Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 2003. 10. årgang

Medlemsblad for Nysgjerrigper, 2 2003. 10. årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postuttak St. Hanshaugen 0131 Oslo

Med kompass på havets bunn Foreldrene til en hornet languster trenger ikke å bekymre seg når de slipper barna ut på egen hånd. Helt fra den er født, har hummeren en utpreget god stedsans. TEKST: TERJE STENSTAD Amerikanske forskere har studert denne hummerarten, som lever i Det karibiske hav. De har funnet ut at hornet languster har et slags innebygd navigasjonssystem. Selv om hummeren vandrer 200 kilometer hjemmefra, finner den alltid veien hjem. Bind for øynene I eksperimentene sine satte forskerne deksler av gummi foran øynene på en mengde hummere. Krepsdyrene ble lagt i mørke tanker med lokk på, slik at de ikke skulle kunne følge solas gang over himmelen. Deretter ble dyrene satt i runde akvarier i avstander mellom 12 og 37 kilometer fra stedet der de først ble fanget. Men hummerne lot seg ikke lure: Uansett om de var flyttet nord eller sør for hjemstedet etter at de ble fanget, krøp og kravlet alle sammen langs veggen i retning av hjemstedet. Bare når forskerne plasserte en sterk magnet under akvariet, endret hummerne oppfatning av hva som var riktig retning. De fulgte fremdeles «rett vei», men i forhold til det nye magnetfeltet. Innebygd kompass Eksperimentene får forskerne til å tro at langusterne har et slags innebygd kompass. Kompasset gjør dem i stand til å orientere seg i forhold til Nordpolen og magnetfelter i jorda. Forskere har i nesten hundre år hatt teorier om hvordan enkelte dyr kan finne hjem til området der de ble født. Fugler, frosker og bier er blant dyr som navigerer etter magnetiske forhold i naturen. Hvorfor det er slik, har forskerne ennå ikke et klart svar på. Visste du at det første leveåret skifter hummeren skall nesten 15 ganger? hummeren er kannibal, og spiser medlemmer av sin egen familie? verdens nordligste hummerbestand holder til i Tys ord i Nordland? Marianne Løken er prosjektleder for Nysgjerrigper, og redaktør for bladet. Hei Når du leser dette har vi nettopp kåret Årets Nysgjerrigper 2003, og vi vet hvem som får de gjeve 2. og 3. plassene. Kanskje får nettopp din klasse en telefon i løpet av de nærmeste dagene. Uansett får alle som har sendt inn bidrag til konkurransen tilbakemelding fra juryen, diplom og premie. Vi i Nysgjerrigper synes alle som deltar er vinnere. Vi vet at dere som har utforsket noe dere lurer på, har lært en masse uansett om dere sendte inn prosjektet til konkurransen eller ikke. Du kan lese mer om vinnerne i neste Nysgjerrigper, som kommer like etter sommerferien. I dette nummeret finner du en plakat om Nysgjerrigpers nye nettsted. På www.nysgjerrigper.no kan du finne masse spennende stoff, ta et dykk i akvariet, være med på utgravninger i vikingbyen Kaupang, lese om finalistene og vinnerne av Årets Nysgjerrigper. Her kommer det til å skje mye spennende fremover for deg som er litt ekstra nysgjerrig, så følg med. Husk at den som er nysgjerrig vet litt mer enn andre! God sommer:-) 2 HEI NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG

Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i 1. 7. klasse. En sentral del av tilbudet er bladet Nysgjerrigper. Bladet formidler forskning og utfordrer leserne til å stille spørsmål og delta i konkurranser. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Paal Alme Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Stenstad Kommunikasjon www.stenstad.no Design og illustrasjon: www.melkeveien.no Forsidebilde: PhotoDisc Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: 80 000 Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 55 Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 73 32 Internett: www.nysgjerrigper.no E-post: nys@forskningsradet.no Norges forskningsråd ISSN: 0804-7502 MILJØMERKET 241 393 Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser sammen med bankgiro. Deretter mottar du bladet Nysgjerrigper fire - seks ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster 100 kroner i året. Både elev og lærer får hver sin avis (maks. 30 eks.) Klassemedlemmer mottar ikke velkomstpakke. Innhold Med kompass på havets bunn................ 2 Hummer, eksperimentering, kompass, magnetfelt Astronomi-stoff........................ 4 Astronomi, romsøppel, vann på Mars, romheis, romfergen Columbia Forskerfabrikken: Fantastiske celler............ 6 Eksperimentering, celler, bakterier, mugg, godteri Den store solformørkelsen................. 9 Solformørkelse, astronomi, eksperimentering Reisebrev fra Svalbard: Da isbjørnen kom på besøk.. 10 Svalbard, natur, dyr, geografi Framtidens astronaut.................... 11 Romferd, astronomi, Space Camp Matematiske utfordringer.................. 12 Matematikk, nøtter, 17. mai Bestefar i sverdet....................... 14 Arkeologi, vikinger, sverd Plakat: www.nysgjerrigper.no............... 15 Veiledning til Nysgjerrigpers nettsted Når det braker løs...................... 19 Lyn og torden, lynvettregler, sommeraktiviteter, eksperimentering Fuktig utforskning..................... 20 Sommeraktiviteter, eksperimentering, regn, meitemark, lyn og torden, regnbue Kryssord /Vet du svaret? / Nysgjerrignøtta....... 22 Årets Nysgjerrigper.................... 23 Konkurransebidrag, årets konkurranse Når språk forsvinner.................... 24 Språk C U L8R............................ 25 Språk, nettspråk Dialektene overlever.................... 26 Språk, dialekter Ny bok fra Nysgjerrigper.................. 27 Blobber fra Mars...................... 28 Mars, Svalbard, geologi, astronomi Rundt omkring....................... 30 Navn på medlem (eller skole og klasse):....................................................................................................... Adresse:............................................................ Postnummer:.......... Poststed:...................................... Fødselsdato og -år:................. Telefon:.............................. Foresattes/lærers navn:................................................. Medlems/lærers e-post:................................................. Foresattes/lærers underskrift:........................................... Antall elever og lærer(e) i klassen:........................................ Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postuttak St. Hanshaugen, 0131 Oslo www.forskningsradet.no/nysgjerrigper NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG INNHOLD 3

