BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur 11.01 fester planter til jorda absorberer vann og mineraler De viktigste oppgavene for rota. Figur 11.02
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 165 ytterhud innerhud bark (grunnvev) vedrør grunnvev og vekstvev silrør pericykel ytterhud rothår rothår bark innerhud sentralsylinder 2 2 rothette sentralsylinder med ledningsvev Figur 7.1 Lengdesnitt og tverrsnitt av en rot. Forstørret detalj viser celler i innerhuden med casparyske bånd som hindrer vannet i å passere mellom cellene.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 166 bark innerhud pericykel ytterhud 2 2 casparyske bånd vedrør rothår Tverrsnittet av rota viser de to transportveiene for vann og mineraler inn i vedrørene. Figur 11.5
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 167 tulipan - enfrøbladet tulipan - enfrøbladet ytterhud grunnvev ytterhud grunnvev ledningsvev vedrør ledningsvev silrør vedrør silrør solsikke - tofrøbladet solsikke - tofrøbladet Figur 11.06 Figur 11.06 ytterhud ytterhud grunnvev (marg) grunnvev ledningsvev (marg) (vedrør innerst, silrør ytterst) ledningsvev (vedrør vekstvev innerst, silrør ytterst) vekstvev Tverrsnitt av en enfrøbladet og en tofrøbladet stengel. Ledningsvevet er plassert forskjellig hos enfrøbladede og tofrøbladede planter.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 168 cellevegg lignin Vedrør er døde celler som har delvis eller Figur helt 11.07 gjennombrutte endevegger. fte har cellene forsterkningslister langs veggene som stiver opp cellene.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 169 silrørcelle følgecelle lengdesnitt silplate tverrsnitt Silrør er levende celler uten cellekjerne, Figur 11.9 men med følgeceller. Endeveggene ser ut som en sil. Følgecellene forsyner silrørene med organiske forbindelser.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 170 2 2 2 2 2 2 Åpning og lukking av spalteåpninger. To lukke celler omgir spalteåpningen. De inneholder kloroplaster og har fotosyntese. Når det blir produsert glukose, blir vann fraktet inn Figur i lukke 11.10 cellene ved osmose. Det gjør at cellene svulmer opp, de buer utover, og spalten åpnes. Når fotosyntese aktiviteten er lav, er det liten produksjon av glukose, og lite vann siver inn. Cellene blir flate, og åpningen lukkes.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 170 kutikula cellevegg kloroplast ytterhud (overhud) palisadeceller ledningsvev vedrør silrør luftrom svampceller ytterhud (underhud) 2 C 2 spalteåpning 2 lukkecelle Tverrsnitt av blad. Palisadevevet ligger på oversiden av bladet under ytterhuden. Det består av langstrakte celler som ligger tett i tett. Under er svampvevet. Figur Mellom 11.12 cellene i svamp vevet er det luftrom. Luftrommene er transportveier for C 2, 2 og 2.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 172 luftrom tyngdekraft atmosfæretrykk Atmosfæretrykket presser en vannsøyle oppover. Figur 3.22
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 173 Kohesjon mellom polare vannmolekyler. Figur 11.16 Adhesjon mellom vannmolekyler og veggen i rørene. Jo tynnere røret er, jo høyere blir vannsøylen. Figur 11.16
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 174 fordampning fra bladene adhesjons- og kohesjonskrefter atmosfæretrykk tyngdekraft rottrykk Figur 11.17 Transpirasjons- og kohesjonsteorien.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 175 sukker plantecelle silrør Sukker blir transportert fra celle til celle gjennom åpne kanaler. Figur 11.18b kutikula cellevegg overhud silrør kloroplast vedrør silrør ledningsstreng luftrom palisadeceller svampceller spalteåpning lukkecelle underhud Figur 11.18
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 177 Grunnstoff Betydning Mangelsymptomer Nitrogen (N) I nukleinsyrer, klorofyll, aminosyrer, proteiner og enzymer Gule flekker på bladene, nedsatt vekst Svovel (S) I enzymer og aminosyrer Gule flekker spesielt på unge blad Fosfor (P) Magnesium (Mg) Kalsium (Ca) I DNA, RNA, ATP, cellemembraner og enzymer I klorofyll og enzymer, viktig i proteinsyntesen I proteiner som aktiverer enzymer, viktig for plantevekst Nedsatt vekst, mørkegrønne flekker på hele planten, forsinket modning Gule og røde flekker på eldre blad. Nedsatt vekst Unge røtter og skuddspisser dør Kalium (K) Regulerer osmotisk trykk i lukkecellene, nødvendig for å aktiverer enzymer Gule og døde flekker spesielt på eldre blader, stengel og røtter blir svake
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 181 Tabellen viser hvor hormonene blir produsert, og hvordan de virker. ormoner Auxiner Gibberelliner Cytokininer Etylen Abscisinsyre Produksjon og virkning Produseres i skudd- og rotvev under utvikling og vekst Fremmer bl.a. lengdevekst, fruktutvikling og rotdannelse. emmer utvikling av sideskudd, frukt- og bladfelling Produseres i røtter, unge skudd og frø i utvikling. Fremmer frøspireevne, vekst og fruktutvikling. pphever frø- og knopphvile Produseres først og fremst i rotspisser. Fremmer celledeling og vekst. emmer bladfelling og aldring Produseres i aldrende vev og frukt under modning. Fremmer blomstring, fruktmodning og bladfelling. emmer rotvekst og lengdevekst Produseres i utvokste blad. Fremmer fruktmodning, rotvekst og aldring. emmer utvikling av knopper og frø
