1 av 10 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Sør-Trøndelag Møtedato 21.10.2013 Vår dato: 21.11.2013 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Grønt Kompetansesenter på Skjetlein Telefon Sak 12/01678 Som medlemmer møtte: Lars Morten Rosmo, Arnt Tilset jr., Frank Røym, Kari Åker, Robert F. Melum (1. vara), Åse Rosmo (STBK) deler av møtet, Siri V. Dombu (STBU) Forfall: Eli Birgitte Singstad Som varamedlem møtte: Til behandling: Faste saker Styret: 1/2013 Godkjenning av innkalling og saksliste 2/2013 Godkjenning av styreprotokoll 3/2013 Referat fra faste utvalg og prosjekter - Tenkeloftet - Røroskonferansen - Andre møter 4/2013 Rapport fra fylkesstyret - Faddersamtaler - Lokale årsmøter datoer, besøk og plansjer - Oppfølging lokallagene: Hvordan produsere mer mat - Ørland Kampflybase, høring KU 5/2013 Rapport fra STBK og STBU 6/2013 Rapport fra fylkeskontoret - Regnskapsrapport - Høring mosjonskrav storfe - Høring fysisk kompensasjon av jordbruksområder - Brev om tilskudds forvaltning
- Gjensidige forsikring og samarbeidsavtalen - Kjelden bru og arealbeslag - Aktive lokallagsmidler - Ågrisjå 2014. Samme helg som Åpen Gård 2
Saker til behandling 45/13 10/00562-6 Oppføling av prosjekt Skadefri Bonde Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag er bekymret over den høye skade- og ulykkesfrekvens i jordbruket og mener at disse utfordringer må høyere fokus i organisasjonen. Styret slutter seg til forslag til tiltaksplan i saksutredningen med de endringer styret foreslår. Styret i Sør- Trøndelag Bondelag vil oversende forslag til tiltaksplan til styret i Norges Bondelag for videre oppfølging. [Lagre] Saksutredning Det vises til tidligere utsendte sluttrapport for Skadefri Bonde, også vedlagt prosjektrapporten fra undersøkelsen. Noe av målsettingen ved dette arbeidet var: Framskaffe kunnskap som kan bidra til forebygging av personskader i landbruket Finne ut mer om hvordan situasjonen er i Trøndelag nå Få kunnskap om forekost/hyppighet av skader og ulykker Innhente opplysninger som kan identifisere årsaker og bakgrunn for skadene Det ble gjennomført spørreundersøkelse i prosjektet som ga et noe nedslående resultat: 9,2% oppga at de hadde hatt 1 eller flere uhell det siste året Armer og bein er oftest det som blir skadet Drøye 10% er hode-/ansiktsskader Nesten 25% førte til mer enn 7 dager sykemelding 42% greide å fortsette arbeidet, men med problemer 20% av skadene ga ingen vesentlig innvirkning 60% av skadene medførte behov for behandling (lege og/eller sykehus) Dette gir et skadenivå på nesten 10 %, mens gjennomsnittet i øvrig næringsliv er 2 %. Den samme situasjonen har vi når det gjelder dødsulykker i landbruket. Når det gjelder årsakene har prosjektet laget følgende oppsummering: Uhell i forbindelse med dyr mest vanlig og akseptert Traktorulykker hyppigste dødsårsak Mer enn halvparten av traktorulykkene skjer under onnearbeid med tidspress, lange arbeidsdager og stress Fallulykker utgjør 25% av ulykkene i driftsbygninger Flere uhell kan unngås med relativt enkle sikringstiltak Prosjekt Skadefri Bonde konkluderte på denne måte: Det er underrapportering av skader i landbruket Vi har fortsatt ikke full oversikt over skader som skjer innen yrkesgruppa Vi har en god del kunnskap som kan brukes til forebyggende arbeid 3
Undersøkelsen viser behov for økt HMS-fokus Det er viktig med gode holdninger hos den enkelte, men myndigheter, bransjeorganisasjoner og fagorganisasjoner bør lede an og legge til rette for at HMSarbeid blir en naturlig del av arbeidet på en gård Når det gjelder det videre arbeide kom prosjektet med følgende anbefalinger. Neste fase i prosjektet blir å iverksette tiltak for å redusere ulykker og skader i landbruket Mulige tiltak Informasjon om prosjektet og resultatet til alle medlemmer (i fagblad og på nettsider) Møter og fagdager om sikkerhet og ulykker i landbruket Utvikle LHMS til en enda bedre tjeneste (omorganisering) Obligatorisk