Risør Jeger og Fiskerforening, Tryta Postboks 1016 PIB Ica Nær Randvik 4955 Risør Risør 6. august 2014 Risør kommune Postboks 158 4952 Risør Bemerkninger vedrørende kommuneplanen. (Begrenset høring) Leirduebane Mindalen Ifm behandlingen av kommuneplanen har Risør JFF, Tryta kommet med innspill vedr. areal til leirduebane. Under første runde av behandlingen av kommuneplanen, ble det sagt at et skyteanlegg passet bra på et industriområde, men Risør kommunes industriarealer, skal benyttes til industri og er da ikke egnet for skytebane. Samtidig fikk administrasjonen i kommunen beskjed fra et enstemmig Formannskap og Bystyre og se etter andre egnede arealer til formålet. Leder av Tryta tok sp.målet også opp på folkemøte på Risør rådhus der kommuneplanen var tema. På dette møte ble Mindalen nevnt som et alternativ fra en av deltagerne i salen. Tryta og kommunen har vært i dialog og Risør kommune kom med forslag på mulig egnet plass til leirduebane på Mindalen. Viser til møte 13. mars 2014. Det fantes ingen informasjon over området, men etter en del etterforskning, kunne Tryta fremlegge en del dokumentasjon hentet fra Aust Agder kulturhistoriske senter og Agder politidistrikt. Disse dokumentene ble overlevert under forrige høring. Flere av kommunens folkevalgte kommenterte denne saken på nytt under behandlingen i Formannskap og Bystyre den 12 og 19. juni 2014, og vi tolker dette positivt, og at de folkevalgte ser på dette som et viktig tiltak, og som ønskes med i kommuneplanen. Konsekvensutredningen sier følgende, og gir høye verdier på Forurensing (5) Støy fra en skytebane vil trolig spre seg fra dalen mot sørvest hvor det ligger boliger. I Mindalen er det også båthavn og badeplass og området brukes til rekreasjon. Gjennom området går rundløypa til Vakthusheia. Det er viktig at støynivået ikke overskrider anbefalinger i MD`s retningslinjer for støy for friområder og rekreasjonsområder. Ingen øvrige funn av forurensing, men området har vært benyttet til miniatyrskytebane og pistolbane tidligere. Bemerkning fra Risør JFF, Tryta: Risør kommunen har ikke utført støymålinger så vidt Tryta kjenner til. Tryta utførte støymålinger den 16. juni kl 1830 1930 i området. Det er utarbeidet et kart over målepunktene. I avstand fra skytter er det utført målinger 4 plasser i en avstand av 20 meter.
Her ligger støymålingen på følgende: A: 20 meter til venstre for skytter: 128db B: 20 meter rett foran skytter: 136 db C: 20 meter til høyre for skytter: 127 db D: 20 meter bak skytter 122 db. Som en ser av målingene er disse naturlig nok høye på denne korte avstanden til skytter. Det er videre også utført db målinger ved punktene E, F og G, tilliggende boliger og på veien ved båthavn. Disse punktene ga ikke målbart utslag fra selve skuddet, da bakgrunnsstøy fra måker, båter og biler fra RV 416 i Trondalen var høyere enn selve skuddet. Se vedlagt kart nr.1 og bilde nr.1. Det ble benyttet hagle kaliber 12 med 24gr ladning under testen. Db måler som ble benyttet er av typen Bruel & Kjær, type 2225, utlånt fra Elektro Skagerak. Tryta er selvfølgelig inneforstått med at en offisiell db måling under andre omstendigheter må gjennomføres. I veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging(t-1442) står det bl.a følgende: 7.7 Skytebaner 7.7.1 Støykildebeskrivelse Begrepet skytebane omfatter faste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20 mm, samt jegerbaner (leirduebaner og lignende). Skytebaner varierer mye i størrelse og aktivitet. Små, lokale baner som kun brukes av et skytterlag eller en jegerforening kan ha svært begrenset aktivitet, knyttet til treningsskyting og jegerprøver. Basert på data fra en utvalgsundersøkelse på skytestøy gjennomført i 1999, er det anslått at støy fra skytebaner utgjør i underkant av 2 % av samlet støyplage i Norge (SPI). Anslaget er trolig noe høyt, da utvalget som lå til grunn for undersøkelsen var baner som er noe mer støybelastet enn gjennomsnittet Støybilde Støybildet fra et enkeltskudd vil være en meget kort impuls, og enkeltskuddene vil være det mottakeren hører ved vanlig aktivitet på skytebanen. Ved større stevner, øvelser o.l kan lydbildet være en salve av skudd da flere skyttere avfyrer tilnærmet samtidig. Hva forårsaker støyen Skytevåpen