sett elg Tydal kommune 1996-2 Jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter Hjorteviltregisteret: www.hjortevilt.no Jegernes innsats gjennom registrering og rapportering av sett elg er svært viktig for å beskrive tilstand og utvikling i en elgbestand samt konsekvensen av ulike avskytningsstrategier. I denne rapporten presenteres sett elg-data sammen med offisiell jaktstatistikk, fallvilt og slaktevekter. En bærekraftig elgforvaltning er avhengig av gode grunnlagsdata for å gi en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Beslutningen skal være i tråd med kommunale målsetninger om forvaltning av elg. Det forutsettes samtidig at denne målsetningen har tatt hensyn til regionale og nasjonale målsetninger i elgforvaltningen. Det er derfor av stor betydning at alle aktører som årlig deltar i produksjonen av sett elg gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder og trekkveier for elg samt prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. Foto: Gunnar O. Hårstad Foto: Erling J. Solberg Et produkt fra NINA naturdata as
www.hjor Bestandsstørrelsen Sett elg pr. jegerdagsverk,8,7,6,5,4,3 Sett elg pr. jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg. Flere studier, i både Norge og Sverige, har vist at sett elg pr. jegerdagsverk gir et rimelig presist mål på endring i bestandstetthet.,2 Foto: Christer Moe Rolandsen Produktivitet Andel kyr med kalv (%) 65 6 55 5 45 4 35 Sett kalv pr. ku,9,8,7,6,5 3,4 Andel kyr med kalv gir uttrykk for utviklingen i observerte kyr med kalv av alle observerte kyr. Sett kalv pr. ku gir uttrykk for hvordan produksjonen i elgbestanden utvikler seg. 2 Med bakgrunn i sett elg-data er det utviklet tre rekrutterings-indekser, andel kyr med kalv, sett kalv pr. ku og sett kalv pr. kalvku. Disse parametrene er i flere studier funnet å sammenfalle godt med uavhengige data på kalv/ku-forholdet i en elgbestand. Sett kalv pr. kalvku gir i tillegg et uttrykk for utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av kyrne som sees har tvillingkalv tyder dette på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen 4 år og eldre. Foto: Gunvor Hoset Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,35 1,3 1,25 1,2 1,15 Sett kalv pr. kalvku gir uttrykk for hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden.
Sett ku pr. okse 2,5 2,3 2,1 1,9 1,7 1,5 1,3 Sett ku pr. okse gir uttrykk for utvikling i kjønnssammensetningen av dyr ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. I senere tid er det også kommet indikasjoner på at få eldre okser i bestanden kan medføre lavere produktivitet og utsatt kalvingstidspunkt i en elgbestand. Få og unge okser klarer ikke å bedekke alle kyr til riktig tid med påfølgende utsatt kalvingstidspunkt og reduserte kalvevekter, og i verste fall redusert andel kyr som bedekkes. Kjønnssammensetning Antall felte elg 8 6 4 2 Avskyting Felt elg i perioden 1994 2. Foto: Mattias Jansson Felte elger fordelt på kjønn og alder i prosent 9 8 7 6 5 4 3 2 Eldre ku Eldre okse Ku 1½ år Okse 1½ år Kukalv Oksekalv Ved å kombinere opplysningene fra fellingsstatistikken i antall og sammensetning og fallvilt med sett elgindekser Oksekalv vil man ha et godt grunnlag for å vurdere samt fastsette kommende års fellingskvote. Kukalv I de områder hvor det utarbeides prognoser for elgbestandens utvikling vil det Okse også 1,5 være år viktig å ha denne som bakgrunn for vurderingene. Ku 1,5 år Eldre okse Eldre ku 3 Foto: Gunvor Hoset Felt elg i perioden 1994 2 fordelt på kjønn og alder. tevilt.no
