DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT FYLKESMANNEN I TROMS S.nr. 13 / 42.0t DOk.nr. 2 AUG2013 Fylkesmennene -Ark.kode -Saksbeh. Unntatt offentlighetiht. Offl. 5 forste ledd Deres ref. Vårref. Dato 13/1038-4 28.08.2013 Fylkesvis skjønnsramme 2014 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvisefordelingen av skjønnsrammen til kommunene for 2014,som fylkesmennene skal fordele videre på de enkelte kommunene. Vi sender også ut her den fylkesvisefordelingen av 100millionerkroner til inntektssvake kommuner, som fylkesmennene fordeler sammen med den øvrige skjønnsrammen, Retningslinjene for skjønnstildelingenfor 2014ligger også vedlagt. Stortinget ga ved behandling av kommuneproposisjonen for 2014Kommunal-og regionaldepartementet fullmakt til å fordele 2 653millioner i skjønnstilskudd for 2014. 2 141millioner kroner av denne rammen går til kommunene mens 512millionerkroner går til fylkeskommunene. For 2014utgjør fylkesrammene til sammen 1 491 millioner kroner, der om lag 996 millioner kroner er basisramme, 100millionerkroner er skjønn til inntektssvake kommuner, og om lag 395millionerkroner er kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift. Resten av skjønnsrammen fordeles av departementet (prosjektskjønn, reservepott og 400 millionerkroner til kommuner som taper på endringene i inntektssystemet). Midlene til psykososial oppfølgingetter terrorangrepene 22.juli blir ikke viderefert i 2014.Dette blir, i samsvar med HODs ønsker, først offentliggjortved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2014. Postadresse Kontoradresse Kommunalavdelingen Saksbehandler Postboks 8112Dep Akersg. 59 Joachim Ramm 0032Oslo http://www.krd.dep.no/ postmottak@krd.dep.no Sentral: 22 24 90 90 Org. nr. 972417858
2. Fylkesvis fordeling av kommunens skjønnsramme Tabell 1viser den fylkesvisefordelingen av skjønnsramme for 2014. Tabell 1: Fylkesvis forde ing av kommunenes skjønnsramme 2014, i 1000 kr Basisramme Fylke 2014* 1 østfold 43 353 Akershus 60 854 Oslo 6 293 Kompensasjon 100 mill til DAA inntektssvake 2 3 0 20 000 0 6 000 0 0 Hedmark 47 256 41 970 10 000 Oppland 45 510 24 726 9 000 Buskerud 35 113 6 009 8 000 Vestfold 31 342 0 8 000 Telemark 26 970 17 190 8 000 Aust-Agder 17 873 9 212 7 000 Vest-Agder 24 214 10 294 10 000 Rogaland 52 995 19 948 4 000 Hordaland 86 687 49 710 1 000 Sogn og Fjordane 45 905 32 032 0 Møre og Romsdal 62 954 44 302 2 000 Sør-Trøndelag 84 113 39 552 4 000 Nord-Trøndelag 53 961 7 193 3 000 Nordland 111 559 38 268 0 Troms 82 231 54 700 0 Finnmark 76 351 0 0 Skjønnsramme 2014** 4 63 400 66 900 6 300 99 200 79 200 49 100 39 400 52 200 33 100 45 500 76 900 137 500 77 900 109 300 127 800 64 200 149 800 136 900 76 400 I alt 995 535395 106100 000 1 491 000 * Inkludert omfordelingen av 100 mill. i basisrammen til innovasjonsprosjekter i kommunene ** Avrundet for å gå opp i makroramma Basisrammen Fylkesmannen står fritt til å fordele basisrammen uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling.basisrammen i 2014er holdt på samme nominelle nivå i makro som i 2013,og er på om lag 996millioner kroner. Fylkesmennene gir i dag tilskudd til fornyings-og utviklingsprosjekter fra basisrammen. Fra 2014ønsker regjeringen at tilskudd også skal bli gitt til innovasjonstiltak,og at innovasjonsprosjekter skal bli prioritert innenfor rammen. For å utjevne fylkesmennenes forutsetninger for å gi tilskudd er 100mill,kroner av basisrammen omfordelt mellom kommunene. 100mill,kroner er trukket ut av basisrammen med en lik prosentvis andel for hvert fylke, og er så fordelt tilbake 50/50 Side 2
