Møtedato: 15.02.2011 Fra saksnr.: 1/11 Fra/til kl. kl 17.00/21.50 Til saksnr.: 12/11 Møtested: Bystyresalen

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: 15.02.2011 Fra saksnr.: 1/11 Fra/til kl. kl 17.00/21.50 Til saksnr.: 12/11 Møtested: Bystyresalen Ved opprop var det 49 representanter tilstede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Lene Camilla Westgaard Halle-H, Kathinka Bull- Engelstad-H, Nils Einar Stablum-AP, Brit Homstvedt-Frp Følgende varamedlemmer møtte: Fra administrasjonen møtte: Jannike Thorsen-H, Tore Brath-H, Jan Ivar Weimoth-AP, Tor H. Borgersen-Frp Rådmann Osmund Kaldheim, undervisningsdirektør Tore Isaksen, byutviklingsdirektør Arild Eek, informasjonssjef Dag Knutsen-Øy, konst. helse og sosialdirektør Ingar Pettersen. Førstekonsulent Brit Liss Ruud førte protokollen. Merknad: Tore Opdal Hansen Opdal Hansen

UNGDOMSRÅDET Nyvalgt leder for ungdomsrådet Ida Christine Lippert presenterte seg, og ba bystyret legge opp til at ungdom medvirker i aktuelle planprosesser. SAK NR. 1/11 PROTOKOLL FRA BYSTYRET 14.12.2010 Administrasjonens innstilling: Protokoll fra møte i bystyret 14.12.2010 godkjennes. Behandling: Enstemmig vedtatt. Protokoll fra møte i bystyret 14.12.2010 godkjennes. SAK NR. 2/11 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - TOM HEDALEN Administrasjonens innstilling: 1. Tom Hedalen, Venstre, fritas for sitt verv i kontrollutvalget. 2. Ståle Sørensen velges som representant i kontrollutvalget. Behandling: Enstemmig vedtatt. 1. Tom Hedalen, Venstre, fritas for sitt verv i kontrollutvalget. Side 2 av 23

2. Ståle Sørensen velges som representant i kontrollutvalget. SAK NR. 3/11 PROSJEKT 1824 - SLUTTRAPPORT, OVERGANG TIL DRIFT OG ANBEFALINGER OMVIDERE ARBEID Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: 1. Bystyret tar sluttrapporten for P 1824 til etterretning. 2. Prosjektet fases over i ordinær drift. Arbeidsmetodene som er utviklet i prosjektet videreføres i NAV: a. organisering i eget Ungdomsteam og eget mottak for ungdom b. fokus på den enkelte ungdom med stor grad av brukerinvolvering c. ressursavklaring ved bruk av Klart jeg kan som metodeverktøy d. nødvendig tett individuell oppfølging. De tre foreslåtte arenaer for tverrfaglig samarbeid om målgruppen videreføres: e. Henvisningsutvalget f. SOS teamet g. Overordnet tverrfaglig team 3. I det videre arbeidet med målgruppen legges det til rette for følgende: a. Ordningen med 50 arbeidstreningsplasser for ungdom i kommunale virksomheter og foretak gjøres som et permanent tiltak. b. Via det statlige prosjektet for å bedre gjennomstrømningen i videregående skole, Ny Giv, skal ungdomsskolene arbeide videre med utprøving av: - Tett oppfølgingen av utsatte elever i inntaksprosessen til videregående skole - Klart jeg kan kurs som del av karriereveiledningen, gjerne i faget utdanningsvalg - Alternative opplæringsmetoder for elever som er dårlig motiverte og som har faglig svake resultater - Samarbeid med og synliggjøring av arbeidslivet som del av karriereveiledningen på ungdomsskolen 4. Rådmannen skal ta initiativ til fortsatt samarbeid om målgruppen, med Buskerud fylkeskommune. Samarbeidet bør ha som formål å arbeide videre med forslagene som har kommet frem i prosjektarbeidet: a. Tilbud om et alternativt år etter 10 klasse med arbeidstrening og praktisk utprøving av elementer i et utdanningsløp. Side 3 av 23

b. Mulighet for et avbrekk med arbeidstrening eller motivasjonskurs når en elev står i fare for å droppe ut av skolen. c. Tilbud om eksamensrettede intensivkurs for ungdom som mangler karakter i ett eller flere fag etter fullgått løp. d. Vurdering av tiltak som kan føre til at flere beholder skolerett lenger. e. Utprøving av tidligere inntak til videregående skole hvor dette er avsluttet mens eleven enda er i 10 klasse. Behandling: Enstemmig vedtatt. 1. Bystyret tar sluttrapporten for P 1824 til etterretning. 2. Prosjektet fases over i ordinær drift. Arbeidsmetodene som er utviklet i prosjektet videreføres i NAV: a. organisering i eget Ungdomsteam og eget mottak for ungdom b. fokus på den enkelte ungdom med stor grad av brukerinvolvering c. ressursavklaring ved bruk av Klart jeg kan som metodeverktøy d. nødvendig tett individuell oppfølging. De tre foreslåtte arenaer for tverrfaglig samarbeid om målgruppen videreføres: e. Henvisningsutvalget f. SOS teamet g. Overordnet tverrfaglig team 3. I det videre arbeidet med målgruppen legges det til rette for følgende: a. Ordningen med 50 arbeidstreningsplasser for ungdom i kommunale virksomheter og foretak gjøres som et permanent tiltak. b. Via det statlige prosjektet for å bedre gjennomstrømningen i videregående skole, Ny Giv, skal ungdomsskolene arbeide videre med utprøving av: - Tett oppfølgingen av utsatte elever i inntaksprosessen til videregående skole - Klart jeg kan kurs som del av karriereveiledningen, gjerne i faget utdanningsvalg - Alternative opplæringsmetoder for elever som er dårlig motiverte og som har faglig svake resultater - Samarbeid med og synliggjøring av arbeidslivet som del av karriereveiledningen på ungdomsskolen Side 4 av 23

