1 I Holbergs tid På 1700 tallet var norsk litteratur en del av felleslitteraturen i Danmark Norge, og det kulturelle midtpunkt var København. Århundrets første halvdel domineres av Ludvig Holberg (1684 1754), den første moderne dikter i tvillingrikene. De siste tiåra utgjør Norske Selskab det frodigste norske litterære miljø. På 1700 tallet blir diktningens vilkår i Danmark Norge og store deler av Europa forøvrig forandret. De europeiske byene gjennomgår en rivende utvikling. Et nytt, selvbevisst byborgerskap vokser fram, med sans for sosial omgang, kafeer, aviser og morskapslesing og for høyverdig litteratur og teater. Kulturlivet blir mer offentlig, og det er ikke lenger avhengig av kirken eller rike mesener.[se ordforklaringer og personopplysninger nederst i avsnittet] En urbanisert og sekularisert kultur utvikles. Klassisisme 1700 tallet er klassisismens århundre. Klassisismen er en stilretning innenfor kunst og diktning som har antikkens kunstverker som forbilde. Forfattere, bildekunstnere og arkitekter fant mønstrene for sin kunst i oldtidas greske og romerske kultur. Århundret før var preget av barokken, en stilart karakterisert ved overdådig pynt og motsetningsfylt bilderikdom. Klassisismen hadde derimot måtehold og klarhet, orden og harmoni som idealer. Mens barokken i Norden hadde tysk utspring, fikk klassisismen sine impulser først og fremst fra Frankrike. Den franske klassisisme har røtter i 1600 tallet med tragedieforfattere som Corneille (1606 1684) og Racine (1639 1699) og komedieforfattere som Molière (1622 1673). Hos Aristoteles mente man å finne regler for skuespillets form, blant annet kravet til de tre enheter. Opplysningstid Ordet klassisisme er en litterær betegnelse den beskriver ytre, formelle trekk ved diktningen. Men også dikternes livsholdning ble farget av det man mente var oldtidas tenkning. «Opplysningsfilosofer» ble de kalt. Med sine skrifter ville de endre folks holdning til aktuelle spørsmål og påvirke sine lesere til å ta stilling. De dominerende forfatterpersonligheter var Voltaire og Rousseau. Fornuft var nøkkelordet. Den rasjonelle og fordomsfrie tenkningen ble ansett for kjennetegnet på den moderne naturvitenskapen som nå vokste fram. Den overførte opplysningsfilosofene på samfunnsspørsmål. Med erfaring og fornuft som fundament ville de bekjempe overtro og religiøs intoleranse, de uttrykte skepsis overfor verdslige og kirkelige autoriteter og de hevdet prinsippet om alle menneskers like rett. Denis Diderot stod for tidas største opplysningsprosjekt. Han ville samle all tilgjengelig kunnskap i ett verk. I 1751 startet han å utgi verdens første leksikon, Den store encyklopedien. I 1780 forelå i alt 35 bind. Litteraturen i Danmark Norge På sine reiser i Europa de første tiåra av 1700 tallet møtte Ludvig Holberg de nye tankestrømningene. Gjennom komedier, historieskriving og essay brakte han klassisismens uttrykksformer og opplysningstidas ideer til Norden.
