DISSEKSJON AV FISK Tiril, Hege, Michael og Roger Forsøksbeskrivelse: Fisk er lett og få tak i og billig. Med litt kjennskap til anatomien er det svært mye spennende man kan observere under disseksjon av fisk. Ved å kontakte et fiskemottak og be om den fisken som normalt kasseres, kan man i tillegg få tak i ulike fiskearter, og kan dermed også studere de ulike fiskenes tilpasninger og systematikk under øvelsen. Ofte kan man også være heldig å få spennende arter av andre marine dyr, som f.eks. blekksprut. Utstyr: Disseksjonsbrett, saks, kniv, pinsett, pirkenål, skål og fisk. YTRE MORFOLOGI Når vi legger fisken på siden ser en at den har stort hode mens kroppen blir mindre og mindre jo nærmere vi kommer halepatiet. Dette er en aerodynamisk form som også fungere fintover vannet mtp luftmotstand. Enkelte småfly har samme form som fisken. I tillegg har fisken skjell langs hele kroppen som ligger i et overlappende mønster. Dette erikke tilfeldig. Fisken utnytter skjellene lans kroppen til å minske vannfriksjonen.
FINNER Finnenes oppbygging: Finnene er bygget opp av bein og et tynt lag med hud mellom beinene som gjør at overflaten på finnene kan reguleres for å skape mer, eller mindre, motstand i vannet. Noe fisken bruket for bla. å navigere og for å skape framdrift. Funksjonen til de forskjellig finnene: Ryggfinnen: Denne finne er ikke brukt til framdrift i vannet, men den brukes for å holde balansen når fisken svinger i vannet. Uten denne finne ville fisken rett og slett kantret når den svinger. Brystfinnen: Disse finnene er parret. Det vil si at der er en finne på hver side av fisken. Finnene brukes for å styre, høyre,venstre,opp og ned. I tillegg kan disse finnene brukes til å svømme baklengs eller finnavigere mellom steiner, tang og tare. Halefinnen: Denne finnen brukes som framdriftsredskap. Ved å slå halen fra side til side dyttes vannet bakover slik at selve fisken dyttes framover. Finnhalen gjør mye tungt arbeid for fisken og derfor er noe av det beste kjøttet på fisk nettopp i haleregionen.
Sidelinje: Denne fisken har en relativt rett sidelinje som går fra like over øyet og helt bak til halen. Denne sidelinjen har en bestemt funksjon hos fisk. Sidelinjen kan betraktes som en av sansene til fisken. Med denne linjen kan fisk registrere trykkforandringer og dermed også avstander i vann. Når fisk svømmer i store stimer bruker de blandt annet denne sansen sammen med synet for å ikke svømme i hverandre. Øyet: Øyet på fisken vi dissekerte var relativt stort i forhold til andre fisk vi gjerne kjenner til. Dette er sannsynligvis for å kompensere for dårlige lysforhold på dype farvann. Vår fisk, en Uer, er en fisk som lever på 200-300 meters dyp. På denne dybden er det minimalt med lys som slipper til og da er det greit å ha øyne som er spesialtilpasset akkurat dette forholdet.
Gjellene: Gjellene til fisken ligger like under gjellelokkene. Disse lokkene er konstruert slik at fisken selv kan regulere hvor mye van som skal passer forbi selve gjellene. Gjellene utnytter oksygenet i vannet og derfor vil fisken kunne vinne mer oksygen ut av vanne om det passerer mye vann. Gjellene er bygget opp lagvis slik at overflaten til gjellene skal være størst mulig, dermed opptas mer oksygen.(gassutveksling) Fisken bruker i tillegg gjellene til osmoseregulering. [mer] Øresteinene: Øresteinene finner vi like bak øynene «under» hjernen. Dette er en beinbit som ligger inne i hode på fisken. Øresteinen blir satt i bevegelse under akselerasjon som tillater andre celler i kroppen å registrere akselerasjonen.
INDRE ANATOMI Skisse av fiskens indre anatomi. Bilde er lånt fra http://dj003.k12.sd.us/school%20notes/chapter_12.htm og brukes som en skisse over fiskens indre anatomi Hjertet: Hjertet til fisken ligger like bak gjellene. Når dette skal tas ut av fisken er det viktig at en snittet forsiktig slik at det ikke blir sakdet. Et tverrsnitt like bak gjellene vil blottlegge hjertet til fisken.
Leveren: Leverens funksjon i fisken er som på mennesker,å rense blodet for urenheter. Leveren står også ansvarlig for stoffskifte. Om vannet blir for kaldt rundt fisken kan fisken få problemer med å holde på varmen. Det vil føre til at leveren blir kjølt ned og stoffskifte går saktere. Om fisken blir for kald, vil ikke leveren kunne gi nok energi og fisken vil rett og slett fryse til døde. Svømmeblære: Det er ikke alle fisk som har svømmeblære og vår fisk hadde dessverre ikke dette. Svømmeblære kan komme i to forskjellige varianter: Avansert svømmeblære (lukket) Primitiv svømmeblære (åpen) Den avanserte svømmeblærene står i forbindelse med fisens blodomløp. Når fisken trenger å øke trykket i blæren er det en gasskjertel som slipper ut gass og fyller blæren. Når fisken ønsker å minke trykket i blæren slippes gassene ut i blodomløpet. På denne måten regulerer fisken trykket i blæren. Den primitive svømmeblæren står i direkte kontakt med svelget til fisken. Fisken regulerer trykket ved hjelp av oksygenet fra gjellene. Dette gjøres direkte i svelget til fisken. Kjønnsorganer: Disse finner man like innenfor gattåpningen til fisken. Vi fant at vi dissekerte en hunfisk.