Studieplan for utviklingsstudier årsstudium (60 studiepoeng) Studieåret 2011-2012

Studieplan for utviklingsstudier årsstudium (60 studiepoeng) Studieåret 2011-2012 Studieplanen er godkjent av KUF 09.12.86 og siste revisjon er godkjent etter vedtak i avdelingens studieutvalg 07.04.11. Innledning Høgskolen i Oslo (HiO) tildeler graden bachelor i utviklingsstudier til studenter som gjennomfører det treårige bachelorprogrammet i utviklingsstudier (180 studiepoeng) ved høgskolen. Graden vil også kunne tildeles studenter som gjennomfører årsstudiet (alternativt Global forståelse 1 og 2) og påbyggingsstudier i utviklingsstudier (på til sammen 120 studiepoeng), og som i tillegg har 60 studiepoeng innenfor andre relevante studier. Årsstudiet er tverrfaglig og har elementer fra geografi, historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap og økonomi. Det særegne med studiet er måten disse fagene kombineres og anvendes på til å reise problemstillinger og utvikle kunnskap om Nord-/Sørforhold og utviklingsspørsmål. En vesentlig del av studiet består av et feltarbeid i et land i Sør og utarbeidelse av en feltoppgave. Studiet henvender seg til: studenter som ønsker å ta dette faget som en del av en bachelorgrad i utviklingsstudier ved HiO eller som ønsker å bruke det som en del av et utdanningsløp ved andre høgskoler eller universiteter studenter som ønsker å bygge ut en to-årig profesjonsutdanning til en bachelorgrad yrkesutøvere som arbeider med bistand og internasjonale spørsmål i private og offentlige organisasjoner eller driver informasjonsvirksomhet innenfor feltet lærere, helse- og sosialarbeidere og andre med behov for videreutdanning i internasjonale og flerkulturelle spørsmål For opptak til studiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Årsstudiet gir grunnlag til å søke påbyggingsstudier i utviklingsstudier. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om utviklingsspørsmål har kunnskap om grunnleggende temaer, teorier og problemstillinger i forskning om Nord/Sør-forhold har kunnskap om kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold i viktige utviklingsregioner

Ferdigheter Studenten har innsikt i kulturers betydning for menneskelig samhandling kan utføre elementær, problemorientert analyse av utviklingsspørsmål Generell kompetanse Studenten kan ta kontakter og samle informasjon i ulike sammenhenger og miljøer kan bearbeide og framstille ulike typer informasjon skriftlig kan samarbeide faglig gjennom omfattende gruppeprosesser og erfaringsbasert læring sammen med medstudenter Hovedemner: 1. Historie, politikk, økonomi og samfunnsteori Emnet er viet økonomiske mekanismer, politiske prosesser og maktforhold både innad i enkeltland og i det globale systemet. Det legges vekt på internasjonal økonomi og internasjonale institusjoner, globalisering, utviklingsteorier og utviklingssamarbeid. Andre viktige temaer er sosiale bevegelser, menneskerettigheter og demokratisering. Grunnleggende samfunnsteori og sentrale begreper blir vektlagt. 2. Befolkning, miljø og livsvilkår Emnet tar sikte på å belyse temaer som befolkningsutvikling, klimaendringer, ressursgrunnlag, vannforsyning og matproduksjon, og retter søkelyset både mot lokale og globale miljøutfordringer. Sammenhengene mellom internasjonal migrasjon, fattigdom og utvikling vektlegges, og intern migrasjon blir tatt opp i sammenheng med livsvilkår på landsbygda og i byene. Helsespørsmål blir belyst i tilknytning til befolkningsutvikling og livsvilkår. 3. Kultur, kunnskap og kjønn Emnet tar opp grunnleggende kulturforståelse og søker å konkretisere hva kultur er gjennom å belyse begreper som nasjonalisme, etnisitet og religion. Emnet presenterer også et nærblikk på en såkalt tradisjonell kultur i et utviklingsland. Det legges vekt på forståelse av hvordan kjønn preger alle sider ved sosialt liv. Sammenhengen mellom kultur, kunnskap og utdanning blir studert i forhold til utvikling og sosial endring. 4. Områdekunnskap Emnet gir en innføring i sentrale trekk ved historie og samtidsforhold i Latin-Amerika, Afrika, Sør- Asia og Midtøsten. Skjønnlitteratur inngår også i dette hovedemnet. 5. Metode, kildekritikk og formidling Fordi feltarbeidet er en viktig del av studiet, krever dette grunnleggende kunnskaper om feltarbeidsmetoder, med vekt på kvalitative metoder. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) øker mengden og tilgjengeligheten av opplysinger, meninger og data. Dette krever økt evne til å finne informasjon og kritisk vurdere dens kvalitet og relevans. Måten kunnskap om land og folk i Sør formidles til folk i Norge på vil bli gjenstand for analyse og diskusjon.