Mysteriet med det forsvunne vannet For ganske lenge siden oppdaget astronomer at overflaten på planeten Mars hadde dype render som lignet på elver og kanaler. Men den røde planeten så jo ellers ut til å være knusk tørr, så hvor i all verden hadde vannet gjort av seg? I or ble mysteriet løst. Romskipet Mars Odyssey tittet nemlig litt nærmere på planeten da den fløy forbi. Og der, like under overflaten, gjemte det seg masse iskrystaller. Romskipet fant nok is til å fylle en kjempediger innsjø, og enda er nok mye ikke oppdaget. Som man kanskje kan forstå, ble astronomene ganske fornøyde da de hørte om isen på Mars. Det kan nemlig bety at det en gang har vært liv på planeten. Og kanskje viser det seg at det fremdeles finnes liv i isen der ute? Les om «Blobber på Mars» på side 28 TEKST: INGRID SPILDE FOTO: PHOTODISC Søppel i bane Heilt sidan vi sende opp den aller første raketten, har vi strødd om oss med skrot ute i rommet. No er det så mykje søppel som suser omkring i bane rundt jorda, at astronautane snart kan bli trefte av sitt eige skrot. Mutterar og skruar og gamle rakettdelar går nemleg i bane i stor fart, og viss ei romferje blir treft, kan det gå gale. Heldigvis har NASA laga eit kart som viser kvar dei største bitane er, slik at romfararane kan styre unna. No har menneska òg vorte flinkare til å rydde opp søppelet etter seg, og i framtida klarer vi nok å erne det gamle skrotet. 4 ASTRONOMI NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG

Eld og maur på romferja Heis til verdensrommet Når NASA skal sende astronautene og alt utstyret deres ut i rommet, fester de et ganske lite romskip utenpå masse drivstoff. Dette setter de fyr på, og blåser hele lasset ut gjennom atmosfæren (luftlaget rundt jorda). Romferdene er derfor ganske forurensende, litt skumle og skrekkelig dyre. I dag koster det omtrent 200 000 kroner for hver kilo man sender opp. Forskerne på NASA har grublet ganske mye for å finne en smartere reisemåte. Ett av forslagene er rett og slett å lage en kjempeheis som skal gå hele veien fra jorda og ut i rommet. For å få til det må man bygge et digert tårn nede på bakken. I toppen fester man verdens lengste og sterkeste tau, som man strekker rett til himmels. Og helt i enden, over 36 000 kilometer oppe, kan man for eksempel fortøye kabelen til en asteroide. Dermed kan heisvogner suse opp og ned langs tauet i tusen kilometer i timen. Jamvel dei vanlegaste ting oppfører seg heilt merkverdig utan tyngdekraft. Derfor plar astronautane dra med seg temmeleg mykje rart opp i romferjene. Noko dei synest er ekstra spennande, er ganske vanleg eld. Oppe i rommet blir flammane omskapte frå klare dropeforma lys til nesten usynlege blå ballar som avslører mykje om mysteria bak elden. Romferja Columbia hadde både roser og maur i lasta. Astronautane hadde fått i oppdrag å undersøkje kvifor blomar duftar annleis ute i rommet, og om maur i bane er for svimle til å grave tunnelar. Kvar gong ei romferje freser ut frå jorda, er lasterommet fullt av merkelege eksperiment som forskarar frå heile verda har laga. Mens romferja er i verdsrommet, ventar mange forskarar spent på resultata. Du kan tenkje deg kor mange som gledde seg til Columbia skulle lande den 1. februar i år, og korleis folk over heile verda vart forferda då dei såg romferja brenne opp i atmosfæren. For tiden grubler forskerne på hvordan de skal lage et tau som er sterkt nok. Noen har allerede funnet opp ærlette tråder som er hundre ganger sterkere enn stål, og forskerne tror at et 20 meter tykt tau av slike tråder er det som trengs. Men de har ikke klart å lage konstruksjonen ennå, så vi må nok vente i noen tiår før vi får vite om menneskene virkelig greier å lage en romheis. NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG ASTRONOMI 5

