9. Kultur og idrett Kultur setter spor Boka som kan leses om og om igjen Den vellykkede landingen i din første konkurranse Filmen som fikk deg til å glemme tid og sted Korøvelsen som er ukas høydepunkt Følelsen av å bidra til noe stort som frivillig Kulturkonserten med mor og far som stolte tilhørere Å videreføre en tradisjon Teaterforestillingen som ga deg et spark i sjelen Samholdet i laget, både ved tap og seier Kunstutstillingen som ga deg et nytt blikk på tilværelsen Mestringsfølelsen i dansegruppa Museumsbesøket som fikk deg til å forstå Klarinetten du ble tiltrodd etter første korpsøvelse Gode kulturopplevelser former deg som menneske Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 73
9.1 Hedmarks plassering i Kulturindeks 2015 Telemarksforskning gir hvert år ut Norsk kulturindeks. Rapporten er en oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Hamar 74 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett kommune endte i 2015 på en 9. plass i den totale plasseringen av alle landets kommuner. Plasseringen regnes ut fra kommunens rangering i ti ulike kategorier. Ingen andre Hedmarkskommuner var blant de 20. øverste plasseringene. Fylket som helhet kvalifiserte til en 12. plass, den samme plasseringen som året før. Fylket hadde størst nedgang i kategorien sentrale tildelinger, der Hedmark gikk ned seks plasser, og størst økning - med fire plasser - i kategorien kino.
9.2 1 800 kr til kultur pr innbygger Kommunene i Hedmark har i gjennomsnitt hatt driftsutgifter til kultursektoren som tilsvarer 1 800 kr pr innbygger. Det er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Kommunene har brukt mellom 1 200 kr og 3 300 kr til kultur pr innbygger slik at det altså er relativ stor spredning. To kommuner, Hamar og Sør-Odal, skiller seg ut ved å ha fått stor MVA-kompensasjon på over 150 kr pr innbygger, mens de øvrige kommunene her legger på et nivå mellom 50 og 100 kr pr innbygger. Det er også relativt store variasjoner i hvor mye kommunene gir i driftstilskudd til lag og foreninger. Ringsaker både gir mye pr lag og til mange lag. Stange gir til flest ulike lag (123 stk) med et gjennomsnittlig tilskudd på 24 000 pr lag. Snittet for Hedmark er på 31 500 kr pr lag, hvilket er 6 000 kr under landsgjennomsnittet. Hedmark Figur 100. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. Hedmark Figur 101. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 75
9.3 Ulike kultursatsninger i kommunene Kommunene gjør ulike satsninger på kulturfeltet, slik det fremgår av figur 100, som viser fordelingen av driftsutgiftene til kultur i kommunen. Ser man hele fylket under ett er det en forholdsvis jevn fordeling av utgiftene, med kultur- og musikkskoler som den største utgiftspost, etterfulgt av folkebibliotekene, kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg samt «andre kulturaktiviteter». Denne fordelingen er ikke veldig ulik det som sees i Norge totalt, men kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg utgjør i Hedmark en noe mindre del av driftsutgiftene, mens f.eks. kino, kultur- og musikkskoler og kommunale kulturbygg er høyere prioritert i Hedmark enn på landsplan. Hedmark Figur 102. Bemerk: I Kongsvinger, Åsnes og Våler er det små «negative» driftsutgifter (kan skyldes driftsinntekter i f.eks. en kino), som ikke fremgår her, men dette utgjør mindre enn 3%. Kilde: SSB, KOSTRA. 76 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett
9.4 Kulturinstitusjonene Hedmark fylkeskommune har mange oppgaver på kulturfeltet. Fylkeskommunen har valgt å opprette egne institusjoner for å ivareta noen av disse oppgavene, framfor å utføre oppgavene innenfor egen administrasjon. Slik sikres også en armlengdes avstand mellom fylkeskommunen som bevilgende myndighet, og de kunstneriske oppgaver som skal utføres. For å formidle moderne billedkunst ble Kunstbanken etablert, teaterfeltet blir ivaretatt av Teater Innlandet, Musikk i Hedmark formidler kunnskap om musikk i hele fylket, mens Turnéorganisasjon for Hedmark primært sørger for å koordinere skoleturneene til arrangementene i Den kulturelle skolesekken. Hedmark fylkeskommune er i tillegg den største aksjonæren i Anno museum, den fylkesomspennende driftsorganisasjonen for de fleste museer i Hedmark. Enhetens budsjett inneholder videre øremerkede tilskudd til en rekke større og mindre institusjoner, festivaler og arrangementer. Fylkeskommunen ivaretar sitt operative ansvar for kulturinstitusjonene gjennom tildelingsbrev, dialogmøter og styreseminarer. En gjennomgang av Turnéorganisasjon for Hedmark, Musikk i Hedmark og Kunstbanken ble foretatt i 2015, for å undersøke om institusjonene er optimalt organisert og finansiert. Hele 64 % av 2015-budsjettet til enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse er øremerket faste driftstilskudd, mens kun 10 % av budsjettet fordeles gjennom ulike fylkeskommunale tilskuddsordninger. De statlige spillemiddeltilskuddene er holdt utenom denne oversikten. 31 % Figur 103. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Figur 104. Kilde: Hedmark fylkeskommune (kultur, bibliotek og kompetanse). Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 77
9.5 Nesten 1 million besøkende på folkebibliotekene Folkebibliotekene har over flere år jobbet aktivt med lesestimulering og formidling av litteratur for barn og unge og lesekampanjen Sommerles arrangeres i store deler av Hedmark. Sommerles koordineres av fylkesbiblioteket og har vært avholdt i ti år i Nord-Østerdalen. Utlånstallene for barn gjenspeiler den systematiske innsatsen på området. Bibliotekene i fylket har de siste årene økt aktivitets- og arrangementsnivå og er godt besøkt. Alt i alt var det 986 467 besøkende i folkebibliotekene i 2014. Bibliotekene i videregående skole er preget av store ulikheter. Knappe personalressurser gir mindre mulighet til å kunne være støtte i elevens læringsarbeid. Hedmark har over flere år ligget lavt når det gjelder utlån til elever og betjent åpningstid pr uke ved den enkelte skole. Fengselsbibliotekene er statlig finansiert, men drevet gjennom det kommunale bibliotek. Det er store ulikheter i antall utlån, både på landsbasis og i Hedmarks fire fengselsbibliotek. De innsatte har svært ulik tilgang til biblioteket (åpningstider) og det er ulik tilgang på medier (bøker, filmer, musikk osv.) som finnes til utlån. Dette kan påvirke tallene. Fylkesbiblioteket i Hedmark er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i fylket. Det er et av landets minste i budsjett og personalressurser. Årsverk, utlån, besøk mv. i bibliotekene Hedmark Snitt Norge Rangering* Årsverk pr. 1 000 innbygger 0,39 0,35 5 Utlån av bøker, pr barn 10,89 9,06 3 Utlån av bøker, pr voksen 2,06 1,99 7 Folkebibliotek Utlån av bøker, pr innbygger 3,5 3,28 7 Utlån av andre medium, pr innbygger 1,18 1,26 13 Utlån alle medium, pr innbygger 4,68 4,54 9 Besøk pr innbygger 5,12 4,28 5 Fylkeskommunens netto driftsutgifter til bibliotek Fylkesbibliotek pr. innbygger i kr. 23 29 15 Avholdte møter, kurs, seminar og arrangement 16 - - Tilvekst av bøker pr elev 0,88 1,2 11 Bibliotek i Utlån pr elev 3,84 5,44 14 videregående skole Personalressurser i timer, pr skole pr uke 34,08 38,52 17 Bibliotek i grunnskoler Tilvekst av bøker pr elev 1,1 1,2 13 Tabell 105: * = kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for 