Arbeidstidsreglene arven fra industrisamfunnet? Muligheter og begrensninger etter arbeidsmiljølovens regler Dato 13.02.2012 Advokat Lars Holo
Formålet med lovens arbeidstidsregler «Formålet med lovbestemmelser som regulerer arbeidstiden kan i korthet sies å være sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger.» (Ot prp 41 (1975-76) kap V 4) Lovens virkemidler: Begrensning i arbeidstidens lengde Begrensninger i arbeidstidens plassering i døgnet og uken
Arbeidsmiljølovens regler, karakteristikk Tematisk altomfattende Finmaskede lovregler Liten fleksibilitet Fravikelighet etter tillatelse fra Arbeidstilsynet: Begrenset Fravikelighet etter tariffavtale: Begrenset til store fagforeninger Fravikelighet etter avtale med lokal fagforening: Sterkt begrenset Fravikelighet ved avtale med arbeidstakeren: Nesten ingen
Nærmere om formål og virkemidler «helsemessige og sosiale belastninger» Andre metoder enn å begrense lengden og plasseringen? Arbeidstakernes behov for individuelle tilpasninger innen gitte rammer Arbeidsgivernes og arbeidstakernes behov for avtaleadgang på bedriftsnivå: med lokale tillitsvalgte med arbeidstakerne individuelt
Hvem bør avgjøre avvik? «Departementet mener det er særlig tre organer som har forutsetninger for å vurdere om særlige arbeidstidsordninger skal etableres: nemlig virksomhetens tillitsvalgte og arbeidsgiveren i fellesskap, virksomhetens arbeidsmiljøutvalg og Arbeidstilsynet.» (Ot prp 41 (1975-76) kap V 4) I tillegg: Utvidet avtaleadgang for fagforeninger med minst 10 000 medlemmer (med innstillingsrett etter arbeidstvistloven 11)
Litt historie Arbeidervernloven av 1936 Arbeidervernloven av 1956 Arbeidsmiljøloven av 1977 Arbeidsmiljøloven av 2005 Karakteristiske trekk ved samtlige: Detaljregulering med ytre rammer Avtaleadgang I: Begrenset for tariffavtaler Avtaleadgang II: Svært begrenset for individuelle avtaler
Avvikende ordning ved tariffavtale Arbeidstidskomitéen av 1954: Ikke akseptert av Stortinget Arbeidstidskomitéen av 1964: Enstemmig vedtatt i Stortinget Begrensning I: Fagforeninger med innstillingsrett (10 000 medl.) Begrensning II: Abvl av 1956, 19 og 20 om nattarbeid, 23 om den alminnelige arbeidstid Begrenset adgang til avtale med lokale tillitsvalgte
Begrunnelsen for avtaleadgang for store fagforeninger Arbeidstidskomitéen av 1964: «Vernemotiv og sosiale velferdssynspunkter er trådt i bakgrunnen» «Når spm om arbeidstidsforkorting... gjelder valg mellom.. inntektsøkning eller mer fritid, vil det være naturlig at et slikt spørsmål blir ordnet ved tariffavtale, på samme måte som lønnsspørsmålene» Tilpasning til strukturendringer Handlefrihet for grupper og enkeltpersoner
Utvidelse av avtaleadgangen Begrensningene videreført i 1977-loven 2005-loven 10-12 (4): Fagforeninger med innstillingsrett, adgang til å avtale unntak fra hele arbeidstidskapitlet, med visse forbehold Utvidet avtaleadgang knyttet til enkeltbestemmelsene i loven: For lokale tillitsvalgte For individuelle arbeidstakere
Nærmere om avtaleadgangen lokalt 10-4 om alminnelig arbeidstid: Ingen avtaleadgang 10-5 om gjennomsnittsberegning av den alm. arb.tid: Individuell avtale (1) og lokal avtale med tillitsvalgte: (2) 10-6 om overtidsarbeid: Individuell avtale om avspasering (12), lokal avtale med till.valgte: (5) og (9) 10-8 om arbeidsfri: Individuell avtale om gjennomsnittsberegning av fri på søn- og helgedager, lokal avtale med till.valgte om unntak fra minstebestemmelsene
Særlig om individuelle avtaler Individuell avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstid, 10-5 (1) og av arbeidsfri på søn- og helgedager, 10-8 (4) Kan inngås av arbeidsgiver som ikke er bundet av tariffavtale Ikke plikt til å drøfte med tillitsvalgte
