Truer religionene verdens beste land å bo i?

Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn 1 Takk for invitasjonen til et spennende seminar, som opptar mange, til tross for at de fleste jeg snakker med benekter at de er religiøse på noen måte. Det er liksom ikke helt stuerent å være religiøs i Norge. I hvert fall skal man ikke snakke for høyt om det. 2 Kort om LDO Ombudets mandat er å fremme likestilling og bekjempe diskriminering, blant annet på grunn av kjønn, religion og etnisitet, som er de grunnlagene som er relevante for temaet som vi snakker om i dag. En av hovedoppgavene er å gi veiledning om mulig diskrimineringstilfeller og behandle klager på diskriminering. Behandlet en rekke saker som gjelder diskriminering i arbeidslivet på grunn av religion. Ombudet er oppnevnt av regjeringen og sitter i seks år. Hun er administrativt underlagt BLD, men departementet har ikke styringsrett over ombudet. Om religionsfrihet vs. diskrimineringsvernet Religionsfrihetener en universell menneskerettighet, på linje med ytringsfriheten, retten til privatliv og retten til ikke å bli diskriminert 1

Innholdet i religionsfriheten: retten til å tro, eller ikke, retten til å gi uttrykk for religionen sin, og utøve den. Retten til ikke å bli diskriminert: religion skal ikke bli vektlagt uten saklig grunn; for eksempel ved vurdering av arbeidssøkere. Tilsynelatende nøytrale regler kan også komme i konflikt med diskrimineringsforbudet hvis det innebærer at noen forskjellsbehandles på grunn av religionen sin det klassiske eksemplet er forbud mot alle former for hodeplagg, som åpenbart vil ramme kvinner som bærer hijab, eller menn som bærer turban. Hvis det ikke er noen gode grunner til å nekte hodeplagg annet enn det visuelle, kan dette være diskriminerende. Likevel innebærer ikke religionen en ubetinget rett til å utøve og dyrke religionen sin ubegrenset, og slik at det går ut over andre, eller jobbutførelsen. Religionsfriheten strekker seg nok heller ikke så langt at noen kan nekte å utføre arbeidsoppgaver på grunn av religionen. Det er en del ting i arbeidslivet som står fast. Som ansatt kan du for eksempel ikke nekte å stelle eller behandle en pasient av motsatt kjønn. 3 Så til det spørsmålet jeg har blitt bedt om å drøfte: Er religion et hinder for at kvinner (nærmere bestemt minoritetskvinner eller innvandrerkvinner) kan være i jobb? Dette er jo en retorisk tittel, egentlig som forutsetter at religion ER et hinder for at kvinner kan være i jobb og spesielt for minoritetskvinner. Da er det viktig å spørre er det virkelig slik? 2

På noen måter er det riktig og vi trenger ikke nødvendigvis se til minoritetskvinnene for å få bekreftelse på at religion for en del kvinner faktisk betyr at de ikke kan være i jobb. Se bare på enkelte konservative, kristne miljøer der kvinner er hjemmeværende fordi det forventes av en skikkelig, kristen kvinne plassen hennes er hjemme, for å ta seg av barna og sørge for at familien har det den trenger i hjemmet. Så ja religion kan absolutt være et hinder for at kvinner kommer ut i jobb. 4 Så til kjernespørsmålet hva kan gjøres for at flere minoritetskvinner kommer ut i jobb? Hvilke premisser ligger til grunn for å svare på spørsmålet? At kvinnene ikke ønsker å jobbe, eller ikke vil ta jobber som utfordrer religionen deres? At ektefellene eller det religiøse samfunnet nekter dem å jobbe? Eller at ingen arbeidsgivere ønsker å ansette dem? Hvem sitt ansvar er det at en gruppe i samfunnet i mindre grad enn andre ikke er i jobb? Kvinnene? Ektefellene, det religiøse miljøet de tilhører? Arbeidsgivere? Samfunnet generelt? Et mål vi kan være enige om, uavhengig av politisk ståsted, er at god integrering er positivt på alle områder i samfunnet, og at høyere deltakelse i arbeidslivet betyr bedre integrering, mulighet til å oppleve seg selv og faktisk være en aktiv bidragsyter i samfunnet. 3