Fantastiske celler ved Hanne S. Finstad Alt som lever på jorda, er lagd av celler. Hver eneste dag putter du for eksempel millioner av celler inn i munnen når du spiser grønnsaker eller kjøtt. Kroppen din består av rundt 40 000 milliarder celler som lager hud, hjerne, muskler og alt annet som gjør deg til akkurat deg. Allikevel er det ikke så lett å forstå seg på celler. De er jo usynlige for oss mennesker. Derfor kan det være lurt å bygge en modellcelle. Det er selvfølgelig mulig å bruke kvist, kvast, vann, mose og plastposer i dette eksperimentet, og noen voksne vil kanskje foreslå det. Men det fungerer best med godteri og gelé. Da kan det spises opp når du er ferdig, for eksempel i en bursdag. Du trenger: En god porsjon fantasi Godteri som du liker Celler er forskjellige, så det er ingen strenge regler for hva du bør bruke. Her er en oversikt som det kan være fint å ha med seg, når du går til butikken: I tillegg må du kjøpe:to og en pakke med Lange tråder med kjemiske bokstaver som inneholder beskjeder om hva cellen skal gjøre, og hvordan den skal oppføre seg. De er cellens arbeidere og maskiner, og brukes også som byggemateriale. Energikraftverket i cellen. Cellens pakkesentral som sørger for at proteiner og annet som blir lagd i cellen, kommer dit det skal. Søppelsentralen hvor utslitte proteiner og annet skrot blir brutt ned og resirkulert. En fabrikk som lager proteiner, fett, sukker og mange andre viktige stoffer i cellen. pakker med lys gul gelé, for rød gelé, for eksempel jordbærgelé. Lakrissnorer eller liknende. Strø og sølvkuler som du finner blant kakepynt i butikken. Oransje geléaprikoser egner seg fint. Vi brukte avlange gelégodterier fra en pose med blandet gelégodteri. Vi brukte speilegg fra den sammen posen med blandet godteri. Vi brukte grønn gelé på tube som vi fant blant kakepynten. eksempel sitrongelé Kos deg! Smaker ekstra godt med vaniljesaus til!

Lag en godtericelle Slik gjør du: 1 Først må du gjøre klar de sjefete DNA-molekylene. I hver eneste celle i kroppen din har du en 2 meter lang tråd med DNA som bestemmer hvordan du skal se ut. Tråden er delt opp i 46 biter som forskere kaller kromosomer. Du har fått halvparten av disse kromosomene fra mamma og den andre halvparten fra pappa. Ta to lakrissnorer. Til sammen er de cirka 2 meter lange. Klipp dem opp i 46 biter slik du ser på bildet her. 2 DNA-molekylene holder til i cellekjernen, cellens kontrollsentral. Du skal forme cellekjernen i den minste bollen din ved hjelp av rød gelé. Kok opp gelépulveret med 4 desiliter vann i stedet for 5 desiliter som det står på pakken. Da får du litt ekstra sterk gelé. Vent til geleen er nedkjølt til romtemperatur. Legg lakris-dnamolekylene oppi og sett det hele i kjøleskapet. Etter noen timer er cellekjernen ferdig. 3 Kok opp to pakker med gul gelé sammen med 8 desiliter vann i stedet for 10 desiliter, som det står i oppskriften. La geleen kjøle til romtemperatur før du går videre. Er du utålmodig, kan du kjøle den et kaldt sted. kromosomer 4 Mens du venter på at den gule geleen blir kald, presser du cellekjernen forsiktig ned i den store bollen. Finn fram den grønne gelétuben og sprøyt et sikksakkmønster utenpå kjernen slik at ER blir festet til kjernen. 5 Legg oppi mitokondrier (aprikoser), golgi (lange gelésaker) og lysosomer (speilegg). 6 Hell forsiktig oppi den gule geleen. Den blir nå cellens indre hvor alle de andre rommene flyter rundt, med den store cellekjernen i midten. 7 Spe på med strø og sølvkuler slik at cellen får rikelig med proteiner som kan gjøre ulike jobber. La det hele stivne i kjøleskapet. 8 Varm bollen forsiktig i et bad med varmt vann slik at det blir lettere å løsne cellen. Legg et kakefat med bunnen opp oppå bollen, og snu det hele rundt. Få gjerne hjelp av en voksen. Kikk inn i cellen du har lagd. Der flyter de ulike rommene og proteinene rundt, og innerst er cellekjernen som kontrollerer det hele. lysosomer golgi mitokondrier 9 Celler er omgitt av en membran av fett, en vegg som beskytter den mot omverdenen. Du kan forestille deg at utsiden av geleen er denne celleveggen. I membranen finnes proteiner med hulrom til å frakte ting ut og inn av cellen, og andre proteiner som er landingsplasser for viktige stoffer. Har du mer gelégodteri igjen, kan du bruke det til å lage en vakker overflate på cellen. ER

