Miljørapport Franzefoss Gjenvinning 2015 Samfunnets beste valg
Innhold Historie 2 Hvem vi er 2 Visjon 3 Miljøpolitikk 4 Miljømål 4 Sertifisering 5 Miljøkommunikasjon 5 Presentasjon av anleggene 6 Utslipp 7 Klima 7 Energi 8 Gjenvinningsgrad 9 Vann 11 Luft 13 Lukt 15 Støv 16 Revisjoner 16 Interne revisjoner 16 Eksterne revisjoner 17 Naboklager 19 Oppsummering og måloppnåelse 20 1
Historie Franzefoss Bruk AS ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS, pukk og grus mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Gjenvinning AS (heretter kalt Franzefoss Gjenvinning) ble etablert i 1995 og er i dag blant de ledende aktører innen gjenvinning og avfallshåndtering. Virksomheten består av innsamling, sortering, gjenvinning, bearbeiding, resirkulering og deponering av produkter, restprodukter og avfall fra næringsliv, offshore, industri og bygg og anlegg. I tillegg yter vi rådgiving, transport og servicetjenester innen avfallshåndtering. Franzefoss Gjenvinning er etablert i alternativt Stor-Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Hareid, Kristiansund, Sunndalsøra, og i Trondheim. Nylig har også Franzefoss Gjenvinning utvidet sin geografiske lokalisering ved oppkjøp av Oxum Containerservice i Porsgrunn i høsten 2015. 2
Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidsplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. 3
Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Vi skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn til utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette igjennom teknologi og kompetanse. Vi skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med våre omgivelser. Det skal jobbes proaktivt med miljøarbeid og gjennomføres forebyggende tiltak for å minimalisere risikoen for uhell og utslipp til våre omgivelser. Miljømål Franzefoss Gjenvinning hadde i 2015 følgende miljømål Alle større anlegg skal gjennomføre en form for samfunnsmessig kontakt som for eksempel nabomøte eller åpen dag. Forbruk vedr. strøm, diesel og fyringsolje pr. anlegg skal minimum reduseres med 2% i forhold til kwh/tonn. Alle anlegg etablerer og gjennomfører minst ett nytt miljøtiltak. 4
Sertifisering Alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO 14001. Sertifiseringen innebærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO 14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Videre er vi godkjent av kvalifikasjonsordningene Achilles JQS (olje og gass), Sellicha (energi), TransQ (transport) og StartBANK (bygg og anlegg). Miljøkommunikasjon Vi er fullt ut klar over at våre virksomheter påvirker det ytre miljø i form av støy, støv, lukt, avgasser og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. At vår virksomhet er uønsket i et nabolag forstår vi, men samfunnet er helt avhengig av våre varer og tjenester. Videre brukes tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. De siste årene har det vært økt fokus på dette. Avfallet vi mottar på våre anlegg er samlet inn fra nærområdene og vi tilbyr tjenester i lokalmiljøene rundt anleggene. Vårt avfall tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Vi er således hovedsakelig etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. 5