2014. *Her er Hedmark rangert i forhold til alle andre fylker, hvor fylket med flest utlån, størst tilvekst, flest besøk mv. er rangert som nr. 1 innenfor de enkelte kategorier. Figur 106: Kilde: Nasjonalbiblioteket. * = Kommuner uten fagutdannet biblioteksjef. = Kommuner med flere avdelinge Fengselsbibliotek Hedmark Fengsel Utlån pr. Utlån ift. landsinnsatt gjennomsnittet Note Kongsvinger 142,6 +18% landets høyeste innlån fra andre bibliotek Hamar 153,4 +27% Ilseng 59,1-51% Bruvoll 34,1-72% Har landets laveste utlån pr innsatt Tabell 19: Kilde: Nasjonalbiblioteket. Tall for 2014 78 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett
9.6 Museum er populært i Norge Museene i Norge opplever en stadig økende interesse fra publikum. Antallet museumsbesøk økte i perioden 2005-2014 med 20 %, eller 1,8 millioner besøkende. Totalt ble det i 2014 registrert 10,9 millioner museumsbesøk. I 2014 var det museene i Hedmark som kunne rapportere om den største fylkesvise økningen i besøkstall, sammenlignet med året før. Besøkstallet på 291 000 utgjorde en økning på 38 %, eller 78 000 flere besøkende til museene i Hedmark. Vårt fritidsbruk, våre reisevaner og turist-næringen endrer seg over tid. Det er en tydelig tendens at gruppebesøkene til museene går ned. Andelen enkeltbesøkende til museer har økt med 30 % i perioden 2005-2014. I Hedmark utgjorde enkeltbesøkene hele 70 % av det samlede besøkstallet i 2014. 9.7 Museum som kulturell arena Museer brukes i stadig større grad som møteplass og arena for andre aktiviteter: åpne møter, foredrag, seminarer, konserter og lignende. For eksempel ble over 1600 konserter arrangert på museum i 2014, og 300 ulike teateroppsetninger, med til sammen 1900 forestillinger. I Hedmark ble 230 åpne møter /foredrag/seminarer avholdt på museum. 70 Konserter ble arrangert, og 15 teateroppsetninger med til sammen 53 forestillinger ble vist ved fylkets museer. Figur 107. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 79
9.8 Forvaltning av landets kulturarv Hedmark er det fylket i landet som forvalter flest kulturhistoriske museumsbygninger: 642, hvorav 289 er åpne for publikum. Samlingene i Hedmarks museer inneholder også landets nest største fotosamling med over 4,6 millioner fotografier. Bare Oslo kan vise til en større samling med 6,4 millioner objekter. Når det gjelder den totale samlingsmengden som museene forvalter, er det bare Oslo og Sør-Trøndelag som har flere objekter enn Hedmark i sine museums- samlinger. Anno museums planlagte fellesmagasin vil få stor betydning for Hedmarks omfattende museumssamlinger. 9.9 Museum som kompetansearbeidsplass I 2014 ble det utført totalt 4 150 årsverk ved norske museer, 93 % av årsverkene var lønnet arbeidskraft, resten frivillig innsats. Museer er i høy grad kunnskaps- og kompetansebedrifter. Over halvparten (55 %) av de lønnede årsverkene ved museene var i 2014 vitenskapelig Fra utstillingen «Det fantastiske treet» på Norsk Skogsmuseum. 80 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett kunst- og kulturfaglig personale. Daglige ledere utgjorde 4 %, administrativt personale 20 % og teknisk personale 22 % av de lønnede ansatte ved museene. I Hedmark ser vi en noe høyere andel administrativt ansatte, og en noe lavere andel vitenskapelig ansatte enn landsgjennomsnittet. I Hedmark er fordelingen av årsverkene for museumsenhetene: daglige ledere 2 %, vitenskapelig ansatte 51 %, administrativt ansatte 25 % og teknisk ansatte 22 %. Museene tilbyr dermed kompetansearbeidsplasser som er viktige for å tiltrekke seg eller beholde høyt utdannede arbeidstakere i Hedmark. Hedmarkstunet på Domkirkeodden.