etter hhv. antallinnbyggere og antall kommuner i fylket. Den nye basisrammen vises i kolonne 1 i tabell 1. Kompensasjondifferensiertarbeidsgiveravgift Mange kommuner fikk fra 1.januar 2007gjeninnført ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.kommuner som fortsatt har høyere sats enn før omleggingen kan kompenseres for dette. Kompensasjon er videreført på samme nivå som i 2013, prisjustert med forventet lønnsvekst på 3,5prosent, noe som er i tråd med tidligere år. Kompensasjonenutgjør om lag 395 millionerkroner. Det vises ellers til retningslinjene for skjønnstildelingen. 100 millionertil inntektssvakekommuner i Sør- Norge Departementet har beregnet den fylkesvisefordelingen på bakgrunn av nivå på utgiftskorrigerte frie inntekter i 2012,og hvilkekommuner som vilkvalifiseretil regionalpolitisketilskudd i 2014. Vi ber fylkesmannen sende inn en fordeling av disse midlene sammen med fordelingen av den øvrige skjønnsrammen. Midlene skal gå til kommuner med lavt nivå på de frie inntektene (her er det tatt utgangspunkt i et inntektsnivå på 97 %av landsgjennomsnittet), som ikke vil motta regionalpolitiske tilskudd i 2014 (småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge,veksttilskudd, Nord-Norge-og Namdalstilskudd og storbytilskudd). Det er vedlagt en oversikt (for de fylkene som er tildelt skjønn til inntektssvake kommuner) over hvilke kommuner som ikke vil motta noen regionalpolitiske tilskudd i 2014. 3. Retningslinjer for skjønn Retningslinjenefor skjønnstildelingen i 2014ligger vedlagt. Vi ber om at fylkesmennene leser retningslinjene nøye, siden det er gjort en del endringer. Spesielt er det en del endringer i punktet Prosjektmidler,tidligere Fornyingsog utviklingsprosjekter,hvor støtte til innovasjonsprosjekterer beskrevet. Her framkommer det at innovasjonsprosjekter skal prioriteres selv om det som før kan gis tilskudd til prosjekter som bl.a. øvrige omstillings-og fornyingsprosjekter. I tillegg ber vi fylkesmennene merke seg krav til rapportering og formidling avprosjekter. Det er også blitt gjort endringer i punktet Økonomiskubalanse,og punktet Kommunale investeringerhar blitt fiernet. Side3
Under punktet Kommunensutgiftsbehovber vi fylkesmennene vurdere å tildele skjønnsmidler til kommuner som har merutgifter som følge av regelen om språkdelingsklasser (nynorsk/bokmål) i grunnskolen. Regelen sier at når minst ti elever på ett av årstrinnene 1.-7.i en kommune ønsker undervisning på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, har de rett til å filhøre en egen elevgruppe,jf Opplæringsloven 2.5. Vi ber fylkesmennene gjøre kommunene oppmerksom på at de har muligheten til å søke om skjønnsmidler dersom de har merkostnader knyttet til språkdelingsklasser. 4. Skjonnsmidler fordelt av departementet Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til omstillings-og utviklingsprosjekter som blir fordelt direkte av departementet. Kriterienefor prosjektskjønn står omtalt i kommuneproposisjonen 2014. Departementet setter også av midler til kommuner som får uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Denne potten er i 2014videreført på samme nivå som i 2013,125millioner kroner. Det er også videreført en egen reservepott for fylkeskommunene på 100 millioner kroner. Eventuelle gjenstående midler på reservepotten ved utgangen av året vil betales ut til kommunene og fylkeskommunene med et likt beløp per innbygger. Søknader fra kommunene om ekstraordinære skjønnsmidler går via fylkesmannen. Fylkesmannen skal gjøre en fullstendig saksbehandling av alle søknader fra kommunene, før søknaden eventuelt sendes videre til departementet. Dersom fylkesmannen vurderer at saken kvalifiserertil skjønnsmidler, bør også fylkesmannen vurdere om hele eller deler av beløpet kan dekkes innenfor egen fylkesramme. Dersom søknaden sendes videre til departementet, skal fylkesmannen gi departementet en begrunnet tilrådning i oversendelsesbrevet. Dersom en begrunnet tilrådning ikke foreligger kan søknaden bli sendt tilbake til embetet. I kommuneproposisjonen 2011ble det vedtatt at departementet skal fordele 400 millioner i skjønn direkte til kommunene som taper mer enn 100kroner per innbygger på endringene i inntektssystemet. Fordelingen villigge fast inntil neste revisjon av kostnadsnøkkelen. Side 4