2 Forfatterne og litteratene som mot slutten av århundret utgjorde Norske Selskab, ivaretok arven fra klassisistene, samtidig som de stilte seg kritisk til den. Selskabets hovedskikkelse, Johan Herman Wessel (1742 1785), skrev Kierlighed uden Strømper, en parodi ikke på det klassiske dramaet, men på dårlige danske etterligninger av de franske klassisistiske tragediene. Ved å latterliggjøre den klassisistiske teaterkunsten bidro Wessel til å bane vei for den dramatiske diktning som skulle komme i neste århundre. Ordforklaringer: Mesen: person som støtter kunst og vitenskap økonomisk Klassisisme: er avledet av ordet klassisk, dvs. det som tilhører antikken (fra lat: «classicus» førsteklasses, utmerket) Denis Diderot (1713 1784) ville samle all tilgjengelig kunnskap i ett verk. I 1751 startet han å utgi verdens første leksikon, Den store encyklopedien. I 1772 forelå alle 28 bind. De tre enheter Stedets enhet: Skuespillet skal utspille seg på ett sted. Tidens enhet: Skuespillet må ikke strekke seg over én dag. Handlingens enhet: Skuespillet skal fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Rasjonell kommer av latin «ratio» fornuft. Derav betegnelsen rasjonalismen om opplysningstida. Jean Jacques Rousseau (1712 78), sveitsisk filosof og forfatter, bosatt i Frankrike det meste av sitt liv, berømmet som en av de fremste forfattere i sin samtid. Oppdragelsesromanen Emile ou de l education (1762) innledet en ny æra i pedagogikken. Francois Marie Arouet de Voltaire (1694 1778), fransk forfatter og historiker. I filosofiske og politiske skrifter, reisebrev, dikt, skuespill kjempet han for tankefrihet og toleranse. Jean Baptiste Molière (1622 73) Den franske komediedikteren regnes som en av Europas største forfattere. I Paris grunnla han sitt eget teaterhus, der han var teaterdirektør, iscenesetter, forfatter og skuespiller. Han forente tradisjonene fra fransk folkelig teater og italiensk commedia dell arte med de strenge kravene til skuespill som klassisismen satte.molière er mest kjent for sine satiriske moral og karakterkomedier. Ektemannsskolen (1661) og Hustruskolen (1662) behandler moralen hos menn og kvinner, og Tartuffe (1664) er et skarpt oppgjør med presteskapet. Hovedpersonen i Misantropen (1666) blir menneskefiendtlig fordi han ikke aksepterer falskheten i miljøet han tilhører. Den gjerrige (1668) skildrer pengebegjær. I Den innbilt syke (1673) går han løs på datidas legeforhold. Den Danske Skue Plads Framveksten av en bykultur og et byborgerskap i Europa fikk i første halvdel av 1700 tallet bestemte følger for norsk litteratur. København hadde lenge vært det politiske og økonomiske sentrum i Danmark Norge, nå ble byen også den åndelige hovedstaden for norske diktere. I 1722 åpnes et nytt, folkelig teater, «Den Danske Skue Plads», det første teater som ikke var knyttet til hoffet og som spilte på morsmålet. Byens borgerskap utgjorde et publikum for
3 komediene og en leserkrets for Holbergs omfattende litterære produksjon, som akkurat nå står fram som moden dikter. 23. september 1722 åpnet «Den Danske Skue Plads» sine dører i Lille Grønnegade i København. Dermed var det første offentlige teaterhus i Norden grunnlagt. I motsetning til hoffteateret var det åpent for byens borgere, og scenespråket var dansk. Karakterkomedien Den gjerrige av Molière var åpningsforestillingen, men Ludvig Holberg ble teatrets «husdikter»fra starten. Han skrev første året fem komedier til skueplassen i Grønnegade (blant dem Jeppe paa Bierget) og ti nye året etter. Selv om byborgerskapet var sterkt voksende på denne tida, var det fåtallig og utgjorde et usikkert publikumsgrunnlag. Teateret hadde derfor dårlig økonomi og måtte stenge allerede våren 1725. Året etter kom det i gang, men ble lukket igjen i 1727. På grunn av pietistiske strømninger i 1730 åra ble det ikke gjenåpnet før i 1747. Det året ble Erasmus Montanus oppført. Karakterkomedien En karakterkomedie er et lystspill som blottstiller og latterliggjør menneskelige dårskaper og feiltrinn. I sentrum står en person med en eller annen narraktighet som bestemmer hans atferd og skjebne. Omkring ham grupperes mennesker som får svi for hovedfigurens feildisposisjoner eller som utspekulert utnytter situasjonen. Med utgangspunkt i de klassiske greske og latinske komedieforfattere skrev Molière og andre franske komediediktere på 1600 tallet skuespill med titler som Den gjerrige, Den adelsgale borger, Den innbilt syke, Ektemannsskolen og Hustruskolen. Her gjorde de narr av typer som den forfengelige, den