Dagslys - ikke lenger en selvfølge? NAL-kurs 27. september 2013 Hvordan fungerer dagslyskravene i dag eksempler og erfaringer fra praksis Marit Thyholt Seniorrådgiver energi og miljø, 1
Innhold Hvordan tolke og praktisere dagens regelverk rundt dagslys? Er passivhus en stor utfordring mht. gode dagslysforhold? 2
Dagslyskrav i TEK10 for rom for varig opphold Teknisk forskrift, 13-12: Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Veiledning: Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold. Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. 3
Dagslyskrav i arbeidsmiljøloven Forskrift til arbeidsmiljøloven - Arbeidsplassforskriften, 2-10: De enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Lokaler uten dagslys og utsyn kan benyttes som arbeidsplass i følgende tilfeller: a) Når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda. b) Når arbeidets art tilsier det. c) Når arbeidsrommets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg i rommet gjør det forsvarlig. d) Når det for eksisterende arbeidsrom vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger. 4
Hva er egentlig «rom for varig opphold»? Hele rommet, inkludert fast møblering, transportarealer osv.? Eller de delene av rommet hvor vi faktisk oppholder oss av «varig» karakter? Svaret kan være svært avgjørende for om dagslyskravet oppfylles eller ikke 5
«Rom for varig opphold» i kontorlandskap? Også gangarealer? Illustrasjon: Snøhetta/MIR 6
«Rom for varig opphold» i kjøpesentra? Hvilke punkter i reglene gir unntak for krav til dagslys for butikkmedarbeidere? Hva blir konsekvensen om dagslyskravene skulle bli tatt for alvor? Slutt på nye IKEA og andre kjøpesentre/varehus? Er det like godt å «lukke øynene»? Eller lar det seg gjøre med dagslys også i slike bygg? 7 Ny Rema 1000 -butikk i Trondheim, med transparent isolasjon og vinduer. Kilde: Snøhetta
Andre «rom for varig opphold»? «Rom for varig opphold» som brukes mye av noen, og lite av andre? Møterom Grupperom i skoler Er det praktisk mulig at både kontorer og alle møterom, eller at alle undervisningsrom inkl. alle grupperom skal tilfredsstille dagslyskravene? Får vi da god arealutnyttelse (i kompakte bygg)? Eller blir byggene veldig slanke med mye fasader, og lite energieffektive? Og gir tomten (byer) plass til slike bygg? Bør vi kunne legge Arbeidsplassforskriften 13 c) og unntaksbestemmelse i TEK10 til grunn for unntak? Kan det være et godt forslag at minst 50 % av møterom og grupperom skal ha tilfredsstillende dagslys? 8 Møterom i nye lokaler hos Dibk Arbeidsplassforskriften 13 c): Når arbeidsrommets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg i rommet gjør det forsvarlig. TEK10 13-12: Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.
Eller skal vi ikke bry oss om dagslyskravene? Case (ett av mange): Barcoderekka i Bjørvika Hva tenker myndighetene, utbyggerne, arkitektene? Hvor har det sviktet? Loven er lik for alle: skal vi bare se bort fra dagslyskravene? 9
Hvordan dokumentere dagslys? Bør beregnes, men ingen norm for metode For eksempel: Refleksjonsfaktorer, med eller uten møblering? Refleksjonsfaktorer for uteomgivelsene? Sommer eller vinter, eller et snitt? Avskjerming fra trær? Med eller uten løv? Smuss på vinduer? Som allerede nevnt: hvilke arealer i «rom for varig opphold»? Hva med kommende, kjente nabobygg? Veggtykkelse er viktig, men tas ikke hensyn til i alle beregningsmetoder (f.eks. byggforskserien) 10%-regelen bør utgå av reglene, eller oppdateres iht. dagens byggeri 10
