1 KOMMUNEPLAN 211223 Verdi og Konsekvensutredning Vedtatt Sande kommunestyre 25212 Foto: Anders Aaserud
2 INNHOLD INNLEDNING... 3 METODE... 4 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER... 7 Sande som naturbasert opplevelseskommune... 7 Næring og stedsutvikling... 8 Oppvekst... 9 Helse og velferd... 1 Trafikk og infrastruktur... 11 Miljø og klima... 12 Sammenstilling... 13 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER... 14 18 Dunihagen nord 1... 16 3 Hanekleiva... 18 37 Selvik skole alternativ 1... 2 38 Skafjellåsen... 22 Side
3 INNLEDNING Dette dokumentet er en konsekvensutredning av Forslag til kommuneplan for Sande kommune 211223. Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Forslag til kommuneplan er utarbeidet med utgangspunkt i et planprogram vedtatt av Sande kommunestyre 25.8.21. I planprogrammet er det fokusert på 6 innsatsområder: SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE NÆRING OG STEDSUTVIKLING OPPVEKST HELSE OG VELFERD TRAFIKK OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMAUTFORDRINGER Innsatsområdene er nærmere beskrevet i samfunnsdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen beskriver også tre ulike konsepter for å illustrere ulike utviklingsretninger og alternative strategier for utvikling av kommunen. I konsekvensutredningen refereres det til disse konseptene. Konsept A: Lappeteppe Konsept B: Senterstruktur med fortettingsområder Konsept C: Kompakt / sentralisert Konsept B Senterstruktur med fortettingsområder er lagt til grunn for konkrete avklaringer og anbefalinger i kommuneplanens arealdel. Konsept A: Konsept B: Konsept C: Lappeteppe Senterstruktur med Kompakt / sentralisert fortettingsområder Arbeidet med arealdelen er av ulike årsaker blitt betydelig forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Sluttbehandling ses i sammenheng med ny planstrategi og neste rullering av kommuneplanen. For arealdelen foreslås derfor i denne omgang kun overordnede strategier for kommunens arealpolitikk samt noen få nye utbyggingsområder. Med utgangspunkt i innspill fra høringen er verdi og konsekvensutredningen kvalitetssikret, og det er foretatt en del justeringer og oppgraderinger. Innspill fra fylkeskommunen har spesielt vært til stor hjelp. Verdi og konsekvensutredningen er opprinnelig utarbeidet av Tegn3 AS ved Timon Linderud, Pål Erik Olsen, Jon Eirik Fjortoft, Karen Tvedt og Marianne Netland. Rapporten er kvalitetssikret av Espen Motzfeldt Drange. Rapporten er revidert i henhold til endelig forslag.
4 METODE I denne konsekvensutredningen benyttes en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse. Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Ved analyse av planens samlede virkninger er de overordnete strategiske vurderinger sterkest vektlagt, og de samlede virkningene er vurdert i forhold til de overordnete konseptene. Ved analyse av de enkelte nye byggeområdene er fokusert mer på verdi og konsekvens i forhold til andre samfunnsinteresser. Analysene forholder seg til eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Områdene er presentert med to A4 sider pr. område. På den første siden er det nøkkeldata, oversiktkart, detaljkart og ortofoto. Presentasjonen kan variere noe fra område til område. På side to følger selve konsekvensutredningen i tabellform. Nederst i tabellen er området vurdert i forhold til målsetning om lokalsenterutvikling, kommunens innsatsområder og konfliktnivå på enkelttema. Grad av egnethet for utbygging av området er vurdert til lav, middels eller høy. Den samlede vurderingen er ikke basert på tabellens enkelte verdier, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere framtidige utbyggingsområder. For hvert område er det foretatt en forenklet verdivurdering. Ned utgangspunkt i verdivurderingene og en vurdering av virkningene som følger endret arealbruk er konsekvensene vurdert. Vurderingen er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser, som Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Riskantikvaren (www.kultutminnesok.no), Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Arealis, Skog & Landskap og Statens Vegvesens nasjonale vegdatabase. I tillegg er temakart som omhandler bl.a. barnetråkk og støy brukt i vurderingene. Verdivurderingen er basert på en firedelt skala mens konsekvensvurderingen følger en skala fra 3 til +3. Den samme skalaen er brukt i vurderingen av planen samlede virkninger under. Verdivurdering: = Liten verdi = Middels verdi = Stor verdi = Svært stor verdi Konsekvensvurderingen: Meget Negativt Noe Ingen Noe Positivt Meget negativt negativt konsekvens positivt positivt + ++ +++ Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav i plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Kriterier som er brukt i vurderingen av enkeltområdene.