5. Tilbakemelding fra fylkesmennene Vi ber fylkesmennene sende en fordeling av fylkesrammene på de enkelte kommuner til departementet senest 25. september 2013.Vi minner om at det skal følge en skriftlig begrunnelse for fordelingen. Det skal også fremgå hvor stor andel av skjønnspotten som ikke er fordelt. Vi ønsker videre at de tildelte beløp oversendes elektronisk i en Excel-fil,hvor det oppgis både kommunenummer og kommunenavn. Det presiseres at dette brevet er unntatt offentlighetfram tilfremleggelsen av statsbudsjettet ( 5 i Offentleglova).Det gjelder også fylkesmennenes svarbrev til departementet. Vi ber om at svaret sendes både som brev og som e-post til: Joachim.Ramm@krd.dep.no Med hilsen 6-14, scif..---:(9/7--,a..., Grete Lilleschulstad (e.f.) underdirektør Joachim Ramm førstekonsulent Vedlegg: Oversikt over kommuner som ikke vil kvalifisere til regionalpolitiske tilskudd i 2014 Retningslinjer for skjønnstildelingen for 2014 Side 5
Retningslinjer for skjomistildelingen 2014 Innledning 2 Kommunens utgiftsbehov 3 Økonomisk ubalanse 4 Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer 4 Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift 5 Prosjektmidler 5 Avslutning 8 1
1. Innledning Det er departementets syn at fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler må være tilpasset de lokale forhold i hvert enkelt fylke. Departementet ønsker likevel en viss grad av samordning og felles struktur i arbeidet. Retningslinjeneredegjør for hvilke forhold fylkesmannen bør vektlegge ved skjønnstildelingen. Dette betyr ikke nødvendigvis at de samme forhold skal vektlegges like mye i alle fylker. Lokale forhold kan gjøre det nødvendig å vektlegge ulikt fra fylke til fylke. Ansvaret for fastsettelsen av de fylkesviserammer ligger hos departementet. Fylkesmennene har ansvaret for å komme fram til en god og rettferdig fordeling av skjønnsmidlene mellom kommunene i det enkelte fylke.vivil spesielt understreke at fylkesmannens kjennskap til forholdene i den enkelte kommune er helt avgjørende for en god fordeling av skjønnsmidlene. Fylkesmannen bør holde igjen skjønnsmidler til fordeling gjennom budsjettåret. Dette gir fylkesmannen mulighet til å gi støtte til kommuner som i løpet av året får uforutsette økonomiske problemer. Kommuner som rammes av naturskade vilkunne få store uforutsette utgifter. Fylkesmannen skal vurdere å gi skjønnsmidler av egen skjønnsramme før en eventuell søknad om kompensasjon sendes departementet. Fylkesmannen har også mulighet til å gi støtte til prosjekter (ifr.punkt 6), både i fordelingen i forbindelse med statsbudsjettet og i fordelingen gjennom året. Skjønnsmidlene kan ikke benyttes til å finansiere intern drift i fylkesmannsembetene. Skjønnsmidlene skal kun gå til kommuner. Hvor mye skjønnsfordelingen mellom kommunene skal variere fra et år til et annet, avhenger av flere forhold. Etter departementets syn bør skjønnstilskuddet kunne brukes til å løse utfordringer av både midlertidig og mer langvarig karakter. Dersom skjønnstilskuddet gis til kommuner som har midlertidige problemer, bør tildelingen være kortvarig. Dette innebærer at kommuner må være forberedt på ikke lenger å få skjønnstilskuddet når den opprinnelige årsaken til tildelingen ikke lenger er tilstede. Det er viktig at kommunene blir gjort oppmerksomme på dette på forhånd. I den utstrekning skjønnstilskuddet ytes til kommuner som har problemer av mer langvarig karakter, vil det være rimelig at det er en kontinuitet i skjønnstildelingen. Dersom det gis skjønnsmidler til ekstraordinære utgifter, tilskudd til prosjekt m.m. skal det som hovedregel legges til grunn en kommunal egenandel. Dersom kommunen mottar andre statlige tilskudd hvor det er lagt inn forutsetning om kommunal egenandel, skal skjønnsmidler ikke brukes til å dekke denne egenandelen. Ved søknader om skjønnsmidler som oversendes departementet skal fylkesmannen foreta en fullstendig behandling av saken, i tråd med disse og andre retningslinjer gitt 2
