SUM 1000, Høsten 2007 1

Fattigdom og etikk SUM 1000, høst 2007 Dan Banik, Ph.D. Associate Professor University Centre for Development and the Environment Phone: 22 85 87 35 Email: dan.banik@sum.uio.no http://folk.uio.no/danbanik/ Forelesningens struktur Del 1 Hva er fattigdom? Del 2 Ekstrem fattigdom, bistand og etikk Del 3 Forskningsetikk 2 SUM 1000, Høsten 2007 1

Del 1 - Hva er fattigdom? Behov mangel på grunnleggende behov (mat, klær, bolig, osv) og offentlige tjenester som mennesker trenger for å leve og fungere i samfunnet. Levestandard Et generelt begrep som referer til å måtte leve med mindre enn andre i samfunnet. individuals or families are considered poor when their level of living, measured in terms of income or consumption, is below as particular standard (ILO) Poverty is the inability to attain a minimal standard of living (Verdensbanken) 3 Hva er fattigdom? Begrensede ressurser Noen grupper har ikke tilstrekkelig med ressurser for å leve slik de ønsker. Men grupper, som fanger, handikappede, medlemmer av religiøse sekter, osv. kan bli nektet tilgang til visse ressurser men likevel ikke bli klassifisert som fattige. Mangel på grunnleggende sikkerhet Sårbarhet Natur undertrykkelse Mangel på berettigelse Mangel på politisk, økonomiske, sosiale, kulturelle rettigheter Begrenset tilgang til mat, helsetjenester, osv. 4 SUM 1000, Høsten 2007 2

Hva er fattigdom? Multippel deprivasjon De fattige kan løse ett problem, men plutselig befinne seg i et annet problem. Eksklusjon Sosial utelukkelse hjemløshet, diskriminering, urbane kriser, etnisk konflikter, arbeidsløshet, osv. Ulikhet Noen er fattige fordi de har for lite i forhold til andre i samfunnet Klasse Økonomisk stilling Sosial tilhørighet 5 Hva er fattigdom? Avhengighet Alle med lave inntekter er ikke fattige, men de som i tillegg er avhengige av staten er ofte fattige. The poor person, sociologically speaking, is the individual who receives assistance because of the lack of means. Uakseptable vansker Fattigdom innebærer alvorlig deprivasjon og folk er fattige når deres situasjon er ansett som moralsk uakseptabelt i samfunnet. Poverty carries with it an implication and moral imperative that something should be done about it. 6 SUM 1000, Høsten 2007 3

Absolutt og relativ fattigdom Absolutt fattigdom fokus på grunnleggende behov (mat, rent drikkevann, helse, bolig, osv.) Absolute poverty is a condition characterised by severe deprivation of basic human needs, including food, safe drinking water, sanitation facilities, health, shelter, education and information. It depends not only on income but also on access to social services (United Nations 1995). Relativ fattigdom Definert i forhold til standarder som eksisterer ellers i samfunnet. Fattigdom er sosialt definert i forhold til ulikhet Måles ved å bruke en komparativ metode der fattige er sammenliknet med de ikke-fattige. People are relatively deprived if they cannot obtain, at all or sufficiently, the conditions of life that is the diets, amenities, standards and services which allow they to play the roles, participate in the relationships and follow the customary behaviour which is expected of them by virtue of their membership of society. If they lack or are denied resources to obtain access to these conditions of life and so fulfil membership of society they may be said to be in poverty (Townsend 1993: 36). 7 Inntektsfattigdom Inntektsfattigdom Fattigdomslinje: brukt for å skille de fattige fra de ikke-fattige. Basert på et bestemt minimum inntekts- og forbruksnivå som er nødvendig eller en sosialt akseptert standard for ernæring og andre basisbehov. For å måle global fattigdom bruker Verdensbanken en fattigdomslinje definert som inntekt på $1 og $2 per dag. I 1998-99 var det ca. 1.2 milliarder mennesker i verden som hadde en inntekt mindre enn $1 per dag (24% av befolkningen i u-land) og ca. 2.8 milliarder levde for mindre enn $2 per dag. 8 SUM 1000, Høsten 2007 4

