Orientering fra bank- og kapitalmarkedsområdet Også årets fjerde og siste kvartal har bydd på flere viktige bankregulatoriske begivenheter. Finansdepartementet har varslet en evaluering av boliglånsforskriften. Utvalgte deler av EUs «Risk reduction package» har blitt hurtigbehandlet. Og ikke minst: Basel-komitèen har gjort viktige fremskritt i arbeidet med det vi har ventet på så lenge, nemlig Basel IV. I tillegg har det vært en rekke andre større og mindre regulatoriske nyheter både nasjonalt og internasjonalt. Nedenfor redegjør vi kort for de antatt viktigste hendelsene. Hovedsaker Endelig kom «Basel 4»! Etter møtet i gruppen av sentralbanksjefer og tilsynssjefer (GHOS) den 7.12.17 kunne BIS endelig kunngjøre innholdet i «Basel 4-pakken», eller fullføringen av Basel III som det formelt heter. De sentrale elementene er som følger: Et «Basel III»-gulv på 72,5%. Det nye Basel III-gulvet fases inn fra 1.1.2022 og da med et gulv på 50%. Dette vil stige til 72,5% fra 1.1.2027. En mer risikosensitiv standardmetode for kredittrisiko. Dette omfatter blant annet: o Risikovekter for boliglån mellom 20% og 70%, avhengig av belåningsgrad. o Visse endringer i risikovektene for eksponeringer på andre banker, herunder krav om gjennomføring av «due dilligence» for å redusere den mekaniske avhengigheten av ratinger. o En egen risikovekt-kategori for covered bonds, men fortsatt 10% risikovekt for de best ratede. o 85% risikovekt for utlån til SMB o Egne, mer risikosensitive vekter for prosjektfinansiering (80%, 100% og 130%) o Risikovekter for lån med pant i næringseiendom som varierer med belåningsgrad o Kredittkortgjeld der saldo normalt betales ved forfall kan vektes 45%, mens kredittkorteksponeringer der kreditten utnyttes etter forfall skal ha 75% vekt. o 150% risikovekt for subordinert gjeld, 250% risikovekt for aksjer og 400% risikovekt for unoterte, spekulative aksjeposter. o Minimum 10% konverteringsfaktor for utenom balanse-poster. Begrensninger i anvendelsen av IRB-metoden for kredittrisiko: o Avansert IRB-metode kan ikke anvendes for eksponeringer på banker, andre finansinstitusjoner og store foretak med konsolidert omsetning over 500 mill Euro. o Det kan ikke lenger anvendes IRB-metode for egenkapitaleksponeringer. «Input-gulv» for enkelte risikoparametere i IRB-modellene, justeringer i visse parametere i den grunnleggende IRB-metoden, samt tydeligere føringer for estimeringen av risikoparametere. Samtidig avvikles skaleringsfaktoren på 1,06 for beregningsgrunnlaget. Avvikling av adgangen til å anvende internmodeller for CVA-risiko og operasjonell risiko Reviderte metoder for CVA-risiko. Metodene er tilpasset endringene i markedsrisikometoden.
Samtlige eksisterende metoder for operasjonell risiko erstattes av en ny standardmetode. Denne metoden beregner kapitalkravet på basis av et brutto inntektsbegrep multiplisert med en koeffisient som øker med størrelsen på brutto inntekter. Kapitalkravet justeres deretter på basis av historiske operasjonelle tap, slik at banker med historisk lave tap får en lavere kapitalkrav for operasjonell risiko enn banker med erfaringer for høyere operasjonelle tap. Globalt systemviktige banker må holde en systemviktighetsbuffer i tillegg til det ordinære kravet til uvektet kapitalandel tilsvarende 50% av risikovektet systemviktighetsbuffer. Enkelte andre endringer i beregningen av uvektet kapitalandel, særlig med hensyn til målingen av derivateksponeringer og utenom balanse-poster. Innføringen av nye metoder for kredittrisiko, CVA-risiko, samt operasjonell risiko er satt til 1.1.2022. Innføringen av den nye metoden for markedsrisiko (FRTB) er også satt til 1.1.2022. Finans Norge har støttet en mer risikosensitiv standardmetode, og gitt innføringen av nytt IRB-gulv, har vi argumentert for at dette bør gjøres risikofølsomt og fastsatt til et nivå som bevarer insentiver til å benytte IRB-metoden. Vedtaket er ikke fullt ut i samsvar med Finans Norges ønsker, men samtidig vil vi understreke at vedtaket samlet sett er en forbedring sett i forhold til dagens regler. EU har kunngjort at det nå vil bli gjennomført en omfattende konsekvensanalyse av vedtaket for bankene i EU-området. Brev til Finanstilsynet om oppfølging av EUs kapitalkravsregelverk Finansdepartementet har sendt et oppdrag til Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat og utkast til gjennomføring av resten av EUs kapitalkravsregelverk (CRD IV/CRR). Særlig interessant her er hvordan tilsynet vil foreslå løsninger på enkelte særnorske krav som SMB-rabatten og Basel1- gulvet. Fristen er satt til medio april 2018. Videre heter det i samme brev at når Baselkomiteens anbefaling til sluttføringen av Basel III er vedtatt, vil departementet komme tilbake til Finanstilsynet med et oppdrag om å utarbeide utkast til norske regler som gjennomfører et nytt gulvkrav basert på en revidert standardmetode. Som beskrevet ovenfor, så har Basel-komitèen nå fattet et slikt vedtak. Boliglånsforskriften: videreføring, endring eller avvikling? Gjeldende boliglånsforskrift gjelder frem til 30.6.18. I et brev av 6.11.17 anmodet Finansdepartementet om at Finanstilsynet foretar en vurdering av forskriften. Departementet ber om at Finanstilsynet vurderer om boliglånsforskriften bør avvikles, eller om forskriften bør videreføres som den er eller i justert form. Finanstilsynet skal gi en vurdering av utviklingen i boligprisene og i norske husholdningers gjeld, og hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen, samt hvordan forskriften har påvirket bankenes utlånspraksis og hvilke effekter de særskilte kravene i Oslo har hatt. Finanstilsynet skal innhente vurderinger og faktagrunnlag fra Norges Bank. Vurderingene skal ferdigstilles innen 1.3.18. Finans Norge har startet arbeidet med å utrede grunnlaget for vår posisjon i saken. Lovforslagene om innskuddsgaranti og krisehåndtering Vi viser til omtale av disse lovforslagene i tidligere utgave av Aktuelle banksaker. Stortinget har nå fastsatt fremdriftsplanen for lovbehandlingen. Det vil bli en høring i finanskomitèen den 9.1.18. Finans Norge vil delta i denne høringen. Frist for komitèinnstillingen er satt til 27.2.18 og dato for førstegangsbehandlingen i Stortinget er foreløpig den 6.3.18.