Organisering og arbeidsmåter Studiet er et heltidsstudium som går over ett studieår og gir 60 studiepoeng. Studiet baserer seg på lærerstyrte og studentaktive arbeidsmåter. Et feltarbeid i et land i Sør står sentralt i studiet, og pensum, undervisning og arbeidskrav defineres i forhold til dette. I tillegg til forelesninger anvendes følgende arbeidsmåter: diskusjoner, gruppeaktiviteter, skriftlige oppgaver, veiledning og prosjektarbeid. Det forutsettes at studentene danner kollokviegrupper på eget initiativ. Feltarbeid En obligatorisk del av studiet er et prosessorientert prosjektarbeid der kjernen er et fem ukers feltopphold i et land i Sør. LUI bestemmer reisemål for feltoppholdet, og studentene fordeles normalt på fire til seks ulike reisemål. Studentene har anledning til å ønske reisemål blant de aktuelle landene, og så langt det er mulig tas det hensyn til disse ønskene. Avreise til feltarbeidet finner sted i første halvdel av februar. Arbeidet foregår normalt i grupper på fire-fem studenter. Det er nødvendig at studentene selv bidrar aktivt til gruppedannelsen. Tema for feltarbeidet velges etter samråd med faglærere og innleveres til godkjenning innen gitt frist. Materialet og erfaringene fra feltarbeidet skal analyseres og presenteres i en feltoppgave som skal innleveres i tre eksemplarer innen gitt frist i mai. Feltoppgaven skal være på 50-70 sider, og nærmere opplysninger om innhold og format gis i eget veiledningshefte. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Sør, skal feltoppgaven også inneholde en to-tre siders oppsummering på engelsk/spansk. Gjeldende frister vil framgå av undervisningsplanen som vil foreligge ved studiestart. Vurdering Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Deltakelse i feltarbeidsforberedelsene er obligatorisk. Den feltarbeidsrelaterte undervisningen omfatter: et tre dagers feltseminar med overnatting tidlig på høsten én ukes minifeltarbeid i gruppe som skal resultere i en felles muntlig rapport og et individuelt refleksjonsnotat midt i høstsemesteret undervisning i metode undervisning i regionkunnskap feltarbeidskurs like før avreise oppsummeringen av feltarbeidet og seminar med muntlig presentasjon av innsamlet materiale ved innledningen til skriveperioden seminar etter innlevering av feltoppgaven med presentasjon av resultatene I tillegg er det obligatorisk frammøte til undervisningen fra studiestart i august til valg av feltarbeidsland er gjennomført, dvs. i ca. to uker. Dette vil framgå av undervisningsplanen som foreligger ved studiestart. Dispensasjon fra kravet om deltakelse på de obligatoriske aktiviteter gis normalt ikke. Eventuelt gyldig fravær må dokumenteres. Studenter med fravær fra obligatorisk feltarbeidsrelatert undervisning som overstiger 20 % må levere et skriftlig arbeid som kompenserer for fraværet. Omfanget av dette

arbeidet skal være 2000 ord (+/- 10 %), dvs. ca 5 sider. Frist for innlevering og tema for dette arbeidet bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen kan avlegges: Deltakelse i en feltarbeidsgruppe Gjennomført obligatorisk minifeltarbeid inkludert muntlig presentasjon i gruppe og individuelt refleksjonsnotat Følgende arbeidskrav må være godkjent før muntlig eksamen kan avlegges: Deltakelse i feltarbeidet, inkludert nærmere angitte forberedelser og etterarbeid Avlevering av feltoppgaven til sentrale informanter eller institusjoner som har bistått under