5 Integrering MEN! Integrering er et spørsmål om endring og tilpasning fra begge sider, så utrolig skummelt å skulle ansvarliggjøre bare de kvinnene som ikke er i arbeid. Den enkeltes ansvar aktivt gå inn for å få seg en jobb, å bidra, gjøre oppgavene som blir pålagt. Hvem har muligheter og makt til å endre og legge forholdene til rette for en bedre arbeidsdeltakelse? 6. Er det problematisk at noen minoritetskvinner ikke er i jobb? At halvparten av den voksne befolkningen ikke jobber, eller ikke har samme yrkedeltakelse, er et grunnleggende likestillingproblem. Egen inntekt avgjørende for økonomisk og faktisk uavhengighet I Norge arbeidslinja. Vi har organisert samfunnet slik at vi forventes å skulle bidra til egen forsørgelse, og bidra til samfunnet gjennom å skape verdier og betale skatt. I samfunn der halvparten av den voksne befolkningen ikke er i jobb, er verdiskapningen og velferden en helt annen enn i Norge. Dessuten artikkel fra Statistik Sentralbyrå i 2010 viser at innvandrerkvinner i jobb, er mer likestilt enn de som ikke er i jobb det har altså noen merverdier å delta i jobbsammenheng. 4

7 Noen tall og statistikker Arbeidsløshet blant kvinner med minoritetsbakgrunn viser store variasjoner avhengig av hvor folk kommer fra, og hvor lenge folk har bodd i Norge. Gode økonomiske tider og høy vekst gir bedre situasjon for innvandrere også. Statistikken viser at kvinner med minoritetsbakgrunn: I større grad står utenfor arbeidslivet, de snakker dårligere norsk, har færre norske venner og føler seg i større grad ensomme. Dårligst; kvinner fra enkelte etablerte innvandrergrupper, som Pakistan og Tyrkia, og kvinner med kort botid (lav utdanning, analfabeter, kan ikke norsk, osv), som fra Afghanistan, Somalia og Tyrkia. Best; Kvinner fra EØS-land som kommer til Norge nettopp for å jobbe Innvandrerkvinners arbeidsdeltakelse i Norge vs. menn (2014) o Kvinner 58,3% Menn 67,9% Innvandrerkvinner arbeidsdeltakelse i Norge vs. norske kvinner o Innvandrerkvinner 58,3% Norske kvinner 67% Sammenlikning med resten av Europa o Innvandrere høyere yrkedeltakelse i Norge sammenliknet med både de andre skandinaviske landene, og Europa for øvrig, men store variasjoner. 5

8. Avslutning Veldig vanskelig å skulle knytte sysselsettingsgrad til religiøs tilhørighet. Det henger nok vel så mye sammen med hvor man kommer fra. Kulturelt betinget? Pakistan og Tyrkia, tidlige innvandrergrupper, ofte fra landsbygda, tradisjonelle levemønstre, med mindre yrkesdeltakelse blant kvinnene. Vår erfaring er at mange minoritetskvinner som minoritetsmenn opplever at de, til tross for at de ønsker å komme ut i jobb, ikke slipper til. Jeg vil vel hevde at det hersker en del fordommer blant norske arbeidsgivere, som gir seg utslag i at de ikke ønsker å ansette folk som er, eller har en helt forskjellig bakgrunn fra dem selv. Dessverre ser vi at også norske kvinner og menn med en minoritetsbakgrunn kan ha problemer med å få jobb bare på grunn av navnet. Stortinget har bestemt at arbeidsgivere skal sørge for å jobbe aktivt og målrettet for et ikke-diskriminerende arbeidsliv. Å tenke mangfold er klokt. Det handler om å se forbi religionen, og å se kompetansen, det omfatter å se verdien av den kunnskapen folk har med seg, og også legge til rette for at folk kan gjøre en god jobb, uavhengig av om de er buddhist, Jehovas Vitne, muslim eller konservativ kristen. 6