av departementet. Fylkesmannen skal gi en vurdering, og komme med sin tilrådning i saken. Ved tildeling av skjønnsmidler bør fylkesmannen bistå kommunen med oppfølgingog veiledning, slik at midlene brukes på en mest mulig effektivmåte. 2. Kommunens utgiftsbehov I2011ble det innført nye kostnadsnøkler for kommunene, som bedre fanger opp kommunenes utgiftsbehov enn de gamle nøklene. Det er imidlertid ikke mulig gjennom faste kriterier å fange opp alle forhold som det burde vært tatt hensyn til. I tillegg må inntektssystemet ta utgangspunkt i utviklingen slik den registreres gjennom offentligstatistikk. Ved skjønnstildelingen bør fylkesmannen derfor ta hensyn til utgiftskrevende forhold av betydning som kommunene selv ikke kan påvirke, og som ikke er fanget opp i inntektssystemet. språkdeling Noen kommuner har utgifter som følge av regelen om språkdeling (nynorsk/bokmål). Regelen sier at når minst ti elever på ett av årstrinnene 1.-7.i en kommune ønsker undervisning på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt, har de rett til å tilhøre en egen elevgruppe, jf. Opplæringsloven 2.5. Fylkesmannen skal i skjønnstildelingen vurdere om kommunene har behov for dekning av merkostnader til språkdelingsgrupper. Tospråklighet Noen kommuner har merutgifter knyttet til at de har både en norsk og en samisk befolkning. Det er etablert ordninger for å kompensere kommuner som har kostnader knyttet til tospråklighet. Likevelkan enkelte kommuner ha utgifter som ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom de etablerte ordningene. Fylkesmannen kan ta hensyn til dette i skjønnstildelingen. Landbruksforvaltningog miljøuordringer Noen kommuner har utgifter knyttet til landbruksforvaltning som ikke i tilstrekkelig grad fanges opp gjennom utgiftsutjevningen. Noen kommuner har også særskilte miljøutfordringer knyttet til forvaltning av samfunnets fellesressurser som ikke fanges opp gjennom utgiftsutjevningen. Dette kan for eksempel gjelde kommuner som får store deler av arealet vernet etter naturmangfoldloven, kommuner med nasjonale kulturminner/kulturmiljøer eller kommuner som har særskilte utfordringer knyttet til en miljøvennligby-og tettstedsutvikling. Fylkesmannen kan i sin fordeling av skjønnsmidlene til kommunene vektlegge kommunenes miljøvernmessige utfordringer samt særskilte utfordringer knyttet til landbruk. Enkelte kommuner kan ha økende utfordringer knyttet til rovviltbestanden. I fylker med slike kommuner kan fylkesmannen prioritere disse ved skjønnstildelingen. Skjønnstilskuddet kan gå 3
til konfliktdempende og forebyggende tiltak. Fritid.sboliger Noen kommuner har økonomisk belastning som følge av et høyt antall fritidsboliger. Fylkesmannen kan i sin fordeling av skjønnsmidler til kommunene ta hensyn til kommuner som har høye kostnader knyttet til mange fritidsboliger. Ressurskrevendetjenester Fylkesmannen bes om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig ressurskrevende tjenester, og hvor dette ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende tjenester. Økonomisk ubalanse Skjønn til kommuner i ROBEKog andre kommuner i økonomisk ubalanse skal alltid knyttes opp til en forpliktende plan for å komme i økonomisk balanse. Denne planen skal enten være økonomiplan/budsjett, eller en egen spesifikasjon av økonomiplan/budsjett. I planen skal kommunen spesifisere konkrete tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse. Av dette følger det at kommuner som ikke iverksetter tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse ikke kan tildeles skjønnsmidler med begrunnelse i kommunens økonomiske situasjon. Ved tildeling av skjønn skal