OFFENTLIG SAKLISTE FORMANNSKAPET SALG AV STATENS EIENDOM MOEN GNR. 77 BNR. 1 I TYNSET

Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 23.08.2007 Tid: kl. 09.00 OFFENTLIG SAKLISTE FORMANNSKAPET Saksnr. Tittel 98/07 99/07 100/07 101/07 102/07 SALG AV STATENS EIENDOM MOEN GNR. 77 BNR. 1 I TYNSET SØKNAD OM KJØRING PÅ BARMARK TIL FJELLEGRET I KNUTSHØ LVO - TOM TRONDSGÅRD SØKNAD OM TILLATELSE TIL KJØRING I UTMARK 6 BARMARK, JORUNN STUBSJØEN DELING AV EIENDOMMEN EGGAN NORDRE I TYLLDALEN, GNR. 16 BNR. 8 MFL SØKNAD OM KONSESJON FOR RVERV AV FAST EIENDOM - GAR 72/39 TYNSET, den 03.02.2012 Borgar Valle (s) ordfører Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 26

Sak 98/07 Sak 98/07 SALG AV STATENS EIENDOM MOEN GNR. 77 BNR. 1 I TYNSET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 26

Sak 98/07 Arkiv: GAR 77/1 Arkivsaksnr.: 06/1363 Saksbehandler: Folldal kommune v/bjørn Gussgård Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 98/07 Formannskapet 23.08.2007 Vedlegg Andre dokumenter i saken 1. BESTILLING AV ANNONSE - SALG AV STATENS EIENDOM MOEN I TYNSET, datert 23.10.2006 2. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 06.11.2006 3. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 02.11.2006 4. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 11.11.2006 5. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 07.11.2006 6. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 03.11.2006 7. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 12.11.2006 8. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 9. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 13.11.2006 10. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 11. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 12. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 13. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 14. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 15. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 15.11.2006 16. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 17. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 14.11.2006 18. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 15.11.2006 19. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 20. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 21. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 22. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 13.11.2006 23. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 15.11.2006 24. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 25. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GARD 77/1, datert 16.11.2006 26. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 20.11.2006 27. UTGÅR 23.11.2006 - TE/TELM/AW TIDLIGERE LØPENUMMER 06, datert 16.11.2006 28. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 16.11.2006 29. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 15.11.2006 30. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 16.11.2006 31. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 15.11.2006 32. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 05.11.2006 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 26

Sak 98/07 33. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 14.11.2006 34. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN, GAR 77/1, datert 16.11.2006 35. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN GNR 77 BNR 1, datert 27.11.2006 36. INTERESSE FOR KJØP AV MOEN GNR 77 BNR 1, datert 02.01.2007 37. FORELØPIG SVARBREV - SALG AV EIENDOMMEN MOEN, GNR. 77 BNR. 1 I TYNSET., datert 24.01.2007 38. FORELØPIG SVARBREV - SALG AV EIENDOMMEN MOEN, GNR. 77 BNR. 1 I TYNSET., datert 26.06.2007 39. RV 3 PUNKT SØR FOR MOTRØA, UTVIDELSE AV EKSISTERENDE VEGGRUNN MOT EIENDOMMEN MOEN, datert 20.07.2007 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Postboks 4034 2306 HAMAR Interessentene. SAKSOPPLYSNINGER 1) Sakens bakgrunn: Tynset kommune skal videreselge eiendommen Moen gnr 77 bnr 1, 2, 15, 24 og 26 og gnr 89 bnr 25 i Tynset kommune på vegne av staten. Salget skjer i forbindelse med avvikling av jordfondet. Eiendommen er beliggende i Tynset kommune med tun og dyrka mark beliggende rett sørøst for Motrøkrysset. Grunnet habilitetsforhold i felles landbruksforvaltning Alvdal og Tynset utføres saksforberedelser og innstilling til vedtak av Folldal kommune. Salget er kunngjort med annonser i Østlendingen og Arbeidets Rett 30. oktober 2006 samt på internettsida til Tynset kommune, med frist 17. november 2006 for å melde sin interesse som kjøper. Prospekt for eiendommen er utarbeidet av felles landbruksforvaltning Alvdal og Tynset. Kjøpesummen er i annonse satt til 700.000 + omkostninger. I alt 34 personer har meldt sin interesse for hele eller deler av eiendommen. Retningslinjer for saksbehandlingen ved fordeling av tilleggsjord er fastlagt i Landbruksdepartementets rundskriv M-5/1997 kapittel 3. Kommunens vedtak om fordeling av tilleggsjord må angi hvem som skal få kjøpe, hvilke arealer den enkelte skal kjøpe, prisen og eventuelt andre forhold av betydning. Ved fordeling/videresalg av statens eiendommer skal det i henhold til rundskriv M-5/1997 ses hen til jordlovens formålsbestemmelse, jf. 1. Av jordlovens formål går det fram at formålet er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet kan nyttes på den måten som er mest ganglig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealresursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. 2) Opplysninger om arealene som skal videreselges: Arealene omfatter i alt: - 43 dekar dyrka jord. - 4 dekar kantsoner og tun. - Cirka 8 dekar setervang med bebyggelse. - Cirka 993 dekar skog og utmark. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 26

Sak 98/07 Nedenfor følger en oppstilling over de teiger som skal selges, med arealoversikt og beskrivelse av påstående bygninger. a) Gardstunet med omliggende dyrka jord. Består av cirka 44,5 dekar dyrka jord, cirka 2,5 dekar tun, cirka 4,5 dekar kantsone mot elva Tunna og cirka 0,5 dekar kantsone mot riksvei 3. Tunet har følgende bygningsmasse: - Våningshus. En etasje med grunnflate 73m2. Byggeår 1972. - Driftsbygning. To etasjer med grunnflate 244 m2. - Uthus. Gammelt enetasjes uthus uten grunnmur og med jordgolv. Grunnflate 72m2. - Stabbur. Gammelt bygg i to etasjer. Grunnflate 17m2. Brev er mottatt 20.07.07 fra Statens Vegvesen om utvidelse av veiskulder på riksvei 3. Vegvesenet ønsker å erverve cirka 350m2 av gnr 77 bnr 1. Ut fra kart i mottatt varsel kan se ut som om grunnervervet vil være dyrka mark beliggende mot riksvei 3. b) Skogteig i Magnilldalen. Består av 52 dekar lauvskog. c) Skogteig i Tunnvola. Består av 530 dekar blandingsskog. d) Skogteig i Bondåsen. Består av 200 dekar barskog. e) Skogteig på Ripan. Består av 67 dekar barskog. f) Setervang og seterteig. Består av setervang med cirka 7,5 dekar samt seterskogteig med cirka 75 dekar. Eneste gjenstående bygning på setervangen er løe på 24m2 restaurert i 1999. 3) Opplysninger om interessentene. I alt 29 hjemmelshavere til eiendom har meldt interesse for en eller flere av parsellene som tilleggsjord. I tillegg har Statens vegvesen og 5 enkeltpersoner eller foretak, som i utgangspunktet ikke eier landbrukseiendom fra før, meldt sin interesse. Under følger en oppstilling av søkerne. 4) Søkere med landbrukseiendom: 1. Erland Brekken gnr 34 bnr 2. Eget driftsopplegg: Ikke dyrehold leier bort jorda. Gnr 34 bnr 2 har 90 dekar fulldyrka mark, 1193 dekar produktiv skog og 179 dekar annet areal. Interessert i skogteig på Ripan, Brekken eier tilgrensende skogteig i øst. 2. Kristin og Kåre Aaen gnr 70 bnr 42. Eget driftsopplegg: Kjøttproduksjon på storfe. Driftsenheten hadde 01.01.07 19 ammekyr. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 26