Pilar 2 og forholdsmessig konsolidering Finans Norge reiste i brev av 6.9.17 til Finanstilsynet spørsmål ved om et pilar 2-krav som er gitt på foretaksnivå, også vil gjelde på konsernnivå. Spørsmålet ble reist i lys av de praktiske problemstillinger dette medfører for banker som må foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i samarbeidende grupper, og som får sitt pilar 2-krav fastsatt bare hvert andre eller hvert tredje år. Finanstilsynet har i brev av 15.11.17 til Finans Norge avklart problemstillinger om pilar 2-kravet for banker ved overgang til rapporteringsplikt på konsolidert basis. Finanstilsynet skriver i sitt svar at når en bank som kun leverer ikke-konsolidert kapitaldekningsoppgave blir omfattet av kravet til forholdsmessig konsolidering i 2018, så vil pilar 2-kravet fortsatt kun gjelde på foretaksnivå (ikkekonsolidert nivå), så fremt ikke annet er fastslått i vedtaket. Finanstilsynet skriver videre at det for enkelte banker kan være behov for å foreta en teknisk justering av pilar 2-kravet som tar hensyn til økningen i beregningsgrunnlaget. Dette vil være banker som leverer konsolidert kapitaldekningsoppgave i 2017, og som omfattes av det nye kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak i samarbeidende gruppe fra og med 2018. Finanstilsynet vil ta initiativ til en slik justering i pilar 2-kravet for disse bankene i første kvartal 2018. Justeringen vil skje etter det hovedprinsippet som Finans Norge beskrev i brevet til Finanstilsynet. Status CRD V/CRR II/BRRD II ( Risk reduction package ) Viktige elementer i EU-kommisjonens forslag til såkalt «Risk reduction package» fra november 2016, er blitt behandlet etter en såkalt «fast track»-prosess. For det første ble overgangsordninger for effektene av IFRS9-implementeringen på ansvarlig kapital fastsatt den 7.12.17. IFRS9 implementeres fra 1.1.2018. Implementeringseffektene på ansvarlig kapital skal gradvis fases inn over en 5-årsperiode. Implementeringseffektene beregnes slik: Økningen i samlede tapsavsetninger ved innføringen av IFRS9 pr 1.1.2018 + Etterfølgende økninger i tapsavsetninger eksklusive avsetninger på engasjementer som er såkalt «credit impaired». Det samlede beløpet må i tillegg nedjusteres for skattemessige effekter av endringene i tapsavsetninger, samt for forventet tap (EL) i IRB-banker. Følgende andeler av den beregnede implementeringseffekten kan tilbakeføres mot ansvarlig kapital: 1.1.18-31.12.18: 95% 1.1.19-31.12.19: 85% 1.1.20-31.12.20: 70% 1.1.21-31.12.21: 50% 1.1.22-31.12.22: 25% Finans Norge har sendt et brev til Finansdepartementet med anmodning om at det innføres tilsvarende overgangsregler i Norge innen 01.01.2018. Finansdepartementet har respondert på Finans Norges henvendelse og deler vårt syn på saken. Høringsforslag til overgangsbestemmelser ble lagt frem den 7.12. Forslaget innebærer i praksis innføring av samme overgangsregel som i EU. Høringsfristen er 13.12.17. En annen sak som har vært gjenstand for en tilsvarende «fast track»-prosess er nye regler for kreditorhierarkiet i krisehåndteringsdirektivet (BRRD). EU vil innføre regler som legger til rette for subordinert seniorgjeld («tier 3»), dvs gjeld som skal dekkes etter ordinær seniorgjeld, men før ansvarlig lånekapital, kan inngå i såkalt MREL-kapital. Slike «tier 3»-instrumenter må ha en
opprinnelig løpetid på minst ett år, kan ikke ha innebygde derivategenskaper eller være et derivat, samt at låneavtaler og prospekter klart må angi instrumentets plass i kreditorhierarkiet. De foreslåtte bestemmelsene inneholder også regler om prioritetsrekkefølgen til innskudd utover sikringsfondsgrensen fra privatpersoner og små og mellomstore bedrifter. Disse vil i kreditorhierarkiet ha prioritet etter garanterte innskudd (Sikringsfondets krav), men før andre innskudd og ordinær seniorgjeld. OMF: forslag om særlige regler for offentliggjøring av informasjon Den 31.10.17 sendte Finansdepartementet på høring et forslag til forskriftsbestemmelser om offentliggjøring av informasjon om forholdet mellom eierbanker og OMF-foretak. Bakgrunnen for dette forslaget til nye forskriftsbestemmelser er Finanstilsynets nylige gjennomgang av OMFrammeverket, se nærmere omtale i Aktuelle banksaker tredje kvartal 2017. Finanstilsynet mente at det på det nåværende tidspunkt burde utvises forsiktighet med å endre det norske OMF-regelverket basert på EBA-anbefalingene, men at det er behov for tilpassede offentliggjøringskrav for å gjøre informasjon om koblingene mellom eierbankene og kredittforetakene mer tilgjengelig. Det er nå lagt frem forslag til forskriftsbestemmelser om slik offentliggjøring (pilar 3-krav). Forslaget innebærer at banker med eierinteresser i kredittforetak minimum årlig skal gi informasjon om: overføringsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån gjennomsnittlig belåningsgrad for henholdsvis bolighypoteklån og eiendomshypoteklån, separat for lån på egen balanse og for overførte lån overpantsettelsesgrad i sikkerhetsmassen i kredittforetaket andelen tellende