Presentasjon av anleggene Franzefoss Gjenvinning har anlegg i 5 geografiske regioner i Norge: Sør, Øst, Vest, Midt-Norge samt Region Offshore. Trondheim Kristiansund Sunndalsøra Oppdal Hareid Bergen Oslo/Bærum Haugesund Stavanger Region Øst omfatter Østlandet med to anlegg i Bærum, ett i Oslo, ett i Drammen og ett på Skedsmo. Regionen utfører også slamsuging av fett og oljeutskillere samt septiktanker. Datterselskapene FFF Hage og Miljø AS og Røyken Grovfyllplass AS dekker markedet i Røyken, Hurum samt dekker konsernets deponibehov på Østlandet. I region Vest har vi fire anlegg, ett i Knarrevik utenfor Bergen, et i Haugesund og to anlegg i Stavanger-regionen (Tananger og Forus). Tananger har et mottaksanlegg for farlig avfall stykkgods samt en tankpark som for en stor del betjener offshorekunder. Anlegget har flere slamsuger biler som blant annet utfører tankvasker og tømming av oljeutskillere. Forus samler inn og tar imot næringsavfall. Anlegget i Haugesund er tilsvarende som anlegget på Forus. Anlegget i Knarrevik betjener avfall fra næringsvirksomhet i Bergen samt farlig avfall tilsvarende Tananger. Region Midt-Norge omfatter anleggene på Hareid, Sunndalsøra, Oppdal og to anlegg i Trondheim (Lia og Lade). På Hareid, Sunndalsøra og Lade tar man imot farlig avfall og næringsavfall, mens anlegget på Oppdal kun er en omlastningsstasjon for næringsavfall. Deponiet i Lia tar imot ordinært avfall, størsteparten i form av forurensede gravemasser. Region Offshore har to behandlingsanlegg for boreavfall fra Nordsjøen og forurenset vann, primært oljeholdig; ett på Sotra utenfor Bergen og ett på Husøya ved Kristiansund. Region Sør har to anlegg i Kristiansand regionen - Mjåvann og Sørlandsparken. Både Mjåvann og Sørlandsparken er mottaksanlegg for næringsavfall og farlig avfall. I tillegg til egne anlegg og datterselskaper har vi det tilknyttede selskapet Finnmark Gjenvinning AS med anlegg i Alta og Repparfjord. Det mottar farlig avfall og utfører slamsugertjenester. Datterselskapene FFF Hage og Miljø, Røyken grovfyllplass, Finnmark Gjenvinning er ikke er del av denne miljørapporten. 6
Utslipp Franzefoss Gjenvinning sine virksomheter medfører utslipp til vann og luft. Utslippene er regulert med tillatelser gitt av myndighetene. Franzefoss Gjenvinning måler jevnlig sine utslipp for å kontrollere at de krav som er satt til våre virksomheter blir overholdt. Resultatene rapporteres også årlig inn til myndighetene. Utslipp av lukt fra deponier og prosessanlegg kan også være et problem for de nærmeste omgivelsene, men Franzefoss har i løpet av de siste årene jobbet hardt for å minimere disse plagene. Franzefoss Gjenvinning bidrar positivt til klimaet gjennom energi- og materialgjenvinning av avfall. Deponering av avfall leder derimot til et utslipp av klimagasser. I 2009 ble deponiforbudet innført. Det innebærer at det ikke er lov å deponere avfall med mer enn 10 % organisk avfall. Det er ved nedbrytningen av organisk materiale at klimagasser dannes. Deponiforbudet har bidratt til en betydelig lavere produksjon av klimagasser fra deponert avfall etter 2009. Klima Franzefoss Gjenvinning hadde i 2015 en samlet klimanytte på ca. 232 700 tonn CO2. Dette tilsvarer i snitt ca. 470 kg CO2 per behandlet tonn avfall. Klimaeffekten fra de forskjellige anleggene varierte fra en klimabelastning på 60 kg til en klimanytte på 1290 kg, begge per behandlet tonn avfall. Diagrammet viser at fra 2014 til 2015 klarte Franzefoss Gjenvinning å øke klimanytten betydelig på noen anlegg ved å sortere avfallet enda bedre og finne mer miljøvennlige nedstrømsløsninger for avfallet. I tillegg har det tilkommet to nye anlegg siden 2015 som har påvirket totalen: Drammen og Kristiansand. Klimanytten samlet for Franzefoss Gjenvinning er derfor ikke direkte sammenlignbar med foregående år. 7