Sak 98/07 Gnr 70 bnr 42 har 140 dekar egen fulldyrka mark og 66 dekar produktiv skog. Det leies pr juli 2006 194 dekar dyrka areal. Dyrka areal i driftsenheten er 334 dekar. Interessert i deler av eiendommen, fortrinnsvis skog. 3. Hans Erik Rønning gnr 87 bnr 4. Eget driftsopplegg: Ikke dyrehold, leier bort deler av dyrka marka, noe forsalg. Gnr 87 bnr 4 har 95 dekar fulldyrka mark, 204 dekar produktiv skog, 200 dekar annet areal. Interessert i kjøp av skog. 4. Arnt Vangen gnr 89 bnr 18. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon på storfe. Pr 01.01.07 hadde eiendommen 26 mjølkekyr og 37 andre storfe. Gnr 89 bnr 18 har 293 dekar fulldyrka areal, 25 dekar beite, 623 dekar produktiv skog, 365 dekar annet areal. Interessert i hele eiendommen som tilleggsressurs. Vangen har leid dyrka marka i cirka 20 år og benyttet dette for grasproduksjon. 5. Øivind Lervang Hagen gnr 75 bnr 100. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Gnr 75 bnr 100 har 321 dekar dyrka areal, 16 dekar produktiv skog og 533 dekar annet areal. Driftsenheten består av 430 dekar fulldyrka eng. Det leies 104 dekar. Interessert i hele eller deler av eiendommen som tilleggsressurs til eksisterende bruk. 6. Marit Norin gnr 101 bnr 5. Eget driftsopplegg: ikke dyrehold. Leier bort dyrka marka. Gnr 101 bnr 5 har 40 dekar fulldyrka areal, 236 dekar annet areal. Interessert i seter og seterskogteig på Nyvangan. 7. Jan Estensvoll gnr 150 bnr 1. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon på storfe, hele produksjonen er økologisk. Pr 01.01.07 var dyretallet 20 mjølkekyr og 32 andre storfe. Gnr 150 bnr 1 har 125 dekar eget dyrka areal og 2671 dekar annet utmarksareal. Driftsenheten består av 289 dekar fulldyrka mark, 14 dekar innmarksbeite og pr 31.07.06 15 dekar ute av drift. Driftsenheten har 193 dekar leid areal. Interessert i hele eller deler av eiendommen, prioriterer tun med dyrka mark, også parseller ved tunet som er delt av RV3 og elva unna. 8. Anders Halvorsen gnr 91 bnr 113. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon på storfe. 01.01.07 var dyretallet 20 mjølkekyr og 29 andre storfe. Gnr 91 bnr 113 har 169 dekar dyrka areal, 669 dekar produktiv skog, 1422 dekar annet utmarksareal. Driftsenheten har 247 dekar fulldyrka mark, og av dette leies 78 dekar. Interessert i skogteiger i prioritert rekkefølge; Tunnvola, Magnilldalen og seterteig i Nyvangåsen. 9. Joar Oldertrøen gnr 70 bnr 1. Eget driftsopplegg: Ikke dyrehold, leier bort dyrka marka. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 26

Sak 98/07 Gnr 70 bnr 1 består av 65 dekar fulldyrka mark, 165 dekar produktiv skog, 260 dekar annet areal. Interessert i kjøp av hele eller deler av eiendommen. 10. Christian og Marianne Steenland gnr 124 bnr 65. Eget driftsopplegg: Kjøttproduksjon på storfe, 150 dekar økologisk areal. Gnr 124 bnr 65 har 110 dekar eget dyrka areal, 581 dekar produktiv skog. Driftsenheten består av 154 dekar fulldyrka eng og 10 dekar innmarksbeite, herav er 54 dekar leid. Interessert i hele eiendommen som tilleggsresurs, men først og fremst seter og/eller utmark med beiterett. 11. Gunnar Bull Aakrann gnr 71 bnr 112. Eget driftsopplegg: Har hatt sauehold, men ikke aktiv drift for tiden. Har slakta sauen og leid bort jorda. Gnr 71 bnr 112 har 39 dekar fulldyrka mark, 9 dekar beite, 501 dekar produktiv skog og 1060 dekar annet areal. Interessert i kjøp av skog som tilleggsressurs. 12. Nils P. Hagen gnr. 63 bnr. 3. Eget driftsopplegg: Ikke dyrehold, korn og grovforprodusent. Gnr 63 bnr 3 har 333 dekar fulldyrka mark, 859 dekar produktiv skog, 348 dekar annet areal. Interessert i hele eller deler av eiendommen som tilleggsressurs, først og fremst skogteiger. 13. Karin og Olav Østigård gnr 72 bnr 12. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Gnr 72 bnr 12 har 135 dekar fulldyrka mark, 12 dekar beite, 341 dekar produktiv skog, 1186 dekar annet areal. Driftsenheten består av 207 dekar fulldyrka mark og 12 dekar innmarksbeite. Det leies 72 dekar. Interessert i hele eller deler av eiendommen i prioritert rekkefølge: 1. Gardstun med dyrka mark, 2. skogteig Tunnvola, 3. skogteig Bondåsen, 4. Setervang og skogteig Nyvangan, 5. skogteig Magnilldalen, 6. skogteig Ripan. 14. Idar Oldertrøen gnr 98 bnr 33. Eget driftsopplegg: Kjøttproduksjon på storfe. Hadde pr 01.01.07 50 ammekyr og 28 andre storfe. Gnr 98 bnr 33 består av 280 dekar fulldyrka mark, 35 dekar overflatedyrka, 358 dekar produktiv skog, 2221 dekar annet areal. Driftsenheten består av 347 dekar fulldyrka mark og 41 dekar overflatedyrka, herav er 73 dekar leid areal. 15. Kjell Gunnar Tveråen gnr 71 bnr 34. Eget driftsopplegg: Sau. 63 sau over ett år pr 31.07.06. Gnr 71 bnr 34 består av 73 dekar fulldyrka mark, 397 dekar produktiv skog, 297 dekar annet areal. Driftsenheten består av 111 dekar fulldyrka mark, herav 38 dekar leiejord. Interessert i skog som tilleggsareal. 16. Geir Morten Brekken gnr 34 bnr 3. Eget driftsopplegg: Mjølk- og kjøttproduksjon i samdrift. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 26