9.10 Kultur for barn og ungdom Turnéorganisasjon for Hedmark hadde totalt 82 turneer på veien til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i 2015. Til sammen 88 299 publikummere fikk sine årlige tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken i Hedmark. Ca. 20% av produksjonene er nye, egenproduserte. Flere av disse lever videre gjennom turneer i andre fylker. Under UKM-fylkesmønstringen i Os var det en rekorddeltagelse på hele 302 personer. Disse ble plukket blant 1.301 ungdommer som viste sine bidrag fordelt på 19 lokalmønstringer. Engerdal kommune ble av UKM Norge kåret til Årets UKM-kommune 2015. 9.11 7 000 kjøp med kulturkortet Kulturkortet er et gratis kort for ungdom fra Hedmark mellom 13-21 år som gir rabatt på mange ulike kulturarrangement i hele fylket. Med kortet får ungdom rabatt på kino, konserter, festivaler, teater, museum og sportsarrangement. I 2015 ble det foretatt over 7 000 kjøp med kulturkortet. De fleste kjøp er til kinoforestillinger (ca. 4 500 kjøp), men også festivaler (ca. 1 000 kjøp) og teater (ca. 1 000 kjøp) er populære. Det ble utstedt færre kulturkort i 2015 (ca. 1 300 stk) enn i 2014 (over 2 000 stk), men dette sier ikke nødvendigvis noe om hvor mange som samlet sett har og bruker kortet. Det var også litt færre kjøp med kulturkortet i 2015 enn i 2014. Den kulturelle skolesekken og UKM 2015 Antall arrangementer Antall elever Turneer i barneskolen 819 49 858 Turneer i ungdomsskolen 393 24 562 Turneer i videregående skole 166 13 205 Barnehagekonserter 20 674 Fylkesmønstring ungdommens kulturmønstring (UKM) 1 302 Totalt 1 399 88 601 Tabell 20 (topp venstre) og figur 108 (topp høyre). Kilde: Turneorganisasjonen i Hedmark. 1500 1000 500 0 Stk. Kongsvinger 350 300 250 200 150 100 50 0 Stk. Livestock (pass) Hamar Elverum Kino Tynset FesDvaler Alvdal Folldal Tolga Festningskonserten Engerdalsdagene AudunBakken AudunBakken Tangen (pass) Vrang Volum (pass) Under Brua DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN OG UKM, FORDELT PÅ SJANGER 600 500 400 300 200 100 0 Stk. Hamar Teater 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Stk. Kulturarv 1 % RingsakerOperaen Visuell kunst 26 % Kongsvinger Kvennstugu Kulturhus Hamar Teater Scenekunst 7 % Musikk 18 % Litteratur 23 % Skikkelige saker Tynset Elverum Opera di Setra Figur 109 Mangler kjøpstall for noen kinoer + kjøp til Kongsvinger Knights og Storhamar hockey. Kilde: Hedmark Film 4 % Kunstarter i samspill 21 % Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 81
9.12 15% av barna bruker kulturskolen Ca. 15% av Hedmarks barn i alderen 6-15 år benytter kommunens kulturskole-tilbud. Det er litt flere enn landsgjennomsnittet. I gjennomsnitt er driftsutgiftene til kulturskoletilbudet pr bruker i Hedmark på 19 000 kr, mot nesten 18 000 på landsplan. Det er store kommunale variasjoner i bruken og utgiftene til musikk- og kulturskolene. Rendalen, Tolga, Os, Stor-Elvdal og Folldal er blant de med høyest andel brukere. Dette avspeiler trolig også i noen grad at dette er mindre kommuner, og variasjoner fra år til år kan gi et stort utslag i tallen. Det sees også en tendens til at kommuner med en lav andel brukere blant barn i den aktuelle aldersgruppe, har høyere driftsutgifter pr bruker i kulturskolen. For øvrig vil tallene også være et resultat av hvordan kommunen har valgt å organisere musikk- og kulturskolene. I gjennomsnittet brukte hver kommunene i Hedmark ca. 1 000 kr pr innbygger i alderen 6-18 til aktivitetstilbud for barn og unge (2014-tall). Det er litt under landsgjennomsnittet. Dette er trolig et område hvor kommunene gjør ulike prioriteringer overfor målgruppen, og mens noen satser på det som går inn under aktivitetstilbud satser andre i høyere grad på f.eks. kulturskole eller annet. 