HMS tjeneste for de største brukene? Andre tiltak som regionmøtet foreslår? Fase II i prosjektet er gjennomført via kampanjen Superbonde. Når det gjelder de andre tiltakene har det vært et økt fokus på HMS i fagblad og på nettsider. Det har vært gjennomført mange fagdager innen HMS gjennom det nasjonale HMS prosjektet som kjøres i regi av Bondelaget. LHMS er under omorganisering, men det er foreløpig ingen planer om en obligatorisk HMS tjeneste for de største, yrkesdrevne brukene. Det store nasjonale prosjektet (prosjektleder Hans Huseby) med oppstart i 2012 gjennom vedtak i jordbruksavtalen 2011, har bidratt til gjennomføring av mange markdager i hele landet, også i Trøndelag. Det har hatt som mål: Trygg bruk av traktor Sikrere håndtering av store dyr Brann og brannsikring. Reduksjon av støveksponering i arbeidsmiljøet Reduksjon av fallfarer Sikkerhet i skogen Kjemikaliesikkerhet Psykisk helse Som en oppfølging av det siste punktet er det nylig opprettet et nettsted Godt Bondevett i samarbeid mellom faglagene og LHMS. Som det går fram av denne beskrivelsen har det vært betydelig fokus på bønders helse og risiko de siste årene, men en kan være usikker på effekten av dette fokus. En hovedkonklusjon fra prosjektet Skadefri Bonde er at den mest utsatte bonde er: Ung bonde, satser på husdyrproduksjon, bygger ut bruket, vet at det er risiko og aksepterer denne som en del av livet. Har et for lite bevisst forhold til egen og sin families helse og risiko. Hvordan kan vi få til en bedring av HMS situasjonen inne landbruket? Følgende tiltakspakke kan skisseres og styret oppfordres til å tenke nytt. Tidligere HMS kampanjer ser ikke ut til å hatt særlig gjennomslagskraft. Tiltak 1: Psykisk helse/dyretragedier 1. Det må etableres en tett og formell kontakt mellom Mattilsynet og varemottakere (Tine, Nortura, FKA) der unormal levering i form av mengde eller kvalitet kan gi 4
grunnlag for et mer målrettet tilsyn fra Mattilsynet. På denne måte kan avdekkes tidlige utfordringer knyttet til psykisk helse og vedkommende bonde kan få bistand på et tidlig stadium før dyretragedier rekker å utvikle seg. Dette er ingen ny tanke og den ble tatt opp som et eget tema på møte i Midtnorsk Samarbeidsråd i 2011. Imidlertid på dette forankres i ledelsen i organisasjonene og det må igangsettes rutiner knyttet til slik varsling. Kommunehelsetjenesten må også kobles sterkere inn der det er store utfordringer knyttet til bønders psykiske helse. 2. Godt Bondevett nettstedet utvikles og gjøres kjent i organisasjonene 3. Psykisk helse blir en del av HMS markdagene 4. Det etableres en facebook-kampanje: Det er lov å be om hjelp Tiltak 2: Skader fra dyr 1. Alle bygningsplanleggere må pålegges å ha et eget kapittel i byggebeskrivelsen om HMS i nye/ombygde bygninger 2. LHMS må forelegges bygningstegninger for godkjenning 3. Bygningsplanleggere kurses i HMS tiltak knyttet til driftsbygninger med og uten husdyr. 4. Det lages en egen ABC for husdyrbrukere, av LHMS og UMB: Flytting, håndtering og transport av husdyr. 5. Det lages en skrekkvideo som legges på Youtube med intervju av bønder som skadet seg knyttet til håndtering av husdyr. Tiltak 3: Støv og støy 1. Det må utvikles bedre støvmasker og beskyttende utstyr. 2. Støvmasker bør varemottakere dele ut gratis til sine leverandører (passe julegave) 3. Det må utvikles med kule støyvern, med mulighet for påkobling av ipad, iphone osv. Andre farger, mer lekker design? Tiltak 4: Brann 1. El-tilsynet må sette i gang en off. finansiert kampanje opp mot jordbruket. En må ha som mål at alle yrkesdrevne bruk skal være kontrollert innen 5 år, og alle andre bruk innen 10 år. 2. Kravet om vedlikehold av brannvarslingsanlegg må følges opp gjennom KSL systemet 3. Termografering av alle ventilasjonsanlegg i alle husdyrrom må gjennomføres innen 3 år. Kostnaden dekkes gjennom lavere forsikringspremie. Tiltak 5: Annet 1. HMS blir en viktig del av undervisning naturbruk på de videregående skoler 2. Det forskes mer på tekniske løsninger som kan bidra til bedre arbeidsforhold og færre skader. For eksempel: en ny type kraftoverføringsaksel! 3. Det lages og flere typer vidoer som spres via nettet (Youtube o.l), av typen Du skal få en dag i mårå. Hensikten er å skremme bønder til å bli mer bevisste på HMS. Styret oppfordres til å tenke også på andre tiltak. Det viktigste blir å få forankret tiltak i ledelsen i Faglagene og Samvirkeorganisasjonene. Hvordan dette skal gjøres diskuteres på styremøtet. 5