4. Rådmannen skal ta initiativ til fortsatt samarbeid om målgruppen, med Buskerud fylkeskommune. Samarbeidet bør ha som formål å arbeide videre med forslagene som har kommet frem i prosjektarbeidet: a. Tilbud om et alternativt år etter 10 klasse med arbeidstrening og praktisk utprøving av elementer i et utdanningsløp. b. Mulighet for et avbrekk med arbeidstrening eller motivasjonskurs når en elev står i fare for å droppe ut av skolen. c. Tilbud om eksamensrettede intensivkurs for ungdom som mangler karakter i ett eller flere fag etter fullgått løp. d. Vurdering av tiltak som kan føre til at flere beholder skolerett lenger. e. Utprøving av tidligere inntak til videregående skole hvor dette er avsluttet mens eleven enda er i 10 klasse. SAK NR. 4/11 FRITT BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE Bystyrekomitéens vedtak/ innstilling til bystyret: Med bakgrunn i de erfaringer som gjøres med brukervalg innen hjemmesykepleie i kommunene Oslo og Bergen, bes rådmannen fremme en sak i løpet av 2. halvår 2011 som legger til rette for en vurdering av innføring av brukervalg innen hjemmesykepleie i Drammen kommune. Behandling: Lise Løff, AP, fremmet følgende forslag: Bystyret tar til etterretning de store utfordringene Drammen kommune står overfor innen pleieog omsorgstjenestene, og spesielt innen hjemmetjenesten, slik det fremkommer av Økonomiplan 2011-2014. Bystyret støtter ikke utredning av privatisering av hjemmesykepleien. Begrunnelse: Drammen kommune må fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling innen pleie- og omsorg for på den måten ytterligere styrke kvaliteten på tjenesteområdet. Privatisering vil gi en mindre fleksibel organisasjon i kommunen, ikke minst når samhandlingsreformen innføres, noe som igjen vil gå ut over tjenestene til brukerne. Å sette hjemmesykepleien ut på anbud vil også binde opp store kostnader, først og fremst i form av administrasjon. Side 5 av 23

Jørund H. Rytman, FrP, fremmet følgende forslag: Med bakgrunn i de erfaringer som gjøres med brukervalg innen hjemmesykepleie i kommunene Oslo og Bergen, bes rådmannen fremme en sak før sommerferien 2011 som legger til rette for en innføring av brukervalg innen hjemmesykepleie i Drammen kommune. Rune Kjeldsen, SV, fremmet følgende tilleggsforslag: Før prosessen startes skal det synliggjøres hvor mange kroner en utredning antas å koste. Resursene til utredningen legges inn i budsjettet ved behandling av første tertial rapport. Parallelt med å tilrettelegge skal det etableres rutiner for kvalitetskontroll. Ved utvelgelse av firma skal det legges vekt på: - At det settes samme faglige krav til firmaer som skal være med i ordningen som til kommunens egen organisasjon, krav til kvalitetsrutiner med mer. - Krav til norskkunnskaper hos de ansatte. - At firmaet ikke skal være lokalisert i et skatteparadis. - Ordnede lønns- og pensjonsrettigheter for de ansatte. Brukervalg på det som faktisk betyr noe for den hjelpetrengende: - Brukeren skal kunne påvirke når hjelperen kommer. - Brukeren skal kunne påvirke innhold og utførelse av tjenesten/ fleksibilitet, av typen: i dag har jeg mer behov for å gjøre x istedenfor y. - Brukeren skal kunne velge hvilken/hvilke hjelpere som kommer. Votering: Forslag fra AP fikk 16 stemmer (13AP, 3SV) og falt. Forslag fra Frp fikk 6 (6FrP) stemmer og falt. Innstillingen ble ved mot 16 stemmer (13AP, 3SV). SV s tilleggsforslag fikk 16 stemmer (13AP, 3SV) og falt. Med bakgrunn i de erfaringer som gjøres med brukervalg innen hjemmesykepleie i kommunene Oslo og Bergen, bes rådmannen fremme en sak i løpet av 2. halvår 2011 som legger til rette for en vurdering av innføring av brukervalg innen hjemmesykepleie i Drammen kommune. SAK NR. 5/11 Side 6 av 23

HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL DELPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING - BUSKERUD 2025 Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: Drammen kommune slutter seg til hovedmålsettingene i Forslag til regional delplan for universell utforming-buskerud 2025. Drammen kommune anbefaler at fylkeskommunen konsentrerer sin øvrige innsats om de områder de har direkte ansvaret for i henhold til forvaltningen, som egne bygg og anlegg, videregående skole og transportsektoren. Drammen kommune henviser det videre arbeid med egne strategier og handlingsplaner for universell utforming til revisjon av kommuneplanen. Behandling: Aisha Ahmed, AP, fremmet følgende forslag om endret pkt. 2 (2.avsnitt ) i innstillingen : Komitéen starter opp arbeidet med universell plan iløpet av første halvår 2011. Ved votering ble innstillingen vedtatt mot 16 stemmer (13AP, 3SV) som ble avgitt for innstilling med AP s endringsforslag. Drammen kommune slutter seg til hovedmålsettingene i Forslag til regional delplan for universell utforming-buskerud 2025. Drammen kommune anbefaler at fylkeskommunen konsentrerer sin øvrige innsats om de områder de har direkte ansvaret for i henhold til forvaltningen, som egne bygg og anlegg, videregående skole og transportsektoren. Drammen kommune henviser det videre arbeid med egne strategier og handlingsplaner for universell utforming til revisjon av kommuneplanen. Side 7 av 23

SAK NR. 6/11 HØRING OM VIRKEMIDLER I SAMHANDLINGSREFORMEN Bystyrekomitéens vedtak/innstilling til bystyret: 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelser til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov og ny nasjonal helse- og omsorgsplan. 2. Drammen kommune vektlegger at kommunene med økt ansvar, må sikres økt frihet til å organisere og tilpasse tilbudet til lokale behov. 3. Drammen kommune forutsetter at økte kostnader for kommunene fullfinansieres. 4. Dersom kommunal medfinansiering innføres, må det etableres ordninger som sikrer den enkelte kommune økonomisk forutsigbarhet og tilstrekkelig myndighet til å påvirke pasientforløpet. Behandling: Enstemmig vedtatt. 1. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelser til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, ny folkehelselov og ny nasjonal helse- og omsorgsplan. 2. Drammen kommune vektlegger at kommunene med økt ansvar, må sikres økt frihet til å organisere og tilpasse tilbudet til lokale behov. 3. Drammen kommune forutsetter at økte kostnader for kommunene fullfinansieres. 4. Dersom kommunal medfinansiering innføres, må det etableres ordninger som sikrer den enkelte kommune økonomisk forutsigbarhet og tilstrekkelig myndighet til å påvirke pasientforløpet. Side 8 av 23

SAK NR. 7/11 HØRING - NOU 2010:8 MED FORSKERTRANG OG LEKELYST Bystyrekomiteens vedtak/innstilling til bystyret: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse med følgende tillegg: Drammen kommune er positive til å øke kompetansen i barnehagene, men mener det er uklokt å innføre strengere utdanningskrav til bemanningen før det finnes tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft i markedet. Behandling: Sadi Emeci, SV, fremmet følgende forslag: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse. Forslaget fikk 3 stemmer (3SV) og falt. Lola Awoyemi, AP, fremmet følgende forslag: Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse med følgende endring: 20 timer gratis barnehage i uken for barn i alderen 3-5 år skal være obligatorisk for barn som ikke har tilstrekkelig språkkunnskapet. Dette er en innstramming av utvalgets anbefalinger som lyder slik: Utvalget foreslår 20 timers gratis barnehage i uken for barn i alderen 3-5 år. Barnehageloven endres i tråd med forslaget. Innstillingen ble vedtatt mot 13 stemmer (13AP) som ble avgitt for endringsforslag fra AP. Bystyret slutter seg til rådmannens forslag til høringsuttalelse med følgende tillegg: Drammen kommune er positive til å øke kompetansen i barnehagene, men mener det er uklokt å innføre strengere utdanningskrav til bemanningen før det finnes tilstrekkelig med kvalifisert arbeidskraft i markedet. Side 9 av 23

SAK NR. 8/11 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTER FRA GJENNOMGANG AV HJEMMETJENESTEN Ordførers innstilling: Bystyret tar rapportene og Kontrollutvalgets behandling og vedtak til orientering. Behandling: Ragnhild Røed, AP, fremmet følgende forslag: Bystyret slutter seg til kontrollutvalgets vurderinger og ber rådmannen følge opp de svakhetene som er fremkommet i undersøkelsen og som er listet opp av kontrollutvalget. Rådmannen fremmer sak for bystyret i løpet av 1. halvår 2011 og redegjør for gjennomførte tiltak for å utkvittere avvikene. Ordfører fremmet endret innstilling i saken: Bystyret tar rapportene og Kontrollutvalgets behandling og vedtak til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av rapportene. Ved votering ble det avgitt 16 stemmer (13AP, 3SV) for forslag fra AP. Ordførers endrede innstilling ble vedtatt. Bystyret tar rapportene og Kontrollutvalgets behandling og vedtak til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av rapportene. SAK NR. 9/11 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FRA GJENNOMGANG AV INVESTERINGSPROSJEKTET DANVIK SKOLE Ordførers innstilling: Bystyret tar rapport fra gjennomgang av investeringsprosjektet Danvik skole til etterretning. Rapporten oversendes styret i Drammen eiendom KF for videre oppfølging. Side 10 av 23