Mitokondrier som ballongblåsere Cellenes energikraftverk, mitokondriene, er uhyre effektive til å lage energi. På samme tid dannes karbondioksidgass og vann. Det samme skjer i gjærceller hvis du gir dem sukker og oksygen. Karbondioksidgassen kan du bruke til å blåse opp en ballong. Prøv selv! Du trenger: 2 glassflasker 2 ballonger tørrgjær sukker vann trakt Slik ser tørrgjærpellets ut i mikroskop med 20 ganger forstørring. Slik gjør du: Bruk trakten til å helle 2 teskjeer tørrgjær ned i den ene flaska. I den andre flaska heller du 2 teskjeer tørrgjær og 2 teskjeer sukker. Tilsett 1 desiliter kaldt vann i begge flaskene. Trekk en ballong over hver flaskeåpning slik at det blir helt tett. Roter flaskene rundt slik at gjær og sukker løser seg godt i vannet. Vent noen timer og se hva som skjer. Kanskje resultatet blir slik du ser her? Hvorfor stopper det hele etter en stund? Kan du få reaksjonen i gang igjen? Maten vi spiser, lufta rundt oss, bakken, kjøkkenbenken, håret og huden vår har én ting til felles: Det myldrer av usynlige celler bakterieceller, algeceller og soppceller på eller i dem. Som oftest er de helt ufarlige for oss, og mange av dem er også nyttige. Du kan ta en nærmere titt på dem hvis du dyrker dem inni plastposer på brødskiver fuktet i litt vann. Legger du i tillegg matvarer oppå brødskivene, vil det snart dukke opp mye rart. Vi testet ut: Fuktet brødskive Fuktet brødskive og camembertost (som inneholder en spennende sopp) Fuktet brødskive og kakao (som inneholder noen ufarlige bakterier) Fuktet brødskive og olivenolje (i tilfelle det var noen mikroorganismer i nærheten som var ekstra glade i fett) Fuktet brødskive og sukker (ettersom mange bakterier og sopper vokser villig i vei når de får sukker) Fuktet brødskive og eddik (eddik er lagd ved hjelp av bakterier) Fuktet brødskive og Cultura (er lagd ved hjelp av bakterier) Fuktet brødskive og blåskimmelost (er lagd ved hjelp av en sopp) Slik så skivene ut da vi startet. Etter en uke hadde vi fått opp mye rart. Som denne kraftige muggsoppen her.

Den store solformørkelsen Tidlig om morgenen 31. mai dekker månen nesten hele solskiven. FOTO: SCANPIX Tidlig om morgenen lørdag 31. mai kan du få se nesten hele solskiven forsvinne bak månen. Det blir den største og fineste solformørkelsen i Norge på 50 år. TEKST: KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD Solformørkelse får vi hver gang månen kommer mellom jorda og sola, slik at den skygger til for utsikten mot sola. Flere ganger hvert år inntrer solformørkelser, men de merkes ikke like godt alle steder på jorda. Vi har tre typer solformørkelser: Delvise (eller partielle): Månen dekker bare en del av solskiven. Totale: Månen dekker hele solskiven i opptil noen få minutter slik at det blir mørkt selv om det er dag. Ringformede: Månens bane er avlang. Dersom månen er langt unna jorda under en formørkelse, blir måneskiven for liten til å skygge for hele solskiven. Da blir formørkelsen ringformet selv om månen står foran solskiven. Dermed lyser sola som en tynn ring rundt månen i noen minutter. Solformørkelsen i år er delvis, men den største siden formørkelsen i 1954. I Sør-Norge skygger månen for over 90 % av sola, i Nord-Norge skygger den for mer enn 85 %. Det lille lyset vi kan se, vil være sølvaktig, grått eller få andre farger. Formørkelsen starter omtrent klokka 04.45. Den er på sitt største rundt 05.40 i Sør-Norge, og litt senere i Nord-Norge. Formørkelsen er over litt før klokka 07.00. På nettstedet www.astronomi.no kan du se når solformørkelsen inntreffer der du bor. FOTO: SCANPIX Vær forsiktig! Du må aldri stirre på sola uten å beskytte øynene godt. Vanlige solbriller duger ikke, for sola skinner veldig kraftig. Du kan skaffe deg spesielle briller som du kan bruke til å se rett på sola og formørkelsen. Se mer informasjon om brillene på www.astronomi.no. Måneformørkelse Tidlig om morgenen 16. mai var det månen som ble formørket. Da var det jorda som skygget for sola slik at mindre lys traff månen. Hadde vi vært på månen, ville vi sett jordatmosfæren som en rødlig ring omtrent som himmelen er rett etter solnedgang. Allerede 9. november kan vi oppleve en ny måneformørkelse. NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG SOLFORMØRKELSE 9