Klimaregnskapet inkluderer gjenvinning og deponering av avfall, fyring (kontorer, verksted etc.), transport internt på anleggene, tjenestereiser (persontransport) og all transport av avfall fra kunde (avfallsbesitter) og inn til våre anlegg. Energi Totalt energiforbruket i Franzefoss Gjenvinning de syv siste årene: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Olje/Diesel 1,2 mill. 1,1 mill. 1,6 mill. 1,8 mill. 3,5 mill. 3,9 mill. 3,9 mill. liter El 9 340 9 270 16 400 19 000 21 800 23 853 26 963 MWh LPG (propan) 1 2 2 0 0 0 0 tonn 8
Dette tilsvarer i snitt 470 MJ/behandlet tonn avfall i 2015, sammenlignet med 510 MJ/behandlet avfall i 2014. Hoveddelen av energiforbruket går til prosessen for behandling av oljeboringsavfall samt transport av avfall. Gjenvinningsgrad Mesteparten av avfallet som blir behandlet på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg går til gjenvinning. Gjenvinningen består av materialgjenvinning eller energigjenvinning. Den totale gjenvinningsgraden for Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er ca. 80 %, dvs. totalt 20 % av behandlet avfall går til deponi eller forbrenning uten energigjenvinning. Gjenvinningsgraden er stort sett uendret fra 2012, men noe dårligere sammenlignet med årene før. Noe av årsaken til dette, er en økning i andelen lettere forurensede masser/jord som går til deponi. 9
10
Vann Anleggene på Eide og Husøya har behandlingsanlegg for oljeholdig vann fra oljeindustrien. Husøya og Eide behandler også mud og kaks fra offshoreindustrien i en termisk prosess. Vannfraksjonen fra denne termiske prosessen er en del av det vannet som renses i vannrenseanleggene. Knarrevik har også hatt behandlingsanlegg for oljeholdig vann, men dette ble avviklet i 2013. Anlegget fikk fornyet tillatelse til utslipp fra 1. juli 2013. Etter en lang søknadsprosess endte Knarrevik opp med rensekrav fra myndighetene som var langt strengere enn det anlegget hadde mulighet til å overholde innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Utslippene ble derfor stoppet da ny tillatelse trådte i kraft. Anlegget har måttet finne andre nedstrømløsninger for vannfraksjonene sine. Ultrafiltreringsanlegget, som ble brukt tidligere, er demontert. Helt fra vannrenseanlegget startet på Eide har det vært en rekke utfordringer. Dette har medført både ombygginger og justeringer underveis for å optimalisere drift. I 2015 fjernet man kontaktfilteret i biodelen og har nå aktiv slam på alle bioreaktorer. Dette har gitt stabilere drift uten overskridelser og middelkonsentrasjon for året ble 565 mg/l TOC (totalt organisk karbon), en nedgang på 100 mg/l fra 2014. I perioder med høyere konsentrasjon (TOC 1000 mg/l) blir utslippet fra vannrenseanlegget stoppet og vann blir ikke sluppet ut igjen før analyser viser at man er innenfor kravene. Anlegget på Eide har også et deponi for ordinært avfall. Deponiet består av en gammel og en ny del. Den nye delen ble tatt i bruk i 2008, samtidig som den gamle delen ble avsluttet. Etter 2011 er den nye delen mest benyttet til deponi for det tørrstoff som er et av avfallsproduktene ved rensing av oljeholdig avfall på Eide. I slutten av 2011 ble det også etablert et renseanlegg for sigevannet. Rensingen består av at sigevannet luftes og deretter passerer et utfellingstrinn før utslipp til sjøen. Sigevannet overvåkes i henhold til veileder fra Miljødirektoratet. Resultatene fra overvåkingen rapporteres årlig til Fylkesmannen i Hordaland. Sigevannsovervåkingen i 2015 viser 11
