaden i Sør-Norge. Da var jeg 21 år gammel. Første gang jeg merket at noe var galt, var da jeg ikke klarte kravet til marsjmerket. Vi gikk 30 km på varm asfalt med oppakning og gevær. Plassen ved sida av infanteriknappen, skyttermerket og skimerket er fortsatt ledig. Midt inne i venstre lår hadde en stramming blitt mer og mer merkbar og alle tiltak for å løse opp den var fånyttes. Diagnosen Parkinson sykdom med tilhørende medisinering har bragt meg hit til klokka 00:58 denne natta. Etter militærtjenesten gikk jeg lærerskolen. Med grunnfag i forming, historie og drama ble jeg adjunkt med opprykk. Jeg var lærer i framhaldsskolen og ungdomsskolen. Sykdommen krevde mer og mer krefter så jeg sluttet som lærer det året jeg fylte 63 år. Nye medisiner gir nye bivirkninger som blir et nytt helvete. Nattbok Torgald Røe 23

25. oktober 2001 klokka 21:45 Hvordan er min bevissthet om sunnhet og sykdom? Hvordan kan jeg like meg selv, mitt liv, min personlighet, mine fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. 26. oktober 2001 klokka 00:46 Jeg ønsker meg en tur blant stjernene båret av fuglenes vingeslag i universets tomme rom Kronisk sykdom fører med seg kaos og uoverstigelige hindringer. En kan ikke være sårbar. Ikke la seg ryste. Lære seg å lytte til seg selv. Jeg er det jeg tenker. Jeg kan forandre noe først når jeg har en klar oppfatning av hva det hele går ut på. Det tar tid. Jeg må ikke miste kontrollen over medisinering, orientering om tid og sted. Jeg må tåle å bli korrigert for forvirrende sjølopptatt sta løgnaktig adferd ubehersket sinne vrang hensynsløs sjølopptatthet. Må tåle å stå alene. Nattbok Torgald Røe 24

27. oktober 2001 klokka 03:12 28. oktober 2001 klokka 00:46 I går var jeg en gutt som svingte på en grind møtte morgendoggen med bare tær folungen sprang jeg hang i manet Våre øyne speilet hverandre ved våre møter i kløver og timotei om kvelden hørte jeg hans knegging og kjente hans keitete dytt før søvnen skilte oss På den fine høstdagen gikk vi tur og jeg noterte tilfredsstillende form. Trening førte nok energi til musklene så jeg kunne øke steget med 6 cm. Det fører fremover. Kappløpet frem til operasjonsbordet har startet. Det skal bli tøft. Jeg har for lenge siden skjønt at jeg må kravle meg fremover for å klare meg. Det er forresten ingen som skjønner hva det dreier seg om. Det gjelder å være godt forberedt psykisk og fysisk. Nattbok Torgald Røe 25

29. oktober 2001 klokka 04:25 Det var denne dagen som var viet håpet. Håpet om mindre stivhet. Om så bare litt mindre stivhet i muskulaturen, i tærne, anklene, leggene, låra, lysken, ryggen, skuldrene, nakken, armene, hendene, fingrene, øynene, ørene. Tankene om at vi skal ha et liv å leve. Holder du på å miste kontrollen og er utafor. Prøv å komme opp i stående stilling. Plasser fotsålene ved siden av hverandre. Rett deg opp. Få kroppen i stående stilling slik at du kjenner kroppstyngden mot fotsålene og prøver å finne balansen ved å rette ut beina. Ikke bøy i knærne, ikke bøy deg framover. Rett deg opp, ta tak med hendene i noe som holder og dra deg oppover, se opp. Dette er mulig først når du puster dypt og rolig. Tøm lungene ved å rulle deg sammen som ei kule og press lufta ut av lungene som fører avfallsstoffer ut. Om du besvimer, fyller lungene seg automatisk med surstoff. Har du ikke trent hardt på pustinga har du ikke sjanse til å utføre reisinga av kroppen som er helt avgjørende for sjølfølelsen og hvor lenge du kan holde ut. Får du kontroll over pusten så kan du prøve å tenke, tenke en tanke om hvordan du skal holde ut stivheten til klokka 01:00. Da ska l medisinen tas. Ikke før, men da. Det har jeg tenkt på som eneste håp i alle disse årene. Kiel neste viss de holder det de lovet. Ikke noe skriftlig foreligger om når det blir avreise til Kiel. Jeg er så redd for dagene som kommer. Nattbok Torgald Røe 26