Tredje reisebrev frå Eline på Svalbard, mars 2003: Da isbjørnen kom på besøk Om nokre få dagar har eg vore her i åtte månader. Det betyr at eg berre har fire månader igjen her på Austfjordneset. Mørketida er over. Sola er her. Vi begynner å venne oss til lyset. Det er dagslys heile dagen. I februar var det framleis mørkt som natta mesteparten av tida. No har vi lys og sol heile tida. Isbjørnen Ein dag hadde vi vore ute på ein kjempefin sledetur for å røkte revefellene. Vi kom tilbake til hytta, og parkerte hundane nede på isen. Eg og Ingvill sprang opp til hytta, og det var då vi oppdaga det: Vi hadde hatt besøk av isbjørn! Han hadde vore oppe på taket av hytta, og rive ned det vesle av mat vi hadde der. Pappa kom springande opp til hytta. Han gjekk rundt hytta, for å sjå om bjørnen hadde øydelagt noko der, og da oppdaga han at bjørnen framleis var der! Han fekk oss andre inn, før han gjekk gjennom hytta, til den enden der han hadde sett bjørnen. Han gjekk inn på vedskjulet, og der, to meter framom han, var bjørnen på veg inn gjennom vindauget! Eg sat inne då eg hørte skotet. Det var skremmande, for eg hadde ikkje peiling på kva som var skjedd, og om det berre var eit varselskot. Eg hadde ikkje peiling på kvar bjørnen var, eller kvar pappa var. Men etter om lag ti minutt kom pappa inn. Han hadde skote bjørnen. Det var heilt uverkeleg. Det er slike historier du høyrer om, men som du ikkje ein gong drøymer om skal hende med deg sjølv. Ut på tur Hundane er det einaste transportmiddelet vi har. Utan dei hadde vi vore heilt låst til hytta. Vi bruker dei til å hente vatn, til å kjøre store isblokker og til å røkte revefeller som ligg langt unna. Å leggje ut på tur er ikkje gjort i ein fei. Først skal sleden pakkast med alt frå gevær, nødpeilesendar og GPS, til fotoapparat, filmkamera og varm saft. Etter at vi har pakka sleden, må han dyttast ned på isen. Her legg vi ut trekklina, bind fast sleden og passar på at han er så godt festa at hundane ikkje greier å dra av garde med han. Så må vi ta hundane ned til sleden og feste dei i trekklina. Det er morosamt å sjå kor ivrige dei er når dei skal ut på tur. Men når hundane har fått sprunge av seg noko av energien, går det litt rolegare. Svalbard er namnet på fleire øyar som ligg i Nordishavet mellom Noreg og Nordpolen. Meir enn halvparten av øyane er dekte av isbrear. Svalbard er norsk territorium, og er ein viktig stad for forskarar. Og sjølvsagt får vi ein kjempetur. Vi får bestandig ein kjempetur! Det er ingenting hundane er så glade i som å dra på tur bortsett frå mat, kanskje! 10 DA ISBJØRNEN KOM PÅ BESØK NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG

Eg heiter Eline Aasheim og er 14 år. Dette året bur eg på Austfjordneset på Svalbard med mamma, pappa og veslesystera mi, Ingvill. Austfjordneset er ein fangststasjon inst i Wijdefjorden nord på Svalbard. Hytta vi bur i, er 40 kvadratmeter stor, og av det er halvparten lager og vedskjul. Det er staten som eig fangststasjonen, og han låner ut hytta til folk som har lyst til å drive fangst eit par år. Hytta ligg cirka 15 mil frå nærmaste butikk, og derfor har vi med oss mat for eit heilt år, og vi må sjølv jakte på det vi skal ha av kjøtt. Framtidens astronaut? Jeg tror romferder er mye kulere enn de er skumle, sier Stefan Schlömilch (18). Han har bestemt seg for å bli astronaut, og i fjor sommer reiste han hele veien til Huntsvill i USA for å være med på Space Camp. TEKST: INGRID SPILDE Det er vanskelig å si hva jeg likte best, forteller Stefan, men det var forferdelig spennende å prøve å være vektløs. På leirområdet hadde de et 10 meter dypt basseng, med en modell av romstasjonen på bunnen. Der inne svevde de unge astronautene rundt med dykkerutstyr, nesten som om de var i rommet. For å bli astronaut på ordentlig må man enten bli pilot eller ta en teknisk utdanning. Stefan er ikke i tvil om at han vil bli astronaut. Til høsten begynner han derfor på studier for å bli sivilingeniør. Les om Space Camp: www.spacecamp.no FOTO: SCANPIX Vi gjorde fryktelig mye spennende, forteller Stefan. Vi prøvde simulatorer, og spant rundt i digre sentrifuger så vi kunne kjenne hvordan astronautene blir klistret ned i setet under utskytningen. Dessuten fikk vi kikke på verdens største rakettsamling. Stefan møtte ungdommer fra 30 forskjellige land på Space Camp. Ofte ble de delt inn i grupper, og fikk prøve seg som ekte astronauter i simulatorene. En av dagene var Stefan selveste piloten som måtte holde styr på alle knappene i styrerommet. NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG FRAMTIDENS ASTRONAUT 11