5 Tema ROS Trafikksikkerhet ROS Grunnforhold ROS Flom ROS Forurensing og støy Biologisk mangfold Verdi Merknad Kons. Merknad 3 Stor økning i trafikk, dårlig vei, registrerte trafikkulykker Stor økning i trafikk, dårlig vei 2 Økning i trafikk Ingen/ubetydelig økning i trafikk 1 + forhold til detaljplan, g/svei osv. 3 Skred, kvikkleire, svært høy radon Høy radon Registrert radon Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Vernet område Flere registreringer i område En registrering i/nær området Grøntareal, sannsynlig leveområde for arter 2 1 3 2 1 3 2 1 3 2 1 +1 +2 +3 Flomutsatt, hensynssone flom Flomutsatt, mindre elver og bekker Overvannsproblematikk (eksiterende) Ingen innvirkning +forhold til detaljplan med overvannshåndtering Støy og forurensing Støyutsatt men ikke forurenset Nærliggende støy eller forurensingskilde, trolig ingen innvirkning +forhold til detaljplan Tapt verneområde Registrert rødlistearter noe tapt Ingen innvirkning Bevart/vernet Jordressurser Skogsressurser Vannressurser Kulturminner Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Vernet jordbruksomr. Stort jordbruksomr. Lite jordbruksomr. Kan brukes som jordareal, men ikke brukt per i dag (skog/mark) Vernet skogbruksomr. Høy bonitet Høy/middels bonitet Liten bonitet/ noen trær Også basert på omr. størrelse Vernet vannressurs Stor elv, viktig vann Småelver Ingen viktige ressurser VFK sender over forslag til vurdering. Vernet område Avsatt i kommuneplan Nærhet til bolig/skole Ukjent kvalitet/bruk 3 2 1 +1 +2 +3 3 2 1 +1 +2 +3 3 2 1 +1 +2 +3 3 2 1 +1 +2 +3 Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning + forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt +forhold til detaljplan Ingen innvirkning Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning Noe bevart over halvparten bevart Bevart/vernet + nærhet, tilrettelegging
6 Energi og miljø (samlokalisering og transport) Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til Sande sentrum eller skole og barnehage) Infrastruktur Måloppnåing SVÆRT AKTUELL AKTUELL LITE AKTUELL 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring Nærhet til store lekeområder 4m til lekeområder Mindre enn 2 km til lekeområder (sykkelavstand) Ingen registrerte verdier 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring Allerede vei God tilgang til vei Vei i nærheten Langt til vei Oppfyller 5 av 6 Oppfyller 3 av 6 Oppfyller /1 av 6 3 1/2 +1 +2 +3 3 2 1 3 2 1 +1 +2 +3 3 2 1 +1 +2 +3 Lite område, 4km buss/tog Vurdere størrelse og avstand Liten endring i eksiterende bebyggelse 12km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester 1km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester (store boligområder har god mulighet for det) 4m, gåavstand buss/tog Tap av lekeområde/ barnetråkk Tap av grøntareal ved skole og nærmiljø Tap av grøntareal nærmiljø Ingen innvirkning +grad av tiltak i plan Feil plassering av infrastruktur, f eks skole +4km avstand 24km avstand Tekniske anlegg, massedeponi 2km avstand 12km avstand 4m, gåavstand Meget dyrt å opparbeide vei og VVA Dyrt å opparbeide vei og VVA Økt lokaltrafikk, håndtering av overvann. Ingen innvirkning Ved vei Deler av struktur på plass All infrastruktur på plass Sande som naturbasert opplevelseskommune forhold for næring og stedsutvikling nærheten av lokalsenteret oppvekst nærhet til helde og velferd trafikk og infrastruktur (kollektiv) bærekraftig
7 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER Sande som naturbasert opplevelseskommune Sandes lange kystlinje og store skogsområder gjør at de naturgitte forutsetningene for et rikt biologisk mangfold og muligheter for friluftsliv er unike. Avstanden til skog og sjø er kort uansett hvor i kommunen du bor. De store kvalitetene og mulighetene for å utøve friluftsliv nær bostedet og god tilgang til større utmarksområder og strandsonen bidrar sterkt til å gjøre Sande kommune til et attraktivt sted å bo og arbeide. En rekke større og mindre sjønære arealer er sikret til friluftsformål. Områdene Hovet, Sandvika, Hagasand, Skøytebrygga, Kommersøya, Gåserumpa,strand ved Sando og NJB, Lersbryggen/Kverntangen og Skjervikbukta er geografisk plasser langs Sandebukta fra Svelvik kommunegrense til Holmestrand kommunegrense. I kommuneplanens arealdel er naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservat lagt inn som hensynssoner. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle retningslinjer (Jf. Temakart 3). Det er foreslått i illustrasjonsskissen til sentrum en mulig fremtidig omlegging av Sandeelvas løp i Sande sentrum. I tillegg til å bli et viktig element i stedsutviklingen vil tilgangen til elva kunne bli sikret og tilrettelagt. Planen legger ikke opp til nye hytteområder i denne perioden. De store skogsområdene øst og vest i kommunen videreføres i planen. Naturverdiene vernes og videreføres gjennom planen. Gjennom planene for utbygging på Nordre Jarlsberg Brygge er det tilrettelagt for offentlig strand og for ca 1 båtplasser Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Småskala utbygging kan lettere tilpasses i mikroskala Flere boliger kan ligge nærmere naturen Utbygging konsentreres og gir reduserte inngrep Variasjon. Sande sentrum og de to fortettingsområdene kan utvikle hver sine Utbygging konsentreres maksimalt og gir minst samlet inngrep Kyst og skog sikres for allmenn bruk særtrekk og kvaliteter Svakhet: Svakhet: Svakhet: Større områder totalt sett blir berørt av utbygging Grensene mellom natur og bebygd areal utfordres og uberørte naturområder i bygges ned Økende fare for privatisering av strandsone og friområder Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + + Utbygging samles i sentrum med avstand til skog og sjø Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det
8 Næring og stedsutvikling Kommuneplanen legger opp til videre utvikling av Sande sentrum gjennom krav om oppstart av områdeplan.. Ny boligetablering samles rundt eksisterende bebyggelse, ved Dunihagen og Skafjellåsen. Det har vært ytret ønske om å styrke tettstedene og barneskolene i nord. En gjennomgang av fortettingspotensiale og utbyggingsmuligheter i nord vil bli vurdert i kommunens planstrategi og ved neste rullering. Et område mellom Bjørnstadfeltet og Lyngstadfeltet er vist som område for felles planlegging. Dette feltet for boligbygging vil styrke utbyggingsstrategien med tilrettelegging for boligområder fra Nordre Jarlsberg Brygge mot sentrum. Området har fått denne betegnelsen fordi en utvikling i området vil kreve store infrastrukturtiltak og det vil være behov for en områdeplan for å i vareta ulike interesser som; landbruksinteresser, skolevei, eksisterende bebyggelse, trafikksikkerhet, friluftsinteresser etc. Sande sentrum vil fortsatt være det naturlige sentrum med best kommunikasjon og størst tilbud av forretninger, arbeidsplasser, offentlige tjenester og andre tilbud. For Sande sentrum legger planen opp til denne gangen å vise en illustrasjonsskisse og beskrivelse som viser en mulig fremtidig arealdisponering i sentrum. Ensidig satsing på Sande sentrum som utviklingsområde ville kunne gitt den mest markante stedsutviklingen. Dette er imidlertid urealistisk fordi det allerede foreligger planer for en større utbygging i sør (Nordre Jarlsberg Brygge). En ensidig satsing på Sande sentrum vil også kunne medføre utarming av grunnlaget for skolene i kommunens nordre del. Planen som helhet legger opp til en forsiktig dreining i en noe mer urban retning, samtidig som kommunens store skogområder og populære kyststrekning bevares. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Gir store muligheter for den enkelte grunneier og tiltakshaver Flere steder gir flere valgmuligheter Sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Svakhet: Svakhet: Svakhet: Komplekst utviklingsmønster Lite forutsigbar stedutvikling Manglende synergieffekter Konkurrerende steder Sterkt sentrum med flest mulig tjenester tilgjengelig på samme sted Meget sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Færre valgmuligheter for nyetableringer Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering ++ +