Sak 98/07 Eiendommen har 126 dekar fulldyrka areal, 916 dekar produktivt skogareal, 443 dekar annet areal. Interessert i skogteig på Ripan som tilleggsressurs. Skog i samme område fra før. 17. Morten Steinar Graneng gnr 94 bnr 2. Eget driftsopplegg: Mjølk- og kjøttproduksjon. Pr 01.01.07 var dyretallet 29 mjølkekyr og 91 andre storfe. Gnr 94 bnr 2 har 219 dekar fulldyrka areal, 60 dekar beite, 740 dekar produktiv skog, 1145 dekar annet areal. Driftsenheten har 388 dekar fulldyrka eng og 60 dekar innmarksbeite. Leid areal utgjør 169 dekar. Interessert i dyrka marka og skogteigene i Bondåsen og Tunnvola. Leier i dag naboparsellen til aktuell dyrka mark på langsiktig leiekontrakt. 18. Bjørn Jordet gnr 91 bnr 60. Eget driftsopplegg: Mjølk- og kjøttproduksjon. Pr 01.01.07 var dyretallet 20 mjølkekyr og 64 andre storfe. Gnr 91 bnr 60 har 167 dekar fulldyrka mark, 1029 dekar produktiv skog, 1780 dekar annet areal. Driftsenheten har 253 dekar fulldyrka og 21 overflatedyrka eng, herav 107 dekar leid areal. Interessert i dyrka mark, seter og skogteig i Nyvangåsen. Eier skogteig som grenser inntil denne. Også åpen for å kjøpe andre deler av eiendommen. 19. Eirik Ove Aaen gnr 57 bnr 3. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Inngått i samdrift. Dyretallet var pr 01.01.07 20 kyr og 64 øvrige storfe for samdrifta. Gnr 57 bnr 3 har 105 dekar dyrka areal, 188 dekar produktiv skog. Driftsenheten har 514 dekar fulldyrka eng, herav 409 dekar leid areal. Interessert i skogteig i Nyvangåsen og skogteig i Magnilldalen. 20. Bjørn og Elisabeth Aasen gnr 72 bnr 1 og gnr 72 bnr 4. Bjørn Aasen driver gnr 72 bnr 1 og Elisabeth Aasen driver gnr 72 bnr 4. Gnr 72 bnr 1: Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Dyretall pr 01.01.07 var 18 kyr og 37 andre storfe. Gnr 72 bnr 1 har 132 dekar dyrka mark, 621 dekar produktiv skog, 946 dekar annet areal. Driftsenheten hadde 225 dekar fulldyrka eng, herav 93 dekar leid areal. Gnr 72 bnr 4: Eget driftsopplegg: Mjølk og kjøttproduksjon. Gnr 72 bnr 4 har i driftsenheten 209 dekar dyrka areal, herav 149 dekar leid areal. Dyretallet pr 01.01.07 var 15 ammekyr og 20 øvrige storfe. Interessert i dyrka marka, skogteiger i Bondåsen og Tunnvola. Også interessert i resten av eiendommen. 21. Martin Aaen gnr 91 bnr 96. Eget driftsopplegg: Sau. Dyretall var 64 voksne sauer pr 31.07.06. Gnr 91 bnr 96 har 102 dekar fulldyrka areal, 405 dekar produktiv skog og 1044 dekar annet areal. Interessert i skogteig og seter. Primært setervang (grenser inntil) og skogteig i Nyvangåsen samt skogteig i Magnilldalen. Melder også interesse for skogteiger i Bondåsen og Tunnvola. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 26

Sak 98/07 22. Per Hermann K. Hansæl gnr 91 bnr 106. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Dyretall pr 01.01.07 var 25 kyr, 42 øvrige storfe, 36 voksne sauer. Gnr 91 bnr 106 har 248 dekar dyrka mark, 3720 dekar produktiv skog, 630 dekar annet areal. Driftsenheten har 290 dekar fulldyrka og 15 dekar overflatedyrka, herav 57 dekar leid areal. Primært interessert i dyrka marka og tunet, men også interessert i skog. 23. Anders Motrøen gnr 76 bnr 1. Eget driftsopplegg: Sau. Dyretall pr 31.07.06 var 86 sauer over ett år. Gnr 76 bnr 1 har 108 dekar fulldyrka areal, 30 dekar beite, 1304 dekar produktiv skog og 4120 dekar annet areal. Det leies ikke jord. Interessert i hele eller deler av eiendommen. 24. Ludolf Berg gnr 91 bnr 1. Eget driftsopplegg: Mjølk og kjøttproduksjon. Gnr 91 bnr 1 har 206 dekar fulldyrka mark, 14 dekar beite, 695 dekar produktiv skog, 970 dekar annet areal. Driftsenheten har 235 dekar fulldyrka mark og 14 dekar overflatedyrka/beite, herav 39 dekar leid areal. Interessert i dyrka marka. 25. Simen Linjordet gnr 76 bnr 15. Eget driftsopplegg: Ikke husdyrhold, leier bort dyrka marka. Gnr 76 bnr 15 har 55 dekar dyrka mark, 266 dekar produktiv skog, 69 dekar annet areal. Primært interessert i setervang og skogteig på Nyvangan (grenser inntil). Er også interessert i dyrka mark og tunet, forutsatt at tunet kan deles fra i ettertid. 26. Arne og Mali Nordstad gnr 75 bnr 15. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Dyretall pr 01.01.07 var 19 mjølkekyr og 38 andre storfe. Gnr 75 bnr 15 har 207 dekar fulldyrka areal, 98 dekar beite, 1486 dekar produktiv skog, 243 dekar annet areal. I tillegg er medeier setersameie med ¼ på 43.000 dekar. Ønsker skog som tilleggsressurs i prioritert rekkefølge: 1. Teig Bondåsen, 2. Teig Tunnvola, 3. Teig Magnilldalen, 4. Teig Ripan. 27. Idar Nybø gnr 87 bnr 1. Eget driftsopplegg: Mjølke- og kjøttproduksjon. Dyretall var pr 01.01.07 17 mjølkekyr og 24 øvrige storfe. Gnr 87 bnr 1 har 125 dekar fulldyrka mark, 30 dekar beite, 721 dekar produktiv skog og 1563 dekar annet areal. Driftsenheten består av 157 dekar fulldyrka mark og 30 dekar beite, herav 67 dekar leid areal. Ønsker primært dyrka marka, videre også interessert i skogteigene Bondåsen, Tunnvola og Magnilldalen. 28. Per Thore Midtskogen gnr 79 bnr 8. Eget driftsopplegg: Hestehold og hestesenter/ridesenter. Gnr 79 bnr 8 består av 85 dekar fulldyrka eng, 252 dekar produktiv skog, 406 dekar annet areal. Driftsenheten består av 201 dekar eng herav 116 dekar leid areal. Primært interessert i seter og skogteig i Nyvangåsen, videre skogteig i Bondåsen og på Ripan. 29. Per Morten Brekken gnr 75 bnr 3. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 26