Behandling: Ordfører fremmet endret innstilling: Bystyret tar rapport fra gjennomgang av investeringsprosjektet Danvik skole til etterretning. Rapporten oversendes styret i Drammen eiendom KF for videre oppfølging. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. Johan Baumann, H, fremmet følgende fellesforslag: Bystyret slutter seg til de generelle anbefalingene som Kommunerevisjonen har gitt i rapporten, og ber om en sak til bystyret som redegjør for hvilke rutiner Drammen kommune skal legge til grunn for risikovurdering og internkontroll av store investeringsprosjekter. Ved votering ble ordførers endrede innstilling og fellesforslag enstemmig vedtatt. Bystyret tar rapport fra gjennomgang av investeringsprosjektet Danvik skole til etterretning. Rapporten oversendes styret i Drammen eiendom KF for videre oppfølging. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. Bystyret slutter seg til de generelle anbefalingene som Kommunerevisjonen har gitt i rapporten, og ber om en sak til bystyret som redegjør for hvilke rutiner Drammen kommune skal legge til grunn for risikovurdering og internkontroll av store investeringsprosjekter. SAK NR. 10/11 FORVALTNINGSRAPPORT FRA GJENNOMGANG AV BARNEVERNET I DRAMMEN KOMMUNE Ordførers innstilling: Bystyret tar forvaltningsrapport fra gjennomgang av barnevernet i Drammen kommune til orientering. Behandling: Ordfører fremmet endret innstilling: Side 11 av 23

Bystyret tar forvaltningsrapport fra gjennomgang av barnevernet i Drammen kommune til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. Ragnhild Røed, AP, fremmet følgende forslag: Bystyret beklager at ordfører ikke har fremlagt kontrollutvalgets forvaltningsrapport, som ble behandlet i kontrollutvalget 02.12.2009, for bystyret før i møte 15.2.2011, ssærlig tatt i betraktning rapportens dokumentasjon av alvorlige avvik innen barnevernstjenesten. Bystyret ber Kontrollutvalget gjennomføre en ny kontroll av barnevernstjenesten for å dokumentere at de tiltakene som rådmannen igangsatte i 2009 har ført barnevernstjenesten i Drammen opp på et tilfredsstillende nivå. Ved votering ble det avgitt 16 stemmer (13AP, 3SV) for forslaget og forslaget falt. Ordførers endrede innstilling ble vedtatt. Bystyret tar forvaltningsrapport fra gjennomgang av barnevernet i Drammen kommune til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. SAK NR. 11/11 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GJENNOMGANG AV UTBYGGINGEN BRAGERNESTRAND Ordførers innstilling: Bystyret tas forvaltningsrapport fra gjennomgang av utbyggingen Bragernes Strand til orientering. Behandling: Øystein Rognebakke, H, ba om å bli fritatt som inhabil i saken, og fratrådte bystyret under behandling av denne saken. Ordfører fremmet endret innstilling i saken: Bystyret tas forvaltningsrapport fra gjennomgang av utbyggingen Bragernes Strand til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. Side 12 av 23

Ved votering ble ordførers endrede innstilling enstemmig vedtatt. Bystyret tas forvaltningsrapport fra gjennomgang av utbyggingen Bragernes Strand til orientering. Bystyret merker seg rådmannens innspill til oppfølging av av rapporten. SAK NR. 12/11 LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS - ENDRING AV EIERSKAP Administrasjonens innstilling: 1. Eierne av Legevakta i Drammensregionen IKS, kommunene Drammen, Lier, Sande og Svelvik, inviterer Nedre Eiker kommune inn som eier, med de forutsetninger som fremgår av denne saken og forslaget til ny selskapsavtale. 2. Drammen kommune gir sin tilslutning til forslag til ny selskapsavtale, inntatt i vedlegg 1 til saksfremlegget. 3. Den nye selskapsavtalen trer i kraft når den er vedtatt av samtlige eiere, dog tidligst 01.05.2011. 4. Vurderingen av størrelsen på eierbidragene gjøres i eierkommunene ved rulleringen av økonomiplan/årsbudsjett, etter at den nye eieren er tiltrådt. 5. Vedtaket forutsetter at samtlige eierkommuner fatter tilsvarende vedtak. Behandling: Enstemmig vedtatt. 1. Eierne av Legevakta i Drammensregionen IKS, kommunene Drammen, Lier, Sande og Svelvik, inviterer Nedre Eiker kommune inn som eier, med de forutsetninger som fremgår av denne saken og forslaget til ny selskapsavtale. 2. Drammen kommune gir sin tilslutning til forslag til ny selskapsavtale, inntatt i vedlegg 1 til saksfremlegget. Side 13 av 23

