Se liste Deres ref Vår ref Dato 200403215-/TOG.03.2005 Invitasjon til arbeidsmøte Vi viser til St.prp. nr. 1 (2004-2005) der Helse- og omsorgsdepartementet varsler at resultatevaluering av sykehusreformen vil starte i 2005. Denne evalueringen er nå under planlegging, og evalueringsprosjekt forventes startet tidlig høst 2005. Norges forskningsråd har det administrative og faglige ansvaret for evalueringen. I forbindelse med planleggingen av evalueringen, ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å invitere aktuelle brukerorganisasjoner og fagorganisasjoner til et arbeidsmøte tirsdag 29. mars klokka 12.00-15.00 i lokalene til Norges forskningsråd (Stensberggata 26, møterom Abel). Tema for møtet vil være innspill til mål- og rammedokumentet som vil ligge til grunn for utlysningen av prosjektmidler. Departementet ønsker at de inviterte deltakerne skal bidra til å tydeliggjøre og avgrense evalueringens fokus. Hver av de innbudte aktørene bes forberede et innlegg på 5 minutter mht. hva organisasjonen mener er viktigst å belyse i evalueringen. Vi vil sette pris på om dere tar med et kort skriftlig sammendrag av innlegget. Til orientering er resultatevalueringen ett av tre tiltak som gjennomføres for å belyse og vurdere sykehusreformens egnethet, virkemåte og resultater. For det første har det fra 2002 pågått en prosessevaluering av sykehusreformen. Evalueringen har fokus på effektivitet og kommunikasjon i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver utøver sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak og helseforetakene forholder seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen og den overordnede politiske styringen. Dette arbeidet avsluttes med utgivelse av en bok første halvår 2005. For det andre starter i april 2005 en belysning av helseforetaksmodellens funksjonalitet. Hovedformålet med prosjektet er å belyse modellens funksjonalitet både helhetlig og sett i forhold til enkeltstående sentrale egenskaper ved modellen vurdert med utgangspunkt i de Postadresse Kontoradresse Telefon Helsetjenesteavdelingen Saksbehandler Postboks 8011 Dep Einar Gerhardsens plass 3 22 24 90 90 Torunn Omland 0030 Oslo Org no. Telefaks Granlund 22 24 84 79 983 887 406 22 24 95 78
målsettinger som ble fremhevet ved etablering av reformen. Belysningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2005. Resultatevalueringen i regi av Norges forskningsråd er således det tredje elementet i arbeidet for å belyse og vurdere sykehusreformen. Denne evalueringen vil særlig ha fokus på reformen som virkemiddel til å nå de overordnede helsepolitiske målene på en bedre måte. Resultatevalueringen skal ivareta dette perspektivet, med et hovedfokus på pasientbehandling. Sentrale stikkord for evalueringen blir tilgjengelighet, kvalitet, likeverdig tilbud, effektivitet, utdanning og pasientopplæring. Utlysning av prosjektmidler i forbindelse med resultatevalueringen vil skje våren 2005, med prosjektstart tidlig høst 2005. Hovedresultater fra evalueringen skal foreligge allerede høsten 2006. Det er avsatt totalt ca. 4 millioner kroner til oppdraget. For departementet og Forskningsrådet er det derfor viktig at diskusjonen på arbeidsmøtet tar hensyn til rammebetingelsene for resultatevalueringen (tid, ressurser til rådighet samt hva som er forskningsmessig mulig innenfor tids- og ressursrammen). Vi ønsker som nevnt deres bidrag til å spisse og avgrense slik at vi sitter igjen med de sentrale problemstillingene. Utkast til mål- og rammedokument vil bli sendt dere snarlig. Skriftlig påmelding til møtet innen torsdag 17.mars. Påmeldingen sendes til Torunn Omland Granlund i Helse- og omsorgsdepartementet på e-post: tog@hod.dep.no. Maks to påmeldte pr. invitert organisasjon. Fra kl 11.30 serveres en enkel lunsj i møterommet. Med vennlig hilsen Heidi Langaas e.f. avdelingsdirektør Torunn Omland Granlund Rådgiver Side 2