har vanligvis tre lydkilder: munningssmell, kulesmell (bare for overlydsprosjektiler), og terminaleffekt (skivesmell, granatdetonasjon). Bare en mindre del av totalenergien forplantes som lydenergi. Den akustiske virkningsgraden er forholdsvis liten (mellom 1 og 4 % for de fleste våpen), og varierer betydelig fra våpen til våpen, samtidig som det er store forskjeller i frekvensspektrum mellom de forskjellige våpen. Generelt sett gjelder regelen om at større kaliber gir mer lavfrekvent lyd en mindre kaliber, samtidig som større kaliber også gir høyere lydnivå. Dette har betydning for lydutbredelse og virkningen av tekniske dempningsanordninger som støydempet standplass og voller. Generelt sett er munningssmell mer lavfrekvent enn kulesmell, som er relativt høyfrekvent.
Lyd fra skytevåpen er vanligvis svært retningsavhengig, unntaket er større kanoner som pga svært lavfrekvent lydbilde, ikke har stor direktivitet. For vanlige håndvåpen er lydnivået ca. 15 db lavere bak og 3-8 db lavere til siden av våpenet i forhold til lydnivået i skyteretning. Munningssmell er lyd som skapes når drivgasser fra drivladningen til prosjektilet strømmer ut av våpenmunningen og ekspanderer. Munningssmellets styrke er øker med større kaliber, ladningsmengde og avtagende løpslengde. Munningssmell er den ofte den kraftigste og viktigste lydkilden for håndvåpen med kaliber mindre enn 20 mm. Kulesmell er lyd som skyldes sjokkbølger fra prosjektiler med overlydshastighet (>340m/s). Geværer med vanlige kalibre benyttes vanligvis med ammunisjon som gir overlydshastighet. Også haglegeværer kan gi overlydshastighet, men de små prosjektilene bremses her raskere opp, slik at de etter en viss ganglengde kommer ned i underlydshastighet. I en viss avstand fra standplass (slik at munningssmellet er svekket) og der standplass er skjermet for eksempel pga. kupert terreng kan kulesmellet bli betydelig relativt munningssmellet og må tas hensyn til. Også i situasjoner med refleksjoner kan det være nødvendig å ta hensyn til kulesmellet. Vanlige beregningsmetoder beregner begge støykildene. Terminallyd er lyd som skyldes prosjektilets anslag mot måltavlen, eller detonasjon fra granater med sprenglegemer. For skytebaner er denne lyden lavere enn munningssmellet og blir ofte ikke inkludert i beregninger. Lydutbredelse Lydutbredelse fra skytebaner påvirkes av en mengde faktorer som også varierer i tid. De viktigste faktorene som påvirker lydutbredelse fra skytebaner er: Topografi Marktype / vegetasjon Meteorologi I tillegg til disse faktorene har støydempet standplass, refleksjoner fra terreng og frekvensfordeling og direktivitet stor betydning. Topografi kan gi skjerming mellom lydkilden og mottageren, men kan også gi refleksjonslyd som kan være like høy eller høyere enn direktelyden. For skytebaner kan refleksjoner være problematisk der skytebanen er anlagt med skyteretning mot en bratt fjellskrent med lite eller ingen vegetasjon. Dersom topografien er slik at lydbanen mellom kilde og mottager blir brutt, legges det inn dempende effekt av topografien. Siden det regnes med krumme lydbaner, er det ikke tilstrekkelig at den direkte linjen mellom kilde og mottager blir brutt. Det er en viktig utfordring ved anlegg av nye baner å utnytte aktuelle muligheter for terrengskjerming. Marktype kan ha stor betydning. Akustisk harde overflater som vann, fjell og asfalt gir lavere dempning og høyere frekvenser enn akustisk myke overflater som gress, jord og skogbunn. Akustisk harde overflater gir også muligheter for refleksjoner. Det er relativt stor usikkerhet mht vegetasjonenes påvirkning på lydutbredelsen. Ett av problemene er å beskrive vegetasjonen på en korrekt måte som kan kobles til vegetasjonenes akustiske egenskaper, et annet problem er forskjellen i løvdekke mellom sommer og vinter. I de fleste beregninger er en forsiktig med å legge inn vegetasjonsdempning på grunn av de ovennevnte forhold, samt det faktum at vegetasjonen kan fjernes. Dersom man tar hensyn til vegetasjonsdemping i beregningene bør det derfor også foreligge beregninger uten vegetasjonsdemping. Vegetasjon gir liten dempningseffekt for lyd under 500 Hz, noe som fører til at vegetasjon ikke gir stor effekt for våpen med kaliber over 20 mm og sprengninger.