Dagslys i passivhus økte utfordringer? Tykkere vegger gir mer skjerming, betyr mest for små vinduer Ett ekstra glass kan gi redusert lystransmisjon vs. tolagsruter Krav til oppvarmingsbehov kan innebære redusert vindusareal Men også fullt mulig med rikelig med dagslys i passivhus Tykke vegger gir mye skjerming Toppen av KBS, Trondheim 11
U-verdier, sol- og lystransmittans for energiruter Rutetype U-senter Lystransmisjon Soltransmisjon 4-16Arg-E4 1,05 71 49 0,013 4-16Arg-E4 1,13 80 63 0,037 4E-16Arg-4-16Arg-E4 0,53 57 36 0,013 4E-16Arg-4-16Arg-E4 0,58 71 50 0,037 4E-18Arg-4-18Arg-E4 0,48 55 35 0,013 4E-18Arg-4-18Arg-E4 0,53 71 50 0,037 4E-20Arg-4-20Arg-E4 0,47 55 35 0,013 4E-20Arg-4-20Arg-E4 0,52 71 50 0,037 4E-12Kr-4-12Kr-E4 0,44 55 35 0,013 4E-12Kr-4-12Kr-E4 0,49 71 50 0,037 Emisjonsfaktor 4K-30-4-16Arg-E4 0,7 67 51 0,17/0,037 Standard i dag Spesifiser spesielt en av disse for passivhus Styr unna standard glasstype Rutebetegnelse 4-16arg-4-16arg-E4: 4 mm glass 16 mm argon 4 mm glass 16 mm argon lavemisjonsbelegg på 4 mm glass K: hardt lavemisjonsbelegg ( i koblet rute) Tallverdier: Pilkington 12
Case: analyse av et soverom i passivhusleilighet Rom mot svalgang og trappe-/ heishus 350 mm varmeisolasjon, veggtykkelse satt til 450 mm Bredde soverom 2,2 meter, dybde 3,9 meter Vindusareal (bxh): 1,4 x 1,2 Refleksjonsfaktorer: gulv 20 %, vegger 50 %, tak 70 % Helt rene vinduer Utvendig refleksjonsfaktor 20 %, underkant overheng/svalgang 30 % 13
Dagslys uten utvendig avskjerming Passivhus Veggtykkelse: 450 mm Lystransmittans: 70 % Snitt DF: 2,7 % Dagslyskravet oppfylt 14
Dagslys uten utvendig avskjerming TEK 10-bygg Veggtykkelse: 350 mm Lystransmittans: 80 % Snitt DF: 3,6 % Dagslyskravet oppfylt 15
Dagslys med utvendig avskjerming Passivhus Veggtykkelse: 450 mm Lystransmittans: 70 % Snitt DF: 1,4 % DF midtveis inn i rommet: 1,0 % Dagslyskravet oppfylt* * iht. definisjon av tilfredsstillende dagslys i tidligere veiledning (1% midtveis i rommet, 1 meter fra sidevegg) 16
Dagslys med utvendig avskjerming TEK 10 med høyere lystransmittans Veggtykkelse: 350 mm Lystransmittans: 80 % Snitt DF: 1,7 % DF midtveis inn i rommet: 1,2 % Dagslyskravet oppfylt 17
Konklusjon case Det er primært utvendig avskjerming som gir utfordringer Stor forskjell på passivhus og TEK-bygg uten utvendig avskjerming/svalgang Relativt liten forskjell på passivhus og TEK-bygg med utvendig avskjerming/svalgang Dagslyskravet oppfylles for både passivhus og TEK-bygg DF-snitt på 2% ikke mulig å oppnå (heller ikke for TEKbygg), men DF 1% midtveis inn i rommet oppnås. 18
Eks. på passivhus med «tilfredsstillende dagslys» Miljøbyen Granås, Trondheim Toppen på KBS, Trondheim Veitvet skole, Oslo Powerhouse Kjørbo, Bærum Søreide skole, Bergen 19
Glassgårder en god løsning for inneklima og energi? Glassgårder er lyse og hyggelige, og kan gi stor arealutnyttelse Men arbeidsrom ut mot glassgård har dårlige vilkår Lite dagslys Enda mindre dagslys med snø på glasstaket Dårlig utsyn Kan ikke åpne vinduer mot uteluft Osv. Glassgårder er heller ikke særlig energieffektive, og kan være vanskelige å forene med passivhusnivå Hyggelig glassgård, Rikshospitalet 20
Eksempel på dagslys i glassgårdsbygg Næringsbygg i by Med skjerming fra nabobygg Lystransmittans glass i glassgård: 68 % Ill. fra 2. etasje i 6 etasjes høyt bygg Ca 16 m 21
Oppsummering Uklart regelverk for dagslys Dagslyskravene overses i stor grad Alle har krav på dagslys på arbeidsplassen, vi må slutte med forskjellsbehandling Strenge energikrav kan være godt forenlig med dagslyskrav Største utfordring mht. godt dagslys er høy tomteutnyttelse, dype rom og mye utvendig avskjerming Beregninger viktig, 10%-regelen bør fjernes (eller oppgraderes) Start tidlig med beregningene! 22