Sak 98/07 Eget driftsopplegg: Sau. Dyretall pr 31.07.06 var 53 søyer. Gnr 75 bnr 3 har 91 dekar fulldyrka eng, 24 dekar beite, 391 dekar produktiv skog, 667 dekar annet areal. Driftsenheten har ikke leid jordbruskareal. Primært interessert i skogteig i Bondåsen og skogteig i Tunnvola. Søkere uten landbrukseiendom: 30. Kåre Odden. Ønsker å kjøpe setereiendommen. Ønsker å kjøpe to dekar med formål hyttetomt. 31. Stor Elvdal Eiendom AS, Koppang. Ønsker å kjøpe den delen av eiendommen Moen som ligger ved riksveien, for videreutvikling av stedet. Ser for seg et servicested med mat, bensin, og muligheter for overnatting. 32. Ragnhild og Hans Tuveng. Flyttet fra Askim tilbake til Tynset i 2003. Er interessert i hele eiendommen alternativt gårdstunet. 33. Anders Rognlien, Våler. Har en familie på 5 som er interessert i å flytte tilbake til Fjellregionen. Kunne tenke seg å bygge en skyss stasjon på Moen etter inspirasjon fra Nigardshø fjellgard i Folldal. I tillegg til overnattingsvirksomhet antydes et mindre husdyrhold. Helst ønskes å kjøpe hele eiendommen slik den foreligger i dag, alternativt ønskes å kjøpe tunet og dyrka marka. 34. Arne Olsbakk Transport AS. Ønsker å kjøpe eiendommen for å benytte den til bygging av varehotell/omlastingsstasjon for vogntog av størrelse på 25 meter. Ønsker også en dialog rundt trafikale løsninger Motrøkrysset. 35. Statens Vegvesen, Rv3 Ønsker å erverve cirka 350m2 av gnr 77 bnr 1. Ut fra kart vedlagt brevet ser det ut som om grunnervervet vil berøre dyrka mark og jordbruksvei beliggende mot riksvei 3. Formålet er oppsetting av fotoboks ved riksveien, om lag 100 meter sør for Motrøkrysset. SAKSVURDERING Eiendommen er ervervet av jordfondet. Retningslinjer for saksbehandlingen er fastlagt i rundskriv M-5/97 kapittel III. I henhold til rundskrivet skal eiendom overtatt av staten med sikte på rasjonaliseringstiltak nyttes slik at formålet i konsesjonslovens 1 og formålet i jordlovens 1 blir tilgodesett best mulig. Saken har et stort antall interesserte kjøpere. Prioritering av kjøperne vil bli basert på et skjønn, i en sak med et meget omfattende faktagrunnlag, og der mange av søkerne også vil kunne ha relativt like kvalifikasjoner. Særlig utfordrende har det vært å håndtere saken som settesak i en nabokommune, da saksbehandler i utgangspunktet ikke har lokalkunnskap om de enkelte jordsøkere. Det finnes ulike mulige innfallsvinkler til prioritering av kjøpere. Det vurderes som viktig å legge opp til noen gjennomgående prinsipper for fordeling av teigene, men ulike skjønn kan utøves på hva slags prinsipper dette bør være. Saksbehandlers forslag er derfor et innspill på en av flere mulige måter for fordeling. Det politiske handlingsrom i denne TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 26

Sak 98/07 type saker vurderes å være relativt vidt, så lenge kommunen begrunner sine vedtak og kan redegjøre for hvilke prinsipper som er lagt til grunn. 29 søkere ønsker ulike typer erverv med formål tilleggsressurs til landbrukseiendom, mens 5 søkere ønsker å kjøpe hele eller deler av eiendommen med annet formål enn tilleggsressurs til egen landbrukseiendom. Saksbehandlers vurdering er at det med jordfondets kjøp av eiendommen Moen tidligere er lagt en føring på at arealene skal benyttes med formål bruksrasjonalisering. Av den grunn er de 5 søkerne som ønsker kjøp til andre formål, ikke tatt med i den videre vurdering. Man gjenstår da med 29 søkere som ønsker erverv av hele eller deler av eiendommen som tillegg til egen landbrukseiendom. Saksbehandler vil likevel presisere at retningslinjene i rundskriv M-5/97 ikke er til hinder for at kommunen kan prioritere kjøpere med andre kjøpsformål enn bruksrasjonalisering. Fordeling av gardstunet med omkringliggende dyrka jord. Det er et stort antall interesserte kjøpere. Ingen av interessentene har dyrka jord som direkte grenser opp mot dyrka marka på teigen som nå skal selges. Jordsøkerne Simen Linjordet og Idar Nybø har begge dyrka mark der kun vei skiller i mot dyrka mark på gnr 77 bnr 1. Det riktige vil i henhold til jordlovens 1 være at dyrka marka legges til en eiendom som har egen jordbruksdrift og et driftsomfang som muliggjør å ha hovedyrket sitt i landbruket. Arnt Vangen har leid dyrka marka i cirka 20 år, og dagens driftsopplegg er basert på blant annet denne jordressursen. Kjøreavstand mellom gårdstunet og leiejorda er i underkant av 3 km i hovedsak etter privat vei. 3 km er med dagens driftsmetoder relativt kort avstand. For øvrig foreligger interessenter med kortere avstand mellom hovedbølet og teigen som skal selges. Saksbehandler har likevel valgt å vektlegge at Arnt Vangen har drevet jorda i en lang tidsperiode, og så lenge avstanden er innenfor det som muliggjør et normalt og rasjonelt driftsopplegg, innstilles Arnt Vangen som kjøper til denne teigen. Statens vegvesen har meldt interesse for grunnerverv for utvidelse av veiskulder. Dette vil berøre jorda som ligger langs Rv3, rett sør for gardstunet. Det synes rimelig å imøtekomme vegvesenets ønske om grunnerverv ut fra formålet, som er montering av fotoboks som ledd i trafikksikkerhetstiltak på Rv3. Fordeling av skogteiger. For de enkelte skogteiger bemerkes at balansekvantum, tilvekst og sannsynlig økonomisk avkastning medfører at teigene hver for seg i liten grad kan gi et selvstendig næringsgrunnlag av vesentlig størrelse. Teigene vil kunne ha økonomisk verdi som tilleggsressurs, men hver enkelt teigs bidrag til et gardsbruks økonomi blir likevel beskjedent. Av denne årsak vurderes det som riktig å vektlegge arronderingsmessige forhold høyest, framfor ressursfordelingen på de enkelte jordsøkernes eiendommer. Der skogteigene har felles grense med teiger eid av jordsøkere bør disse innstilles som kjøpere. Man får da fjernet noen grenser på fra før små teiger og gitt et lite bidrag til mer rasjonelle enheter. Samtidig ser man at utviklingen i skogbruket går i retning maskinelle drifter med innleide hogstmaskiner, noe som ytterligere styrker begrunnelsen for å vektlegge arronderingsmessige forhold. To av skogteigene kan fordeles ut fra felles grense med interesserte jordsøkere: Skogteig i Bondåsen. To interessenter har skogteiger med felles grense til denne teigen: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 26