feltarbeidet Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innlevering av arbeidskrav fastsettes i hvert enkelt tilfelle av den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til minst en og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Dersom arbeidskravene ikke er innfridd, kan ikke studenten avlegge muntlig eksamen på studiet. Når arbeidskravene er oppfylt, gis det anledning til å gå opp neste gang det arrangeres ordinær eksamen. Avsluttende vurdering Eksamen i høstsemesteret 1. Hjemmeeksamen (individuell eksamen) over tre dager i oktober der man velger en av to-tre oppgitte oppgaver 10 studiepoeng, gradert karakter. Besvarelsen skal være på 2000 ord (+/- 10 %), dvs. ca. fem sider. Det benyttes intern sensor. 2. Skriftlig skoleeksamen (individuell eksamen) på seks timer i desember 20 studiepoeng, gradert karakter. Det benyttes intern sensor. Eksamen i vårsemesteret 1. Feltoppgave (gruppeeksamen) med individuell muntlig eksamen 30 studiepoeng, gradert karakter. Det benyttes ekstern sensor. Det gis en samlet karakter der hjemmeeksamen teller 20 %, skriftlig skoleeksamen teller 30 %, og feltoppgaven teller 50 %. Alle deler må være bestått for å få samlet karakter. Eksamensbesvarelser kan leveres på norsk, svensk, dansk eller engelsk. De som eventuelt trenger oppgaveteksten på engelsk må søke spesielt om dette.

Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ved ikke bestått eller gyldig forfall på hjemmeeksamen, vil studenten kunne gå opp til ny/utsatt eksamen. Studenten kan levere oppgaven i omarbeidet versjon ved den første påfølgende nye eksamen. Ved senere ny eksamen må hele hjemmeeksamen tas på nytt. Ved ikke bestått eller gyldig forfall på skoleeksamen, vil studenten kunne gå opp til ny/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall på feltoppgaven vil studentene kunne gå opp til ny/utsatt eksamen. Ved ikke bestått eller gyldig forfall til muntlig eksamen, kan studenten gå opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter. Pensum Pensum som legges til grunn ved eksamen, omfatter ca. 3000 sider. Metode- og skjønnlitteratur kommer i tillegg. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av studieleder. Referanser merket K finnes i kompendium. Innledning Eriksen, Tore Linné og Karen Brit Feldberg (red.) (2011). Innføring i utviklingsstudier. Kompendium. Høgskolen i Oslo og Akershus. (ca. 220 s.) Historie, økonomi og utviklingsteori Amin, Samir (2000). "Afrikas politiske økonomi i det globale systemet", s. 133-140 i Fellesrådets Afrikaårbok 2001: Afrikanere om Afrika. Oslo: Fellesrådet for Afrika/Solidaritet Forlag. (8. s.) K Bank, Helene m.fl. (2008). Det ikke-imperialistiske perspektivet, s. 59-69 i Makt og styring. Et debatthefte for Verden til venstre. Oslo. (10 s.) K Chiriyankandath, James (2005) Human rights in an unequal world s. 201-225 i J. Haynes (red.) Development studies. New York: Palgrave Macmillan. (25 s.) K Eriksen, Tore Linné (2010). Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 1, 2, 6, 8, 9, 11,12, 14. (ca 200 s.) Jansen, Eirik G. (2002). Off the page and into the lake. Erfaringer som anvendt antropolog blant fiskere ved Victoriasjøen og elvebåtfolk i Bangladesh", Norsk Antropologisk Tidsskrift, 13. årg., nr. 1-2: 76-91. (15 s.) K McMichael, Philip (2008). Development and social change: A global perspective. (4. Rf.). Los Angeles/London: Pine Forest Press/Sage Publications, kap. 1, 3-8, s. 1-22, 55-272 (239 s.)