9 Oppvekst Sande kommune har i dag 4 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 videregående skole. Barneskolene har ikke kapasitet til å ta imot elevmassen som forventes ved økt utbygging og flere innbyggere i kommunen. En aktuell strategi er å bygge ut de eksisterende skolene til 2 paralleller. Med den sterke befolkningsveksten som Sande kommune opplever vil det ikke være tilstrekkelig å bygge ut en av skolene. Det vil si at en satsing på sentralisert utbygging vil medføre enten behov for enda en skole i Sande sentrum eller transport av elever med buss fra sentrum til andre skoler i kommunen. Skolene har normalt en stor betydning i nærmiljøet. En utvikling som styrker skolene antas å være positivt for nærmiljøet. Dersom det ikke legges til rette for utbygging vil normalt antall skoleelever fra et område synke over tid og grunnlaget for skolene svekkes. Tilrettelegging for utbygging og konsentrasjon av folk gir styrket grunnlag for sosiale nettverk og sterkere identitetsfølelse. Dette er en ønsket utvikling for kommunen, men man velger i denne omgangen ikke å legge ut nye områder rundt Kjeldås, Galleberg og Ekeberg. Det vises til planbeskrivelsen hvor det går frem at det er en arealreserve på ca 5 daa fra tidligere plan i området. Dette er forlengelse av Ekebergfeltet (3 daa) og ved Kløvstad (17daa). Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Mulighet for større uteareal pr boenhet. Bosetting konsentreres rundt eksisterende skoler Gir grunnlag for videreutvikling av dagens skolestruktur Flest mulig får gang eller sykkelavstand til barneskolene Mulighet for større sosialt nettverk i rimelig avstand fra bolig Svakhet: Svakhet: Svakhet: Uforutsigbar utbygging Større forskjeller på dem Lengre avstand mellom som bor i og utenfor naboer sentrene Flest mulig får gang eller sykkelavstand til ungdomsskolen og videregående skole Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering +++ ++ Elevgrunnlaget for skolene utenfor Sande sentrum vil svekkes over tid. Det må etter hvert bygges en ny skole i sentrum eller flere elever får lang vei til skole og krav om skoleskyss.
1 Helse og velferd Helsetilbudene til befolkningen er i dag samlet i Sande sentrum. Sande har et pleie og omsorgsenter hvor hjemmetjenesten har base og hvor det er tilknyttet omsorgsboliger. Tilrettelagte boliger for person med spesielle behov er også lokalisert i sentrum. Det samme gjelder legekontor, tannlegekontor og fysioterapitilbud. Det er sannsynlig at disse tilbudene også i fremtiden vil være lokalisert her, enten utbyggingen blir spredt eller sentralisert. Både for de som skal benytte tjenestene og de som leverer tjenester er det en fordel med korte avstander mellom der folk bor eller arbeider og der tjenestene leveres. Det satses mye på tilrettelegging for at folk kan bo lengst mulig i egen bolig. For hjemmesykepleien vil et spredt bosettingsmønster bety at mer av tiden anvendes til transport mellom brukerne og mindre til pleie og omsorg. Konsept C med en styrking primært i sentrum vil sannsynligvis gi best tilgjengelighet tiltjenestene for flest personer. Med tanke på befolkningens velferd og folkehelse er det en utfordring i å holde flest mulige friske lengst mulig, motvirke sosial ulikhet og tilrettelegge for at befolkningen er i stand til å ivareta egen helse. Utvikling av flere lokale sentre kan best legge til rette for sterke lokale bomiljøer med utvikling av lokale lag og foreninger og lokale møteplasser. Ved utvikling av skolene til nærmiljøsentre kan det skapes naturlige møteplasser for aktørene i lokalmiljøet. Deltagelse på sosiale arenaer skaper nettverk som er med på å bygge opp sosial kapital i et nærmiljø og som gir økt grad av trygghet, trivsel og tilhørighet. Avstanden mellom de ulike sosiale arenaene oppleves ulikt av ulike grupper. Det er barn, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status som blir mest påvirket av avstand. Korte avstander vil være gunstig i forhold til å utvikle sammenhengende gang/sykkelveger. Dette er positivt for helse, trafikksikkerhet, og i forhold til tilgjengelighet og universell utforming. Spredt utbygging, gjerne med boliger i kort avstand fra skog eller sjø, kan være gunstig i forhold til ønske om en aktiv livsstil med mye friluftsliv. Slike kvaliteter kan imidlertid også oppnås ved utbygging med stor tetthet, noe Nordre Jarlsberg Brygge er et godt eksempel på. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Kan være gunstig i forhold til friluftsliv og en aktiv livsstil. Gir grunnlag for etablering av lokale helse og velferdstilbud. Små lokale sentra antas å virke positivt for opplevelse av identitet og stedstilhørighet og mulighetene for vekst i lokalt foreningsliv. Gunstig i forhold til utbygging av gang/sykkelveier Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbyggingsmønster er mindre rasjonelt og mer kostbart å betjene med helseog velferdstjenester Vanskelig å bygge ut gang og sykkelveier. Vanskeligere å skape lokale møteplasser. Mindre kostnadseffektiv enn konsept C Avhengig av kollektivnett eller privatbil for å nå tjenester i sentrum. Korte avstander til felles tilbud for flest mulig. Rasjonelt for leverandør av helse og velferdstjenester Mulighet for gang og sykkelavstand for flest mulig til daglige gjøremål Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering ++ ++ Liten grad av valgmuligheter Sannsynlig at ressurser i forhold til lag/foreninger og kulturtilbud trekkes til sentrum.
11 Trafikk og infrastruktur De ulike konseptene er vesensforskjellige i forhold til infrastruktur. Både for vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur vil det være store samfunnsmessige besparelser på en kompakt utbygging i forhold til et spredt utbyggingsmønster. Et spredt utbyggingsmønster vil generere mer trafikk og være vanskeligere å betjene med kollektivtrafikk. Sentralisering til Sande sentrum vil være det klart gunstigste i forhold til effektiv kollektivtrafikk og utnytting av kollektivknutepunktet ved jernbanen. Ved spredt utbygging vil det være vanskeligere å finansiere bygging av ny infrastruktur og oppgradering og supplering av eksisterende infrastruktur. Dette skyldes både at omfanget av infrastruktur blir stort og at det blir færre utbyggingsprosjekter som er store nok til å kunne bidra effektivt til finansiering og gjennomføring. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Flere små veier med mindre trafikk Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur Eksisterende infrastruktur kan nyttes optimalt Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbygging gir stort omfang av infrastruktur Senterutvikling i nord og syd utnytter ikke Sande Grunnlaget for sentrum som kollektivtrafikk svekkes kollektivknutepunkt Maksimal konsentrasjon av utbygging gir minst fysisk omfang av teknisk infrastruktur. Flest mulig får kort avstand til tilbud og tjenester i sentrum. Sande sentrum som kollektivknutepunkt styrkes Fare for at infrastrukturen i sentrum blir overbelastet / kapasitet må bygges ut. Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + ++
12 Miljø og klima Temaene miljø og klima er sammensatte og påvirkes både av kommuneplanens overordnete strategi, konkrete tiltak i det enkelte bygg og den enkelte innbyggers handlinger og daglige aktiviteter. Det er nær sammenheng mellom miljø og klimautfordringer og flere av kommuneplanens innsatsområder. Dette er spesielt synlig i forhold til trafikk og infrastruktur. Flere av de andre innsatsområdene påvirkes av utbyggingsmønster og påvirker trafikk og infrastruktur og dermed også miljø og klima. Økologisk produksjon i liten skala kan være betinget tilgang på areal og dermed bedre tilrettelagt for i en struktur med spredt utbygging. Samtidig vil en kompakt utbygging spare mest mulig areal til landbruksproduksjon både økologisk og tradisjonell. Generelt vil kompakt utbygging med korte avstander, lite arealbruk og stor grad av felles løsninger være gunstig i forhold til bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Større muligheter for individuelle lokale løsninger Nærhet til natur for flere Mulighet for større uteareal pr boenhet og dyrking av egne produkter Godt grunnlag for felles løsninger på flere områder Arealeffektivt Mindre behov for internt transportarbeid i kommunen Styrket grunnlag for felles løsninger som fjernvarme og kollektivtrafikk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Genererer mye transportarbeid. Legger beslag på mye areal Større spredning av tjenester, lengre avstander for transport og teknisk infrastruktur Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + ++