Meteorologi har stor innvirkning på lydutbredelsen, spesielt på lang avstand. I dagens beregningsmetoder beregnes det med meteorologiske forhold som gir god lydutbredelse. Dette sikrer atstøynivået ikke underestimeres. Beregningene vil likevel ikke garantere at det beregnede støynivået til enhver tid er høyere enn målte verdier. Både vindstyrke, vindretning og temperaturvariasjon med høyden påvirker lydutbredelsen. De meteorologiske forholdene varierer relativt hurtig, og kan gi svært forskjellige lydnivåer fra samme støykilde. 7.7.2 Vanlige støykonflikter Støy fra skyting med håndvåpen er svært kraftig, og kan gi sjenanse for naboer i avstander på opptil 2-4 km (geværskyting, i skyteretningen). Støy fra tyngre våpen kan gi sjenanse i enda større avstand. Sivil skyting er en fritidsaktivitet og foregår stort sett på ettermiddag/kveldstid/ helger når behovet for rekreasjon og stillhet er størst. Mange eksisterende skytebaner har hatt sin nåværende lokalisering i lang tid. Selv om disse banene kanskje i sin tid ble gunstig plassert i forhold til bebyggelse, kan arealutviklingen ha ført til at bebyggelsen har blitt tillatt for nær banene, med støyproblemer og støyklager som resultat. I tidligere retningslinjer for skytebanestøy (T-2/93) ble behovet for å hindre innbygging av skytebaner understreket og kommunene ble oppfordret til å utarbeide reguleringsplaner med tilhørende støysoner. Utviklingen har vist at en rekke skytebaner på tross av dette har fått ny støyømfintlig bebyggelse. Mange skytebaner er lokalisert i, eller i nærheten av, friluftsområder. Baner som er mye brukt i perioder med stor turaktivitet kan derfor i noen tilfeller føre til konflikt, både i forhold til støy og i forhold til nødvendige sikkerhetssoner. Konfliktene vil imidlertid ofte kunne dempes gjennom fornuftige brukstidsbestemmelser. Ved nyetablering av baner er også avveining mellom friluftsinteresser og behovet for et skytebaneanlegg en vanlig problemstilling. Gjennom god planlegging av nyanlegg kan mange konflikter dempes eller unngås. Etablering av skytebaneanlegg i randsoner mot friluftsområder kan i enkelte tilfeller være ønskelig ut fra andre forhold, som for eksempel utfartsparkering/adkomst. Det er flere eksempler på at man gjennom god planlegging med god utnyttelse av terrengets naturlige støydemping kombinert med moderne støydempet standplass har fått til løsninger i slike områder som ikke gir støykonflikter av betydning. Planbehandling av nye anlegg Lokaliseringen av nye skytebaneanlegg skal som hovedregel avklares og innarbeides i kommuneplanens arealdel eller gjennom kommunedelplan. Som hovedregel skal etablering av nye skytebaner skje med grunnlag i reguleringsplan, jfr. plan og bygningsloven 12-1. 7.7.9 Aktuelle tiltak Driftstidsbegrensinger Det mest aktuelle tiltaket i forhold til skytestøy er ofte driftsbegrensninger. Gjennom konsesjon, reguleringsbestemmelser eller andre typer forpliktende avtaler nedfelles klare brukstider/åpningstider som gir forutsigbarhet for omgivelsene. Driftstidsbestemmelsene vil vanligvis inneholde regler om at skyting bare kan foregå på visse dager og mellom visse klokkeslett, og det kan være nedfelt begrensninger på antall stevner i løpet av et år. Driftstidsbestemmelsene kan gjøres mer liberale dersom det for eksempel i deler av driftstiden (spesielle tider/dager) skytes med mindre støyende våpen/ammunisjon. Skjerming Støydempet standplass er et effektivt tiltak for å dempe støykilden i alle retninger unntatt skyteretningen. Størst effekt får støydempet standplass i retning motsatt av skyteretning (opp til 20dB) og til siden (ca.5db). Frembygd skytebanehus med absorbentkledt båsvegg mellom hver 2-3.skytter vil gi ca.10-12db støydempning i 50-85 vinkel med skyteretningen. I ekstreme tilfeller er det bygget kassettak over skytebanen og heldekkende vegger på sidene. Et så omfattende tiltak vil kunne gi støydempning i størrelsesorden 10-15 db.