46/13 12/00874-9 Ny regjering og strategier for politisk arbeide Vedtak Styret i Sør-Trøndelag Bondelag viser til saksutredningen nedenfor og vil gjennomføre en strategiske tiltaksplan opp mot ny regjering og nye politikere jfr vedlagte notat. Styret ber om at det utarbeides et flytskjema med ansvarlige og tidspunkt. [Lagre] Saksutredning Det vises til sak i forrige styremøte der det ble fattet følgende vedtak: Styret i Sør-Trøndelag viser til utredningen og debatten i styremøtet. Styret vil igangsette følgende tiltak jfr vedlagte notat - Kartlegging av kontakter i den nye regjeringen - Bygge nettverk - Møte med representanter for Krf, V, H og Frp før 14. oktober - Invitere representanter for regjeringen til møter i Trøndelag I løpet av september og oktober har vi hatt møter med Kfr, V, H og Frp. Uten at det tilsynelatende har vært mye resultat av dette i regjeringserklæringen. Denne erklæringen sier følgende om landbruk: Regjeringen vil: - og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk. Det vil også komme heltidsbønder til gode. kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. handelsavtaler gjør det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken. boplikten, delingsforbud og priskontroll. kapitalbeskatning. ket til ordinær vil foreta en gjennomgang av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på bedre avkastning på eksisterende arealer. 6
lg direkte fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen på feltet. Agrianalyse har fortatt følgende vurdering: Vi kan med en gang konstatere at det ikke er mye å se til Krf og Venstres bidrag til regjeringens landbrukspolitikk. Det er ingen tvil om at regjeringsplattformen er møtestedet mellom Frp og Høyre, uten innblanding av støttepartiene. Det blir interessant å se hvordan regjeringsplattformen måler seg opp mot samarbeidsavtalen i praktisk politikk. Det blir også interessant å se hva de kan klare å få igjennom Stortinget. Det avgjørende spørsmålet i denne sammenheng er om Venstre og Krf har tenkt til å holde sammen i opposisjon eller ikke. Den nye regjeringen har tilsynelatende mye å tjene på å bryte samarbeidet mellom disse to partiene, og det kan bli viktig å ikke bidra til en slik splitting. Venstre og Krf er på vippen når de står sammen, men hver seg har de lite makt, selv om de kan vinne noen enkeltsaker. Senterpartiet kan også bli en joker i denne sammenheng. Den nye regjeringen vil styrke bondens disposisjonsrett over egen eiendom, med fjerning av odelslov, delingsforbud, konsesjonslov, boplikt og priskontroller. Dette er områder hvor Høyre og Frp var relativt enige før valget, og som de kan vinne delvis støtte fra Venstre. Krf vil, dersom de følger programmet sitt, motsette seg slike forslag. Det eneste som gjenstår i denne sammenheng er jordlov, og med den: driveplikt. Regjeringsplattformen tar til orde for å utrede praktiseringen og vurdere oppheving av driveplikten. Regjeringen Solberg vil også gjøre grep rundt støtteordningene. Støtteordningen skal forenkles. Dette kan bety flate satser for husdyrstøtte, men det kan også bety en avvikling av distriktsstøttene. Dette underbygges av at de tar til orde for å skille distriktspolitikken fra landbrukspolitikken. De tar også til orde for mer produksjonsdrivende støtteordninger. Dette vil normalt bety prisstøtte, men siden vi allerede er bundet på Gul boks i WTO kan det i vårt tilfelle bety mer vekt på dyrestøtte. Dette punktet