Matematiske OPPGAVENE ER LAGD AV MATEMATISK INSTITUTT VED UNIVERSITETET I OSLO Yess! Marius gav fra seg et gledesrop da han trakk opp rullegardinen på rommet og konstaterte at sola skinte. Regnvær på 17. mai var det verste han visste. Mia sov enda, men mamma var allerede i gang med å stryke fintøyet. Vet du når sola sto opp i dag? spurte hun. Marius ristet på hodet. Vel, fortsatte mamma, nå er klokka tre minutter på sju, og tiden fra soloppgang til nå er halvparten så lang som tiden fra midnatt til soloppgang. Kan du finne svaret? Marius tenkte seg om og begynte å regne. Jeg vet det! Mia dukket plutselig opp i døra, tidsnok til å få med seg spørsmålet. Nå hadde også hun svaret klart. Skolen til Mia og Marius skulle være med i det store barnetoget i Oslo. Elevene ble hentet av busser og fraktet til stedet der toget skulle starte. Etter litt venting begynte de å gå den lange veien opp mot Slottet. Vet dere hvilket nummer vi har i toget i år? spurte en av lærerene, og fortsatte: Uansett om dere deler tallet på 2, 3, 4, 5 eller 6, så får dere 1 til rest. Og tallet er mindre enn 100. Alle barna snudde seg mot Mia og Marius. De pleide å ha svaret lenge før alle de andre. Og ganske riktig, tallet trillet ut før noen hadde rukket å rope hurra så veldig mange ganger. Oppgave 2 Hvilket helt tall, mindre enn 100, gir 1 i rest uansett om vi deler med 2, 3, 4, 5 eller 6? Æsj, hun regner alltid så kjapt tidlig om morgenen, tenkte Marius, men han sa ikke noe. Oppgave 1 Når det var dobbelt så lang tid mellom midnatt og soloppgang som mellom soloppgang og klokka tre minutter på sju, på hvilket tidspunkt sto sola opp? 12 MATEMATISKE UTFORDRINGER NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG

utfordringer Oppgave 3 Når brusen koster 15 kroner og isen koster 12 kroner, hvor mange har Mia kjøpt av hver hvis hun hadde 100 kroner og nå har 34 kroner igjen? Omsider begynte skolen til Mia og Marius å nærme seg Slottet. Oppe på slottsbalkongen vinket hele kongefamilien. Mia og Marius vinket tilbake med flaggene sine. Tror du kronprinsesse Mette-Marit og de andre får masse is og brus på 17. mai? Eller må de bare stå på balkongen hele dagen, spurte Marius. De har sikkert tjenere som løper ut og kjøper is til dem! Jeg har i hvert fall spist nok is og drukket nok brus, jeg gleder meg til vi kommer til et sted med en do. Vet du hvor mye jeg har spist og drukket? spurte Mia. Det pleide alltid å være leker og underholdning i parken rett nedenfor huset til Mia og Marius. I år var det matematikkleker og -konkurranser. Mange syntes det var rart å ha slike leker på 17. mai, det var ikke helt etter tradisjonen, men Mia og Marius syntes det var helt topp. Ikke minst fordi de vant så mange premier! En av oppgavene de fikk, var: Oppgave 4 På et papir har vi tegnet et rektangel. Kan du dele rektangelet med én rett strek, uten å måle opp og slik at de to delene får nøyaktig likt areal? Og kan du på tilsvarende måte ved hjelp av to rette streker dele rektangelet i fire deler, der alle har like stort areal? Det visste ikke Marius, han visste egentlig ikke hvor mye han hadde spist selv engang. Brusen koster 15 kroner og isen 12 kroner. Jeg hadde med meg 100 kroner, og nå har jeg 34 kroner igjen. Resten har jeg brukt på is og brus. Kan du finne ut hvor mye jeg har kjøpt av hver? Nå var Marius kvikkere enn i morges, og brukte ikke mange sekunder på å finne svaret. NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG MATEMATISKE UTFORDRINGER 13