sikkerhetsmasse i forhold til total sikkerhetsmasse trukket og ubenyttet engasjementsbeløp for henholdsvis likviditetsfasiliteter, garantier og trekkrettigheter overfor kredittforetaket bokført verdi av henholdsvis obligasjoner med fortrinnsrett, aksjer, fondsobligasjonskapital, ansvarlig lånekapital og annen usikret finansiering i kredittforetaket andre forpliktelser overfor kredittforetaket som følge av aksjonæravtaler og lignende Høringsfristen er 12.1.2018. Forskrifter til gjeldsinformasjonsloven Gjeldsinformasjonsloven med tilhørende forskrifter trådte i kraft den 1.11.17. Forskriftene, som ble fastsatt samme dag, inneholder noen viktige nyheter og presiseringer. Dette omfatter blant annet følgende: Gjeldsopplysninger skal inneholde informasjon om følgende forhold: a) for nedbetalingslån: opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, effektiv rente og navn på kredittyter, b) for rammekreditt: kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo, effektiv rente og navn på kredittyter, c) for faktureringskort: rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navn på kredittyter. Kredittyters navn skal dog bare være tilgjengelig for låntager selv. Saldo omfatter hovedkrav, renter og omkostninger Finansforetak skal tilpasse sine systemer, blant annet teknisk og administrativt, slik at gjeldsopplysninger blir tilgjengeliggjort for gjeldsinformasjonsforetak på en effektiv og hensiktsmessig måte i henhold til gjeldsinformasjonsforetakets spesifikasjoner.
Departementet kan imidlertid fastsette en felles teknisk standard for tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger fra finansforetak til gjeldsinformasjonsforetak. Gjeldsopplysninger som utleveres fra gjeldsinformasjonsforetak til finansforetak og kredittopplysningsforetak til bruk ved utarbeidelse av kredittscoremodeller, kan bare gjelde det enkelte foretaks eksisterende kunder. Gjeldsinformasjonsforetak skal sende varsel eller gjenpart til den opplysningen gjelder ved utlevering av gjeldsopplysninger. Krav om retting av mangelfulle eller feilaktige personopplysninger skal sendes til finansforetaket som har tilgjengeliggjort opplysningen for gjeldsinformasjonsforetaket. Næringen har fått godt gjennomslag for viktige synspunkter i forskriften. Enkelte av begrepene som benyttes i loven og forskriften kan i praksis forstås på ulike måter. Videre må det legges vekt på at begrepene kan forstås og praktiseres på en slik måte det er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig i forhold til finansforetakenes IT-systemer. Finans Norge mener det er hensiktsmessig å avklare og fastsette praktiserbare definisjoner og forståelser av sentrale begreper i forhold til tilgjengeliggjøring av gjeldsinformasjon. Å avklare slike begreper vil være viktig for å sikre en gjensidig forståelse, samt for å sikre effektiv datautveksling og høy datakvalitet. Gjennom en egen arbeidsgruppe er det utarbeidet forslag til til slike omforente definisjoner og forståelser av følgende sentrale begreper: ulike produkter (nedbetalingslån, rammekreditter og faktureringskort), saldo-begrepet, rentebærende og ikke rentebærende saldo, løpetid, samt effektiv rente. Forslaget er nå sendt Barne- og likestillingsdepartementet for uttalelse. Videre har Bits AS, i lys av at departementet med hjemmel i forskriften kan fastsette en felles teknisk standard for tilgjengeliggjøring av gjeldsopplysninger, tatt initiativ til et møte med departementet. Verdipapirisering Det har vært gjennomført viktige prosesser i EU for å endre regelverket på verdipapiriseringsområdet, og det er nylig oppnådd politisk enighet i EU om innretningen av nye krav. Den samlede regelverkspakken omfatter generelle regler om verdipapirisering, spesialkrav til såkalte standardiserte, transparente og enkle verdipapiriseringstransaksjoner («STS-verdipapiriseringer») og nye kapitalkravsregler for verdipapirisering. Dette ble vedtatt av EU-parlamentet 26.10.17. Reglene vil tre i kraft 1.1.2019. Detaljene i det nå vedtatte regelverket ble nærmere omtalt i forrige utgave av Aktuelle banksaker. Etter gjeldende regelverk er det ikke adgang til å gjennomføre tradisjonell verdipapiriseringer i Norge. Finans Norge tok derfor ved brev 5.12. et politisk initiativ overfor Finansdepartementet med sikte på å initiere en lovprosess med formål å få innført en adgang til verdipapirisering i Norge på lik linje med det som EU-regelverket åpner for. Skyggerating Nå i november fremla EU-kommisjonens ekspertgruppe på foretaksobligasjoner sin rapport med forslag til tiltak for å forbedre det europeiske foretaksobligasjonsmarkedet. Som kjent har Finans Norge lenge arbeidet for at ESMA sin tolkning av CRAR ikke må medføre et forbud mot såkalte «skyggeratinger», blant annet fordi offisielle ratinger kan være for kostbare for mindre utstedere. I den nevnte ekspertgruppe-rapporten drøftes problemstillingene rundt kostnadene forbundet med ratinger for mindre utstedere, og ekspertgruppen gir følgende anbefaling:
The Expert Group recommends that the Commission explores different mechanisms that would enable smaller issuers that cannot afford expensive ratings to receive an independent and objective credit assessment. This would greatly enhance the ability of small and medium-sized issuers to reach a critical investor base and make bond issuance meaningful. EU-kommisjonen vil ta med seg de ulike anbefalingene fra ekspertgruppen i sitt videre arbeid med kapitalmarkedsunionen (CMU). Folkefinansiering ( crowdfunding ) Folkefinansiering (crowdfunding) får stadig større utbredelse også i Norge. Finans Norge mener det er behov for et overordnet nasjonalt regelverk i påvente av felles EU-regler. EU-kommisjonen gjennomførte nylig en høring om behovet for og eventuell innretning på et felles EU-regelverk om folkefinansiering. Både Finans Norge og Finansdepartementet har levert innspill til denne høringen. Vårt høringssvar kan du lese her. Finans Norge oppfatter at Finansdepartementet og Finans Norge har sammenfallende hovedsyn på spørsmålet om en felles europeisk regulering. Både Finansdepartementet og Finans Norge støtter initiativet, og begge anbefaler at en slik felles regulering etableres. Finans Norge antar at det vil ta lang tid før en slik felles EU-regulering vil være på plass. I påvente av dette mener vi at et enkelt, overordnet regelverk for slike plattformer bør etableres nasjonalt. Et slikt regelverk bør ivareta viktige hensyn som konkurranselikhet, investorbeskyttelse og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge har derfor sendt et brev til Finansdepartementet, der vi har skissert et mulig utgangspunkt for en slik enkel regulering. Et slikt enkelt, overordnet regelverk, sammen med en lett tilgjengelig og hensiktsmessig informasjon om rammevilkårene, bør kunne danne et godt grunnlag for en forsvarlig videreutvikling av finansiell folkefinansiering i Norge. Finanstilsynet publiserte den 4.12.17 et rundskriv (nr. 10/2017) om lånebasert folkefinansiering. Rundskrivet er ment som en veiledning om rammevilkårene for låneformidling, og der det pekes på hvilke tjenester og aktiviteter en folkefinansieringsplattform ikke kan bedrive dersom den ønsker å være en konsesjonsfri låneformidler. Finanstilsynet har dessuten utviklet en egen temaside om FinTech, som også gir informasjon om konsesjonskrav og konsesjonssøknader av relevans for folkefinansiering. Øvrige temaer Basel-komiteens vedtak om NSFR Basel-komiteen vedtok på sitt møte den 4.-5. oktober å tillate nasjonal valgfrihet for behandlingen av derivater i NSFR-beregningen. NSFR-regelverket fastsetter 20% "nødvendig stabil finansiering" -faktor for derivater. Basel-komiteen har vedtatt at denne faktoren, på basis av nasjonal valgfrihet, kan reduseres, dog ikke lavere enn 5%. Komiteen skriver videre at den vurderer om det er grunnlag for ytterligere revisjoner av behandlingen av derivatforpliktelser i NSFR, og i så fall vil det bli en offentlig høring av eventuelle foreslåtte endringer.
Basel-komiteen med diskusjonsdokument om statsrisiko I tillegg til vedtaket av «Basel IV» så har Basel-komiteen nå i begynnelsen av desember også publisert et diskusjonsdokument om mulig fremtidig håndtering av statseksponeringer for kapitaldekningsformål. Høringsfristen er 9.3.2018. Diskusjonsdokumentet fremlegger tre mulig idèer. Den første idéen innebærer at gjeldende kapitalkravregelverk revideres i form av at adgangen til å bruke IRB-metoder for statseksponeringer tas bort, standardmetodens risikovekter justeres inkl fjerning av adgangen til nasjonalt å fastsette særlig gunstig vekting av visse typer eksponeringer, samt endringer i regelverket for risikoreduksjonsteknikker. Den andre idéen innebærer at risikovektingen av statseksponeringer øker med økende grad av risikokonsentrasjon mot stater. Det tredje forslaget innebærer økte krav under pilar 2 og pilar 3. Basel-komitèen med retningslinjer for step-in risiko Baselkomitéen fastsatte den 25.10.17 endelige retningslinjer for identifisering og styring av såkalt step in-risiko. Step in-risiko refererer til risikoen for at en bank gir økonomisk støtte til et foretak som er i en vanskelig finansiell situasjon utover, eller i fravær av, juridiske forpliktelser til å yte slik støtte. Bankene skal vurdere sin risiko på området basert på et bredt spekter av indikatorer. Bankene skal først identifisere enheter som kan representere step in-risiko. Dersom step in-risiko identifiseres skal banken vurdere ulike risikostyringsgrep. Dette kan være å inkludere enheten i den regulatoriske konsolideringen, inkludere eksponeringen i beregningsgrunnlaget gjennom bruk av konverteringsfaktorer, likviditetskrav, stresstesting, avsetningspraksis, rammer av typen «store engasjement» og offentliggjøring. Myndighetene kan pålegge tilsvarende grep, samt pålegge kapitalkrav dersom det viser seg at banken faktisk har gitt økonomisk støtte til en slik enhet. Det legges opp til at bankenes vurdering av identifisert step in-risiko skal rapporteres til myndighetene etter en standardisert