Definisjoner basert på sosiale indikatorer I tillegg til inntekts- og forbruksdata har FNs organer siden 1990 brukt ulike sosiale indikatorer for å måle/definere fattigdom. Disse inkluderer: Forventet levealder Antall barn som dør før de har har fylt 5 år ernæringssituasjon % av familiebudsjett brukt på matinnkjøp analfabetisme Tilgang til utdanning Tilgang til rent drikkevann og strøm Human Development Index (HDI): sier noe om gjennomsnittlig måloppnåelse i et land, ved å fokusere på: forventet levealder utdannelse blant voksne og barn levestandard (GDP per capita) 9 Andre populære tilnærminger Berettigelser ( entitlement approach ) Sårbarhet ( vulnerability ) Menneskerettighetsbasert tilnærming til fattigdomsreduksjon 10 SUM 1000, Høsten 2007 5

Fattigdom definert av de fattige selv Tilgang til grunnleggende infrastruktur (veier, transport, vann, strøm) Psykologiske dimensjoner (maktesløshet, avhengighet, skam, ydmykelse) Utdannelse er ansett for å være viktig, men bare ved forbedret økonomisk situasjon samt forbedring av kvaliteten av utdannelsen Inntekt er sjeldent nevnt. Fattige foretrekker ofte å snakke om sårbarhet og hvordan de skal klare seg med begrensete ressurser. 11 Voices of the Poor (Verdensbanken studie 1999) Often she has to decide who will eat, she or her son. (Ukraine 1996) In the evenings, eat sweet potatoes, sleep In the mornings, eat sweet potatoes, work At lunch, go without. (Vietnam 1999) It s the cost of living, low salaries, and lack of jobs. And it s also not having medicine, food and clothes. (Brazil 1995) The rich have one permanent job; the poor are rich in many jobs. (Pakistan 1996) As the state sector contracts employment opportunities are evaporating. (Ukraine 1996) The poor person has to exist so he can serve the great one, the rich. God made things like that. (Brazil 1995) Poverty is lack of freedom, enslaved by crushing daily burden, by depression and fear of what the future will bring. (Georgia 1997) 12 SUM 1000, Høsten 2007 6

Voices of the Poor When I don t have [any food to bring my family], I borrow, mainly from neighbours and friends. I feel ashamed standing before my children when I have nothing to help feed the family. I m not well when I m unemployed. It s terrible. (Guinea-Bissau 1994) Previously, pensioners could help their children and still keep something for themselves, but now you just lie down and die. (Latvia 1998) You gave birth to them yourself, get rid of this mess yourself! (Response from officials when mothers requested aid for their needy children, Ukraine 1996) The rich are those who are able to save and sell part of their harvest when prices rise. (Niger 1996) You know good but you cannot do good. That is such a person knows what should be done but has not got the means. (Ghana 1995) Without these simple humane signs of solidarity, our lives would be unbearable. (Ukraine 1996) 13 Del 2 Ekstrem fattigdom, bistand og etikk Har folk i rike land et moralsk ansvar overfor de som lider av ekstrem fattigdom i andre deler av verden? Hvordan kan vi best hjelpe de som sulter i fattige land? Vi vet at fattigdom i verden er omfattende, men kan vi stille kritiske spørsmål til hva som blir gjort? Nødhjelp versus langsiktig utviklingshjelp Argumentene for og i mot bistandspolitikk Hvem gir bistand til hvem og hvorfor? Vet vi nok om hva som fungerer? Easterly versus Sachs 14 SUM 1000, Høsten 2007 7

ODA, 2004 USD billion 20 19.70 Net ODA in 2004 - amounts 18 79.51 16 14 12 10 8 8.91 8.47 7.88 7.53 6 4 2 0 United States Japan France United Kingdom 4.20 2.72 2.60 2.46 2.44 2.20 2.04 1.55 1.46 1.46 1.03 0.68 0.66 0.61 0.46 0.24 0.21 Germany Netherlands Sweden Canada Italy Spain Norway Denmark Switzerland Belgium Australia Portugal Austria Finland Ireland Greece Luxembourg New Zealand TOTAL DAC 15 ODA, 2004 Net ODA in 2004 - as a percentage of GNI As % of GNI 1.0 0.9 0.87 0.85 0.83 0.8 0.7 0.6 0.78 0.73 0.63 UN Target 0.7 0.5 0.4 0.3 0.2 0.1 0.0 Norway Denmark 0.41 0.41 0.41 0.39 0.36 0.35 Luxembourg Sweden Netherlands Portugal France Switzerland Belgium Ireland United Kingdom Finland Germany Average country effort 0.42 0.28 0.27 0.25 0.24 0.23 0.23 0.23 0.19 0.17 0.15 0.26 Canada Australia Spain New Zealand Austria Greece Japan United States Italy TOTAL DAC 16 SUM 1000, Høsten 2007 8