giftesyke og den bedradde ektemann. Intrigen artet seg ofte som et komplott. Et typisk handlingsskjema er dette: Det elskende par kan ikke forenes fordi hun er forlovet med en annen som er en narr. Ved hjelp av list og lureri blir narren så gjort så umulig at han kasseres. Dermed kan de elskende oppnå ekteskap. Ofte ligger vekten på ren situasjonskomikk, personene forvrenger språk og bruker gale ord, opptrer fulle på scenen osv. Hovedfigurene er tegnet med stor forenkling og uten videre forsonende trekk, og komikken ligger i at personene og deres handlinger blir usannsynlige. Molières komedier er likevel kritiske. De retter seg mot de gamle makthaverne innenfor adel og kirke og mot borgere som oppfører seg som dem. Ludvig Holberg, som kjente antikkens komedier og hadde studert de franske dikterne, førte i sine komedier videre tradisjonen fra Molière. Men han gikk dypere. Ifølge Molière skulle hovedfiguren bare være latterlig. Holberg gjør ham også menneskelig og rørende og sprenger dermed karakterkomedien, som i Jeppe paa Bierget. Ordforklaringer Intrige er betegnelsen på forviklingen som danner kjernen i handlingsforløpet i en roman eller et drama og skaper spenning. Holbergs komedier Ludvig Holbergs komedier har karakterkomediens velkjente og velbrukte mønstre som grunnlag. Han hadde god kjennskap til antikkens drama, og på sine reiser ute i Europa hadde
4 han blitt kjent med det engelske teateret etter Shakespeare og gått i lære hos italienske dramatikere. Han hadde også studert Molières skuespill og klassisistisk teater i Frankrike. Holberg skar sine komedier over samme lest. Han karikerte den stormannsgale (Den politiske Kandestøber) og den motegale laps (Jean de France) og forfattet stykker som Den Vegelsinnede (den skiftende av sinn, den ustadige) og Den Stundesløse (den travelt opptatte, den rastløse). Men på to viktige punkter går Holberg videre i forhold til Molière tradisjonen. For det første mangler forvekslingsintrigen nesten. I de eldre komediene var det gjerne ombyttinger og forkledninger som drev handlingen videre. Det som skaper hendelsesforløpet hos Holberg, er interesser og livssyn som kjemper mot hverandre. For det andre lar Holberg narren forandre seg i løpet av dramaet. I de klassiske forbildene var narrene uforbederlige. Det lå både i teaterkonvensjonene og i menneskesynet. Narren hadde som klovnen verken fortid eller framtid. Men hovedpersonen i Erasmus Montanus er mottakelig for belæring og omvender seg. Slik peker Holberg framover mot 1700 tallets fornuftsoptimisme. Mennesket er forstandig det gjelder bare å appellere til den sunne fornuft. Fordi Holberg er mer opptatt av personenes indre egenskaper enn ytre atferd, preges ikke hans skuespill så mye av situasjons og ordkomikk. Og med Jeppe paa Bierget utvider Holberg karakterkomedien ved å gjøre den komiske hovedpersonen menneskelig og rørende, slik at den angår tilskuerne. Dermed blir komedien tragikomedie. Hva vil Holberg med sine skuespill? «Jeg skriver komedier for å moralisere. Jeg regner komediene for å være blant de moralske skrifter», sier han selv i et av sine essay. Med det mener han at man skal lære noe av diktverket. Han framstiller menneskelig svakheter i konkrete scener og får tilskuerne til å ta avstand fra dem. Men komedien skal preges av «festivitas og gaieté» (lystighet) og kunsten «å få folk til å le». Ingen av Holbergs skikkelser er slemme eller onde, bare latterlige. Han hadde overskudd av humor da han beskrev dem. Holbergs essay Ludvig Holberg var komediedikter, men også moralfilosof og essayist. På sine utenlandsreiser studerte han blant andre Michel de Montaigne, grunnleggeren av essaykunsten. Etter sin tid ved «Den Danske Skue Plads» dreide Holberg i 1740 åra sitt forfatterskap fra skjønnlitteratur til historiske verk og filosofiske skrifter. Med Moralske tanker, som han utga i 1744, og Epistler, som kom 1748 54, ble han en banebryter for nordisk essaykunst. Holberg sa selv at essayet er en kort prosaform «om de aller største emner», og hans essay er korte, tankevekkende tekster som spenner over alt fra teologiske og metafysiske temaer til spørsmål om riktig bruk av medikamenter. Ofte bruker han drastiske eksempler og sammenligninger. Mange er formet som fiktive dialoger eller diskusjoner med leseren, som Epistel 99, Hvi jeg søger Fruentimmerselskab, hvor Holberg avslører sitt forhold til kvinner. Ordforklaringer Michel de Montaigne (1533 92), fransk forfatter og filosof. Med sine Essais (1580 88) skapte han en ny litterær sjanger.