3. Den nye selskapsavtalen trer i kraft når den er vedtatt av samtlige eiere, dog tidligst 01.05.2011. 4. Vurderingen av størrelsen på eierbidragene gjøres i eierkommunene ved rulleringen av økonomiplan/årsbudsjett, etter at den nye eieren er tiltrådt. 5. Vedtaket forutsetter at samtlige eierkommuner fatter tilsvarende vedtak. INTERPELLASJONER Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/35-1 070 DRAMMEN 10.02.2011 LOKALT MANIFEST MOT MOBBING INTERPELLASJON TIL BYSTYRET 15.2. 2011, HAYDAR ØZBAL, AP Torsdag 27.januar 2011 signerte Jens Stoltenberg, på vegne av Regjeringen, en manifest mot mobbing. Manifestet skulle gjelde for fire år framover, og markerte samtidig startskuddet for en kampanje mot digital mobbing. Manifestet legger stor vekt på å forankre mobbearbeidet sterkere lokalt. Det viktigste arbeidet mot mobbing skjer i lokalmiljøet, og vi vet at det blir gjort mye bra antimobbearbeid i Drammensskolene. Med dette som utgangspunkt ønsker vi at Drammen kommune registrerer seg som manifestpart slik at vi får en lokal manifest som undertegnes av ordføreren. Dette vil virke positivt for det arbeidet som gjøres, og samtidig vise at vi må jobbe sammen og kontinuerlig i antimobbearbeidet. Side 14 av 23

Mer info og registrering finner du på følgende lenk: Kunnskapsdepartementet.no/manifestmotmobbing http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/grunnskole/manifestmotmobbing_20112014. pdf Forslag: Drammen kommune registrerer seg som manifestpart, og får eget lokalt manifest mot mobbing som undertegnes av ordføreren. Svar: I forbindelse med prosjektet Norges beste skole har antimobbingarbeidet høyeste prioritet i tillegg til arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Kommunen hadde allerede i 2008/09 kompetanseutvikling på alle skolene, knyttet til nettmobbing. I disse dager pågår det et arbeid i Drammen kommune med å lage en handlingsplan for læringsmiljøet som skal omfatte alle skolene i Drammen. Skolene vil, i henhold til denne planen, tilpasse seg et felles program mot mobbing. Kunnskapsdepartementet har bevilget 200 000,- kr til Drammen kommune for at vi skal se på muligheten til å lage en portal på internett om nettvett. Det skal være en ressursbank og informasjon for både elever, lærere og foreldre. Dette viser at vi allerede ligger i forkant innenfor dette området. I elevundersøkelsen ser vi at fokuset gir resultater, da 71 % av elevene på 5. 7. trinn i 2010 sier at de aldri blir mobbet, mot 68,1 % i 2009. På ungdomstrinnet er de tilsvarende tallene 77,1 % i 2010 og 75,1 % i 2009, men de samme undersøkelsene viser at det fortsatt er barn som blir mobbet en eller flere ganger i uken i Drammen. Det viser at vi fremdeles har en vei å gå før vi er i mål. Det er derfor et ønske og en naturlig ting i forbindelse med dette arbeidet at Drammen kommune registrerer seg som manifestpart, slik at vi får et lokal manifest som undertegnes av ordfører. Det vil gi sterke signaler ut til lokalmiljøet og samtidig vise at vi må jobbe sammen og kontinuerlig i antimobbearbeidet. Jeg har allerde orientert rådmannen om at det er naturlig for Drammen kommune å skrive under på manifestet. Jeg fremmer et alternativt forslag: Komité og bystyre behandler sak om Drammens tilslutning til manifestet mot mobbing, som regjeringen har tatt initiativ til. Haydar Øzbal takket for svaret, og støtter ordførers alternative forslag. Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Side 15 av 23

Notat Til : Ordfører Fra : Bystyret Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/35-2 070 DRAMMEN 10.02.2011 INTERNASJONAL SKOLE PÅ FJELL INTERPELLASJON TIL BYSTYRET 15.2. 2011 FRA YOUSUF GILANI, V For et lite land i en globalisert økonomi er skole, høyere utdanning og forskning det viktigste å satse på. I skolen legges en viktig del av grunnlaget for framtidas demokrati og verdiskaping i Norge. Drammen Venstre ønsker gode skoler, som har ambisjoner for alle elever. Drammen har satt seg mål om å bli Norges beste innen skole og utdannelse, dette er mål vi absolutt bør klare å oppnå. Drammen har et stort internasjonalt miljø, og vi har mange bedrifter og arbeidstakere som arbeider i et internasjonalt miljø. Store byer som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt mindre byer som Sandefjord, Kongsberg, Porsgrunn, Arendal, Fredrikstad har alle satset på og etablert Internasjonale skoler. Det er store planer for den flerkulturelle bydelen Fjell, blant annet satses det stort med prosjektet Fjell 2020. Bydelen skal fornyes med haller og nye møteplasser. Drammen er en internasjonal by og behovet for en Internasjonal skole er til stede. Ved å etablere en internasjonal skole i Drammen lokalisert på Fjell, vil dette være med å løfte bydelen betraktelig, sammen med idrettshallene som er tenkt bygd på Fjell. Fjell vil bli et enda mer attraktivt sted å bo med en Internasjonal skole, med fokus på kulturelt mangfold som en ressurs og berikelse. På bakgrunn av dette ønsker jeg å stille følgende spørsmål til ordføreren: Hvordan stiller ordføreren seg til Venstres forslag om muligheter for å etablere en internasjonal skole på Fjell? Jeg ønsker å fremme følgende forslag: Bystyret ber administrasjonen om å se på muligheter for å tilrettelegge en Internasjonal skole på Fjell i prosjektet Fjell 2020. Svar: En internasjonal skole kan ikke drives i offentlig regi. Alle offentlige grunnskoler må forholde seg til Opplæringsloven og læreplanene i Kunnskapsløftet. Departementet har vist gjennom praksis at de har en restriktiv holdning til å godkjenne avvik fra Opplæringsloven og nåværende læreplan. I en internasjonal skole vil all undervisning foregå på engelsk. Det er et avvik fra læreplanen som er uforenelig med 2 5 Opplæringsloven om målformer i grunnskolen. Side 16 av 23