Sak 98/07 - Per Morten Brekken har felles grense i nord og øst. - Mali Nordstad har felles grense i vest. Av disse to vurderes at Mali Nordstad i størst grad har en driftsenhet med omfang som tilsier mulighet for å ha yrket sitt i landbruket. Det vurderes derfor i samsvar med jordlovens 1 at Mali Nordstad gis tilbud om kjøp av skogteigen i Bondåsen. Skogteig på Ripan. En interessent har felles grense med denne skogteigen: - Erland Brekken grenser til teigen i øst og i sør. Det innstilles på at Erland Brekken gis tilbud om å kjøpe skogteigen på Ripan. Det gjenstår da tre teiger å fordele: - Skogteig i Magnilldalen. - Skogteig i Tunnvola. - Seterteig og seterskogteig. For seterskogteigen er det en jordsøker med felles grenser: Simen Linjordet. Eiendommen til Simen Linjordet er pr i dag ute av drift, og kjøp vil da ikke gi den bruksrasjonaliseringseffekten som er ønsket. Samlet sett har de tre gjenstående teigene en beregnet tilvekst på 35 m3 furu og cirka 20m3 bjørk. Det økonomiske potensial fra årlig avvirkning i denne størrelsesorden er begrenset. Årlig avvirkning av 35m3 furu kan forventes å gi en netto inntekt på kr 5.000 kr 10.000, avhengig blant annet av i hvilken grad avvirkningen skjer med egen eller leid arbeidskraft. I tillegg ligger selvsagt et potensial i å bebygge seterteigen med seterhus. Etter saksbehandlers vurdering er det ingen av jordsøkerne som klart peker seg ut som den klart beste løsning. Mange jordsøkere har relativt like kvalifikasjoner. Saksbehandler vil derfor foreslå at for de skogteiger der det ikke foreligger gode alternativer for sammenslåing med tilgrensende teiger, bør teigene omsettes samlet sammen med hovedbølet. Dette begrunnes da ut fra at teigene hver for seg har små ressurser, og at fordeling av disse til ulike personer vil skape byråkrati uten at løsningen nødvendigvis blir vesentlig bedre eller mer rettferdig enn ved å holde teigene samlet. Det innstilles derfor på at eiendommen utenom to skogteiger i Bondåsen og på Ripan omsettes samlet, og tilbys samme kjøper som for hovedbølet/dyrka marka som er Arnt Vangen. Fastsetting av pris. Samlet pris for eiendommen er kr 700.000. Etter saksbehandlers vurdering er kr 700.000 lavere enn sannsynlig markedspris i dag, og vesentlig lavere enn høyeste lovlige pris etter konsesjonsloven. Etter beste skjønn foretas følgende fordeling av prisen på de ulike teiger: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 26

Sak 98/07 Gardstunet med omliggende dyrka jord 450000 Skogteig i Magnilldalen 51 dekar, tilvekst 5m3 10000 Skogteig i Tunnvola 527 dekar blandingsskog, tilvekst 25m3 furu og 10m3 bjørk 66000 Skogteig i Bondsåsen 200 dekar barskog, tilvekst 50m3 95000 Skogteig på Ripan 67 dekar barskog, tilvekst 10m3 19000 Setervang og seterteig 81 dekar lauvskog, tilvekst 8m3 + seterteig 60000 Sum 700000 For denne prisfordelingen er lagt til grunn følgende beregninger: - Hovedbølet med dyrka marka er etter beste skjønn fastsatt til en andel av pris på kr 450.000. I denne summen ligger tun med bygninger, dyrka marka samt kantarealer for øvrig. Skjønnet er gjort i henhold til retningslinjer i rundskriv M-3/2002 og rundskriv M-4/2004. Sluttsummen utgjør etter saksbehandlers vurdering cirka 50 % av reell markedsverdi. - Seterteigen med tilhørende bjørketeig er etter beste skjønn satt til en andel av pris på kr 60.000. Sluttsummen utgjør etter saksbehandlers vurdering cirka 50 % av reell markedsverdi. - For verdi av øvrige skogteiger er kapitalisert tilveksten med rotnetto kr 150. Det er benyttet samme rotnetto for både barskog og lauvskog. Deretter er tatt en forholdsvis lik avkorting på alle skogteigene med 50 %. RÅDMANNENS ANBEFALING Rådmannen sier seg enig med saksbehandler at mange av jordinteressentene har like kvalifikasjoner for erverv av tilleggsareal. Rådmannen mener at det i henhold til jordlovens 1 vil være best at den dyrka marka legges til en eiendom som har egen jordbruksdrift og et driftsomfang som muliggjør å ha hovedyrket sitt i landbruket. Rådmannen mener at det ikke er noen av jordsøkerne som klart peker seg ut som den kjøperen som vil gi den klart beste løsningen. Rådmannen vil derfor foreslå at for de skogteiger der det ikke foreligger gode alternativer for sammenslåing med tilgrensende teiger, bør teigene omsettes samlet sammen med hovedbølet. Dette begrunnes blant annet ut fra at teigene hver for seg har små ressurser, og at det anses mest hensiktsmessig å omsette disse samlet. Ordførerens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, videreselger statens eiendom Moen, gnr. 77 bnr. 1 i Tynset på følgende måte: 1. Statens vegvesen får kjøpe inntil 350 m2 grunn langs Rv3 for pris kr 1050 pluss påløpne omkostninger, til utvidelse av veiskulder for montering av fotoboks. Anlegg av ny jordbruksvei og flytting av gjerde, som følge av utvidelsen, skal utføres av vegvesenet i henhold til beskrivelse i brev datert 19. juli 2007. 2. Følgende teiger selges til Arnt Vangen for pris kr 595.000 pluss påløpne omkostninger: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 26