er det tvilsomt om de kan få støtte fra Venstre og Krf, men så lenge det ikke kuttes i budsjettet, så trenger de heller ikke slik støtte for å gjøre denne type endringer, så lenge organisasjonene blir med på en jordbruksavtale (Opposisjonen vil nok ikke blande seg inn i en enighet mellom jordbrukets organisasjoner og Regjeringen.) Det foreslås endringer i skattesystemet og avskrivningssatser som vil stimulere til økt lønnsomhet og mer investeringer. De vil videre fjerne arveavgift og heve bunnfradraget og senke satsene for formueskatten. Et annet enighetspunkt mellom Høyre og Frp er at kvoter og konsesjonsgrenser er en uting. Selv om de regjeringsplattformen sier at endringene må skje gradvis, så skal taket for maksimal produksjon heves (uavhengig av produksjonsretning). I denne sammenheng står det spesifikt at nivået på overføringene skal reduseres i takt med at man hever konsesjons og kvotebegrensninger. Selv om Venstre gikk ut i pressen og uttalte at de hadde «tapt ostetollsaken», hvilket for deles anliggende betyr at ostetollen skulle bestå, står det følgende i regjeringsplattformen: «Norsk landbruksproduksjon tåler konkurranse på kvalitet fra andre land. Et importvern er viktig for lønnsomheten i norsk landbruk, men hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres.» Det er de som vil bestride at tollvernet er skadelig for 7
norsk næringsmiddelindustri, men det er liten tvil om at reduksjon av tollvernet vil bety billigere mat. Setningen konkluderer ikke med at hensynet til norske forbrukere er viktigere enn lønnsomheten i norsk landbruk, selv om det nok er ment slik. Det skumle er hvilke preferanser de har tenkt på mht tollfrihet for flere lavinntektsland, bilaterale forhandlinger innenfor EFTAs frihandelsavtalene, og ikke minst i kommende runder på Artikkel 19/Protokoll 3. Regjeringen Solberg vil for øvrig heve grensen for tollfri import. Det ser ut til at utredning om markedsreguleringen er skjøvet bort, til fordel for en gjennomgang av markedsreguleringen der de signaliserer større uavhengighet fra samvirkeorganisasjonene. Uten å spesifisere Landbruks- og matdepartementet står det i regjeringsplattformen at: Regjeringen vil gjennomgå strukturen i departementene og direktoratene med sikte på å forenkle og avbyråkratisere. Sett i sammenheng med at de også vil forenkle tilskuddsordningene og at begge regjeringspartnerne ved tidligere statsbudsjett har foreslått kutt i forvaltningen, kan det bety at for eksempel Statens landbruksforvaltning kan bli gjenstand for oppmerksomhet. Annet: Den nye regjeringen vil utarbeide en strategi for biogass. Rovviltforliket ligger ved lag, men skal gjennomgås. Avvikle INON og styrke arbeid med frivillig skogvern. Vil ha stortingsmelding for å styrke friluftsliv. «Mange kvinner ønsker å starte innovative bedrifter innen pleie- og omsorgssektoren. Sterkere næringsfokus på forskningen innen sektoren kan, i kombinasjon med et etablererprogram, bidra til at flere slike bedrifter etableres.» Ref: Inn på tunet Jeg slutter meg i hovedsak til merknadene fra Agrianalyse, men har følgende tilleggsmerknader: Det er flere deler av denne politikken som vil gi store utfordringer for landbruket. Den kan føre til prisnedgang og inntektssvikt innen husdyrproduksjonene, en kraftig strukturrasjonalisering og nedbygging av distriktsjordbruket. Imidlertid er det også flere positive elementer i den nye regjeringsplattformen som skattelette, muligheter for fondsavsetninger, samt legge til rette for kompetanseutvikling. En del av endringen vil måtte gå om Stortinget for godkjenning. Det gjelder aller regler og avtaler regulert gjennom jordbruksforhandlingene, samt alle lover som skal endres. I slike tilfeller er det viktig at vi driver politisk lobbyvirksomhet opp mot i særlig grad Venstre og Krf, men også de andre partiene. Det er særlig viktig med oppmerksomhet mot Arbeiderpartiet som med sin tyngde i Stortinget kan oppveie hele sentrum om de stemmer med regjeringen. Følgende enkeltelement bør være gjenstand for økt oppmerksomhet og politisk kommunikasjon framover: Forenkle støttestrukturen: Den norske støttestrukturen er laget for å ivareta et variert landbruk fra Rogaland til Finnmark. Det er med på å gjøre det mulig å drive et lønnsomt landbruk over hele landet. Likevel må det være mulig å se på forenklinger av dagens regelverk, samt mulighet for å 8