82 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett Andel brukere av barn 6-15 år 60 50 40 30 20 10 0 Figur 110. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. kr 4 000 kr 3 500 kr 3 000 kr 2 500 kr 2 000 kr 1 500 kr 1 000 kr 500 Hedmark kr 0 Driftsutgifter til musikk- og kulturskole samt andel brukere av barn i alderen 6-15 år Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Hedmark Landet NeIo drijsutgijer Kl akkvitetsklbud barn og unge per innbygger 6-18 år, konsern Stor- Elvdal Rendalen Elverum Ringsaker Åmot Åsnes Figur 111. Kilde: SSB, KOSTRA. Tall for 2014. Os Trysil 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Driftsutgifter i kr pr bruker Stange Løten Engerdal Sør- Odal Hamar Folldal Tolga Grue Kongsvinger Våler Tynset Alvdal Eidskog Nord- Odal
9.13 132 mill. til idrettsanlegg Hedmark har ca. 3.400 idrettsanlegg, herav 1 nasjonalt anlegg (Vikingskipet Ishall), ca. 2.500 ordinære anlegg og ca. 900 nærmiljøanlegg. Kostnaden til idrettsanlegg er litt lavere i Hedmark enn i landet for øvrig. Samtidig er det samlet sett litt færre innbyggere pr. anleggstilbud. Hedmark har i forhold til andre fylker en høy dekning på skyteanlegg og nærmiljøanlegg (dvs. det er færre innbyggere pr anlegg enn i mange andre fylker). Fylket har middelshøy dekning på svømmebasseng, mens det er (middels-)lav dekning på idrettshaller og kunstgressbaner. Fra staten fikk Hedmark i 2015 tildelt i underkant av 40 mill. i spillemidler til ordinære idrettsanlegg. Denne tildelingen er basert på tre kriterier: søknadsvolum, innbyggertall og anleggsfordeling mellom fylkene. I 2015 fikk Hedmark fylkeskommune totalt 120 søknader om spillemidler til anlegg. Antallet av søknader er lavere i år enn siste år, men samtidig markant høyere enn det var for 10-15 år siden. Figur 112. 2015-tall. Kilde: Idrettsanlegg.no. ANLEGGSTILBUDDET I HEDMARK 2015 Hedmark Landsgjennomsnitt Kostnad til idrettsanlegg pr innbygger (kr) (2013-2015) 2 059 2 528 Innbyggere pr anleggstilbud (2015) 222 297 Dekningsgrad ift. andre fylker Kunstgressbaner (innbyggere pr bane som er min. 90*45m) 7 806 Lav dekning (5. laveste) Idrettshaller (innbyggere pr hall, som er normal- eller storhall) 6 505 Middels-lav dekning (6. laveste) Skyteanlegg (innbyggere pr anlegg) 653 Høy dekning (3. høyeste) Nærmiljøanlegg (innbyggere pr anlegg) 220 Middelshøy dekning (6. høyeste) Innendørs svømmebasseng (innbyggere pr m2 bassengflate) 31 Middels dekning (8. høyeste) Tabell 21. Kilde: Kulturdepartementet (Spillemidler til idrettsanlegg 2015) Skianlegg, idrettshus og fotballanlegg er de anleggstypene som det blir fremmet flest søknader til, mens den tildelte søknadssummen er størst til bade- og svømmeanlegg. Denne typen anlegg vil ofte ha et høyt kostnadsnivå, samtidig som det bygges få anlegg, mens skianlegg for eksempel ofte har et lavere kostnadsnivå, men det bygges flere. Figur 113. Kilde: Hedmark fylkeskommune. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 83
9.14 Fotball og skisport er størst I 2014 var det nesten 63 000 aktive medlemmer innenfor ulike idretter i Hedmark idrettskrets. Fotball er den største idretten med over 15 000 medlemmer, fordelt på 83 foreninger. Skisport er neststørst med over 11 000 medlemmer, hvorav det er over 9 000 medlemmer innenfor for langrenn. Etter fotball og skisport er håndball, turn, svømming, golf, motorsport og sykkel blant de største idrettsgrener i Hedmark. 