mal. Retningslinjene omfatter ingen pilar 1-krav, men tilsynsmyndighetene kan gi bankene pålegg om tiltak dersom vurderingen er at bankens egne tiltak ikke er tilstrekkelige. Retningslinjene forventes å bli implementert innen 2020. FSB-høring om veiledninger for å støtte krisehåndteringsplanleggingen Financial Stability Board (FSB) har lagt frem to forslag til veiledninger om gjennomføring av bestemte aspekter av effektive krisehåndteringsregimer for globale systemisk viktige banker (G-SIBs). Den første veiledningen omfatter prinsipper for bail in. Dette dokumentet foreslår et sett med prinsipper for blant annet verdsettelser som grunnlag for å vurdere og å gjennomføre bail in, prosesser for å suspendere eller kansellere notering av verdipapirer, forholdet til lovkrav om verdipapirhandel og krav fra regulerte markedsplasser, prosesser for overføring av myndighet til styring og kontroll, samt etablering av et nytt styre for foretaket. Det andre dokumentet beskriver foreslått veiledning for utarbeidelse av finansieringsplan for krisehåndtering og bygger på FSBs retningslinjer fra august 2016 om midlertidig finansiering for å støtte krisehåndteringen av en global systematisk viktig bank (G-SIB). Høringsfristen er 2. februar 2018. Tre EBA-høringer som skal bidra til å styrke pilar 2-rammeverket EBA lanserte, i samsvar med sitt veikart for pilar 2 (publisert i april 2017), en offentlig høring av tre retningslinjer for ytterligere forbedring av institusjonenes risikostyring og for økt tilsynskonvergens i SREP. Endringsforslagene fokuserer på stresstesting, særlig bruken av stresstester i fastsettelsen av pilar 2 guidance (P2G), samt renterisiko i bankporteføljen (IRRBB). Høringen omfatter:
en oppdatering av EBAs retningslinjer for felles prosedyrer og metodikk for SREP, en oppdatering av EBAs retningslinjer for styring av renterisiko i bankporteføljen (IRRBB) og en oppdatering av EBAs retningslinjer for bankenes egen stresstesting. Disse tre retningslinjene forventes implementert innen 1. januar 2019. Høringsfristen er 31.1.2018. Retningslinjer for felles prosedyrer og metodikk for SREP EBA har utarbeidet forslag til oppdaterte retningslinjer for SREP. Det overordnede SREPrammeverket og retningslinjene forblir uendret, men endringene gjelder kravene til tilsynets stresstesting og forklarer hvordan stresstestutfallene vil bli brukt til å sette pilar 2 guideance (P2G). Navnet på retningslinjene er da også utvidet til å hete «Guidelines on common procedures and methodologies for the supervisory review and evaluation process (SREP) and supervisory stresstesting». Retningslinjene er også oppdatert med vurderinger av intern styring basert på de nylig reviderte EBA-retningslinjene for intern styring og kontroll. Det er også omtaler av samspillet mellom SREP og andre tilsynsprosesser, inkludert vurderingen av gjenopprettingsplanene. Et siste element å poengtere er systematikken mellom SREP-score og myndighetenes bedømmelse av om en bank er «failing or likely to fail». Foretak som får SREP-score 4 totalt sett eller som får en total SREP-score på 3, men der delementer scorer 4 vil bli bedømt å være i en slik situasjon. EBA gir selv følgende detaljoversikt over områder med endringsforslag i denne retningslinjen: pilar 2 guidance tilsynsmessig stresstesting tilsynsmyndighetenes evaluering av institusjonenes egen stresstesting tilsynets vurderinger av renterisiko i bankporteføljen i forhold til nye retningslinjer for styring og kontroll med renterisiko i bankporteføljen rammeverket for SREP-scoring kommunikasjon av det totale kapitalkravet Retningslinjer for styring av renterisiko i bankporteføljen (IRRBB) De reviderte IRRBB-retningslinjene gjenspeiler utviklingen fra Baselkomitéen på dette området og klargjør krav til intern styring og kontroll. Endringene er ment å fungere som en bro til den fremtidige innføringen av Basel-krav, som vil bli innlemmet i CRD V / CRR2-rammeverket. De nye retningslinjene, som bygger på eksisterende EBA-retningslinjer fra 2015, er endret både hva gjelder struktur og innhold. Sentrale endringer i innhold omfatter: retningslinjene er utvidet til å dekke kredittspreadrisiko, i tillegg til generell renterisiko mer detaljerte regler for hva det skal tas hensyn til i vurderingene av kapitalbehovet på området, herunder hva gjelder de to størrelsene det skal tas utgangspunkt i for å vurdere kapitalbehovet (konsekvensene av renteendringer for (i) økonomisk verdi og (ii) fremtidig inntjening) nye retningslinjer for risikovurderingene av nye produkter og retningslinjer, samt økte krav hva gjelder overvåkning og styring, fastsettelse av risikoappetitt og risikorammer, samt for internkontroll og modellvalidering økte krav til måling av renterisikoen, herunder til å anvende valutaspesifikke rentesjokk for alle vesentlige valutaer og krav om eksplisitt å vurdere konsekvenser av negative renter innføringen av en tilsynsmessig «outlier test» med to grenseverdier for varsling av tilsynsmyndigheter: når effektene av 2%-poengs renteoppgang/-nedgang utgjør mer enn 20% av ansvarlig kapital og når effektene av seks forhåndsdefinerte scenarioer utgjør mer