3. november 2001 klokka 23:52 Slik det var og hvordan det blir. Det var slik før eller når det var at når en ble til noe før, viss en ble til noe før, så ble en det hele livet så og si. Men hvordan er det nå for tida viss en blir til noe nå for tida. Hva skyldes det at en blir akkurat det en blir. For dem som blir det er det greit, men det er flere og flere som ikke blir det, blir til noe altså. Du må ta deg sammen for å bli til noe. Da blir du det. Tar du deg kraftig sammen og gjør som læreren sier vil du vokse opp og bli til noe. Før kunne en bli bøkker f.eks. Da kunne en gå på møte i Norsk Bøkkerlag og bli hørt viss en hadde noe å si. Ble du ikke hørt var det bare å streike. Det var så enkelt og folk fikk det de trengte for å leve. Leve et fullverdig liv, et liv fullt av verdier. Det var ikke måte på hvor fullt livet ble av verdigfullhet. En kunne til slutt få bil. I hvert fall folkevogn. En vogn for folket til å kjøre folket til og fra trening. Mange ble overrasket for de hadde aldri trent. Nå er det ingen som blir skolesjef slik det var før. Det er ille at det ikke er slik lenger. Er det ingen som vil være skolesjef, for skolen er da noe alle må ha. Hva skulle en ellers ta seg til senere i livet? Nei, skole må alle ha det gjør oss alle glad tra la la la. Nå er det blitt oppvekstsjef nå. Han skal være sjef for oppveksten til folk. Han skal passe på at alle vokser opp, helt opp og blir så lange og lydige som gjennomsnittet skal være. Et høyt gjennomsnitt styrker nasjonen en høy lydighet er avgjørende for fremtiden i konkurransen med andre med høyt gjennomsnitt. Til det har oppvekstsjefen en rekke oppvekstmidler til sin rådighet: rammetimetall og arbeidsmiljølovens paragraf 1 og 2 og 3 og 4 og 5 og 6 og 7 og b timer og p piller og på tekstilen kan de klyppe filler og elevene har godt av å være ute og ikke være inne når det er godt gammeldags kaldt vær ute. Eksosfrie biler bringer turistene opp til utsiktspunktene som gir oversikt over heltenes land med høge oljetårn. Datateknologien gir hjemmekontor med rom for høytflyvende vyer om kapitalistisk frigjøring som motvekt mot gammelt norsk investeringshemmet tungsinn og med håp om fyldige bankkonti for noen få. Et sterkt Europa med kynisk utbytting av kjøpekrafta som neddopes av reklame og fordummende volds og sexunderholdning. Ellers kan de gjøre hva de vil bare de gjør det de skal! Nattbok Torgald Røe 27