Jakttrykk Prosentvis felt av sett elg 4 35 3 25 2 15 5 Okse felt av sette okser Kalv felt av sette kalver Ku felt av sette kyr Veide slaktevekter % kalv felt av sett I en elgbestand % ku felt av sett er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, % bestandstetthet okse felt av sett og jakt. Vektutvikling benyttes jevnlig som et mål på individuell fysiologisk kondisjon og er ansett å være en god indeks på overlevelsessannsynlighet og fekunditet (produktivitet). Vektvariasjon hos kalv og halvannetåringer gir antagelig det beste bildet på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutvikling hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektsmaterialet det enkelte år. Felt av sett elg forteller oss hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Fallvilt Registrert fallvilt i antall 7 6 5 4 3 2 1 Foto: Mattias Jansson 15 4 96-97 97-98 98-99 99- -1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7 7-8 8-9 9- Fallvilt viser antallet elg som er registrert død som følge av andre årsaker enn jakt, for eksempel drept i trafikken. Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo 14 13 12 1 9 8 7 6 5 3 4 5 6 7 8 9 Okse 1½ år Ku 1½ år Oksekalv Kukalv Utviklingen i slaktevekt kan indirekte være et uttrykk for endring i kondisjonen i elgbestanden. Enkelte områder har naturlig lave slaktevekter, mens andre har naturlig høye slaktevekter. Dette varierer med områdets habitatkvaliteter. Det viktige er imidlertid å se på utvikling i gjennomsnittsvekter over flere år. Foto: Mattias Jansson www.hjor
Antall sett elg-skjema 14 12 8 6 4 12 1 9 8 7 Antall jegerdagsverk Datagrunnlaget viser oppslutningen om innsamling av sett elg-data fra de enkelte jaktfelt og antall jegerdagsverk hvert år. Stor variasjon fra år til år i oppslutning kan medføre større usikkerhet i de verdier som er utledet fra materialet. En god oppslutning og kvalitetssikring av data gir et sikrere beslutningsgrunnlag. Datagrunnlag 2 6 96 97 98 99 1 2 3 4 5 6 7 8 9 5 Noen begrensninger i tolkning av sett elg Alle indekser basert på sett elg og gjennomsnittlig slaktevekt bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter. Et lite datamateriale vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn et stort datamateriale. Det er ikke enkelt å gi sikre tall på hvor stort materialet bør være, men for å ha rimelig presisjon i verdier utledet fra sett elg bør antallet observasjoner sannsynligvis være større enn 5, og antall jegerdagsverk bør være større enn. Sett elg pr. jegerdagsverk øker ikke nødvendigvis proporsjonalt med bestandstetthet, eks. en dobling av bestanden medfører ikke nødvendigvis en dobling av indeksen. Samme verdi for sett elg pr. jegerdagsverk kan i to ulike områder, eks. to fylker, tilsvare ulik tetthet, som følge variasjon i jaktmetoder og habitat mellom områder. Sammenligning av verdier fra år til år bør derfor være utregnet for samme geografiske område. Det er fortsatt noe usikkert hvor godt sett ku pr. okse avspeiler de reelle ratene i bestanden ettersom atferdsforskjeller (og jakt) kan påvirke observasjonssannsynligheten av de to kjønnsgruppene. Tilgjengelige data så langt antyder at denne effekten er liten, men lite er gjort for å avdekke slike forhold. Som følge av at det jaktes mens det observeres vil varierende jaktpraksis kunne føre til feilvariasjon mellom år og områder i presisjonen til ku pr. tevilt.no okse og kalv pr. ku, dersom det henholdsvis er stor variasjon i andelen skutte kyr i forhold til okser og stor variasjon i andelen ku i forhold til kalv i avskytingen fra år til år. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet kan være følsomme for endringer i bestandens aldersstruktur ettersom eldre kyr er mer produktive enn yngre kyr. Av den grunn kan en endring i rekrutteringsrate skyldes både endringer i fekunditet (produktivitet), gjennomsnittsalder eller begge deler. Rekrutteringsratene fra sett elg-materialet avspeiler variasjonen i fødselsrate i kombinasjon med sommerdødelighetsraten av kalv. Den relative betydningen av disse variablene kan imidlertid ikke utledes fra sett elg-indeksene. Varierende praksis for veietidspunkt samt regionale forskjeller i fettlagring kan påvirke verdiene for slaktevekt. Registrering av slaktevekter i databaser må kun gjøres dersom dyra er veid. Anslåtte verdier for slaktevekt er ikke godt nok! Foto: Mattias Jansson 5
www.hjor Nytt fra forskning og forvaltning Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt 28 - srapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 477.n Erling J. Solberg m.fl. 29. Hjortevilt og trafikk i Norge. NINA Rapport 463. Veiberg m. fl. 29. Sett og felt hjortevilt muligheter og begrensninger?. Hjorteviltet 29, Fagtidsskrift om elg, hjort og rådyr. Erling J. Solberg m.fl. 29. Elgens genetiske struktur i Norge. NINA Rapport 467. Haaland & Fangel 28. Beslutningsprosesser i elgforvaltningen. Åpne prosesser eller forbeholdt særinteresser? NINA Rapport 333. Foto: Geir Flakken Tabeller Tabellen viser tallmaterialet beregnet på bakgrunn av sett elg. sett elg Kalv i % Sett Sett Sett % ku % okse % ku % kalv Antall Antall pr jeger- av total- kalv kalv ku m/kalv av felt av felt av felt av sett elg- jeger- dagsverk bestanden pr ku pr kalvku pr okse alle kyr sett sett sett skjema dagsverk 6 1996,29 22,56,41 1,29 2,43 31,78 13,64,28 34,9 1 73 1997,36 28,93,58 1,24 2,34 46,15 22 2,56 23,53 1 744 1998,42 28,69,58 1,33 2,22 43,36 31,37 5,31 15,15 1 68 1999,42 25,,67 1,34 1,42 49,47 25,37 7,37 34,38 1 613 2,46 31,95,78 1,22 1,49 62,16 2,2 7,43 2,69 1 824 21,48 29,53,66 1,38 1,72 45,65 2,56 3,8 23,77 1 943 22,61 29,84,7 1,27 1,58 53,81 27,2 7,11 18,25 13 88 23,56 3,87,7 1,26 1,78 53,65 33,33 5,73 23,13 13 871 24,61 3,28,7 1,34 1,65 47,81 23,19 7,2 2,75 13 936 25,55 31,8,71 1,34 1,95 51,37 22,9 5,88 19,44 12 1137 26,74 34,24,87 1,34 1,51 64,35 25,17 7,41 18,72 12 988 27,56 29,23,67 1,28 1,6 5,93 27,41 8,8 24,83 12 979 28,51 25,68,53 1,16 2,32 44,21 31,71 8,42 21,28 12 998 29,53 28,39,63 1,26 1,68 49,6 2,95 8,6 22,93 11 1126 2,55 3,5,67 1,18 1,91 54,65 25,53 9,29 16,67 11 1161
Tabellen viser felte dyr i antall fordelt på kjønn og alder samt tildelte fellingstillatelser og fellingsprosent. Okse- Ku- Okse Ku Eldre Eldre Felt Tildelt kalv kalv 1½ år 1½ år okse ku totalt totalt Fellings% 1996... 5 5 5 1 6 32 43 74 1997... 9 7 6 2 5 2 31 44 7 1998... 5 5 9 5 7 1 32 45 71 1999... 11 11 8 3 9 4 46 53 87 2... 13 4 11 7 55 61 9 21... 13 15 11 4 12 4 59 66 89 22... 11 13 16 8 18 5 71 76 93 23... 17 14 19 5 17 6 78 87 9 24... 18 15 13 8 19 8 81 87 93 25... 22 13 16 6 16 9 82 1 81 26... 23 12 17 6 19 87 1 86 27... 23 16 9 21 89 1 88 28... 14 8 19 7 19 14 81 1 8 29... 21 16 13 19 89 1 88 2... 19 11 18 13 18 12 91 1 9 Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter (x) fordelt på kjønn og alder, hvor mange vekter som ligger til grunn for gjennomsnittet (n), samt summen av alle slaktevekter i kilo. Oksekalv Kukalv Okse 1½ år Ku 1½ år Eldre okse Eldre ku slaktevekt n x n x n x n x n x n x n i kilo totalt sum 23... 78 18 66 14 138 19 143 5 213 17 175 6 336 79 24... 68 18 68 15 146 14 132 7 211 19 176 8 629 81 25... 68 2 69 13 138 15 135 6 214 19 177 8 619 81 26... 76 22 69 13 142 16 138 6 215 18 184 9 11195 84 27... 67 22 7 9 138 16 136 8 28 2 17 11 11442 86 28... 63 13 62 11 149 17 143 6 23 2 169 13 11152 8 7 29... 65 21 59 15 137 11 128 9 189 21 169 11 73 88 2... 69 19 64 136 19 135 12 26 18 173 13 128 91 tevilt.no