enn 15% av kjernekapitalen. Sistnevnte er ment som et «early warning»-signal på toppen av 20%-grensen. Retningslinjer for bankenes egen stresstesting De reviderte retningslinjene for foretakenes egen stresstesting oppdaterer EBA (den gangen CEBS) sine retningslinjer fra 2010 for å gjenspeile utviklingen i bransjepraksis og kravene til gjenopprettingsplanlegging. Dette innebærer blant annet at retningslinjene er utvidet på følgende områder: betydningen av omvendte stresstester for risikostyring og gjenopprettingsplaner er påpekt, og omtalen av kravene til omvendte stresstester er utvidet i retningslinjene nye, individuelle risikokategorier er omtalt, slik som conduct risk (risikoen for «upassende adferd») og søksmålskostnadsrisikoen, samt risikoen ved utlån i fremmed valuta de reviderte retningslinjene omfatter også definisjoner av stresstestbegreper. Forholdsmessighetsprinsippet gjelder for disse retningslinjene, men for systemviktige institusjoner skal retningslinjenes innhold gjelde fullt ut. EBA planlegger å ferdigstille disse retningslinjene i første kvartal 2018 og implementere de fra andre kvartal 2018. EBA-retningslinjer: «connected clients» EBA publiserte den 14.11.17 retningslinjer for vurdering av når individuelle kunder skal anses som en og samme risiko, dvs som sammenkoblet («connected clients»). Disse retningslinjene gjelder ikke bare i forhold til bestemmelsene om store engasjementer, men også i andre sammenhenger hvor det kan være et spørsmål om gruppering av enkeltkunder: SMB-rabatten, definisjoner av massemarkedsengasjementer, utviklingen av IRB-systemer og for rapportering av NSFR og likviditet. Retningslinjene dekker to former for sammenkoblinger som fører til at to eller flere kunder betraktes som en enkelt risiko: kontroll og økonomiske avhengigheter. Når det gjelder vurdering av sammenkoblinger basert på kontroll, klargjør retningslinjene begrepet "enkeltrisiko" og bekrefter at bevisbyrden ligger på banken når det gjelder å dokumentere at det, til tross for eksistensen av et kontrollforhold, ikke foreligger en slik enkeltrisiko. Retningslinjene fastsetter også at institusjonene skal benytte seg av kundens konsoliderte regnskap for å vurdere om et kontrollforhold foreligger. For kunder der EU-regnskapsreglene ikke gjelder, gir retningslinjene en ikke-uttømmende liste over kriterier og indikatorer på kontroll. Når det gjelder vurdering av sammenkoblinger basert på økonomiske avhengigheter, fastslår retningslinjene kravet om å betrakte to eller flere kunder som en enkelt risiko når finansierings- eller tilbakebetalingsproblemer hos den ene kunden sannsynligvis vil påvirke andre kunder. Hvis institusjonene er i stand til å dokumentere at de finansielle vanskelighetene ikke vil føre til finansierings- eller tilbakebetalingsproblemer for en annen kunde, behøver disse kundene ikke å betraktes som en enkelt risiko. Retningslinjene presenterer også en ikke-uttømmende liste over situasjoner som bør vurderes av institusjoner når de vurderer økonomiske avhengigheter. Retningslinjene beskriver dessuten kravene til prosedyrer, styring og kontroll for å identifisere sammenkoblede klienter. De krever at institusjonene skal identifisere alle kontrollforhold og også ta rimelige skritt og bruke lett tilgjengelig informasjon for å undersøke og identifisere økonomiske avhengigheter blant sine kunder. Prosedyrene for å identifisere økonomiske avhengigheter skal som
minimum omfatte alle tilfeller hvor summen av alle eksponeringer til en enkelt klient overstiger 5% av kjernekapitalen til banken. EBA-retningslinjer for estimering av risikoparametere i IRB-modeller EBA fastsatte den 20.11.17 retningslinjer for estimering av PD og LGD, samt for håndteringen av misligholdte engasjementer. Retningslinjene gir en avklaring av estimeringen av risikoparametere under IRB-metoden, med fokus på PD- og LGD-parametere, samt på utvalgte aspekter ved anvendelsen av disse risikoparametrene og på regelmessige vurderinger av estimater. Retningslinjene fokuserer på hovedbegrepene og definisjonene som ligger til grunn for kalibrering av risikoparametere. De spesifikke avklaringene som inngår i retningslinjene, omfatter blant annet diskonteringsfaktoren som brukes til å beregne realisert LGD på historiske observasjoner. Retningslinjene innfører et forenklet konsept for denne diskonteringsfaktoren hvor diskonteringsrenten er spesifisert som Euribor eller en tilsvarende interbankrente for andre valutaer enn euro pluss et fast tillegg på 5%-poeng. EBA publiserte sammen dag også en rapport om modelleringspraksis. EBA har fastsatt retningslinjer for tilsyn med vesentlige filialer EBA har fastsatt retningslinjer for tilsyn med vesentlige filialer. Retningslinjene er utformet for å lette samarbeid og samordning mellom myndigheter i ulike land som er involvert i tilsynet med viktige filialer av EU-institusjoner etablert i en annen medlemsstat. De