at renseanlegget ser ut til å ha en relativt god effekt på mange av parameterne, spesielt på organiske miljøgifter. Konsentrasjonene i både det urensede og rensede sigevannet har enten blitt redusert eller er på samme nivå som i 2014. Påvirkningen på grunnvannet fra deponiet synes å være liten. Fortynningen ved utslipp til sjøen er også veldig stor. Som en konsekvens av Vanndirektivet, påla Miljødirektoratet alle bedrifter med utslipp til sjø å gjennomføre en resipientundersøkelse i 2015 for å avklare tilstanden i vannforekomsten. Med bakgrunn i resultater fra tidligere kartlegginger (senest 2013), behøvde ikke Eide gjøre dette, men vil innordne seg til neste undersøkelse. Vannrenseanlegget på Husøya har fungert meget bra i 2015 uten noen overskridelser. Mengden behandlet vann er økt (7000 m3) uten at utslippsmengden av stoffer er økt i forhold til 2014. Anlegget gjennomførte i 2015 en resipientundersøkelse av vannforekomsten Bolgsvaet i samarbeid med Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norsk Gjenvinning AS. Resultatene viser moderat økologisk tilstand og ikke god kjemisk tilstand. Anlegget på Hareid behandler spillolje. Vannfraksjonen fra spilloljen sendes til ekstern behandling. Det gjennomføres prøvetaking fra to oljeutskillere på anlegget. Prøvene viser at konsentrasjonene for olje ble for høye, men etter ny prøvetakingsrunde var oljeinnhold i vannet under grensen i 2015. Oljeutskillere på anleggene på Husøya, Lade, Eide, Knarrevik, Forus, Haugesund Drammen, og Kristiansand hadde ikke overskridelser på grenseverdiene. Anlegget på Sunndalsøra hadde noe utfordringer med tungmetaller. Det ble avdekket feil i prøvetakingsrutiner ved tørt vær, rutine ble endret og tiltak iverksatt. Anlegget på Hareid hadde overskridelse på oljeinnhold, men ved nye prøvetakingsrunder var det igjen under konsesjonskrav. Anlegget på Haraldrud hadde en overskridelse på grenseverdien for oljeinnhold. Nye prøver tatt og tiltak innført - sluttet med vask av biler i vaskehallen og tømmer oljeutskiller oftere. Anlegg på Bøler og Tananger har ikke ustlipp via oljeutskiller. 12
På anlegget i Sandvika samles alt overflatevann fra industriområdet opp og behandles ved sedimentering i gamle gruver på området. Etter at dette tiltaket ble gjennomført i 2008 tyder resultatene fra overvåkingen av vannet ut fra gruvene og i Sandvikselven på at effekten er relativt god, og at vannet ikke påvirker elven. Det har vært akutte utslipp til grunn fra slamsugerbiler tilhørende Knarrevik. Det ble oppdaget lekkasje som medførte at det ble liggende en ca 40cm bred olje stripe fra avkjørsel fylkesveisvei til Franzefoss Gjenvinning avdeling Eide. Tiltak var å lage og iverksette vedlikeholdsplan på alle biler. Luft Det har vært mindre overskridelser på utslipp av røykgass i 2015 på Eide og Husøya, og vi har hatt dialog med Miljødirektoratet i forbindelse med røykgassmålinger. Anleggene på Eide og Husøya benytter spillolje som energibærer i den termiske prosessen for å behandle mud og kaks. I 2013 fikk begge anleggene montert utstyr for kontinuerlig måling av røykgass fra spilloljebrennerne. I tillegg måles utslipp til luft halvårlig av akkreditert laboratorium i tråd med tillatelsen og utarbeidet måleprogram. -Husøya På Husøya viste kontinuerlige målinger i 2015 overskridelser på utslipp av svoveldioksid (SO2), hydrogenklorid (HCl) og nitrogenoksider (NOx). Halvårlige målinger gir mer et øyeblikksbilde. Nitrogenoksidutslipp var under grensen for begge halvårlige målinger i 2015. For svoveldioksid og hydrogenklorid var det utslipp over grensen på én måling og under/på grensen på andre måling. For alle øvrige komponenter var utslipp langt under grenseverdier. -Eide Kontinuerlige målinger viser middelverdier for 2015 over utslippsgrensene for hydrogenklorid og svoveldioksid. Tredjepartsmålinger viste utslipp over grenseverdi for hydrogenklorid, svovel- 13