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 182 Positivt gravitropisk rot, negativt gravitropisk skudd. Figur 8.2
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 183 Fototropisme Gravitropisme Positiv fototropisme: vekst mot lyset Negativ fototropisme: vekst fra lyset Positiv gravitropisme: vekst nedover (med tyngdekraften) Negativ gravitropisme: vekst oppover (mot tyngdekraften) Blad og blomster som vender mot lyset Røtter vokser bort fra lyset Røttene vokser nedover i jorda Skudd som ligger flatt, vil begynne å bøye seg oppover eliotropisme er retningsbestemt vekst av blomster og blad som følger solas gang over himmelen i løpet av en dag ydrotropisme er retningsbestemt vekst, spesielt i røtter, ut fra en fuktighetsgradient Kjemotropisme er retningsbestemt vekst, spesielt i røtter, på grunn av spesielle vannløselige kjemiske stoffer og gasser Tigmotropisme er retningsbestemt vekst av stengel, blad og slyngtråder på grunn av trykk eller berøring
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 187 Forsvarsmåte Eksempel Ytre forsvar Torner og pigger: Torner og pigger er ofte omdannede blad som hindrer dyr i å spise planten. Kaktusarter og mange erteplanter har torner og pigger. Det er få dyr som beiter på dem. Sjiraffen er et av de få dyrene som er tilpasset til å beite på de langtornede akasietrærne. Ru blad: Bladene hos flere grasarter er ru og stive, og dermed lite egnet til å beite på. Graset sølvbunke vokser i tuer. Bladene er ru på oversiden. Beitedyr unngår denne grasarten, og tuene blir derfor ofte stående igjen i beiteområder. Slim eller lukt: Noen planter skiller ut klebrige stoffer eller lukter som gjør at beitende dyr unngår dem. Soldogg (Drosera) har blad med kjertelhår som skiller ut slim. Insekter blir sittende fast i slimet, og enzymer som skilles ut, gjør at insektet fordøyes. I tillegg unngår beitende dyr å spise planten på grunn av slimet. Indre forsvar Beitestoffer: Planter svarer på beiting fra planteetere ved å skille ut ulike stoffer, for eksempel ved insektangrep. Noen rovinsekter kan reagere på visse gasser og kommer flygende fordi gassen kan bety at det kan være planteetende insekter å spise her. Planter kan også skille ut giftige stoffer, slik at dyr unngår å spise dem. Kornsorter kan produsere gasser som hindrer insektlarver i å spise bladene. Planten begynner å produsere gassen etter angrepet. Vi regner derfor med at det er kjemikalier hos larvene som setter i gang produksjonen av gassen. En parasittveps har utviklet en forkjærlighet for den samme gassen, sannsynligvis fordi den da kan finne mat til sitt avkom ved å legge eggene sine i en annen arts larver. Etter klekking vil parasittvepsens larver spise larven innenfra. Nabovarsel: Planter kan ved angrep fra insekter og andre planteetere også skille ut gasser som planter i nærheten kan reagere på. Dette vil utløse en produksjon av liknende stoffer hos naboplantene. Bjørk og or kan på denne måten sette i gang produksjon av kjemikalier hos andre bjørke- og oretrær som ennå ikke er angrepet, ved at gasser blir spredt med vinden. gså andre arter i nærheten kan respondere på de samme gassene, som igjen kan produsere giftstoffer. Mor barn: Bitterstoffer som blir produsert ved angrep, kan overføres til frø. Reddikplanter som blir angrepet av sommerfugllarver, øker produksjonen av et stoff som smaker bittert. Når reddikplanten produserer frø, har også frøene til de angrepne plantene mer av de samme bitterstoffene. Det betyr at plantene ikke bare forsvarer seg selv, men at de også er i stand til å overføre egenskapen til neste generasjon. Medisiner: Planter kan produsere stoffer som forsvarer dem mot sykdommer, for eksempel salisylsyre. Salisylsyre finnes i mange av våre vanligste medisiner, som ibux og aspirin. os planter kan denne syren sette i gang et immunforsvar mot virusangrep. Samtidig blir det produsert et nær beslektet stoff som er mer flyktig, og som påvirker planter i nærheten. Plantene blir også mer forberedt på angrep fra viruset. Vi kan si at de blir «vaksinert».
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 192 Ø8.31 Slik lager du et mikroskopipreparat av hudceller fra et blad.
BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 193 vilke mangelsymptomer har disse bladene? Ø8.33 Kolbe nr. Destillert vann Mineraler (vei opp og tilsett) Løsningen mangler 1 2,5 dl Bare destillert vann, ingen mineraler alle mineraler 2 2,5 dl 3 g KCl, 1,5 g K 2 P 4, 0,75 g MgS 4, 3 dråper FeCl 3 -løsning nitrogen 3 2,5 dl 2,5 g KN 3, 1,5 g K 2 S 4, 0,75 g MgS 4, 3 dråper FeCl 3 -løsning fosfor 4 2,5 dl 3 g NaN 3, 1,5 g Na 2 P 4, 0,75 g MgS 4, 3 dråper FeCl 3 -løsning kalium 5 2,5 dl 2,5 g KN 3, 1,5 g K 2 P 4, 0,75 g Na 2 S 4, 3 dråper FeCl 3 -løsning magnesium 6 2,5 dl 2,5 g KN 3, 1,5 g K 2 P 4, 0,75 g MgCl 2, 3 dråper FeCl 3 -løsning svovel 7 2,5 dl 2,5 g KN 3, 1,5 g K 2 P 4, 0,75 g MgS 4, 3 dråper FeCl 3 -løsning ingen