målrette tilskuddsstrukturen noe mer. Dette har tidligere vært diskutert i Sør-Trøndelag Bondelag i forbindelse med innspill til jordbruksforhandlingene. Produksjonsstøtten: Internasjonale avtaler setter grenser for hvor mye støtte vi kan ha i gul boks, og dette forslaget går motsatt vei av hva EU i dag kjører fram som sin nye landbrukspolitikk. Vi bør overbevise politikerne om at fremtidige støtterordninger må tilpasses internasjonale avtaler og vi bør forholde oss til hva slags utvikling det er i andre utviklede land på dette området. Det vill kunne bli stor skade for en framtidig WTO avtale om støtte ble flyttet fra grønn til gul boks. Husdyrkonsesjoner, kvoteregelverk og tilskuddsstruktur: Dette skal utredes, men det er klart at all økning i husdyrkonsesjoner og frislipp av melkekvoter vil føre til hurtig overproduksjon og prisfall til bonden. Tilskuddsstrukturen har vi tidligere gitt innspill på og det er klart at den bør tilpasses dagens produksjonsstruktur i større grad Redusert overføringsnivå, redusert skattenivå, fondsordninger og andre kostnadsreduserende tiltak: Reduserte overføringer kan bety redusert inntekt. Regjeringen (les Svein Flåtten) har hevdet at reduserte overføringer må sees i sammenheng med redusert skattetrykk og reduserte avgifter. Det er vanskelig å vurdere dette før en har de konkrete forslag på bordet, men det er klart at en økning av avskrivningssatsene på bygg, fjerning av dieselavgift, plantevernavgift og avgift på handelsgjødsel vil ha betydelig kostnadsreduserende effekt. Bondelaget bør gå offensivt ut og komme med konkrete krav til reduksjon i neste års jordbrukavtale. Fondsmuligheter hadde vi krevd i forrige avtalerunde. Selvforsyningsmålet: Dette er en betydelig svekking av målsetting om økt matproduksjon jfr Landbruksmeldinga. Mest mulig er en meget vag formulering. En må prove å få presisert dette i neste års forhandlinger og bringe målene opp til det som Landbruksmeldinga sier, som jo ble enstemmig vedtatt i Stortinget. Oppheving av diverse lovverk: Det er forslått å oppheve odelslov, konsesjonslov, osv. Dette må gå veien om Stortinget og det er viktig å drive politisk arbeide opp mot Venstre og Arbeiderpartiet. Aksjeselskap: Det er vel åpent allerede i dag for aksjeselskap å eie og drive landbrukseiendom. Det er små endringer som må til for at aksjeselskap og enkeltforetak likestilles Landbruksbyråkratiet: Her er det i hovedsak snakk om Fylkesmannen og Statens Landbruksforvaltning. Kommunene bestemmer vel selv hvor mye ressurser de legger i landbruksforvaltingen. Fylkesmannen er en viktig alliansepartner og en redusert bemanning kan være negativt for utviklingen av landbruket. Imidlertid må en avvente tiltakene og vurdere effekten av dem når de blir presentert. Andre forslag Det er flere elementer i Plattformen som kan sees på som positive og kontakt med de nye politikere må en også legge vekt på disse, samtidig som en må være tydelig på konsekvensene 9
av de andre forslagene. Hva som blir regjeringens politikk vet en vel ikke med sikkerhet før i løpet av det kommende året. Første test blir i så fall revidert statsbudsjett. Med bakgrunn i denne utredningen oppfordres styret til å lage en strategisk tiltaksplan. Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 8/13 12/00385-15 Referat fra møte i opplæringsutvalget 30. september 2013 9/13 12/00145-12 Referat telefonmøte verveutvalget 03102013 Lars Morten Rosmo Arnt Tilset jr Kari Åker Leder Frank Røym Eli Birgitte Singstad Robert F. Melum 1. vara Åse Rosmo STBK Siri V. Dombu STBU 10