fylkesmannen følge opp at vedtatt plan for å gjenopprette økonomisk balanse blir fulgt, gjerne ved bruk av tilstands- og statusrapportering. Fylkesmannen skal holde tilbake midler dersom planen ikke blir fulgt, eventuelt utbetale deler av skjønnsmidlene, dersom kommunen kun oppfyllerdeler av den vedtatte planen. Fylkesmannen skal legge til grunn at det er opp til det enkelte kommunestyre å fastsette hvilke tiltak som skal iverksettes for å oppnå økonomisk balanse innenfor kravene i kommuneloven 48 nr. 4. Utilsiktede utgifter som følge av oppgaveendringer Oppgaveoverføringermellom kommunene og staten, eller mellom kommunene og fylkeskommunene, er basert på at det nivå som overtar en oppgave skal gis full økonomisk kompensasjon for de merutgiftene som påføres. Beregningen av de økonomiske virkningene vil i mange tilfeller basere seg på foreløpig talhnateriale som ikke alltidreflekterer alle konsekvenser av overføringen. I mange tilfellevil det også være vanskelig å forutse konsekvensene fullt ut før reformen er gjennomført. 4
I den grad den enkelte kommune blir påført klart utilsiktede utgifter som følge av slike reformer, kan fylkesmannen vurdere om det skal ytes ekstra skjønnstilskudd. Skyssav helsepersonell Ansvaret for skyss av helsepersonell ble overført fra Rikstrygdeverket til kommunene fra 1.januar 2004 og midlene ble lagt over i rammetilskuddet. Departementet ber om at embetene vurderer skjønnstilskudd til kommuner som har særskilt høye utgifter til skyss av helsepersonell uten at de kompenseres for dette gjennom inntektssystemet. I tilfeller hvor flere kommuner samarbeider om transport av helsepersonell bør embetene vektlegge helhetlige og gode løsninger i fylket sett under ett. Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift Fra 1.januar 2007ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mange kommuner fikk tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004.For disse kommunene falt derfor kompensasjonen for økning i satsen, som de mottok i perioden 2004til 2006,bort. Da enkelte kommuner ikke, eller kun delvis,fikk gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift, ble en andel av kompensasjonen videreført i skjønnsrammen. Fylkesmennene bør ta hensyn til dette i sin fordeling av skjønnsrammen. Prosjektmidler For at kommunene skal kunne tilby like gode tjenester i framtida som i dag, må de løse oppgavene på nye måter. Endringer i befolkningssanunensetning, innbyggertall og innbyggernes forventninger stiller krav til omstilling, fornying og innovasjoni kommunene. Befolkningsutviklingenskaper store utfordringer i mange kommuner, blant annet for dimensjonering av tjenestene og hvordan de skal løses. Fylkesmannen har mulighet til å avsette deler av skjønnsrammen til prosjektmidler. For 2012ble det til sammen brukt i overkant av 100mill, kroner til ulike typer prosjekter. Fylkesmannen kan som tidligere gi tilskudd til fornyings-og omstillingsprosjekter innenfor sin skjønnsramme. Fra 2014 ønsker regjeringen at tilskudd i større grad skal bli gitt til innovasjonstiltak, og at innovasjonsprosjekter skal bli prioritert innenfor rammen. Om innovasjon Innovasjoni kommunesektoren kan defineres som prosessen med å utvikle nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet. Det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig, og det skal være nyttiggjort.innovasjonfor en kommune kan også være å kopiere gode løsninger fra andre kommuner eller fra andre land bare en tar dem i bruk på sin egen måte i sin egen kommune. 5