Forts. om lokal avtaleadgang 10-10 om søn- og helgedagsarbeid: Individuell avtale om religionsbegrunnet bytte, avtale med tillitsvalgte om arbeid ved «særlig og tidsavgrenset behov», (4) 10-11 om nattarbeid (mellom kl 21.00 og 06.00): Ikke adgang til avvikende avtale individuelt, adgang til avtale med tillitsvalgte ved «særlig og tidsavgrenset behov» (4) og avvik vedr. maksimaltiden etter (5) og (6), jfr. (8)
Avtaleadgangen: Vilkår og anvendelse Avtaleadgangen med tillitsvalgte gjelder bare for arbeidsgivere som er bundet av tariffavtale Alle avtalene med tillitsvalgte kan anvendes for alle arbeidstakere med samme type arbeid, hvis et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, 10-12 (5)
Avtalenivåene Loven angir laveste avtalenivå Ikke til hinder for at avtale inngås på høyere nivå: Avtale mellom parter med innstillingsrett i stedet for lokal avtale Avtale med fagforening på nivå over lokale tillitsvalgte Avtale med lokale tillitsvalgte i stedet for individuell avtale (Kilde: AIDs brev av 5.10.09)
Styringsrett, saksbehandling og resignasjonsplikt Drøftelsesplikt: Eks. 10-3 om arbeidsplan (turnusplan): Drøftingsplikt for endringer, også ved mindre endringer Arbeidstaker som motsetter seg endringen: Resignasjonsplikt, må ta opp saken i etterkant
FAFO-rapport 2010:42: Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven Fellesforbundet: Rotasjons- el. innarbeidingsordninger for store anlegg med nattkvarter utenfor hjemmet Særlig de store petroleumsanleggene Antall søknader økt fra 50 i 2004 til 600 i 2010, avslag 15 % Rammeavtale om rotasjonsordninger inngått i 2010
FAFO-rapporten, forts. Fagforbundet: Egen avtale inngått med kommunene (KS og Oslo) og med helseforetakene (Spekter). Delegert til 7 kompetansesentre å inngå tariffavtale Økning i antall avtaler fra 2008 Flest avtaler gjelder vakter utover 13 timer (13-16 timer med delvis hvilende vakt) Avtale om lengre sammenhengende arbeidstid, særlig i helger
FAFO-rapp. om Fagforbundet, forts. Flest avtaler i regionene til kompetansesentrene i Bergen og Stavanger Store forskjeller mellom kommunenes interesse i avtale Få avslag, men restriktiv praksis ved behandlingen av søknadene Vilkår: Frivillighet for arbeidstakerne Søknaden må være begrunnet i beboernes/brukernes behov
FAFO, forts. Norsk Sykepleierforbund: Rammeavtaler med en kommune el. et helseforetak Tema for rammeavtalene: Utvidet arbeidstid ved avvikling av ventelister og om sommerferieavvikling Kriterier for godkjenning av avvikende arbeidstidsordninger: Arbeidets art, ordningens innhold, konsekvenser, behov/begrunnelse, arbeidstakernes ønsker, tillitsvalgtes syn, hvilemuligheter, turnusplanens utforming
Arbeidslivslovutvalgets forslag, NOU 2004:5 Alle grupper, også ledende og selvstendige, skulle omfattes av arbeidstidskapitlet «10-5. Avtalt arbeid utover alminnelig arbeidstid Arbeid utover alminnelig arbeidstid kan avtales. Der slikt arbeid er avtalt har arbeidstaker rett til å ta ut tilsvarende antall timer som fri på et senere tidspunkt.»
Arbeidslivslovutvalgets merknader til forslaget «Grensen oppad for hvor mye som kan arbeides pr. dag og pr. uke er de samme enten det dreier seg om avtalt arbeid utover alminnelig arbeidstid eller pålagt overtid. Pålagt overtid begrenses imidlertid på årsbasis til 200 timer, mens grensen på årsbasis for avtalt arbeid vil først begrenses av grensen på gjennomsnittlig 48 timer i uken.»
Utvalgets merknader, forts. «Ved vurderingen av om en inngått avtale er gyldig vil det være av betydning hvem arbeidstaker er, og den saklige begrunnelsen for avtalen.... Det forutsettes da at styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker sikrer en rimelig balansert avtale, samtidig som det er et saklig behov for å arbeide mer jevnt utover alminnelige arbeidstid. Den avtale som inngås etter denne bestemmelsen må uansett ligge innenfor 10-2 første ledd.»