Den skolen som skisseres og som representanten Gilani ønsker skal tilrettelegges for på Fjell, kan derfor kun gjennomføres i henhold til Privatskoleloven, jfr. Den internasjonale skolen på Kongsberg og i Sandefjord. En forutsetning for å etablere en internasjonal skole i Drammen (Fjell) krever derfor et sterkt engasjement fra det private næringslivet i regionen, da den må finansieres etter Privatskoleloven. Ordfører har hatt flere møte møter med potensielle skoleetablerere og har ved hver eneste anledning uttrykt at de er hjertelig velkommen til Drammen om de ønsker å etablere et tilbud. Et initiativ om en internasjonal skole i Drammen vil etter ordførers mening være spesielt velkommen. Jeg fremmer et alternativt forslag: Bystyret er generelt positiv til etablering av private skoletilbud i Drammen. En internasjonal skole vil være spesielt velkommen. Om Fjell velges som lokalisering vil det støtte opp om kommunens satsing. Ap fremmet følgende forslag: Bystyret er generelt positive til en eventuell henvendelse om etablering av internasjonal skole i Drammen. Votering: Ap s forslag fikk 13 stemmer (13AP) og falt. Ordførers forslag ble vedtatt mot 16 stemmer (13AP, 3SV). Notat Til : Bystyret Fra : Ordfører Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/35-3 070 DRAMMEN 10.02.2011 KILLINGEN FOR ALLE INTERPELLASJON TIL BYSTYRET 15.2.2011 FRA TORE E. HANSEN, AP Drammen arbeiderparti har kjempet mot nedlegging av Killingen i årevis. Dessverre har vi ikke fått flertall i dette bystyre. Nå som kommunen ønsker å leie ut leirskolen må de folkevalgte ha en aktiv rolle når det gjelder hva slags tilbud som skal finnes på Killingen. Side 17 av 23

I samfunnsdebatten kan vi se at frivilligheten vil gå sammen om konseptet Camp Killingen Killingen for alle. et mangfoldig tilbud med en sosial profil. De tre interessentene fra Drammen har slått seg sammen om et felles konsept for å bevare Killingen til glede for våre barn. Camp Killingen vil bli en stiftelse driftet av Kirkens Bymisjon i partnerskap med Drammen og Oplands turistforening og Buskerud Idrettskrets. Stiftelsen ønsker å utvikle Killingen til å kunne ta i mot ulike målgrupper og får til en allsidig bruk for drammensbarna. Deres mål er at Killingen skal kunne brukes av alle barn i Drammensregionen, uavhengig av familiens økonomi. Vi har fra politisk hold gitt klare signaler på at det må være et målrettet tilbud for barn og unge på Killingen. Når valget står mellom frivillige eller kommersielle krefter så burde valget være enkelt, i alle fall dersom man ønsker å skape et tilbud som skal kunne benyttes av alle barn, ikke bare de som har foreldre med velfylte lommebøker. FORSLAG: AP ber ordfører sørge for en politisk behandling om hva slags tilbud som skal være for barn på Killingen. Svar: I forbindelse med behandlingen av økonomiplan 2010 vedtok bystyret avvikling av kommunens tjenestetilbud ved Killingen leirskole fra og med 1. januar 2011. Bystyret fattet i tillegg vedtak om at fremtidig bruk skulle utredes frem til neste rullering av økonomiplanen. Det ble redegjort for saken i økonomiplanen som ble behandlet av bystyret 23.11.2010. Fremtidig bruk av Killingen er basert på bystyret føringer: Killingen skal ikke selges Killingen skal fortsatt ivareta tilbud og aktiviteter for barn og unge i Drammen kommune med spesielle behov Organisasjoner i Drammen kommune som jobber for barn og unge må kunne få gi innspill i denne prosessen Drammen kommune skal sikre de skoleklasser som har søkt plass på Killingen i 2011 og 2012 plass på andre leirskoler Driften av Killingen gikk som normalt og planlagt i 2010. Parallelt ble det vært arbeidet med å avklare de langsiktige rammene for den videre driften fra 2011. Det ble utarbeidet verdi- og mulighetsanalyse for Killingen. 65 frivillige lag og organisasjoner i Drammen ble invitert til å komme med ideer og innspill til fremtidig bruk av Killingen. Det ble bedt om skriftlig tilbakemelding. Kun 2 organisasjoner meldte tilbake. Videre utleie ble annonsert i august. Opp mot 30 henvendelser ble mottatt. Alle disse har dessuten fått mulighet til å se stedet ved 2 felles befaringer. Etter bystyrets behandling av økonomiplanen i november er det utsendt prospekt for leie til de interessenter som har meldt seg i prosessen. Vilkårene for utleie baseres på bystyrets føring om at det skal være tilbud og aktiviteter til barn og unge med spesielle behov i Drammen. Antydet leiepris er 1,2 millioner kroner. Noe som er anbefalt ut fra en markedsvurdering og også på nivå med det Kulturtjenesten betalte tidligere. Frist for innsending av tilbud er satt til 10. februar 2011. Tilbudene presenteres og vurderes av styret i Drammen Eiendom KF den 16. februar. Drammen Eiendom KF har etter utløpet av tilbudsfristen mottatt tre tilbud. Side 18 av 23