Norges offentlige utredninger (2008). Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land. NOU 2008:14. Kap. 3, 4 og vedlegget (50 s.) Lastes ned fra nettstedet http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/nou-er/2008/nou-2008-14.html?id=525832 Riddell, Roger (2008). Does foreign aid really work? Oxford: Oxford University Press. Kap. 1-5 (85 s.) Selvik, Kjetil og Stig Stenslie (2007). Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtøsten. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6. (26 s.) K Smukkestad, Oddvar (2008). Utvikling eller avvikling. En innføring i økonomisk og politisk utviklingsteori. Oslo: Gyldendal akademisk (235 s.) Stortingsmelding (2009). Klima, konflikt og kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom. St.meld.nr. 13 (2008-2009). Kap. 7 (18 s.) K Vilby, Knud (2006). Den globale reisen. Oslo: Universitetsforlaget; 3. utg. Kap. 7 (18 s.) K I tillegg kan det komme ca 100 sider om aktuelle temaer. Befolkning, miljø og ressurser Austveg, Berit (2006). «Kvinners helse på spill. Et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort». Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 (17s.) Benjaminsen, Tor Arve (2002). Befolkning, landbruk og miljø. Kap. 2 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo Universitetsforlaget. (26 s.) Benjaminsen, Tor Arve og Hanne Svarstad (2010). «Politisk økologi. Miljø, mennesker og makt». Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1 (25 s.) Bjørnæs, Christian (2010). Klima forklart. Oslo: Unipub. s.13-34 og s.77-126 (65 s.) Borchgrevink, Aksel (2002). Den grønne revolusjonen grønn og revolusjonerende? Kap. 3 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (26 s.) Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. Kap. 3, 4, 6 og 10. (98s.) Koser, Khalid (2007). International migration. A very short introduction. Oxford: Oxford University Press. (120 s.) Langhelle, O. (2002). Bærekraftig utvikling. Kap. 10 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (30 s.) Ponting, Clive (2007). A new green history of the world. London: Penguin. Kap. 16 (29 s.) K Potter, R. B. m.fl. (2008). Geographies of development. Harlow: Prentice Hall. s. 232 233, 443-449 og 483 489. (14 s.) K Pretty, J., Morison, J. og Hine R. (2005). Reducing food poverty by increasing agricultural sustainability in developing countries. s. 375-398 i Pretty, J. (red.) Sustainable agriculture. London: Earthscan. (23s.) K

Renå, A. S. (red.) 2008. "Oljetønner & kaffebønner. Kampen om ressursene." Oslo: Latin- Amerikagruppene i Norge/Solidaritet Forlag. s. 67-70, 83-85, 87-93, 95-99. (19 s.) K Scialabba, Nadia El-Hage (2007). Organic agriculture and food security in Africa. s. 214-228 i A. Nærstad (red.) Africa can feed itself. Oslo: Utviklingsfondet (14 s.) K Shiva, Vandana og Amartya Sen. (2002). Amartya Sen vs Vandana Shiva. Debatt: Hvorfor sulter 800 millioner? i C. R. Klyve m. fl. Kampen for en stemme. Oslo: Solidaritet forlag. (7 s.) K Smedshaug, Anton (2008). Kan jordbruket fø verden? Oslo: Universitetsforlaget. s.141-169, 171-214, 224-261. (100 s.) Svarstad, Hanne (2002). Biologisk mangfold: Ressurser i Sør og interesser i Nord. Kap. 7 i T. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (25 s.) Utviklingsfondet (2009). En verden uten sult. Oslo: Utviklingsfondet. s.5-53 (48 s.) Lastes ned fra nettstedet www.utviklingsfondet.no Wøien, Halvor (2002). Naturvern og lokalbefolkning. Kap. 4 i T. A. Benjaminsen og H. Svarstad (red.) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.) I tillegg kommer 1-2 artikler om befolkningspolitikk (Kina, India) Kultur, kunnskap og kjønn Allen, Tim og John Eade (2000). The new politics of identity. Kap. 23 i T. Allen og A. Thomas (red.) Poverty and development into the 21st century. Oxford: Oxford University Press. (24 s.) K Ansell, N. (2005). Children, youth and development. London: Routledge. Kap. 1 og 3-6. (165 s.) Cairoli M. Laetitia (2007). Girl but not woman Garmentfactory workers in Fez, Morocco. Kap. 9 i V. P. Moghadam (red.). From patriarchy to empowerment Women`s participation, movements, and rights in the Middle East, North Africa, and South Asia. New York: Syracuse University Press. (19 s.) K Chant, Sylvia og Cathy McIlwaine (2009). Geographies of development in the 21 st century. Cheltenham: Edward Elgar. Kap. 8 og 9. ( 46 s.) Haynes, Jeffrey (2008). Development studies. Cambridge: Polity Press. Kap. 8 Human rights and gender (26 s.) K Haynes, Jeffrey (2005). Religion and Development. Kap. 7 i J. Haynes (red.) Development Studies. London: Palgrave. (22s.) K Holmquist, Stig og Aud Talle (2005). På Barheidas tid. Familjekrönika från savannen. Stockholm: Carlssons Förlag. Kap. 1-12, 16,17, s. 9-222 og s. 265-298. (172 s.) Kelly, M. J. (2000). Planning for education in the context of HIV/AIDS, Paris: UNESCO International Institute for Educational Planning. Kap. 2. (9 s.) K Mageli, Eldrid (2003). The education of women and girls and its impact on their poverty status: Evidence from Asia, i Education and its impact on poverty: an initial exploration of the evidence. Oslo: HiO-report 2003 no 9. (22 s.) K

Pearson, R. (2007). Reassessing paid work and women`s empowerment: lessons from the global economy. Kap. 16 i A. Cornwall mfl. (red.) Feminisms in development contradictions, contestations & challenges. London: Zed Books. (13 s.) K Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 1 og 5 (32 s.) Områdekunnskap Her skal du lese pensum bare for den regionen du skal gjøre feltarbeid i. Sør-Asia Ruud, Arild Engelsen m.fl. (2011). Indias historie med Pakistan og Bangladesh. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 8-11 (198 s.) Valmiki, Omprakash (2003). Joothan An untouchable's life. New York: Colombia University Press, s. xvii-xxxii K Latin-Amerika Bull, Benedicte (2010). Latinamerikanske utfordringer. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (170 s.) Bye, Vegard (2010). Bolivars uekte sønner. Det nye sør-amerika mellom Chávez og Lula. Oslo: Spartacus forlag. Kap. 6 (60 s.) K Afrika Nalunga, Jane S. og Davis Ddamulira (2007). Styrk sivilsamfunnet styrk demokratiet i Afrika, s. 39-51 i O. A. Manum (red.) Umthetho. Oslo: Fellesrådet for Afrika / Solidaritet forlag. (12 s.) K Thomson, A. (2010). An introduction to African politics. (2. utg.). London: Routledge. Kap. 1, 2, 3, 4, 6, 8, 9, 10, 11 og 12. (200 sider) Metode og kildekritikk Johannesen, A. m.fl. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-3, i kap. 4: s. 76-85, kap. 6-7, i kap. 8: side 131-144, kap. 9-11. (184 s.) Ruud, Arild Engelsen (2009). Langtvekkistan. Grunnlagsproblemer for studiet av asiatiske og afrikanske samfunn. Oslo: Unipub. Kap. 3, 4 og 6 (64 s.)