Sak 98/07 - Gardstunet med omliggende dyrka jord (unntatt 350 m2 til Statens vegvesen), - Skogteig i Magnilldalen. - Skogteig i Tunnvola. Salget skjer på følgende vilkår: - Teigene må legges til og drives sammen med kjøperens øvrige landbrukseiendommer. - Kjøper må fortsatt bo på driftsenheten og drive denne landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år sammenhengende. 3. Skogteig i Bondåsen selges til Mali Nordstad for pris kr 19.000 pluss påløpne omkostninger. Salget skjer på følgende vilkår: - Teigen må legges til og drives sammen med kjøperens øvrige landbrukseiendommer. - Kjøper må fortsatt bo på driftsenheten og drive denne landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år sammenhengende. 4. Skogteig på Ripan selges til Erland Brekken for pris kr 19.000 pluss påløpne omkostninger. Salget skjer på følgende vilkår: - Teigen må legges til og drives sammen med kjøperens øvrige landbrukseiendommer. - Kjøper må fortsatt bo på driftsenheten og drive denne landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år sammenhengende. 5. Setervang og seterteig selges til Simen Linjordet for pris kr 60.000 pluss påløpne omkostninger. Salget skjer på følgende vilkår: - Teigen må legges til og drives sammen med kjøperens øvrige landbrukseiendommer. - Kjøper må fortsatt bo på driftsenheten og drive denne landbruksmessig forsvarlig i minst 5 år sammenhengende. Vedtaket er fattet i henhold til retningslinjer i Rundskriv M-5/1997, og med hjemmel i konsesjonsloven 1 og jordloven 1. Begrunnelse for vedtaket framgår av saksvurderingen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 26

Sak 99/07 SØKNAD OM KJØRING PÅ BARMARK TIL FJELLEGRET I KNUTSHØ LVO - TOM TRONDSGÅRD Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 07/1185 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 99/07 Formannskapet 23.08.2007 Vedlegg Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KJØRING PÅ BARMARK TIL FJELLEGRET, datert 17.07.2007 2. UTGÅR 08.08.2007 - ST/STO/KS TIDLIGERE LØPENUMMER 07, datert 01.08.2007 3. SØKNAD OM KJØRING PÅ BARMARK TIL FJELLEGRET I KNUTSHØ LVO - TOM TRONDSGÅRD, datert 08.08.2007 Melding om vedtak sendes til Tom Trondsgård Vindalveien 39 3219 SANDEFJORD Asplan VIAK v/ Hilde Aspås Enevn. 2a 6416 MOLDE DN Tungasletta 2 7460 Dovrefjellområdet v/kirsten Thyrum SNO Dombås p. 124 2659 DOMBÅS Oppdal kommune, Inge Krokannsveg 2, 7340dal SAKSOPPLYSNINGER Tom Trondsgård søker i brev av 19.juli om tillatelse til å kjøre inn til egen seter ved Fjellegret høsten 2007. Formålet er transport av ved og annet utstyr bl.a. i forbindelse med vedlikehold av setereiendommen. Trondsgård søker totalt om 4 turer. Strekningen som det søkes om tillatelse til å kjøre etter, ligger innenfor Knutshø Landskapsvernområde. Søknaden må derfor behandles både etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, og etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Transporten starter i Oppdal kommune og ender opp i Tynset, og søknaden må følgelig behandles av begge kommuner. I henhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde er motorisert ferdsel i utgangspunktet forbudt, men forvaltningsmyndigheten kan blant annet gi dispensasjon i forbindelse med nødvendig transport til setrer på traktorveier/kjørespor som er angitt i Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell (Forskriftens 3, pkt. 5.3 bokstav e). Denne transporten vil følge kjørespor angitt i forvaltningsplanen. I forhold til Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag må denne søknaden behandles som dispensasjon/unntakstilfelle etter forskriftens 6. Før en TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 26

Sak 99/07 eventuell tillatelse gis, skal derfor transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. SAKSVURDERING: Bygningsmassen innenfor Knutshø området utgjør verdifulle elementer i kulturmiljøet og det er viktig at den blir holdt ved like. Dette betyr at eierne må få muligheten til å foreta nødvendig transport for å få utført disse oppgavene. Etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Traseen det søkes om å kjøre er i forslaget til forvaltningsplanen definert som traktorvei/kjørespor og det kan dermed gies tillatelse til nødvendig transport til setrer etter denne. Etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Her skal transportbehovet vurderes opp mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum og om søker påviser et særlig behov. Vedlikehold av seterhusene anses som et særlig behov. Trondsgård fikk i sak 04/00697 tillatelse til inntil fire turer fra og med 2004 til og med 01.07.2007 i til tilsvarende søknad. Dette var en klagesak, og vedtaket ble bekreftet av Direktoratet for naturforvaltning. Av en eller annen grunn ble dette vedtaket i fjor tolket til å gjelde bare for 2004 og 2005, og Trondsgård søkte derfor på nytt for 2006. Også i fjor ble det gitt dispensasjon for fire turer. Oppdal kommune har avslått søknaden om fire turer og har innvilget to turer som i fjor for årene 2007 og 2008.Siste kjøredato er i Oppdal satt til 15.august for å redusere kjøreskader i området. Det er ikke levert kjørebok for kjøring i denne perioden. På bakgrunn av etablert praksis, samt at det er søkt om forlengelse av lokal forvaltning inntil ny ordning er på plass i løpet av 2008 2009, velger vi å innstille på at det gis tillatelse på samme nivå som tidligere år for 2007 og 2008. Dette da vi forutsetter at det vil bli søkt om samme antall turer også for 2008. RÅDMANNENS ANBEFALING På bakgrunn av tidligere etablert praksis velger en å innstille på det samme antall turer som tidligere for 2007 og 2008. Dette da vi forutsetter at det vil bli søkt om samme antall turer også for 2008. Dette også fordi det er søkt om forlengelse av lokal forvaltning inntil ny ordning er på plass i løpet av 2008 2009. Det presiseres at dette bare gjelder i Tynset kommune, og må ses i sammenheng med gitt tillatelse i Oppdal kommune. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 26