Styret forventes å sørge for nødvendige avklaringer av tilbudene og deretter fremforhandle avtale med den parten som ut fra en totalvurdering av konseptvalg, planer for stedet, økonomisk soliditet, leiepris, vandel, erfaring, samt personlig engasjement og egenskaper. Styret i Drammen Eiendom KF vil legge bystyets vedtak med tydelige politiske føringer som sitert tidligere i mitt svar til grunn når beslutning skal tas om ny driver. Formannskapet ble orientert om fremdriften i saken i sitt siste møte 8. februar. Jeg fremmer et alternativt forslag: Bystyret fastholder vedtak av 23.11.2010 som lyder: Fremtidig bruk av Killingen er basert på følgende føringer: Killingen skal ikke selges Killingen skal fortsatt ivareta tilbud og aktiviteter for barn og unge i Drammen kommune med spesielle behov Organisasjoner i Drammen kommune som jobber for barn og unge må kunne få gi innspill i denne prosessen Drammen kommune skal sikre de skoleklasser som har søkt plass på Killingen i 2011 og 2012 plass på andre leirskoler Votering: AP s forslag fikk 13 stemmer (13AP) og falt. Ordførers forslag ble vedtatt. Notat Til : Bystyret Fra : Rådmannen Kopi : Tore E. Hansen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/35-4 070 DRAMMEN 10.02.2011 PRISSPRIK PÅ HJEMMETJENESTER SPØRSMÅL TIL BYSTYRET 15.2.2011 FRA TORE E. HANSEN, AP Forbrukerrådet har sjekket priser på kommunale tjenester på nettsiden til 150 kommuner, de 100 største, samt et tilfeldig utvalg på 50 av de øvrige 330 kommuner. Side 19 av 23

De skriver følgende på deres hjemmesider. Drammen er klart dyrest på grunn av en svært høy pris på hjemmehjelp. I Drammen koster ett år med hjemmehjelp og trygghetsalarm i vårt eksempel 57. 000 kroner. På VG nett den 4. februar kunne vi lese følgende: Drammen kommunes politiske ledelse brukte onsdag flere timer på å vurdere hvordan de skulle kommentere situasjonen. Som folkevalgte skal vi ikke bare tro, men vi skal vite at vi følger loven. Arbeiderpartiet har hele tiden vært opptatt av priser som er rettferdig og har en sosial profil. Spørsmål: Vil ordfører fremme en sak til bystyret som går gjennom priser på hjemmehjelpstjenester samt sammenligner med andre kommuner og ulike modeller, slik at de folkevalgte har oversikt og kan ta prioriteringsvalg som sikrer rettferdige og sosiale priser. Det bør også foretas en kontroll via Kontrollutvalget om at kommunen ikke bryter loven. Svar: Gjeldende egenbetalingsordning for hjemmehjelp i Drammen kommune Gjeldende egenbetalingssatser for hjemmehjelp i Drammen kommunes ble vedtatt av bystyret i Økonomiplan 2011 2014. Det ble sist foretatt en gjennomgang av hele egenbetalingsordningen for pleie- og omsorgstjenester og sammenlikning med andre kommuner, i forbindelse med bystyrets behandling av økonomiplan 2008 2011. Strukturen i egenbetalingsordningen baserer seg på gjeldende regelverk, samt prinsippet om en sosial profil der de med lavest inntekt og stort tjenestebehov skjermes. Gjeldende regelverksom regulerer kommunens adgang til å kreve egenbetaling for hjemmehjelp Egenbetaling for hjemmehjelp er regulert i Forskrift til Lov om sosiale tjenester, kapittel 8 - I. Vederlag utenfor institusjon: 8-3. Kommunens adgang til å fastsette betalingssatser m.v. for de enkelte tjenester. Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av vederlag og betalingssatser for de tjenester som er nevnt i 8-1. Vederlaget må likevel ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan vederlaget ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10% av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. Side 20 av 23