skal legge til rette for samarbeid og koordinering av tilsyn med de største og systemviktige filialene, også kalt "vesentlig pluss"-filialer. En filial anses som en «vesentlig pluss»-filial dersom den er vesentlig etter CRD artikkel 51 og i tillegg representerer en såkalt «kritisk funksjon» som enten er vesentlig for konsernet eller for finansiell stabilitet i vertslandet. Disse retningslinjene gir et rammeverk for identifisering av "vesentlig pluss"-filialer gjennom en felles vurdering utført av hjemstats- og vertsstatsmyndigheter. Videre angis retningslinjene for en koordinert tilnærming for tilsyn og vurdering av gjenopprettingsplanen. Dessuten omfatter retningslinjene et sett prinsipper som tilsynsmyndigheter skal følge ved risikovurderinger av institusjoner som har slike "vesentlig pluss"-filialer, utveksling av informasjon, planlegging av tilsynsaktiviteter, ved kontroller og inspeksjoner, samt ved fordeling av oppgaver mellom de involverte landenes tilsynsmyndigheter. Retningslinjene gjelder fra 1.1.2018. EBA-anbefaling om hvilke enheter som skal omfattes av konsernets gjenopprettingsplan I henhold til BRRD skal alle banker utarbeide en gjenopprettingsplan på konsernnivå. Relevant dekning av alle enheter i konsernet er grunnleggende for å sikre en komplett gjenopprettingsplan. EBA har derfor utarbeidet råd om hvordan man skal identifisere relevante enheter og håndtere disse i planen. For det første skal enhetene i konsernet klassifiseres i en av følgende tre grupper: enheter som er vesentlige fordi de er viktige for konsernet, enheter som er vesentlige fordi de er relevante for økonomien og det finansielle systemet i landet de er etablert i, og enheter som ikke er vesentlige Filialer som er vesentlige, enten av hensyn til konsernet eller av hensyn til vertslandet, skal også omfattes av gjenopprettingsplanen. Anbefalingene dekker videre beskrivelser av hvordan de ulike enhetene skal behandles i gjenopprettingsplanen. Vesentlige enheter må gis relevant inkludering i alle relevante deler av
gjenopprettingsplanen, mens det for de ikke vesentlige enhetene er tilstrekkelig med en omtale og beskrivelse i den delen av planen som omtaler konsernstrukturen. EBAs arbeidsprogram for 2018 EBA har lagt frem sitt arbeidsprogram for 2018. EBA peker på at man kan forvente et omfattende antall regulatoriske endringer fra EU som vil påvirke deres arbeid i året som kommer. De peker i den forbindelse på de foreslåtte endringene i CRR og konsekvensene av implementeringen av den nye Basel-standarden for markedsrisiko, implementeringen av TLAC-kravet, oppfølgingen av diskusjoner rundt forholdsmessighet i bankreguleringen og mulige endringer i rammeverket for covered bonds (OMF). I tillegg har EBA fått oppdrag som følge av nytt EU-regelverk om verdipapirisering og arbeidet med problemstillinger relatert til misligholdte lån. EBA peker også på oppgaver relatert til PSD2 og forbrukerbeskyttelse, samt konsekvensene av Brexit. FinTech er også et forhold som påpekes. Av konkrete «leveranser» som EBA lister opp i sitt arbeidsprogram for 2018 kan vi i denne sammenheng fremheve blant annet: Nye guidelines for utvidet og forenklet «due dilligence» av kunder på anti hvitvask-området Reviderte retningslinjer for utkontraktering Endring av teknisk standard for «additional monitoring metrics» på likviditetsområdet Retningslinjer relatert til risikovektingen av såkalte høyrisiko-engasjementer i standardmetoden for kredittrisiko Mulige retningslinjer på kredittrisiko-området som konsekvens av en benchmark-studie som skal gjennomføres Regulatoriske tekniske standarder relatert til implementeringen av nye Basel-metoder for motpartsrisiko (SA-CCR) og markedsrisiko (FRTB) gjennom CRR2 Endringer i retningslinjer for SREP Retningslinjer for styring og måling av renterisiko i bankporteføljen, samt forventet teknisk implementeringsstandard på samme område Retningslinjer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Benchmark-rapport for gjenopprettingsplaner Revidering av retningslinjer for banker som er i krise eller sannsynligvis vil komme i krise («failing or likely to fail») Regulatorisk teknisk standard for «early intervention triggers» mht krisehåndtering Retningslinjer relatert til nye pilar 3-krav fra Basel Vesentlighetsgrenser for mislighold EU-kommisjonen har fastsatt en delegert forordning om vesentlighetsgrenser for mislighold. Hovedessensen er at nasjonale tilsynsmyndigheter skal fastsette to vesentlighetsgrenser: en absolutt grense (beløpsgrense) og en relativ grense (mislighold i prosent av totalt engasjement). Dersom begge grenser er overskredet i mer enn 90 dager (180 dager for engasjementer sikret med pant i fast eiendom eller for utlån til offentlig sektor) skal engasjementet uansett anses som misligholdt. Den absolutte vesentlighetsgrensen kan ikke settes høyere enn Euro 100,- for massemarkedsengasjementer og Euro 500,- for øvrige engasjementer. Den relative vesentlighetsgrensen skal være mellom 0% og 2,5% av kundens engasjement.