13 Sammenstilling Arealstrategi Samlet sett kommer konsept B Senterstruktur med fortettingsområder best ut, men dette er ikke matematisk sammenlignbare verdier. Rangering og valg mellom konseptene vil avhenge av prioritering og vurdering av viktigheten av de enkelte innsatsområdene. Konseptene har hver sine styrker og svakheter. En satsing på konsept B utelukker dermed ikke at en samtidig har et begrenset innslag av spredt utbygging (konsept A) eller tenderer i retning alternativ C ved å satse på Sande sentrum som det høyest prioriterte senterområdet. Innsatsområde Konsept A Konsept B Konsept C Sande som naturbasert opplevelseskommune + + Næring og stedsutvikling ++ + Oppvekst +++ ++ Helse og velferd ++ ++ Trafikk og infrastruktur + ++ Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer + ++ Samlet vurdering ++ + Konsekvensutredningen både innefor de enkelte innsatsområdene og i sammenstillingen er ingen fasit på riktig utvikling. Først og fremst er det et underlag for beslutning og vurdering av de enkelte konkrete forslagene til arealdisponeringer i kommuneplanen. Planens samlede arealvirkninger Nye utbyggingsområder er beskrevet og analysert i neste kapittel. Nedenfor vises en oversikt over planforslagets samlede arealvirkninger når det gjelder nye utbyggingsområder og hvor store landbruksarealer som medgår. Alle arealer er i antall daa. Planens samlede virkninger ny bebyggelse Næring 33 Tap av landbruksressurser 313 Bolig Jordbruk 1 5 Offentlig tjenester 77 Skog
14 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Nye utbyggingsområder er analysert i det etterfølgende. Med nye utbyggingsområder menes områder som er nye i kommuneplansammenheng. Ikke utbygde områder som var avklart i tidligere kommuneplan er ikke kategorisert som nye utbyggingsområder. Kartet nedenfor viser oversikt over de nye områdene og deres beliggenhet i kommunen. 18 38 3 37 18 Dunihagen nord Boligområde 3 Hanekleiva Næringsområde 37 Selvik skole alt. 1 Tjenesteyting 38 Skafjellåsen Boligområde
15 I det etterfølgende er områdene vurdert i forhold til følgende utredningstema: Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Utredningstema fra planprogrammet s 33 (minstekrav) Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Supplerende utredningstema: Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til skole og barnehage) Infrastruktur
16 18 Dunihagen nord 1 Gbnr: 116/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde bolig Total størrelse: 7,6 daa Jordressurser: 7,6 daa (dyrkbar mark) Beliggenhet: Øst for eksisterende bebyggelse. Oversiktskart Ortofoto
17 Risiko og sårbarhet Beskrivelse 181 Verdi Vurdering Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Trafikk over Dunihagen mot overordnet veinett. Grunnen består av sandstein dekket med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. En del bekker og mindre vassdrag i området men ingen registrerte konflikter. God avstand til støygenererende kilder. Ikke registrert forurenset grunn i nærområdet. Utbygget veisystem gjennom eksisterende boligområde. Ikke skredutsatt. Fare for radon. Beskrivelse Verdi Vurdering Randsonevegetasjon mot jordbruksareal. Ingen registrerte rødlista arter eller spesielle naturtyper i området. Hele arealet består av dyrkbar jord. Arealet ligger som en kile inn i et jordbruksområde. Skogressurser Definert som dyrkbar mark Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Områdene ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger delvis på landbruksareal og i bebyggelse. Pr. i dag ikke brukt som rekreasjonsområde. Omdisponering av grøntstruktur. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (1 km). Grenser til middels tett boligbebyggelse. Nært knyttet til hovedvei og kollektivtrase. Gangavstand til skole/ballplass, barnehage, grøntområder og kulturtilbud. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (ca 1,5 km). Tilstøter middels tett boligbebyggelse. Arealet ligger på landbruksareal. Tilknyttet boligområde. Ingen særskilte problemstillinger, men flomfare må vurderes i detaljplanlegging Ikke støyutsatt eller utsatt for grunnforurensning. Utbygging kan medføre økt støybelastning for tilstøtende områder. Randsoneområder kan være leveområder for mange arter, bør vurderes videre i detaljplanlegging. Forslaget innebærer en omdisponering av viktig landbruksjord, i strid med nasjonale føringer om jordvern. Bør unngå nedbygging av høyproduktiv mark. Området er jf Gårdskart klassifisert som dyrkbar mark. Tiltaket vil trolig ikke berøre vannressurser. Vil i liten grad berøre området. Tiltak gjennomføres i nær dialog med KM myndigheter. Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen og endrer jordbrukslandskapet. Utbyggingsstrategi ivaretar bærekraftig transportstruktur. God arealutnyttelse. Konsekvens ++ ++ ++ Konse kvens Ikke registrert i barnetråkk Grenser til boligområde. Knyttet til hovedvei (FV945) og VAanlegg. Underbygger senterstruktur. Viktige problemstillinger som vil oppstå i tiltaket: tetthet, infrastruktur og stedstilpasning. Krever ny pumpestasjon og ny veitilførsel som ikke merbelaster eksisterende boligområde Innenfor gangavstand til Sande sentrum og støtter dermed opp om å styrke Sande sentrum. Godt grunnlag for bærekraftig utvikling med lite arealbruk og store muligheter for fellesløsninger. Nærhet til skog og sjø, samt lokale turmuligheter. Nærhet til skole, men kan medvirke til at det på sikt blir nødvendig med utbygging av eksisterende skoler i Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. Utbygging av området er i strid med nasjonale og regionale retningslinjer om jordvern ++ ++
18 3 Hanekleiva Gbnr: 12/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde, næringsformål Total størrelse: 329,6 daa Skog: 263, daa Jordressurser: 6, daa (dyrka og dyrkbar mark) Beliggenhet: Ved Hanekleiva med nærhet til E18 Utvidelse av planlagt område for næringsformål i gjeldende kommuneplan fra 1 til 4 daa. Se også nr 163 Hanekleiva (ny veitrase). Oversiktskart Ortofoto
19 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse 3 Verdi Vurdering Hanekleivsvingene eller foreslått ny vei mot Holm. Atkomst til E18. Grunnen består av sandstein med henholdsvis løsmasser i form av marin strandavsetning, humusdekke, hav og fjordavsetning, og noe bart fjell. Næringstrafikk i Hanekleivsvingene uakseptabel uten etablering av avlastningsvei og bruk av E18 som hovedatkomst. Potensielt økt trafikk på Holm. De bratteste delene i vest kan være utsatt for steinsprang og snøskred. Radonfare ikke relevant ved oppføring av vei. Konsekvens + Flom Ingen registrerte verdier Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Ikke registrert støy eller grunnforurensning. Beskrivelse Verdi Vurdering Området består av hovedsakelig skog med noe dyrket mark i nord. Viktig vilttrekk for elg/hjortevilt. Området består hovedsakelig av skog, men med ca 6 daa dyrket og dyrkbar mark i nord. Barskog med 2/3 høy bonitet og 1/3 middels bonitet. Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger hovedsakelig på naturterreng og vann. Omfatter større skogs og grøntområder. Nærliggende E18. Barn og unge Ingen relevante forhold. Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Perifer beliggenhet i delvis urørt naturlandskap. God tilknytning til overordnet veinett, særskilt E18. Ingen kommunale ledninger i området Tiltaket vil generere økt trafikk og luft og støyforurensning i området, men arealene er god skjermet fra støysensitive formål. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter. Utbygging kan forstyrre trekk og leveområder. Bør utredes mer. Medfører noe omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer om jordvern. Området ligger konsentrert i nord og bør kunne unngås ved en eventuell utbygging. + Konsekvens Tap av skogressurser Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Områdets karakter vil endres vesentlig og grønnstrukturen vil brytes opp. Kort avstand til E18. Viktige problemstillinger: Bærekraftig strategi og samordning med andre næringsområder. Barn og unges interesser berøres ikke direkte. Oppstykket og løsrevet arealdisponering, tilfeldig form og avgrensning. Viktige problemstillinger: samordning av næringsarealer og fjernvirkning Medfører behov for oppføring av VAnett og lokale atkomstveier. Ligger perifert fra senterstrukturer. Området ligger i nærheten av eksisterende industriområde og er samtidig plassert slik at det ikke tar areal fra god landbruksjord. Vil skape arbeidsplasser nær Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. + +
2 37 Selvik skole alternativ 1 Gbnr: 127/12, 127/8, 129/2 Dagens formål: Offentlig eller privat tjenesteyting og LNF Foreslått formål: Offentlig eller privat tjenesteyting Total størrelse: 1,2 daa Skog:,8 daa Jordressurser: 9,3 daa Beliggenhet: Utvidelse av dagens skoletomt Selvik skole, mot nordøst. Oversiktskart Ortofoto
21 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse Verdi Vurdering Fylkesvei 319 har ÅDT = 24. Eksisterende skolevei. Gang og sykkelvei. Grunnen består av granitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Ikke trafikkfare av betydning utover eksisterende situasjon. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. + Flom Bekk i østsørøst. Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Mindre del mot veg ligger i gul støysone. Ikke registrert grunnforurensning. Utslipp fra industri på Selvik ca 1 km i nord. Beskrivelse Verdi Vurdering Området er hovedsakelig skogskledd. Ingen registrerte verdier/arter. Skolen er i dag omgitt av dyrket mark. Et lite område inneholder blandingsskog med middels bonitet. Det renner en bekk i østsørøst av området. Ligger på landbruksareal innbefattet skolebygg. Skolen er omgitt av dyrka mark. Ligger perifert i senterstruktur; Nordre Jarlsberg (2 km). Nærliggende større middels tett boligområder. Formålet er tilrettelagt barn og unge. Registrerte barnetråkkverdier områder er benyttet vinterstid. Trafikkfarlig veg registrert. Ligger i lokalsenterstruktur. Nærliggende større boligområder. Arealet ligger på landbruksareal. Vurdere avbøtende tiltak mht støy. Utslipp fra industri har trolig liten innvirkning. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter ellers ingen særskilte problemstillinger, En utvidelse av skolen inn i landbruksområder medfører tap av dyrka mark i strid med nasjonale føringer. ++ Konsekvens Konsekvens Tiltaket berører små skogressurser Buffersone mot bekk og randvegetasjon bør sikres. Ingen registrerte kulturminner. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Viktige deler av grønnstrukturen vil ikke bli berørt, men landskapsbildet vil endres. Utbyggingsstrategi underbygger bærekraftig areal og transportstruktur. Oppgradering av tilbudet til barn og unge i kommunen. Mulig nedbygging av arealer benyttet av barn vinterstid. Utrygg skoleveg for barn langs østsiden. Underbygger lokal senterstruktur. Styrker senterområdets sosiale funksjon. Viktige problemstillinger: struktur og fjernvirkning. 3 1 + ++ ++ Infrastruktur Koblet til hovedvei (Fv319). Effektiv samordning med hovedvei. ++ Oppsummering Det er nødvendig med utvidelse av Selvik skole. Eneste utvidelsesmulighet er øst for skolen på dyrka mark. Skolen ligger i dag plassert mellom fylkesveien og dyrka mark noe som gir begrensninger for fremtidig utvikling. Skolen har ikke rekreasjonsområder i umiddelbar nærhet. Fylkesveien må krysses eller så må man gå rundt jordene noe som ikke er et problem om vinteren. All infrastruktur er etablert.
22 38 Skafjellåsen Gbnr: 114 / 7 Total størrelse: 45 daa Dagens formål: LNF Skog: 24,1 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Jordressurser: daa Beliggenhet: Skafjellåsen, fortsettelse av eksisterende boligområde Oversiktskart Ortofoto