Vederlaget kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue. Selvkost for en time hjemmehjelp i Drammen kommune er kr. 412.-. Høyeste betalingssats for hjemmehjelp pr. time i Drammen kommune på kr. 354.- ligger under selvkost. For å sikre at vederlaget ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger, har Drammen kommune en ordning for redusert egenbetaling til brukere med stort behov for hjemmehjelp. Det innvilges redusert egenbetaling ut fra beregning av nødvendig livsopphold etter gjeldende satser fra Statens institutt for forbruksforskning. Som alternativ til denne ordningen har mange kommuner en maksimalgrense for egenbetaling pr. mnd. (utgiftstak). 8-4. Samlet inntektsgradert utgiftstak for visse helsetjenester og sosiale tjenester. Når kommunen bestemmer det maksimale vederlag en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8-1 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn som nevnt i 8-2 nr. 5 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal samlet vederlag for tjenester som nevnt i 8-1 ikke overstige et utgiftstak på kroner 165 pr. måned. Drammen kommune har utgiftstak i egenbetalingsordningen for de med inntekt under 2G på kr. 165.- pr. mnd jfr. 8-4. For inntekstgrupper over 2G har Drammen kommune ikke utgiftstak pr. mnd, men praktiserer ordning for redusert egenbetaling etter individuell vurdering, som omtalt over. Kommentarer til grunnlaget for Forbrukerrådets konklusjoner i undersøkelsen Forbrukerrådet har lagt tre viktige forutsetninger til grunn for sin undersøkelse, som bidrar til et misvisende resultat i sammenlikning mellom kommuner: 1. Forbrukerrådets undersøkelse baserer seg kun på årlig høyeste pris for hjemmehjelp og viser ikke den enkelte kommunes sosiale profil i egenbetalingsordningen, der de med lavest inntekt skjermes. Den sosiale profilen for betalingsordningen i Drammen, sammenliknet med andre storbykommuner er illustrert i vedlegg 1. 2. Forbrukerrådets undersøkelse baseres på tre timers hjemmehjelp per uke i et helt år, dvs. 156 timer. Dette ligger betydelig høyere enn hva som er gjennomsnittlig utmåling av tjenesteomfang i Drammen og de kommuner Drammen sammenlikner seg med (ASSS storbykommunene). Hjemmehjelp tildeles etter individuell vurdering av hjelpebehov. Tildelte timer og besøksfrekvens skal være tilpasset den enkeltes behov for rengjøring. Med dette som grunnlag ligger i dag gjennomsnittlig tildelte timer til Side 21 av 23

rengjøring i Drammen på ca. 2 timer hver 3.uke. Dersom Forbrukerrådet hadde lagt det reelle tjenesteomfanget til grunn, ville undersøkelsen gitt et mer riktig resultat for Drammen. 3. Forbrukerrådet har hentet priser til sammenlikning, basert på utgiftstak pr. mnd. i noen kommuner og timepris i andre kommuner. Dette gir et feil sammenlikningsgrunnlag. I Forbrukerrådets undersøkelse oppgis at et års hjemmehjelpstjenester i Drammen kommune koster 53 664 kroner. Av totalt 1216 brukere som mottar hjemmehjelp i Drammen kommune er det ni brukere (0,7%) som har betalt mer enn kr.16.000 i 2010. Høyeste årsbetaling for hjemmehjelp i 2010 er kr. 23.800. Dette utgjør bare 44% av Forbrukerrådets beregning, og illustrerer hvordan feil i forutsetningene for Forbrukerrådets undersøkelse gir misvisende resultat. Dersom brukere med hjemmehjelp også hadde trygghetsalarm i 2010, tilkommer fra kr. 926.- for brukere med inntekt under 2G og kr. 2962.- for inntekt over 3 G, dersom brukeren ikke er innvilget redusert egenbetaling. For å unngå liknende sammenlikning på feil grunnlag i fremtiden, har ordfører bedt rådmannen om å vurdere innføring av utgiftstak for alle inntektsgrupper i forbindelse med Økonomiplan 2012 2015. Med forutsetning om at utgiftstaket fastsettes på samme nivå som sammenliknbare storbykommuner, vil et eventuelt utgiftstak for alle inntektsgrupper ikke få økonomiske konsekvenser av stor betydning, verken for brukerne eller Drammen kommune. For å sikre at en eventuell ordning med fast utgiftstak ikke rammer enkeltbrukere urettmessig, vil rådmannen i tillegg beholde dagens ordning med individuell vurdering av behov for redusert egenbetaling eller betalingsfritak. Vedlegg 1 Figuren under viser den sosiale profilen og nivået på egenbetalingen i de største norske kommunene: Side 22 av 23

Egenbetaling hjemmehjelp - ASSS-kommuner Tromsø Stavanger Bergen over 4 G Fredrikstad Kristiansand Trondheim Bærum Drammen Tromsø Stavanger Bergen 3-4 G Fredrikstad Kristiansand Trondheim Bærum Drammen Tromsø Stavanger Bergen 2-3G Kristiansand Trondheim Fredrikstad Bærum 1) Drammen Tromsø Stavanger Bergen 5) 0-2 G Trondheim Kristiansand Bærum 1) 4) Drammen Fredrikstad 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 1) I Bærum kommune ligger skillet mellom første og andre inntektsgruppe på 2,5 G 2) Sandnes kommune er ikke medtatt i oversikten fordi kommunen har pris pr. mnd -ikke timepris 3) Oslo kommune er ikke medtatt i oversikten fordi det er forskjeller mellom bydeler 4) Bærum har betalingsfritak for brukere med inntekt under 2,5 G 5) Bergen har betalingsfritak for brukere med inntekt under 2 G Tore E. Hansen takket for et grundig svar. Ordfører ba om at formannskapet også blir gitt en orientering om dette. Side 23 av 23