Kommunene arbeider kontinuerlig med omstilling og fornying. Mye av dette kan grense til innovasjon. Men den vanlige fornyings-og omstillingsvirksomheten skiller seg fra innovasjonved at innovasjongjerne medfører vesentlige endringer i arbeidsmetodene eller tjenesteutøvelsen, mens omstillingofte er mer trinnvise endringer av eksisterende rutiner. Innovasjonvil ikke bare være knyttet til å finne mer effektivemåter å organisere og utøve tjenestene på, men også at man søker å finne måter å tilby kvalitativtbedre tjenester til innbyggerne på. Innovasjoninnebærer alltid en viss grad av risiko, fordi innovasjonenendrer den eksisterende situasjonen, og fordi de alternative framtidsløsningene alltid er mer eller mindre usikre. Skjønnsmidlerfra fylkesmannen kan se på som risikoavlastning,men også som en mulighet til å prioritere nytenkning innenfor stramme rammer. Fylkesmannen kan gi støtte til prosjekter hvor kommunene ønsker å teste ut nye løsninger på sine utfordringer. Prosjektene kan omfatte alle tjenesteområder i kommunen. Kommuner må i søknaden om prosjektmidler kunne vise til en t&nnomtenkt og realistisk prosjektplan for et konkret innovasjonsprosjekt.kommunen må beskrive sine utfordringer godt, og kunne vise til klare målsetninger for hva de ønsker å oppnå med prosjektet. Kommunen må også begrunne valget av virkemidler/løsninger som skal testes ut i prosjektet. Kommunene som får prosjektmidler bør jobbe utadrettet for å finne nye løsninger, enten det handler om å jobbe tverrfaglig, involvereinnbyggere, brukere, næringsliv, organisasjoner eller forskningsmiljøer. Fylkesmannen bør informere kommunene om innholdet i innovasjonsstrategien og aktivt oppfordre kommunene til å søke nye løsninger på sine utfordringer. Interkommunaleprosjekter Fylkesmannen kan gi skjønnstilskudd til interkommunale prosjekter. Støtten bør fortrinnsvis gis til kommuner i utrednings- eller etableringsfasen da det ofte er i denne fasen at en engangsstøtte kan være av betydning for å få det interkommunale samarbeidet på plass. Fylkesmannen bør prioritere søknader hvor kommunene synliggjøret særlig behov for å få på plass interkommunalt samarbeid for å kunne yte kvalitativtbedre tjenester til innbyggerne. For å sikre forankring i og forpliktelse til prosjektet er det et vilkår at kommunene går inn i prosjektet med en kommunal egenandel. Egenkontrollog etikk Fylkesmannen kan gi skjønnsmidler til prosjekter for å styrke egenkontroll og/eller sette etikk på dagsordenen. En høy etisk standard og god egenkontroll i kommunen legger grunnlag for tillitfra innbyggerne og et godt omdømme. Å sette etikk på dagsorden handler om bevisstgjøring, etisk refleksjon og holdningsskapende arbeid. Egenkontroll handler både om kontrollutvalg, revisjon og rådmannens interne kontrollsystem. 6
Lokaldemokrati Fylkesmannen kan også gi skjønnstilskudd til prosjekter som har lokaldemokrati som tema. Lokaldemokrati er mer enn lokalvalg.innbyggerne skal ha mulighet til å ha dialog med beslutningstakerne og mulighet for å påvirke beslutningsprosessene også mellom valg. Samfunnsutvikling Kommunene har en viktig rolle som samfunnsutvikler for å utvikle trygge og gode lokalsamfunn som folk vil bo i. Kommunene påvirker utvildingen på områder som kultur, klima, stedsutvikling og arealplanlegging. Fylkesmannen kan gi skjønnsmidler til prosjekter som har samfunnsutviklingsom tema. Krav tilffikesmannensoppfølgingavprosjekter For å sikre overføringsverdi mellom kommunene og en bevisst pengebruk skal resultatene av prosjektene dokumenteres. Fylkesmannen skal rapportere på eget skjema i prosjektdatabasen på FM-nett.Ved tildelingen av prosjektmidler til kommunene bør derfor fylkesmannen informere kommunene om hvilke krav til dokumentasjon som kreves. I den videre rapporteringen på FM-nett skal fylkesmannen gjøre en vurdering av prosjektene, og hvilken overføringsverdi prosjektet har til andre kommuner. Fylkesmannen skal videreformidle resultatene fra prosjektene til andre kommuner og stimulere til læring og erfaringsutveksling mellom kommunene og på tvers av fylkesmannsembetene, eksempelvis gjennom å bidra til at det finnes gode læringsarenaer. Fylkesmannen kan vurdere å bruke skjønnsmidler til, i samråd med kommunene, å