Utkast til mål- og rammedokument (oppdragsbeskrivelse) for evaluering av sykehusreformen 1 Bakgrunn for evalueringen 1. januar 2002 trådte sykehusreformen i kraft. Reformen består av to hovedelementer. Det ene er statens overtakelse av eieransvaret for virksomhetene innenfor spesialisthelsetjenesten og overføring av hele ansvaret for spesialisthelsetjenesten til statlig sektor. Det andre hovedelementet er foretaksorganisering av virksomhetene. De organisatoriske endringene i reformen har til hensikt å utgjøre en helhetlig organisasjonsog ansvarsreform med vekt på å skape klarere ansvars- og rollefordeling, og at det på denne måten skal legges bedre til rette både for politisk styring og for virksomhetenes produksjon av helsetjenester (Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) s. 10). Da helseforetaksloven ble fremmet for Stortinget i 2001, ble det i Ot.prp. nr. 66 samtidig påpekt at det er nyttig og nødvendig å foreta en evaluering av reformen for å kartlegge i hvilken grad og på hvilken måte målene blir realisert. Dette er lagt inn som en forutsetning i Ot.prp. nr. 1 fra og med 2002-2003. 2 Overordnede helsepolitiske prinsipper En offentlig styrt helsetjeneste Hele befolkningen skal sikres likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av alder, kjønn, etnisk og sosial bakgrunn, økonomi og geografiske forhold Helsetjenesten skal være faglig forsvarlig og tilpasset brukernes behov En effektiv utnyttelse av ressursene Helsetjenester skal gis med respekt for den enkeltes integritet og menneskeverd. 3 Evalueringens formål I Ot.prp. nr. 66 blir det flere ganger understreket at sykehusreformen ikke bare er en organisasjonsreform, men også en innholdsreform som skal bidra til å nå de overordnede helsepolitiske målene på en bedre måte. I dette perspektivet blir organisasjonsendringene virkemidler for helseforetakene i gjennomføringen av de fire hovedoppgavene de er pålagt å ivareta: Pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring. I den forskningsrådsbaserte evalueringen vil reformen som innholdsreform fokuseres. Hovedfokus vil være pasientbehandling knyttet til stikkordene tilgjengelighet, kvalitet, likeverdig tilbud og effektivitet. Sentralt i evalueringen blir å sammenlikne resultatene med status før reformen og vurdere i hvilken grad endringene skyldes reformen eller andre forhold. Resultatevalueringen i regi Norges Forskningsråd er ett av tre tiltak som gjennomføres for å belyse og vurdere sykehusreformens egnethet, virkemåte og resultater. For det første har det fra 2002 pågått en prosessevaluering av sykehusreformen. Evalueringen har fokus på effektivitet og kommunikasjon i styringssystemet, hvordan staten som eier og myndighetsutøver utøver sin funksjon, og hvordan regionale helseforetak og helseforetakene forholder seg til ny eierstruktur, foretaksmodellen og den overordnede politiske styringen. Dette arbeidet avsluttes med utgivelse av en bok første halvår 2005. For det andre starter i april 2005 en belysning av helseforetaksmodellens funksjonalitet. Hovedformålet med prosjektet er å belyse modellens funksjonalitet både helhetlig og sett i Side 3
forhold til enkeltstående sentrale egenskaper ved modellen vurdert med utgangspunkt i de målsettinger som ble fremhevet ved etablering av reformen. Belysningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2005. Disse to studiene ivaretar altså evalueringen av sykehusreformen som en organisasjonsreform, hvor det er knyttet målsettinger til selve organiseringen i statlig eierskap og helseforetak. Resultatevalueringen i regi av Norges forskningsråd er det tredje elementet i arbeidet for å belyse og vurdere sykehusreformen og vil særlig ha fokus på om reformen har ført til bedre resultater i forhold til de overordnede helsepolitiske målene. 4 Reformen som innholdsreform I Ot.prp. nr. 66 framgår det at: Målet med reformen er å gjøre helsetjenesten bedre sett fra pasientens ståsted. I dette ligger en målsetting om at både helsetjenestens innhold og tilgjengelighet skal bli bedre. Med innhold menes her både kvalitet og omsorg. En annen målsetting med reformen er å oppnå større effektivisering og bedre kostnadskontroll. I Sosial- og helsedepartementets rapport Sykehusreformen noen eierperspektiv (2001) tas det utgangspunkt i at de overordnede helsepolitiske målsettingene ligger fast og at disse skal prege de regionale helseforetakenes disposisjoner og prioriteringer. Det fremheves videre i den nevnte rapporten at reformen skal gis et substansielt og fornyende innhold, der tilgjengelighet, kvalitet og omsorg for den enkelte skal kunne kombineres med en rasjonell ressursforvaltning og et helhetlig samfunnsmessig og ledelsesmessig ansvar. Rapporten fokuserer på noen hovedmål for reformen: 1. Tilgjengelige og effektive helsetjenester som møter befolkningens behov 2. Kvalitet og likhet 3. Kompetanse og livslang læring 4. Ledelse, organisering og samarbeid. 