Foto: Arnstein Saursaunet Tydal kommune har som målsetning at viltet og viltets leveområder skal forvaltes på en slik måte at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Samtidig skal viltproduksjonen kunne høstes til beste for landbruksnæring og friluftsliv. Elg Tydal har et tellende elgareal på ca 544 dekar og det skytes årlig omkring 8 dyr. Sommerbestanden anslås til ca 3-35 dyr, mens vinterbestanden er betydelig mindre på grunn av at elgen trekker ut av området. Vi antar at freden gjerne går til lavereliggende deler av Tydal og videre til Selbu og over til Røros og ned i Østerdalen eller Gauldalen. Nord for Sylan går det også trekk over grensa til Sverige. Ca jegerdagsverk brukes årlig til elgjakt og for mange er dette årets viktigste begivenhet. Ettersøk Hvis du under jakt eller forsøk på felling skadeskyter storvilt, plikter du å gjøre alt for å avlive dyret snarest mulig. Du er forpliktet til å forvisse deg om et påskutt dyr er truffet eller ikke. Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. Under jakt på elg, hjort og rådyr, skal jaktlag og personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Foto: Gunnar O. Hårstad Elgjakt og forvaltning i tydal kommune: Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen på telefon 952 95 954 eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. Dessverre er ikke alle jegere like flinke til å melde fra om resultatløse ettersøk. Dersom man ikke får tak i påskutt vilt i løpet av dagen skuddet falt, skal jaktleder melde fra til kommunen selv om jegeren tror at skuddet var bom. Det er ikke straffbart å innrømme et dårlig skudd eller et mislykket ettersøk, men det er straffbart å la være å varsle fra om det. Påkjørsel Ved påkjørsler av vilt ring Tydal kommune tlf 952 95 954 eller politiet 28. Opplysninger fra jaktmateriale På www.hjortevilt.no kan du finne opplysninger og resultater fra elgjakta i Tydal fra 22 og frem til i dag. Opplysningene ligger fritt tilgjengelig for alle uten innlogging. Gå inn på fanen ELG så kan du finne statistikk helt ned til ditt eget jaktfelt. Tydal kommune legger årlig inn opplysningene fra Sett elg-skjemaene og kjeve lappene som hvert jaktlag har levert inn. Produkter og tjenester fra NINA naturdata as: NINA naturdata as leverer Grunnpakke sett elg og Grunnpakke sett hjort. Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkning av data. NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret. Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgog sett hjort-data i Hjorteviltregisteret som en konsulenttjeneste. Andre produkter og prosjekter: Natur2 (Database for kartlegging av biologisk mangfold). Kommunale Hjorteviltplaner. Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategi for store rovdyr. Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 25 2. Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå og kommunen. Design, layout og trykk: DesignTrykk AS Vi leverer Svanemerkede trykksaker DesignTrykk AS - www.designtrykk.no NINA naturdata as Postboks 7 7898 Limingen tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 1 - www.ninanaturdata.no