evaluere prosjekter kommunene har gjennomført, for eksempel som grunnlag for erfaringsdeling. Avgrensninger Fylkesmannen skal ikke gi støtte til rene næringsutviklingsprosjekter da dette vilkunne overlappe med fylkeskommunens virkemidler og skape uklarhet om ansvarsfordelingen mellom fylkesmannen og fylkeskommunen. Med mindre det ikke foreligger en ekstraordinær situasjon, skal skjønnsmidlene ikke benyttes til å støtte interne strukturelle omorganiseringer av varig karakter. Drift av ordinære interkommunale samarbeid bør normalt ikke gis støtte over skjønnsmidlene. Fylkesmannen skal ikke tildele skjønnsmidler til kommunestrukturprosjekter. Kommuner som ønsker økonomisk støtte til å utrede konsekvenser av kommunesammenslåing, må derfor sende søknad om dette via fylkesmannen til departementet, jfr. retningslinjene for slike søknader på nettsidene til departementet. Dersom en kommune ønsker å vurdere interkommunalt samarbeid knyttet til omstilling og utvikling opp mot en eventuell kommunesammenslåing, kan det legges opp til delt finansiering mellom fylkesmannen og departementet. Også i disse tilfellene 7
må søknaden gå via fylkesmannen til departementet. Fylkesmannen skal, som en del av sin vurdering, avklare om fylkesmannen vil gi støtte til prosjektet, og eventuelt størrelsen på denne. Departementet vil på ordinær måte vurdere å gi skjønnstilskudd til den delen av prosjektet som omhandler kommunesammenslutning. Alle søknader som må behandles etter forsøksloven skal oversendes departementet. 7. Avslutning Departementet vil avslutningsvispresisere at de hensyn som er nevnt i disse retningslinjene ikke nødvendigvisvil være dekkende for fylkesmannens arbeid i det enkelte fylke, og må suppleres med fylkesmannens egne vurderinger av hvilke forhold som bør tillegges vekt ved skjønnstildelingen. 8
Vedlegg1: Kommunersom ikke vil kvalifiseretil regionalpolitisketilskudd i 2014. Østfold 101 Halden 104 Moss 105 Sarpsborg 106 Fredrikstad 111 Hvaler 119 Marker 122 Trøgstad 123 Spydeberg 124 Askim 125 Eidsberg 127 Skiptvet 128 Rakkestad 135 Råde 136 Rygge 138 Hobøl Akershus 213 Ski 215 Frogn 216 Nesodden 217 Oppegård 219 Bærum 220 Asker 221 Aurskog-Høland 226 Sørum 227 Fet 228 Rælingen 229 Enebakk 230 Lørenskog 231 Skedsmo 233 Nittedal 236 Nes (Ak.) 237 Eidsvoll 238 Nannestad Hedmark 402 Kongsvinger 403 Hamar 412 Ringsaker 415 Løten 417 Stange 419 Sør-Odal 427 Elverum
Oppland 501 Lillehammer 502 Gjøvik 521 Øyer 528 Østre Toten 529 Vestre Toten 532 Jevnaker 533 Lunner 534 Gran 542 Nord-Aurdal 602 Drammen 604 Kongsberg Buskerud 605 Ringerike 612 Hole 616 Nes (Busk.) 617 Gol 620 Hol 623 Modum 624 Øvre Eiker 625 Nedre Eiker 626 Lier 627 Røyken 628 Hurum Vestfold 701 Horten 702 Holmestrand 704 Tønsberg 706 Sandefjord 709 Larvik 711 Svelvik 713 Sande (Vestf.) 716 Re(f.o.m. 2002) 719 Andebu 720 Stokke 722 Nøtterøy 723 Tjøme
Telemark 805 Porsgrunn 806 Skien 807 Notodden 814 Bamble 821 Bø (Telem.) 833 Tokke 834 Vinje Aust-Agder 904 Grimstad 906 Arendal 914 Tvedestrand 926 Lillesand 928 Birkenes 940 Valle 941 Bykle Vest-Agder 1001 Kristiansand 1002 Mandal 1003 Farsund 1014 Vennesla 1017 Songdalen 1018 Søgne 1026 Åseral 1029 Lindesnes 1032 Lyngdal 1046 Sirdal Rogaland 1101 Eigersund 1106 Haugesund 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1160 Vindafjord
Hordaland 1219 Bømlo 1221 Stord 1232 Eidfjord 1241 Fusa 1244 Austevoll 1246 Fjell 1252 Modalen 1253 Osterøy 1259 Øygarden 1260 Radøy 1263 Lindås 1264 Austrheim Sognog Fjordane 1401 Flora 1420 SogndaI 1421 Aurland 1432 Førde Møre og Romsdal 1502 Molde 1504 Ålesund 1505 Kristiansund 1515 Herøy (M. og R.) 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1528 Sykkylven 1531 Sula 1534 Haram 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide Sør-Trøndelag 1621 Ørland 1638 Orkdal 1653 Melhus 1662 Klæbu 1663 Malvik 1665 Tydal Nord-Trøndelag 1714 Stjørdal 1719 Levanger