Sak 99/07 Ordførerens innstilling: Formannskapet gir dispensasjon til Tom Trondsgård for bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring langs kjørespor til Fjellægret (Såtålia - Fjellægret). Det gis dispensasjon for totalt fire turer i 2007 og 2008. 2. Det kan benyttes en reservekjører. Denne må oppgis i god tid til Tynset kommune. 3. Kjøretøytype med registreringsnummer må meldes Tynset kommune i god tid før kjøring. 4. Dispensasjonen må medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. Det skal føres kjørebok som skal være utfylt med sted og tid før start. Kjørebok skal returneres Tynset kommune innen 1. november. 5. Kjøringen skal foregå aktsomt ovenfor naturen, planter og dyr og mennesker. 6. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake og ny dispensasjon kan ikke påregnes. 7. Det presiseres at dette løyvet bare gjelder innenfor Tynset kommune. Vedtaket er truffet i medhold av 1) Verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002 3 pkt 5.3 bokst. e) og er i tråd med retningslinjene for motorferdsel i utkastet til forvaltingsplanen for Dovrefjellområdet, datert 17.11.04. 2) Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988, 6. Dispensasjonen begrunnes med behovet for nødvendig vedlikehold av seterhus innenfor Knutshø landskapsvernområde. Forholdet til grunneier: Denne tillatelsen innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldene rettsregler. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 26

Sak 99/07 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 26

Sak 100/07 SØKNAD OM TILLATELSE TIL KJØRING I UTMARK 6 BARMARK, JORUNN STUBSJØEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 07/1248 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 100/07 Formannskapet 23.08.2007 Vedlegg Kartutsnitt Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM TILLATELSE TIL KJØRING I UTMARK, datert 26.07.2007 Melding om vedtak sendes til Jorunn Stubsjøen Stubsjøen Vestre 2500 TYNSET Lensmannen i Tynset, 2500 Tynset SAKSOPPLYSNINGER Jorunn Stubsjøen eier og driver gård 106/6 i Tynset. På grunn av odelssøksmål er hun blitt pålagt å selge gården. Gården selges uten inventar/løsøre. Odelsløser vil overta gården 01.09.2007. Stubsjøen eier en bu/liten hytte inne på fjellet. Denne må tømmes for inventar/løsøre, og hun søker herved om tillatelse til å transportere ned inventar/løsøre fra bua. Transporten vil bli foretatt med ATV etter relativt tørr og lett fremkommelig trase. Det er behov for 1-2 turer. Transporten vil bli utført av Jarne Storås. Søknaden gjelder kjøring på barmark, noe som må politisk behandles i henhold til Lov om motorferdsel i utmark, 6. SAKSVURDERING Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Formålet med loven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for naturmiljøet og mennesker. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses etter denne lov som utmark. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Etter lovens 6 kan kommunestyret (eller et annet politisk organ) gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. I henhold til rundskriv T1/96 skal det stilles meget strenge krav til særlige behov. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 26

Sak 100/07 Dette gjelder en spesiell sak som er et engangstilfelle og som må sies å utløse et særlig behov. Transporten skal foregå med ATW, som er et skånsomt kjøretøy etter eksisterende kjerrevei inn til bua. Transporten vil foregå med godkjent leiekjører for snøscooter. Ut fra dette synes det å være kurant å innvilge dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark. RÅDMANNENS ANBEFALING Rådmannen anbefaler at det gis dispensasjon til inntil to turer med ATW fra Stubsjøen og inn til søkers bu på fjellet vest for Rødalsbekken. Det begrunnes med å være et spesielt tilfelle som krever 1 2 turer med skånsomt kjøretøy etter eksisterende kjerrevei. Ordførerens innstilling: Formannskapet gir dispensasjon til Jorunn Stubsjøen for bruk av motorkjøretøy på barmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for kjøring langs den gamle kjerreveien fra Stubsjøen og inn til søkers bu vest for Rødalsbekken, Kvikne Vestfjell. 2. Det gis dispensasjon for totalt 2 turer i barmarksesongen tom. 01.11.07. 3. Transporten vil bli utført av Jarne Storås. 4. Registreringsnummer på kjøretøy skal oppgis til kommunen før kjøringen gjennomføres 5. Det skal føres kjørebok som skal signeres før kjøringen starter. Signert kjørebok sendes kommunen innen 1. november etter avsluttet sesong. 6. Vedtaket er fattet med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai 1988, fastsatt med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 4, med endringer av 3. desember 1990. Det gjøres oppmerksom på at en i tillegg til dette vedtaket må innhente tillatelse fra eventuell veieier. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 26

Sak 101/07 DELING AV EIENDOMMEN EGGAN NORDRE I TYLLDALEN, GNR. 16 BNR. 8 MFL Arkiv: GID 16/8, 27 og 10/12 Arkivsaksnr.: 07/999 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 101/07 Formannskapet 23.08.2007 Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, 2 stk, m=1:5000 Andre dokumenter i saken 1. DELING AV GRUNNEIENDOM 16/8, 27 OG 10/12, datert 18.1.2007 2. DELING AV GRUNNEIENDOM 16/8, 27 OG 10/12, datert 25.4.2007 3. BEFARINGSVARSEL, datert 20.6.2007 Melding om vedtak sendes til Arne Eggen 2510 TYLLDALEN Hedmark fylkeslandbruksstyre Postboks 4034 2500 TYNSET Ola Eggens dødsbo v/ Magne Eggen Hummeldalsveien 4 2406 ELVERUM SAKSOPPLYSNINGER Ola Eggens arvinger v/magne Eggen har den 25. april 2007 søkt om fradeling av to parseller fra eiendommen gnr./bnr. 16/8 og 27, 10/12 i Tynset. Eiendommen ligger i Tylldalen og kjøper er Arne Eggen. Søknaden har ligget til behandling i påvente av befaring. Befaring ble gjennomført 10. juli. Tilstede ved befaringen var Magne Eggen, Arne Eggen, saksbehandler Lund Vang og saksbehandler Steien. Fradeling av 2 parseller skoggrunn Omdisponering av Eier: Ola Eggens arvinger, v/ Magne Eggen Kjøper: Arne Eggen 8,5 dekar dekar Adr.: Hummeldalsveien 4, 2400 Elverum Adr.: 2510 Tylldalen Arealoppgave over driftsenheten i dekar Bruket Parsell Parsell Gnr./bnr. 10/12 og 16/8 og 27 skogteig Tomt til skogsbu Fulldyrka jord 49,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 0 Produktiv skog/plantemark 736,0 7,5 Annet skogareal 405,0 1,0 Myr og annet areal 180,0 Bebygd areal 6,0 Areal i alt 1376,0 7,5 1,0 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 26