dioksid, nitrogenoksider og kvikksølv. Ved tredjepartsmåling måles utslipp på langt flere komponenter enn det gjøres i vårt eget målesystem som måler kontinuerlig. Kvikksølvutslipp skal kun måles halvårlig. Måleresultatet for kvikksølv, som viste verdi over utslippsgrensen, var svært uventet. Franzefoss Gjenvinning analyserer nå jevnlig spilloljen vi brenner på Eide. Basert på innhold av kvikksølv i spilloljen kan konsentrasjon av kvikksølv i røykgassen beregnes. Kvikksølvmålinger av spilloljen tilsier at konsentrasjon av kvikksølv i røykgassen hele tiden bør være langt under utslippsgrensene. Vi mener derfor at overutslipp av kvikksølv på Eide ikke er reelle, men skyldes målefeil. Røykgassmengdene på Eide og Husøya er svært små og helt på grensen av hva måleutstyret takler. Eide vil etterprøve måleresultat for kvikksølv ved å få analysert prøver hos ytterligere et akkreditert laboratorium ved neste halvårsmåling. -Tiltak Husøya og Eide Alle utslipp over grenseverdier for Husøya og Eide er meldt Miljødirektoratet. Utslipp av svoveldioksid og hydrogenklorid på begge anlegg skyldes i hovedsak forbrenning av prosessgasser (luktgasser). Disse er ikke pålagt samme strenge utslippskrav som spillolje, men da spillolje og prosessgasser brennes i samme brennere og utslippsmålinger foretas i pipene kan ikke målesystemet skille mellom den ene eller den andre kilden. Dermed fremstår utslippsverdier som høyere enn tillatt utslippsgrense ved forbrenning av spillolje. Franzefoss Gjenvinning er i dialog med Miljødirektoratet om beregningsmetode for utslipp fra spilloljeforbrenningen. Inntil beregningsmetode er avklart rapporteres summen av utslipp fra forbrenning av spillolje og prosessgasser. Eide og Husøya har identiske utslippskrav for røykgass i sine tillatelser. Norge er i ferd med å innføre et nytt EU-direktiv, det såkalte IED-direktivet, som vil medføre endringer i regelverk ved forbrenning av spillolje. Husøya og Eide brenner en svært ren spillolje utvunnet fra boreavfall fra Nordsjøen. Røykgassmengdene, dvs volumene av røykgass, er lave for begge anlegg, men konsentrasjonsgrensene har for enkelte komponenter oversteget de meget strenge utslippsgrensene som gjelder for spillolje. 14
Når IED-direktivet innføres vil vi se på hvordan nye regler slår ut før vi eventuelt bygger renseanlegg for røykgassen. Renseanlegg for røykgass krever betydelige energimengder og forbruker kjemikalier. Med de små røykgassmengdene vi har fra forbrenning av en svært ren spillolje på Husøya og Eide kan renseprosessene medføre større belastning på miljøet enn utslipp av urenset røykgass gjør. Franzefoss Gjenvinning vil likevel prosjektere ferdig renseanlegg slik at bygging kan igangsettes på kort varsel når Miljødirektoratet gir endelig svar på måling av utslipp og rensing sett opp mot IED-direktivet. Lukt Mennesket er veldig følsomt for enkelte luktforbindelser. Dette gjelder spesielt for svovelholdige forbindelser. For denne typen stoffer er konsentrasjonen for hva som gir luktplager betydelig lavere enn de konsentrasjoner som gir helseeffekter. Følsomheten for lukt varierer også betydelig fra person til person. Termisk behandling av mud og kaks fra offshore-virksomhet kan medføre sjenerende lukt. På Husøya har naboer klaget på lukt fra anlegget og det er foretatt luktrisikovurderinger av eksternt firma i