Nytt støydempet standplassoverbygg, Nybergsund skytebane. Moderne standplassoverbygg har frambygde absorbentkledte båsvegger som demper støyen betydelig Støyvoller og nedgraving av skytebaneplanet er effektive tiltak for å dempe støy i sideretningen for skytebaner dersom de bygges med tilstrekkelig høyde. For skytebaner vil riktig dimensjonerte og lokaliserte støyvoller kunne gi støyreduksjon i størrelsesorden 5-7 db. Virkningen avtar for standplasser i større avstand fra støyvollen (såfremt ikke høyden på vollen økes). I USA brukes også nedsenking av standplasser for stående skyting, antakelig fordi slik nedsenking fører til mer effektiv bakkedempning av støyen.
Tryta har også forståelse for at støy kan forekomme, og vil jo selvfølgelig ta hensyn til dette i den videre prosessen. Begrensinger kan gjøres bl.a. på skytetidspunkter og dager. Tanken er også at det skal bygges støyisolert standplassbygg mot bebyggelsen, som igjen vil fungere som en støyvegg, noe som vil redusere støyen betraktelig. (Se vedlagte bilde nr.2 og 3.) Det skal ikke utføres endringer i området som vil øke støyen. (Fjerning av trær, vegetasjon og lignende) Konsekvensutredningen sier også følgende, og gir høye verdier på Friluftsliv (6): Statlig sikra friluftsområde. Stien til vakthusheia, rundløype, går langs den sørøstre kanten av området og er mye benyttet. Bruk av stien vil komme i konflikt med krav til sikkerhetssone for en leirduebane og med støy fra skyting. Bemerkninger fra Risør JFF, Tryta: I forhold til stien, så er IKKE dette en sti som benyttes verken til vakthusheia eller til rundløype. Dette er en sti som er grodd igjen og benyttes ikke. De opplysningene Tryta har fått fra oppsittere og andre grunneiere i området, så er denne stien ikke i daglig, ei heller ikke ukentlig i bruk. I følge foto datert 16. juni er denne stien knapt synlig. De eneste som har benyttet denne stien er en traktor som har drevet skoghogst, og det var i fjor. (Se vedlagt bilde nr. 1 og 2) Denne stien vil heller ikke den bli berørt iht sikkerhetsavstander. Tanken Tryta har, er å bygge en jordvoll mot denne for sikring og ytterligere skjerming. Tanken er at den eksisterende, gjengrodde sti opparbeides en farbar sti på tilfredsstillende bredde mellom fjellfot og jordvoll. Jordvollen er tenk med tilfredsstillende høyde. Sikkerhet er jo i høysete. ( Se vedlagt kart nr. 2 og bilde nr 4, 5, 6, 7 og 8 av sti ) Tryta ønsker som nevnt å bygge to sammenbygde standplass bygg med gode takutstikk, isolert med støydempende isolasjon. Disse byggene er tenkt plassert med baksiden mot bebyggelse, som vil fungere som en støyvegg, som igjen reduserer støyen mot bebyggelsen ytterligere. (Se vedlagt kart nr.2, bilde nr. 2 og 3 til forslag på løsninger) Det er også ønskelig og lage en vei opp til anlegget med parkering av et begrenset antall biler og det aktuelle området må grøftes for å drenere vann bort. Opplysninger fra oppsittere og grunneiere i området, er at dette området egner seg godt til formålet og ser positivt på at dette kan bli benyttet. Dette området er et statlig sikra friluftsområde sier konsekvensutredningen. Hvorfor har da kommunen og politimyndighetene da tillatt å etablere skytebane her allerede? Kommunen kjøpte dette området i 1975, med tilskudd fra miljøverndepartementet som skulle sikres til allment friluftsområde. (Se vedlegg nr. 1) Samt erklæring om bruk av området. ( Se vedlegg nr.2)
I Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 30-2011 står det bl.a følgende om statlig sikrede friluftsområder: 4.5 Omdisponering Omdisponering innebærer at hele eller deler av et statlig sikret friluftslivsområde blir brukt til annet enn friluftslivsformål i kortere eller lengre perioder. All forvaltning av sikrede friluftslivsområder skal vurderes i lys av at området er sikret for allmennhetens friluftsliv, og at dette i seg selv er god nok grunn til ikke å akseptere noen annen bruk av området. Omdisponering av statlig sikrede friluftslivsområder skal i prinsippet ikke skje, men i unntakstilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å akseptere omdisponeringer. For omdisponeringer som skal vare i 10 år eller mer må det alltid innhentes samtykke fra DN. Fylkesmannen ivaretar statens interesser ved midlertidig omdisponering i inntil 10 år. Slik omdisponering innebærer at hele eller deler av et sikret friluftslivsområde blir brukt til annet enn friluftslivsformål over en bestemt tidsperiode, men på en slik måte at området vil kunne fungere som før etter at perioden med omdisponering er over. Det er vanskelig å gi uttømmende retningslinjer for hva som skal betraktes som omdisponering av et friluftslivsområde. Det vil gjerne avhenge av omfang og organisering, om det skal defineres som omdisponering eller ikke. Som eksempler på disposisjoner som skal vurderes som omdisponering kan nevnes: Etablering av bygninger og anlegg (f.eks kafé og idretts- og motorsportsanlegg) Disponering av eksisterende bygninger til formål som ikke skal tjene bruken av friluftslivsområdet Tillatelse til større anleggstiltak som veger, bruer o.l. Etablering av campingplass Etablering av båthavn Tillatelse til eksklusiv bruk av hele eller deler av området Ved midlertidige omdisponeringer av hele eller deler av sikrede friluftslivsområder skal følgende forhold vurderes: Tiltakets art Det må vurderes i hvor stor kontrast tiltaket står til den øvrige bruken av området og områdets landskapspreg. Plassering i området Plassering i området må vurderes både i forhold til hvilken del av området som vurderes omdisponert, og hvilken visuell effekt tiltaket vil ha på det øvrige området. Arealbehov Tiltakets arealbehov må vurderes både absolutt, og i forhold til størrelsen av det sikrede friluftslivsområdet. Ved midlertidig omdisponering skal det settes opp avtale som regulerer forholdet mellom partene og de enkeltes rettigheter og plikter. For friluftslivsområder som eies av staten skal slike avtaler inngås mellom fylkesmannen og den som ønsker å bruke det aktuelle arealet. For statlig sikrede friluftslivsområder som eies av kommune/interkommunalt friluftsråd, skal slike avtaler godkjennes av fylkesmannen. Avtalene skal alltid angi partene, formålet med avtalen, det aktuelle areal (arealet skal i tillegg vises på kart), eventuelle tidsbegrensninger, oppsigelsesforhold, allmennhetens rettigheter på det omdisponerte areal m.m. Avtaler bør inneholde forpliktelse til å bære kostnader ved istandsetting av arealet etter endt avtaletid. Det kan overlates til den som skal bruke det aktuelle arealet i omdisponeringsperioden å utarbeide forslag til avtale. Alle utgifter forbundet med omdisponering (tinglysningsgebyrer o.l.) skal bekostes av tiltakshaver. Dette bør gå klart fram av den skriftlige avtalen. Eksempel på denne type avtaler kan fås ved henvendelse til DN.