EBA-høring om konsolidering Konsolideringsbestemmelsene er ulike for regnskapsformål og for regulatorisk rapportering. EBA gjennomfører nå er høring av forslag til RTS som skal avklare hvilke konsolideringsmetoder som skal anvendes i ulike situasjoner. EBA peker på at enkelte relevante begreper i CRR, som for eksempel institusjon og foretak som yter tilknyttede tjenester, er uklare og at de praktiseres ulikt. Av formelle årsaker kan ikke EBA i utkastet til RTS gi mer presise definisjoner. EBA har derfor parallelt utarbeidet en såkalt «opinion» til EU-kommisjonen der EBA peker bl.a. behovet for å avklare definisjoner av bl.a. «finansinstitusjoner» og «foretak som yter tilknyttede tjenester». Høringsfristen er 9.2.2018. EU-kommisjonen gjennomfører høring av forslag om minstekrav til avsetninger for nye misligholdte engasjementer Deler av europeisk bankvesen sliter med betydelige beholdninger av misligholdte engasjementer. Ett av de tiltakene som vurderes for å motvirke oppbygning av ytterligere eller nye beholdninger er et krav om minimumsavsetninger for nye, misligholdte engasjementer. EU-kommisjonen har nylig gjennomført en høring av et slikt forslag. IFRS9 vil bringe økt grad av samsvar mellom regnskapsmessige avsetninger og nødvendige avsetninger for regulatoriske formål. Dersom avsetningene i den enkelte bank er for lave, kan tilsynsmyndigheter gjennom pilar 2 gi pålegg om økte avsetninger. Likevel mener kommisjonen det kan være behov for en metode som sikrer at avsetningene er tilstrekkelige. Metoden går i korte trekk ut på at forskjeller mellom faktiske avsetninger og avsetninger beregnet etter den foreslåtte regulatoriske «back stop»-mekanismen skal gå til fradrag i ren kjernekapital. Som faktiske avsetninger skal regnes summen av regnskapsmessige avsetninger, pålagte avsetninger gjennom pilar 2 og EL-fradraget. Størrelsen på den foreslåtte regulatoriske «back stop»-avsetningen vil avhenge av hvor lenge lånet har vært misligholdt, samt omfanget av sikkerheter for lånet. Bare nye lån innvilget etter en fastsatt dato skal omfattes av beregningene. Energy efficient Mortgages Action Plan (EeMAP) EeMAP er et initiative fra den europeiske covered bonds-foreningen (EMF-ECBC). Formålet med initiativet er å skape et europeiske energieffektivt pantelån («European Energy Efficient Mortgage), for å skape insentiver for låntagere til å forbedre energieffektiviteten i sine boliger og bygninger. EeMAP kom nå i oktober ut med et «white paper» inneholdende følgende sentrale anbefalinger: (1) det er nødvendig med et enkelt og standardisert rammeverk for energieffektive pantelån, (2) en klar definisjon av hva som er et energieffektivt pantelån vil gjøre det enklere for bankene å skille mellom slike lån og ordinære lån, (3) det er nødvendig med retningslinjer for hvordan takstmenn skal ta hensyn til energieffektivitet i sine verdivurderinger og (4) det bør utvikles enkle og forholdsmessige måleindikatorer for energieffektivitet. FSB-rapport om kunstig intelligens og finansiell stabilitet Ved inngangen til november publiserte Financial Stability Board (FSB) en interessant rapport om utviklingen innenfor kunstig intelligens og maskinlæring, med fokus på konsekvensene for finansiell stabilitet. Rapporten peker på at utviklingen innenfor dette fagfeltet selvsagt har en rekke potensielle fordeler for finansbransjen. Samtidig gjør FSB oppmerksom på mulige trusler mot finansiell stabilitet av utviklingstrekkene. Det pekes på at nettverkseffekter og skalerbarhet kan skape tredjepartsavhengigheter for finansinstitusjonene, med den konsekvens at man får nye systemviktige virksomheter utenfor regulators tilsynsområder. Det pekes også på at kunstig intelligens og
maskinlæring kan resultere i nye og uventede former for avhengigheter mellom finansielle markeder og finansinstitusjoner. Det pekes selvsagt også på konsekvensene for risikovurderinger og risikostyring, på samme måte som for nyvinninger på andre områder. MiFID II- og MiFIR-forskriftene Finanstilsynet fastsatte den 4.12.17 to forskrifter relatert til verdipapirmarkedsområdet. Forskriftene trer i kraft 1.1.2018. De er utformet tilsvarende regelverket i MiFID II og MiFIR. Forskriftene legger til rette for at norske verdipapirforetak vil være underlagt tilsvarende regelverk som verdipapirforetak i EU fra neste år av. Smått og stort ute og hjemme Til slutt nevner vi kort bare at: EBA gjennomfører en høring om tekniske standarder for informasjon som bankene skal rapportere til krisehåndteringsmyndighetene som grunnlag for utarbeidelse og vedlikehold av krisehåndteringsplaner Det er fremlagt forslag til delegerte kommisjonsforordninger om verdsettelse under BRRD, dvs hvordan verdsettelse av bankbalanser skal skje når formålene er hhv å (a) vurdere om forutsetningene for «bail in» er til stede, (b) vurdere omfanget på nødvendig nedskrivninger eller konverteringer i «bail in» og (c) vurdere om eiere og kreditorer har kommet dårligere ut gjennom «bail in» enn ved ordinær konkursbehandling. EBA publiserte den 14.11.17 sine årlige rapporter fra benchmarking av IRB-modeller for porteføljer med lav misligholdssannsynlighet («low default portfolios» - stater, institusjoner og store foretak) og av markedsrisikomodeller. EBA har publisert en rapport om etterlevelsen av retningslinjer for identifikasjon av nasjonalt systemviktige banker. EBA, ESMA og EIOPA har lansert et felles forslag til regulatorisk teknisk standard for situasjoner der konsern har virksomhet i tredjeland, og hvor tredjelandets regelverk ikke muliggjør gjennomføringen av konsernets retningslinjer for anti hvitvask. EBA flytter fra London til Paris som følge av Brexit. Med vennlig hilsen Finans Norge Prosessområde bank og kapitalmarked Dag Henning Jacobsen, Are Jansrud Erik Johansen