60% av medlemmene som er registret i idretter under Hedmark idrettskrets er menn. Menn synes altså i høyere grad enn kvinner å være med i den organiserte idretten. Dykking, dans, skøyter og ridning er blant de få idretter som har en overvekt av kvinner. De største idrettsgrener har en relativt jevn aldersfordeling i medlemsgruppen, men med en litt yngre medlemsgruppe i fotballforeningene enn i skisporten. Svømming, turn og håndball har en store andel medlemmer i aldersgruppen 6-12 år, dvs. det er populære idretter blant barna. Blant de unge (13-25 år) er bandy, volleyball, kickboksing, basketball, roing, boksing og snowboard store idrettsgrener, mens den eldre aldersgruppe (25 år+) særlig er aktive innenfor casting, golf, sykkel, skyting, luftsport, padling og dykking. Fotball Ski Håndball Gymnas>kk og turn Svømming Golf Motorsport Sykkel Orientering Sky>ng Curling FriidreC Dans Bandy Skisky>ng Kampsport FleridreCer Ridning LuAsport Hundekjøring Ishockey Skøyter Cas>ng Bowling Tennis Vannski Volleyball Padling Klatring Triathlon Amerikanske idrecer Bordtennis StyrkeløA Buesky>ng Roing Kickboksing Badminton Seiling Dykking Judo Basketball Antall ak>ve medlemmer innenfor ulike idrecsgrene i Hedmark 2014 Kvinner Menn 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 Antall medlemmer Figur 114. Kilde: Hedmark Idrettskrets. Snowboard, boksing og biljard er ikke tatt med i oversikten pga. få medlemmer. 84 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Kultur og idrett
9.15 Friluftslivets år 2015 var friluftslivets år. Et overordnet mål med satsningen var at enda flere i befolkningen skal drive med friluftsliv jevnlig. Det er blitt gjennomført som en bred nasjonal satsning med aktiviteter gjennom hele året og over hele landet. Det finnes ennå ikke statistikk for 2015, men tall for 2014 viser en fortsatt økning i fylkeskommunens bevilgningsnivå til friluftsliv (hvis man alene medregner fylkeskommunens egne tilskuddsmidler og ikke spillemidler og statlige friluftsmidler). Fra 2013-2014 var det en økning i bevilgningsnivå på 14% i Hedmark. I forhold til andre fylker var fylkeskommunes bevilginger til friluftsformål på et gjennomsnittlig nivå i 2014 (8. høyeste bevilgningsnivå av 14 fylker). I 2014 ble det i Hedmark brukt kr 11,12 pr innbygger (Kilde: Friluftsrådenes Landsforbund). I Levekårsundersøkelsen 2014 har SSB kartlagt omfanget av friluftsaktiviteter i befolkningen. Hedmark er ikke undersøkt isolert, men inngår som en del av Østlandet ellers (uten Akershus og Oslo). Østlandet avviker ikke vesentlig fra gjennomsnittet for hele Norge. 85% av befolkningen har vært på en kortere spasertur i løpet av de siste 12 måneder, mens 76% har vært på en kortere fottur i skogen eller på fjellet. Sett i forhold til befolkningen for øvrig, har færre Østlendinger vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet eller på tur i motor eller seilbåt. Det er på bygda vi finner størst andel som har vært på fiske, bær- og sopptur, mens de som bor mer tettbygd i høyere grad drar på lengre skiturer eller alpint/ snowboard. Andel personer som de siste 12 md. har delta@ på ulike friluqslivsakrviteter Vært på kortere spasertur Vært på kortere fo@ur i skogen eller på Iellet Badet i salt- eller ferskvann Vært på lengre fo@ur i skogen eller på Iellet Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på fisketur Østlandet ellers Vært på tur med sykkel i naturen Hele landet Nord- Norge Vært på kortere skitur i skogen eller på Iellet Trøndelag Vestlandet Vært på bær- eller sopptur Agder og Rogaland Vært på lengre skitur i skogen eller på Iellet Akershus og Oslo Vært på tur i kano/kajakk/robåt Stå@ alpint, snowboard eller telemark Vært på jak@ur Stå@ på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på ridetur i naturomgivelser % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 115. Kilde: SSB, tabell 09102. 2014-tall. Kultur og idrett Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 85