Bestefar i sverdet Kan vikingane ha hatt med seg bestefar sin i eit sverd? Og kan bestefar ha vore den som gjorde sverdet betre enn andre sverd? Slik heilt på ordentleg? Ja, slik kan det ha vore. TEKST: BÅRD AMUNDSEN I gudelæra til vikingane finst det fleire kjende sverd med eigne namn. Tyrving, Gram og Kvernbit er tre slike. Forfattaren J.R.R. Tolkien har henta mykje fantasi til bokserien Ringenes Herre frå nettopp dei gamle vikingane og deira gudetru. I bøkene hans ber heltane Aragorn og Gandalf mektige sverd. Arkeologen Terje Gansum ved Midgardsenteret i Vestfold ville sjølv forske på korleis eit sverd kan bli sterkt, og om det verkeleg kan ha vore eit menneske eller eit dyr som gjorde eitt sverd betre enn eit anna. For å få hjelp til dette kontakta han smeden Hans-Jonny Hansen. Stål Går du i 5. klasse, har du kanskje alt lært om korleis jern kan bli til stål. Då veit du at ein må tilføre stoffet karbon til det mjuke jernet, og varme det opp til mange hundre grader, for å lage noko så sterkt og solid som stål. Dette er ei av dei viktigaste oppdagingane vi menneske har gjort. På vikingars vis For mange vikingar var prosessen eit mysterium, og det var smedane deira som kjende løyndommen. Dei visste nemleg at stoffet som kan gjere jernet sterkt (karbon), finst i trekol og i bein frå dyr og menneske. For å finne ut meir om korleis jern kan bli til stål, bad arkeologen Terje smeden Hans-Jonny om hjelp. Ingen hadde gjort dette på mange hundre år, så her måtte dei eksperimentere. Saman tok dei bein frå ein død okse, knuste dei, og brende det til beinkol. Dette blanda dei deretter med trekol og mjukt jern, og så brende dei blandinga ved 900 grader i ein omn. Då laga dei stål! Kraft i sverdet Slik trur arkeologen at vikingane kan ha teke med seg forfedrane sine eller kanskje eit dyr, som ein sterk bjørn inn i sverdet. Terje er ikkje sikker på at det var slik det føregjekk. Men han trur at vikingsmedane kan ha gjort det slik, og at det var derfor vikingane trudde at nokre sverd hadde ei eiga kraft i seg. Supersverd Heilt sikkert er det at vikingsmeden med hjelp frå beina til eit menneske eller eit dyr kunne gjere eit sverd både hardare, lettare og betre å slåst med enn dei fleste andre sverd. Terje trur at berre nokre få av sverda vikingsmedane laga, var slike supersverd. FOTO: UNIVERSITETETS OLDSAKSSAMLING Til læraren: Frå Midgardsenteret i Vestfold kan du bestille eit eige hefte (50 kr) og ei eventyrforteljing med meir om dette. Senteret har òg eigne opplegg for skuleklassar og tek gjerne imot besøk. Tlf: 33 07 18 50 Internett: www.midgardsenteret.no 14 BESTEFAR I SVERDET NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG

www.nysgjerrigper.no

18. mars 2003 lanserte Forskningsrådet nettstedet www.nysgjerrigper.n Vi håper at du og klassekameratene dine vil finne svar på noe av de www.nysgj Bli medlem: På denne siden kan klassen din melde seg inn i Nysgjerrigper. Det er også hit du skal gå hvis du skal melde adresseendring eller endring i antallet blader klassen skal ha tilsendt. Årets Nysgjerrigper: All informasjon du trenger for å være med i konkurransen Årets Nysgjerrigper. Her kan du laste ned pdf-filer av konkurranseheftet og lærerveiledningen «Nysgjerrigpers arbeidsmetode». Eller kanskje du bare er nysgjerrig på å lese om vinnere i konkurransen? Noe du lurer på: Lurer du på noe om edderkopper? Asteroider? Eller noe som har med sjimpansen å gjøre? Her kan du søke etter det du lurer på. Du kan også gå til menyen under og velge en kategori. Trykker du på en av kategoriene får du opp alle artiklene som handler om dette temaet. PS! Tips når du søker: skriv * rett etter ordet for å gjøre et best mulig søk (sjimpanse* eller asteroide*) Nyheter: Hver ukedag kan du lese artikler om forskning eller nyheter fra Nysgjerrigper. I skoleferiene kan det hende vi lager litt mindre stoff, men noe nytt vil du finne hver uke hele året. Nysgjerrigper.no som startside: Kanskje du vil lese dagens Nysgjerrigper-nytt på datamaskinen din når du våkner om morgenen, eller når du kommer på skolen? Da kan du klikke her så får du nysgjerrigper.no som startside.

o. Dagen etter var vi på TV i «Puggandplay» og fortalte om nettstedet. t dere lurer på og lære mye nytt og spennende på nysgjerrigper.no errigper.no Last ned bladet: Ønsker du å lese Nysgjerrigper på datamaskinen din? Da kan du laste ned flere utgaver av Nysgjerrigper-bladet herfra. Spør en forsker: Her kan du stille forskere spørsmål om noe du lurer på. Eksperimenter og forsøk: Liker du å utføre små eller store eksperimenter? På disse sidene kan du lese eller laste ned morsomme og illustrerte eksperimenter fra Forskerfabrikken. Dette har dere forsket på: Her vil dere finne sammendrag av enkelte prosjekter som tidligere er sendt inn til Årets Nysgjerrigper-konkurransen. Vi vil legge inn nye eksempler hvert år. Her kan du og klassekameratene dine finne masse inspirasjon til å jobbe med prosjektarbeid. Bli med til vikingbyen Kaupang: Lyst til å lære mer om et spennende sted hvor forskere og arkeologer har funnet masse spennende fra vikingtiden? Du kan lære mer om det livet de levde den gang. Bli med på ferden! Dykk i akvariet: Klikk her så kan du bli med på et morsomt dykk i et akvarium full av fisk, krabber, skattekister, kaviartuber og annet rart. Din mening: Hit kan du sende oss en e-post med din mening om nettstedet. Nysgjerrigper vil gjerne at nettstedet skal bli så bra som mulig. Derfor trenger vi din mening om hvordan vi kan gjøre det enda bedre. Husk å skrive hvilken klasse du går i, og om du er gutt eller jente. Minilab-er: Her kan du oppleve spennende og lærerike multimedia-presentasjoner. Nysgjerrigpers venner: Tips om andre nettsteder du sikkert har lyst til å besøke.