4. november 2001 klokka 00:12 Krampemelding fra meldestasjonene rundt i kroppen. Slår de til samtidig er helvete løs. Musklene finner ikke noe sted å falle til ro. De bare vrenger og bender og røsker og river. Det strenge medisinregime krever forsiktighet. Ikke for mye ikke for lite medisin. Akkurat så mye at det kan føre til litt ro før neste angrep. Kroppen tåler ikke store kramper. Tida før jul kommer nærmere og nærmere. Jeg mangler nøklene til låsene, men jeg håper på tyskerne. Dager opp og dager ned ikke våkne en eneste morgen og kunne sende sandkorn mellom tærne Tida flyr på vinger over år som blir våre liv Mens vi krabbet blindveiene til vi trodde vi hadde funnet noe da vi fant borgerskapets lykkeskole med kurs i læra om lykke: Kurs 1 Innkjøp til videregående gledesstunder i den oversådde lykkehagen. Kurs 2 Andres ulykke er ikke å forakte. Kurs 3 Kan vi stole på tidssignalet. Kurs 4. Halleluja på sprayboks. Kursene slutter med en høvelig bønn hentet fra Valgerds bønnebok Bondevik 2: Herre la de som går pent kledd og banker ektefellen i mørke rom få mindre skatt. La de som skilles få mye mer skatt. La frimurerne mure. Og så må vi be for de som må bruke lommeregner for å finne ut hvor mye de må betale for en boks ananas som koster ti kroner og femten øre. Nattbok Torgald Røe 28

4. november 2001 klokka 07:20 Alene i natta. Alene om morgenen. Alene om dagen. Alene med sekundene, minuttene, timene, døgnene, ukene, månedene, årene. Alltid alene. Det blir sett på som en sunn og gudfryktig dyd å lufte sengklærne i kuldegradene levert av november. I går luftet jeg dyna mi av beste dun og lengste lengde. Den låg forskriftsmessig utbrettet for sol og rettferdig vind da jeg oppdaget en liten fugl som hadde funnet sitt leie i en tilfeldig liten fold i dyna. Det hadde skjedd for kort tid siden for jeg kjente varmen fra den spinkle kroppen som hadde fått stoppet sin tid i et nådeløst møte med trelags vindusglass. De halvåpne døde øynene så på meg. En fortvilet kvalmende varme klemte på øynene innenfra og presset tørre tårer og smerter ut av meg da jeg så en liten blodflekk som hadde funnet plassen sin i det blomstrete mønsteret på dynetrekket. Du var en fugl. Nattbok Torgald Røe 29

7. november 2001 klokka 07:09 Bivirkninger ved antiparkinsonmedikasjon: unormale ufrivillige bevegelser appetittløshet svimmelhet kvalme brekninger bitter smak i munnen uro paranoide forestillinger psykotiske episoder hallusinerte sansebedrag depresjoner hukommelsesforstyrrelser forvirring søvnløshet uregelmessig hjertevirksomhet hjerteklapp ortostatisk hypotensjon vektøkning eller vekttap tretthet hodepine munntørrhet diare brystsmerter Nå sover noen Nå sakte livet lever Dogg har falt Dette er en del av bivirkningene ved medisinering som er helt nødvendig og som virker individuelt. Så er det bare å håpe at ikke alle bivirkninger oppstår samtidig. Behandling av bivirkningene som fører til nye bivirkninger. Bivirkninger som ennå ikke er kjent, for det kommer nye medisiner, viss det er lønnsomt. Nattbok Torgald Røe 30

8. november 2001 klokka 07:30 Kuldegradene har overtatt og lagt naturen i hvilemodus. Justisministeren har bestemt at vi skal lagre: Grønne erter kjøtt og flesk radio toalettpapir nye batterier skokrem binders og snus noe mot hoste og rene underbenklær. 12. november 2001 klokka 00:20 Balansevæskene i øret blir så forvirret når det blir sterk vind slik det har vært denne helga som nå lar uke 46 bli født. Håp om at telefonledningen blir rødglødende av ringesignaler fra Rikshospitalet med varsel om at nå er kirurgene og alt annet personell klare i Kiel. Bare kom. Nattbok Torgald Røe 31