5 Aktuelle problemstillinger knyttet til sykehusreformen som innholdsreform Evalueringen vil omhandle følgende hovedoppgaver helseforetakene er pålagt å ha: Pasientbehandling, utdanning og pasientopplæring. Alle disse oppgavene har imidlertid som overordnet formål å gi befolkningen et godt helsetjenestetilbud. På bakgrunn av målsettingene i reformen innebærer dette blant annet et helsetjenestetilbud som er tilgjengelig, har god kvalitet og som er effektivt. Nedenfor er hovedproblemstillinger, med aktuelle undertemaer, skissert. 5.1 Har tilgjengeligheten av pasienttilbudet blitt bedre gjennom sykehusreformen? Med tilgjengelighet menes bl.a. at pasienter og pårørende må kunne forvente å få sitt problem vurdert og at de får tilgang til nødvendige sykehustjenester når de trenger det for behov som gjeldende helsepolitikk forutsetter at skal dekkes. Sentrale spørsmål her er: Har en fått reduserte forskjeller i tjenestetilbudet etter reformen? Side 4
Med reduserte forskjeller menes bl.a. bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten, mindre dublering av spesialisthelsetjenester og bedre nasjonal dimensjonering, bedre oppgavefordeling, samarbeid og ansvarsfordeling mellom sykehusene og mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Har situasjonen når det gjelder overbelegg i sykehusene bedret seg etter reformen? Hvordan samsvarer tilgjengelighet og endringer i tilgjengelighet med foreliggende beskrivelse og retningslinjer for prioritering? Er det noen pasientgrupper som har fått svekket tilgang på helsetjenester som følge av reformen (eks. kronikere, folk med sammensatte lidelser, eldre m.fl.). 5.2 Har sykehusreformen bidratt til bedre kvalitet på behandlingstilbudet? Kvalitet er et omfattende begrep som omhandler alt fra service, respekt og omtanke til resultatet etter ferdig utredning eller behandling. Et viktig kvalitetskriterium er at pleie og medisinsk praksis er kunnskapsbasert. For å måle kvalitet må imidlertid brukernes egne vurderinger avveies med faglige og kunnskapsbaserte analyser og vurderinger av tjenestens kvalitet. Aktuelle problemstillinger her kan være: I hvilken grad har sykehusreformen bidratt til å bedre miljøet for utvikling av riktig praksis og faglige retningslinjer for behandling? Har reformen medvirket til at nye behandlingstilbud og metoder blitt tatt i bruk? Har de geografiske variasjonene i medisinsk praksis innenfor de enkelte fagområdene blitt mindre? I hvilken grad er pasientene fornøyd med behandlingen de har fått? (jf. Pasienterfaringsundersøkelser) I hvilken grad har reformen lagt til rette for å sikre et helhetlig samfunnsmessig og ledelsesmessig ansvar som skal sikre: - faglig kvalitet - god prioritering mellom behandling, forskning og utdanning - at pasienter får løst sine problemer på en rask og effektiv måte. 5.3 Har sykehusreformen bidratt til økt innsats på pasientopplæring? Har omfanget av pasientopplæringen økt etter reformen? Har kvaliteten på opplæringen blitt bedre? 5.4 Har sykehusreformen bidratt til bedret faglig utvikling hos de ansatte? Har det vært økt fokus og innsats på opplæring/videreutdanning av personell? Hvilken effekt har reformen hatt på kvalitet, produktivitet og prioritering av utdanning? 5.5 Har sykehusreformen bidratt til mer effektivisering? Har reformen bidratt til å utnytte ledig kapasitet og kompetanse på en bedre måte, bl.a. gjennom nasjonal arbeidsdeling og tettere samarbeid mellom de regionale helseforetakene? Har målet om effektivisering hatt noen virkning for risikoen for at det gjøres feil i sykehusene? Side 5
Side 6