www.nysgjerrigper.no

Når det braker løs Plutselig blir den nattemørke himmelen spjæret av et kraftig lysglimt. Så braker det løs. Det smeller og buldrer og rumler så bakken rister og trærne skjelver. Hva er det som skjer? TEKST: DAGNY HOLM Et lyn er en lang, elektrisk gnist. Lynet kan gå inne i en sky, mellom to skyer eller mellom bakken og en sky. Denne gnisten varer ikke lenge, men den er forferdelig varm og varmer opp lufta den går gjennom. Når lufta plutselig blir så varm, utvider den seg, mye og fort. Dermed «dulter den borti» den kalde lufta omkring. Da smeller det! Og det er dette smellet som er tordenbraket. Lynglimtet og smellet kommer på likt. Hvis et tordenvær er rett over oss, hører vi braket samtidig som vi ser lynet. Men hvis det skjer litt lenger borte, kommer braket en stund etter lynet. Det er fordi lyden går langsommere enn lyset og bruker lengre tid bort til oss. Hunder og andre dyr blir ofte redde i tordenvær. Mennesker også, selv om det er svært sjelden at noen blir skadet av lynet. Men det finnes noen «lynvettregler» som det kan være lurt å følge, for sikkerhets skyld. Lynvett-reglene Gå inn i et hus hvis du kan, men hold deg unna vinduer, vannrør og ledninger. Ikke bruk telefon, elektriske apparater, badekar, dusj eller vask. NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG LYN OG TORDEN Dra ut stikk-kontakten til TV, video og PC. Hvis du er ute, så hold deg unna bakketopper, elltopper og åpne sletter. Pass på at det ikke er du som stikker høyest opp. Inne i en bil er du trygg. Ikke bad i tordenvær, og ikke bruk fiskestang. Ikke still deg opp under et høyt eller enslig tre. Hva skjer? Når ullgenseren og kunststoffplagget gnisser mot hverandre, får de forskjellig elektrisk ladning. Forskjellige elektriske ladninger tiltrekker hverandre, og derfor kjennes det som om plaggene sitter klistret fast til hverandre. Når du tar av deg ullgenseren, går det gnister mellom de to plaggene, akkurat som mellom to tordenskyer eller mellom skyene og bakken. Visste du at vikingene trodde tordenvær skyldtes at guden Tor råkjørte over himmelen? Det var vikingene som fant på ordet «torden», som betyr «Tor-dønn». De mente at lysglimtene var gnister fra hammeren som han slo på ellene med, og at buldringen kom fra hjulene på vogna som geitebukkene trakk. 19 FOTO: SAMFOTO

Fuktig utforskning Regnet trommer på taket og pisker mot vinduet. Typisk innedag? Fortvil ikke her har du aktiviteter for en fuktig sommerdag. Du trenger minimalt med utstyr, og med støvler og regntøy kan du bare la regnet sildre på vitenskapens vei! TEKST: TERJE STENSTAD På regndråpejakt Regndråper kommer i mange størrelser: Du har de store, saftige som dannes i tordenvær om sommeren, og som kan ha tverrmål på opptil 8 mm. De bitte små regndråpene i yr har tverrmål på 0,5 mm eller mindre. Utforsk regndråpene på nært hold: Aktiviteter under regnskyllet Dekk bunnen av kasserollen med mel i en dybde på tre fire centimeter. Sørg for at overflaten er jevn og glatt. Legg lokket over kasserollen og gå ut. Finn et sted der du kan sette kasserollen under åpen himmel. Ta vekk lokket i noen sekunder, lenge nok til at du får ti femten regndråper i kasserollen. Få ikke for mange dråper i kasserollen! Legg på lokket igjen og hold kasserollen i ro i cirka ett minutt. Når du er kommet inn, kan du ta vekk lokket. Melet skal da ha «fanget» regndråpene slik at de ser ut som små melboller. Flytt regndråpene forsiktig over på bakepapir med en skje. Mål dem med linjalen. Fikk du tak i noen storinger? Dunder og brak! Lyn og torden kan være spennende å oppleve spesielt hvis man er innendørs. På forrige side kunne du lese om dette naturfenomenet, og utføre et eksperiment. Med denne kunnskapen om tordenvær kan du nå måle hvor langt borte lynet befinner seg fra deg. Du kan gjøre eksperimentet inne. Lyn og torden oppstår samtidig, men lyset har mye større fart enn lyden. Speid derfor etter lyn. Når du ser lynet, kan du begynne å telle sekunder. Stopp klokka så snart du hører lyden av torden. Antall sekunder deler du på tre, og vips, så vet du 20 FUKTIG UTFORSKNING NYSGJERRIGPER 2-2003, 10. ÅRGANG