Sak 101/07 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: Gode X Middels dårlige jordbruksforhold Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting boligformål hytte/fritidsformål Tilleggsskog X tilleggsjord kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål Søknaden gjelder to parseller en liten skogteig i ravinen rett sør for kjøper Arne Eggens jorde og beitemark ved garden hans i Tylldalen. Den andre parsellen er skoggrunn der Arne Eggens eiendom har ei skogsbu. Skogteigen som søkes fradelt er på om lag 7,5 dekar brattlendt skoggrunn. Arealet grenser inntil kjøperens eiendom. Tomtegrunnen til skogsbua består av 1,0 dekar skoggrunn. Tidligere eiere av søkers og kjøpers eiendommer inngikk i sin tid en muntlig avtale om tillatelse til oppføring av skogsbua. SAKSVURDERING I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 26

Sak 101/07 er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Den omsøkte delingen vil i liten grad påvirke ressursgrunnlaget på søkerens eiendom. Skogteigen i ravinen er svært brattlendt og har et beskjedent areal. Den er tungdrevet og vil lettere kunne nyttes til landbruksformål dersom den legges til tilgrensende eiendom. Den andre parsellen, som består av om lag 1 dekar skoggrunn, har heller ikke stor verdi for søkers eiendom. Fradeling er ut fra dette å anse som forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Fradeling og salg som omsøkt vil styrke et gardsbruk i aktiv drift. Det foreligger dermed en viss samfunnsinteresse i saken. Fradeling av de to parsellene vil etter rådmannens oppfatning ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. RÅDMANNENS ANBEFALING Den omsøkte fradelingen vil styrke et gardsbruk i aktiv drift, og i liten grad påvirke ressursgrunnlaget på søkers eiendom. Det er rådmannens oppfatning at den omsøkte fradelingen er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og er i tråd med jordlovens formål om å styrke driftsenheter. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Ola Eggens dødsbo v/ Magne Eggen, samtykke til fradeling av to parseller, på til sammen 8,5 dekar skoggrunn, fra eiendommen Eggan nordre, gnr./bnr 10/12, 16/8 og 27 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingssamtykket at parsellene innen 30. desember 2007 selges som tilleggsareal til driftsenheten Eggan søndre, gnr.16 bnr. 1, mfl i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes ut fra eiendommens avkastningsevne og at det foreligger samfunnsinteresser i saken. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 26

Sak 101/07 Sak 102/07 SØKNAD OM KONSESJON FOR RVERV AV FAST EIENDOM - GAR 72/39 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 26

Sak 101/07 Arkiv: GAR 72/39 Arkivsaksnr.: 07/969 Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 102/07 Formannskapet 23.08.2007 Vedlegg 1. Kartutsnitt som viser konsesjonseiendommen, m=1:10000 Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM - GAR 72/39, datert 07.6.2007 2. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV FAST EIENDOM, datert 20.06.2007 Melding om vedtak sendes til Bjørn Aasen, 2500 TYNSET Bertha Moen, 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Bjørn Aasen har den 1. juni 2007 søkt om konsesjon på erverv av 105 skog og utmarksareal ved setra på Langsetra. Kjøperens formål med ervervet er oppdyrking og utvidelse av jordarealet på setra. Selger er Bertha Moen, Tynset. Kjøpesum er kr 35000. Om konsesjonseiendommen Arealet som erverves er delt fra selgers eiendom ved vedtak i Tynset formannskap 24. mai 2007. Det ble satt som vilkår i delingsvedtaket at arealet skulle deles fra og selges som tilleggsareal til eieren av gnr. 72 bnr. 1 i Tynset, konsesjonssøkeren. Konsesjonseiendommen består av to parseller som begge ligger på Langsetra, og grenser inntil konsesjonssøkerens seter. Parsellen på 100 dekar ligger inntil setervangens nordgrense. Den andre parsellen på 5 dekar grenser inntil setra i sørvestre grense. Kommunens verdivurdering av eiendommen gir følgende prisanslag: 105 daa lauvskog/dyrkbar mark à kr 150 = kr 15750 Tillegg for dyrkbar mark 105 daa à kr 150 = kr 15750 Til sammen = kr 31500 Om konsesjonssøkeren Bjørn Aasen, født 13.5.1965, eier og driver i dag eiendommen Trøen østre og vestre, gnr. 72 bnr. 1, mfl. I Tynset. Driftsformen er mjølkeproduksjon i samdrift med foreldrene. Søkerens Driftsenhet har et arealgrunnlag som består av 132 dekar dyrka jord, 2,6 dekar innmarksbeite, 1156, 6 dekar produktiv skog, 139,4 dekar annet areal. Det ble i 2006 leid 93 dekar jord til eiendommen. Konsesjonssøkers driftsopplegg innebærer aktiv setring på egen seter på TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 26

Sak 101/07 Langsetra. Han skrev i sitt vedlegg til delingssøknaden at han ønsker å dyrke opp mer jord på setra for å sikre muligheten for fortsatt aktiv setring. SAKSVURDERING Konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 har blant annet som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjons- arealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, blant annet for å tilgodese framtidige generasjoners behov og landbruksnæringen, jfr. 1. I tillegg til dette er det relevant å legge vekt på jordlovens formål. Formålet med jordloven er å legge forholda til rette slik at jordviddene i landet, med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger, jfr. jordloven 1. Dette innebærer at det blant annet skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Loven skal også tilgodese en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling vedrørende landbrukseiendom. Det omsøkte ervervet vil gi en god arronderingsmessig løsning, og vil bidra til å gjøre det mulig med framtidig seterbruk i driftsopplegget på konsesjonssøkerens eiendom. Arealgrunnlaget på konsesjonssøkerens eiendom vil bli vesentlig styrket. Søkerens eiendom grenser inntil konsesjonseiendommen. Konsesjonseiendommen vil dermed også ha en merverdi for eieren rent drifts- og arronderingsmessig sett. Dette gjør at rådmannen mener den avtalte prisen kan aksepteres, sjøl om den er noe høyere enn kommunen i sin verdiberegning har kommet fram til RÅDMANNENS ANBEFALING Ervervet vil gi konsesjonssøkeren en vesentlig styrking av arealgrunnlaget på setra og på eiendommen. Det vil også gi en drifts- og arronderingsmessig god løsning for konsesjonssøkeren. Prisen bør aksepteres og konsesjon innvilges på vanlige vilkår. Ordførerens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Bjørn Aasen konsesjon på erverv av 105 dekar skoggrunn på Langsetra, fra eiendommen gnr. 72 bnr. 39 i Tynset, til pris kr 35000. 2. Det er et vilkår for konsesjon at arealet legges til og drives sammen med søkerens øvrige landbrukseiendom i Tynset. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonsloven 9 og 11, og begrunnes med at ervervet gir en drifts- og arronderingsmessig god løsning, og styrker et bruk i aktiv drift. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 26