to omganger. Luktreduserende tiltak er gjennomført og det er installert permanent kullfilteranlegg på tankanlegget for å redusere lukt, og da spesielt lukt av «cracket» olje. Luktfilteranlegget har blitt oppgradert i flere omganger ved at stadig flere luktkilder har blitt koblet til anlegget. I 2015 ble det igangsatt målinger på luft før og etter rensing for å kontrollere at renseanlegget fungerer som det skal og for å avdekke at rensemediet (aktivt kull) byttes før det er mettet. Totalt er det registrert 19 lukt klager i 2015 mot 44 i 2014. Antall lukthendelser øker i den varme årstiden. I sommerhalvåret ble kullet skiftet svært ofte for å redusere potensialet for lukt og vi senket deteksjonsgrensen for å skifte kull. Årsak til dette er at varmt vær gir mer flyktige gasser (med lukt) og derfor blir kullfilteret fortere mettet. I den kalde årstiden er det sjeldnere skifting av kull fordi avdunstingen reduseres. 15
Vi har høsten 2015 installert et fotooksidasjonsfilter (UV lys) i forkant av kullfilteret for å redusere luktkomponentene ytterligere. Vi har ikke avdekket noen målbar effekt på dette da det ikke har vært i drift så lenge. Åpen dag ble arrangert juni 2015, for å informere om anlegget og hva vi gjør. Det ble også bestemt at hjemmesiden skulle brukes for å informere naboene om målinger som er gjennomført og forhold ved driften som kan påvirke naboskapet. Øvrige anlegg har ikke hatt problemer med sjenerende lukt for naboene. Støv Håndtering av avfallet på anleggene, fremfor alt kverning av flis, kan medføre støvulemper. For å minske disse plagene blir det brukt vanning og feiing på anleggene samt støvdempingsanlegg i sorteringshallen. Dette medførte en betydelig minskning av støv. Ingen anlegg mottok klager på støv i 2015. Kverneanlegget på Haraldrud skal bygges om i 2016 og et nytt støvfiltreringsanlegg installeres. Samtidig flyttes kverning av flis til Sandvika. Dette vil redusere støvplagene ytterligere Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Gjenvinnings anlegg i 2015. Revisjonene omhandlet ISO 9001 og 14001. Det ble ikke avdekket avvik som hadde medført utslipp til det ytre miljøet. På flere anlegg ble det avdekket brudd på rutiner for lagring, merking og oppbevaring av kjemikalier og farlig avfall. Ett avvik fra Bøler er ikke lukket og ett fra Haraldrud er under gjennomføring. 16
Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2015 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn med henhold til ytre miljø på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg: Tilsyn Miljødirektoratet (Knarrevik) Tilsyn Fylkesmannen (Sandvika, Sunndalsøra, Hareid, Haraldrud, Tananger, Forus, Haugesund, Bøler) Tilsyn kunder (Eide) Sotra Brannvern (Eide, Knarrevik) Arbeidstilsynet (Kristiansand og Bøler) -Tilsyn Miljødirektoratet Ved tilsyn fra Miljødirektoratet på Knarrevik ble registrert 3 avvik: Virksomheten har enkelte mangler ved sitt internkontrollsystem samt har ikke oppfylt alle kravene i punkt 3.4, og enkelte avviksmangler i egenrapporteringen til Miljødirektoratet. Avvikene er lukket og godtatt. -Tilsyn Fylkesmannen Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Sandvika ble registrerte 2 avvik. Avvikene gikk på ikke tilstrekkelig klimavern og oversikt over utslipp til vann via sedimenteringskum i gruvene. Måleprogram ble laget. Avvik lukket og godtatt. Ved tilsyn fra Fylkesmannen i Sunndalsøra og Hareid ble det registrerte 5 avvik i form av mangelfull skriftlige rutiner, dimensjonerende data for oljeutskiller, avvikshåndtering, samordning med andre aktører og uoverensstemmelse i tillatelse. Avvik er lukket. Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Haraldrud ble registrerte 2 avvik: Avrenningsforholdene til virksomheten er ikke fullstendig dokumentert og virksomheten lagrer avfall uten tilstrekkelig klimavern. Avvik er lukket. 17
Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Haugesund ble det gitt 3 avvik. Bedriften mottar farlig avfall som det i tillatelsen uttrykkelig står at bedriften ikke kan ta imot, leverer avfall til «tipp» som mangler tillatelse til å motta avfall for deponering og mangler nødvendig dokumentasjon på sine utslipp til vann. Avvik er lukket og godtatt. Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Bøler ble registrerte 2 avvik. Virksomhetens miljørisikovurdering har mangler og det var uklart om anlegget medfører forurensning til vann/avløpsnett. Avvik er l ukket og godtatt. Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Tananger og Forus ble det ikke registrert avvik. -Tilsyn kunder Eide har hatt revisjon av M-I SWACO/ Schlumberger hvor det ble registrerte 13 avvik, de fleste var mangelfull dokumentasjon på opplæring og arbeidsbeskrivelser, mangler på interne rutiner og arbeidsinstrukser, og vedlikeholdsplaner. -Tilsyn Sotra Brannvern Sotra brannvern var på besøk på anlegg Eide og Knarrevik. På Eide ble det registret 1 avvik, som handlet om at eier har ikke sørget for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.m. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. På Knarrevik ble det oppdaget mangler ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antenning eller brannspredning og mangler i ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. -Tilsyn Arbeidstilsynet Arbedstilsynet har besøkt to anlegg: Bøler og Kristiansand. På Bøler ble det registrerte 3 avvik i manuelt arbeid: kartlegging og risikovurdering, tiltak og plan, og informasjon og opplæring. Ved 18
oppfølgings runde det ble et avvik til om arbeid på ferdige konstruksjoner krav til adkomst ved arbeid i høyden. Alle avvik er lukket. Kristiansand fikk 4 avvik og de handlet om HMS arbeid: kartlegging og risikovurdering, tiltak og plan, gjennomgang av internkontrollen og dokumentert sikkerhetsopplæring på bruk av arbeidsutstyr. Avvik er lukket Naboklager Husøya mottok 19 naboklager, alle på lukt. Det er installert et kullfilter for rensing av lukt i 2014 og deretter er det mottatt betydelig færre naboklager. Haraldrud fikk en naboklage fra Politiets hundepatrulje/statsbygg i forbindelse med søknad om utvidelse av virksomheten til nabotomten. Møter er gjennomført, saken ligger nå hos Miljødirektoratet. Klagen er ikke trukket fra Statsbygg. Drammen mottok en naboklage om lavfrekvent lyd om natten. Det ble gjort risikovurdering av potensielle kilder som kunne medføre lyden, og det er ikke lyd som kommer fra vårt anlegg. Øvrige anlegg hadde ikke naboklager i 2015. 19
Oppsummering og måloppnåelse Mål 2015, ytre miljø Alle større anlegg skal gjennomføre en form for samfunns-messig kontakt som for eksempel nabomøte eller åpen dag Måloppnåelse og forslag til forbedringer Tredjedel av anleggene har avholdt nabomøte eller åpen dag Forbruk vedr. strøm, diesel og fyringsolje pr. anlegg skal minimum reduseres med 2% i forhold til kwh/tonn 14 av 16 anlegg som ble i full drift både i 2014 og 2015 har klart å redusere energiforbruket i forhold til kwh/tonn mer enn 2% Alle anlegg etablerer og gjennomfører minst ett nytt miljøtiltak Mange anlegg, men ikke alle, har satt opp og gjennomført et nytt miljøtiltak i 2015 20