5 Epistel betyr «brev». Holberg ga ut 539 slike korte tekster fordelt på 5 bind. Essayet er en blandingssjanger. Den blander gjerne skjønnlitteratur og sakprosa. Den er verken strengt vitenskapelig eller ren fiksjon. Den opprinnelige betydning av ordet «essay» på engelsk og fransk, er «forsøk». Ordet er siden også blitt brukt om kortere avhandlinger i en mer populær framstillingsform. Ludvig Holberg 18 år gammel reiste Ludvig Holberg (1684 1754) fra fødebyen Bergen til København og ble immatrikulert ved universitetet. Da han var tyve år dro han på sin første tur ut i Europa. Han vendte aldri tilbake til hjembyen. København ble hans base resten av livet. På sine fem lengre studiereiser mottok han kulturimpulser som senere dannet et viktig grunnlag for hans litterære virke. Han studerte blant annet Montaignes essay og Molières komedier. Holberg brakte klassisismen og opplysningstidas tanker til Danmark Norge, og gjennom ham kommer vår litteratur for første gang i nær kontakt med den europeiske, en forbindelse som siden ikke er brutt. Holberg tilbrakte sju år på reise, oftest alene. Deler gikk han til fots, han vandret blant annet fra Roma til Paris. Holberg utga i 1711 sin første bok, Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier fortsat indtil disse sidste Tider. Senere forfattet han flere historiske og naturrettslige skrifter før han i 1719 20 utgav det parodiske heltediktet Peder Paars, hvor han drev ap med den klassiske litteraturen. I 1722 åpnet «Den Danske Skue Plads», og Holberg skrev i løpet av to tre år en lang rekke komedier for teateret, blant dem Den politiske Kandestøber, Jeppe paa Bierget, Erasmus Montanus og Den Stundesløse. Denne omfattende litterære produktiviteten, hans «poetiske raptus», representerer et dikterisk overskudd det ikke finnes sidestykke til i Norden. I 1741 utga han den satiriske fantasiromanen Niels Klims underjordiske Rejse. Senere publiserte han en rekke moralfilosofiske skrifter, og med sine essaysamlinger innfører han essayet som sjanger i dansk norsk litteratur. Holberg, som også var en habil musiker han spilte fløyte og gambe, representerte klassisismens og opplysningstidas idealer: orden og harmoni, nytte og fornuft. Han kalles ofte den første moderne dikter i Danmark Norge. Ordforklaringer Epistel betyr «brev». Holberg gav ut 539 slike kortere tekster fordelt på 5 bind.
6 Hvi jeg søger Fruentimmerselskab I et av sine essay, Epistel 99, forklarer ungkaren Ludvig Holberg hvorfor han trives bedre i selskap med kvinner enn med menn. Han er ikke nedlatende overfor kvinnene, epistelen er heller en indirekte ironisering over menn som tar seg selv for høytidelig. Teksten sier også noe om Holbergs egen sosiale plassering og om borgerskapskvinnens gjøremål i datidas Danmark. Holbergs tekst Hvi jeg søger Fruentimmerselskab Du undrer dig over, at jeg, som er ved Alder og stedse haver været hengiven til Studeringer, finder meere Behag udi Fruentimmers end udi Mænds Omgiengelse. Men du vil end meere forundre dig, naar jeg siger, at det er just i Henseende til mine Studeringer, at jeg søger saadant Selskab. For at giøre Reede til dette Paradox, maa du vide, at, naar jeg er hiemme, er jeg idelig udi et Slags Arbeyd, som foraarsager Hovedbryden, saa at jeg gaaer ud alleene for at lade Hiernen have fornøden Hvile. Saadan Hvile faaes fornemmeligen udi Fruer Stuer, hvor der forefalder gemeenligen ikke uden jævn Snak, som ingen Meditation behøver. Og er det derfore, at, naar jeg haver studert mig en Hovedpine til, jeg ingen heller besøger, end madame N.N., hvilken fortæller mig intet uden hvad Mad hun haver spiset den Dag, eller hvor mange Ægg hendes Høns have udlagt den Uge, eller saadanne Materier, hvorved Hiernen ikke brydes eller Hovedets Seener strekkes. Udi Mænds Selskab derimod forefalde Discourser, som foraarsage en Hovedbryden. [...]