En kan ikke se at det foreligger noen form for omdisponering av området som omfatter dette friluftsområdet, inkludert båthavna på Mindalen, så hvorfor dette skal være så vanskelig å benytte, vites ikke fra vår side. Området er innestengt i et dalføre, i en åpning, på en myr som er nesten gjenngrodd og som ikke har noen for form allment interesse, ei heller vil kunne benyttes til noe annet. (Se vedlagt bilde nr.1.) Opplysninger som er kommet frem, sier at kommunen i sin tid ville hadde tanker om å benytte område til en fremtidig kirkegård. Dette vil nok bli også meget vanskelig. Området vi ønsker å benytte, har vært benyttet til skytebane i mange år. Allerede etter 2 verdenskrig, rundt 1946 var det skytebane her, og den gangen ble det benyttet rifle med en skyteavstand på opptil 300 meter. Siden den gang har det mer eller mindre vært skytebane her. Risør formannskap godkjente den 22. juni 1976 at det kunne settes opp en skytterbu på området. (Se vedlegg nr.3) 7. sept 1983 ble skytebanen på Mindalen sikkerhetsgodkjent av politiet. (Se vedlegg nr.4) 10. mai 1988, skriver Aust Agder Idrettsråd følgende i en rapport vedr skytebane på Mindalen som konsentrerer seg i vesentlig grad om følgende momenter: Sikkerhet, adkomst, Avstand fra rekrutteringsområde, mulighet for flerbruksanlegg, kostnader og støyproblematikk. sitat Området ligger meget godt skjermet med tanke på både sikkerhet og støymessig. Enkel opparbeidelse av både adkomst og skive/standplasser. Kort avstand til Risør, derfor meget godt egnet med tanke på rekruttering. Kort fortalt inneholder Mindalen de fleste kvaliteter for å oppnå et meget godt skyteanlegg ved hjelp av små kostnader. sitat slutt I hovedkonklusjonen fra Aust Agder Idrettsråd står det følgende: sitat Mindalen er uten tvil det beste alternativet, med Akland/Siva som nr.2. sitat slutt (Se vedlegg nr.5) 22. april 1991 ble skytebanen på nytt sikkerhetsgodkjent. Denne godkjenningen gjelder fremdeles, så lenge de sikkerhetsmessige punkter opprettholdes. (Se vedlegg nr.6) Tryta er åpen for dialog og er klare til å finne positive, gode og riktige løsninger slik at området kan bli et mer attraktivt friluftsområde.
Tryta håper at kommunen fremdeles har tro på lag og foreninger og dens behov, og sørger for at dette kommer med i den endelige kommuneplanen, og eventuelt på nytt vurdere ett område på Hestemyr. Et område som er vel lite attraktivt til næring. (Se vedlagte kart nr. 3 ) Tryta er åpen for dialog og er klare til å finne positive, gode og riktige løsninger slik at området kan bli et mer attraktivt friluftsområde. Håper på positiv behandling. Mvh Knut Ove Eriksen Leder Risør JFF, Tryta Vedlagte bilder, kart og vedlegg: Bilde nr.1. Bilde nr.2. Bilde nr.3. Bilde nr.4, 5, 6, 7. Bilde nr.8. Kart nr.1. Kart nr.2. Kart nr.3. Vedlegg nr.1. Vedlegg nr.2. Vedlegg nr.3. Vedlegg nr.4. Vedlegg nr.5. Vedlegg nr.6. Skytefeltet. Isolert standplasshus. Vegger standplasshus. Sti Sti og jordvoll området. Utførte db målinger. Standplasshus og jordvoll plasseringer. Nytt område på Hestemyr. Tilsang om allment friluftsområde. Kommunal bekreftelse. Kommunalt vedtak om oppsett av skytterbu Sikkerhetsgodkjenning nr.1 Vurdering fra Aust Agder Idrettskrets. Sikkerhetsgodkjenning nr.2.
Vedlegg nr.1.
Vedlegg nr.2.
Vedlegg nr.3.