En uskåret diamant rammet meg i et uberørt lite øyeblikk Jeg minnes noe om å elske i angstfylte myrer Paukene og symbalene de franske hornene og basstrombonen antyder melodilinjen. Piccolofløyten og bratsjene setter første akkorden. Andre fiolin celloene kontrabassene bygger opp til det sterke møte med det fulltonende tema det bærende temaet som skal bære meg videre enda en dag. En dag med håp om å slippe millimeteramputasjoner av tær og fingre. Det må handle om livsnære oppbyggende menneskelige strømmer i sjelen og kroppen. Ikke bare lønnsom kjemi og varmen fra en panelovn som bare adlyder teknikken. Som kun har sin berettigelse viss den kan lønne seg på sikt så investorene kan reise på hytta i helgen og komme tilbake til saken på mandag. Nattbok Torgald Røe 32

Langt borte høres havet puste stillhet Dråper i havet ror sakte mot en annen sol Nattbok Torgald Røe 33

13. november 2001 klokka 02:26 Jeg skriver dette fordi jeg må nå siste side før den forlater hjernefestene. Dette vil neppe bli lest av rette vedkommende. Rette vedkommende er på vei til et nytt møte for å møte likesinnede på like høyt plan i samfunnet. Så høyt plan at de ikke skjønner noen ting av noe som har betydning for dem som har valgt dem. De er opptatt i sine flotte kontorer med å sikre de rette avtalene for seg og sine kolleger før ny udugelighet overtar regjeringskontorene. Nattbok Torgald Røe 34

De store hendene møtte usikkerheten og fortvilelsen da du forlot meg på stigende luftstrømmer og lot meg være igjen med de kortklipte plenene og kvitteringsbunkene nede på jorden 15. november 2001 klokka 12:12 Beskjed fra koordinator ved Rikshospitalet om at det er mest sannsynlig at det blir Kiel, etter jul. Nattbok Torgald Røe 35

16. november 2001 klokka 00:05 Jeg har hørt sagt at folk er så dårlige at de må gå tilsengs. Jeg har forsøkt mange ganger å tilrettelegge meg for søvn, men når jeg ikke finner en komfortabel stilling for knokler, muskler, negler, ører, øyne, munn, tenner, ledd, tær, fingre, drøvel, hår, må jeg stå opp. Å ligge i senga er en glede til å le av. Det er i senga folk dør. Krabbe på knærne henge etter tærne fekte med foten etter idioten som sitter pent og dannet og vet ikke annet enn sin arme råd men legger sin lærde panne i rådville folder og forkynner: gi en ordentlig sterk medisin fra en sprøyte så fin så vil nok dette kasus snart falle til ro det er ro vi ønsker oss. Jeg er så trøtt men må gå. Gå videre videre for å rekke siste båt der ute i mørket. Nattbok Torgald Røe 36

19. november 2001 klokka 01:22 Hender å ta i når kvelden kommer Jeg må snakke med drømmene og håpene Her er handa mi Hold den Er nordmenn misbrukere av samfunnsgodene og dermed med på å bruke opp ressursene for de som trenger dem mest. Jeg tar en kjølig betraktning av livet rundt meg og ser forskjellige kategorier sykmeldte. De ringer til legen sin og fyker opp og ned og frem og tilbake og er på legekontoret og blir sykmeldt. Gang på gang blir de sykmeldt. Jeg vet ikke om dette er misbruk. Jeg tenkte bare på det et lite øyeblikk. De må da være friske for å drive slik. Aktivt sykmeldt. For tiden er ca 200 000 nordmenn sykmeldt. 300 000 er uføretrygdet. Jeg ble 100% uføretrygdet for ett og halvt år siden på grunn av Parkinson sykdom som jeg har hatt i over 40 år. Jeg søkte om aktiv sykmelding for å tilpasse deltagelse i arbeidslivet og fikk avslag. Jeg hadde ikke vært nok sykmeldt. Hva slags verden er det vi lever i. Mange som er friske og oppegående og vil arbeide får ikke det. Mange arbeider for mye. Arbeidsdagen er for lang. Vi må arbeide mye sier de hardtarbeidende for de andre er så late. Er det virkelig sant at 200 000 nordmenn er sykmeldt. Nattbok Torgald Røe 37