Argumenter mot å hjelpe fattige og sultende i andre land Lifeboat ethics Libertarian argument The particularity argument Effektivitetsargument 17 Lifeboat ethics (Garrett Hardin) Det er ikke nok mat for å fø verdens raskt voksende befolkning. Flere land som opplever hungersnød har ikke klart å redusere befolkningsveksten. Hungersnød i slike land er en naturlig måte å kontrollere situasjonen. Rike land har eiendomsrett til maten de produserer og det finnes ingen moralske forpliktelser til å dele maten med de som sulter i andre land. Å sende mat til disse områdene ville bare bidra til å utsette dødsfall og føre til enda større befolkningsvekst i fattige land. Rike land er som livbåter med de fattige som svømmer rundt disse båtene. Hvis båtene begynner å ta inn flere passasjerer, vil båtene synke og alle vil dø. 18 SUM 1000, Høsten 2007 9

Libertarian argument Vi har bare negative rettigheter og negative forpliktelser ( non-interference /å la andre være i fred). Negative frihet påfører ingen noen annen forpliktelse enn å la andre være i fred. Alle mennesker kan sikres negativ frihet uten avgrensningsproblemer eller indre motsetninger. Positive rettigheter innebærer at andre pålegges å skaffe til veie ressurser i form av varer og tjenester. Det oppstår dermed en konflikt mellom dem som har positive rettigheter og dem som må oppfylle dem. Tilhengere av negativ frihet hevder derfor at det er klar asymmetri mellom negative frihet og velferdsrettigheter, og at de siste ikke er rettigheter i det hele tatt. Å bidra til å redusere fattigdom, samt hjelpe de som sulter, er i beste fall idealer eller noe som flertallet gjennom kollektive beslutninger har valgt å tildele andre, som uttrykk for sympati og omtanke, eller av andre grunner. Man har ingen forpliktelser til å hjelpe andre. Dette gjelder uavhengig av forhold innad i samfunnet eller forholdet mellom nasjoner. Dette betyr ikke at det ikke kan eksistere spesielle forhold/forpliktelser (til foreldre, barn og venner) som gjør at vi føler oss forpliktet til å hjelpe. 19 The Particularity Argument Spesielle forpliktelser for å ta vare på vår egne Gjelder for familie, venner, naboer, landsby, nasjon Disse forpliktelser prioriteres over eventuelt andre forpliktelser som vi muligens har overfor andre som bor i andre deler av verden. Noen mener at uavhengig av moralske hensyn, er det uansett mest effektivt for oss å passe på våre egne. Dette fører til en slags moralsk arbeidsdeling, der hver gruppe har ansvar for sitt eget folk. Epistemologiske betraktinger Lokale aktører (spesielt lokale eliter) har de beste forutsetninger for å vite hva er best for lokal befolkningen. På samme måte har vi de nødvendige og beste forutsetninger for å vite hva som burde gjøres for de som bor i nærheten av oss. 20 SUM 1000, Høsten 2007 10

Argument for effektivitet Bistand til u-land er ikke effektivt: Lokalt byråkrati/politikere er ikke kompetente eller ikke interesserte i å løse fattigdomsproblemet. Lokaløkonomien kan bli ødelagt av feil type bistand Bistand skaper uønsket avhengighet Korrupsjon i mottakerland hindrer bistand i å nå fram til målgruppen. Frivillige organisasjoner bruker mye penger på egne administrasjonsutgifter. 21 Argumenter for å hjelpe folk/land som lider av sult og hungersnød The Argument from Virtue Complicity eller liability Utilitarisme Gruppeegoisme Grunnleggende rettigheter 22 SUM 1000, Høsten 2007 11

The Argument from Virtue Akutte lidelser som utløser en moralsk medfølende forpliktelse og respons Lidelser som angår barn 23 The Issue of Complicity Refererer til en persons ansvar for andres handlinger Vi fortjener ikke å bli født i et rikt land på samme måte som vi ikke fortjener å bli født i et fattig land Vi i rike land tjener på utnyttelse og undertrykkelse av fattige i u-land 24 SUM 1000, Høsten 2007 12

Gruppeegoisme Det er i vår egeninteresse å gi bistand og assistanse til fattige i andre land Moralsk premiss: Vi burde gjøre alt for å sørge for å fremme velferd i vår egen gruppe Empirisk premiss: Å hjelpe andre land skal være nyttig for vår egen gruppe og vårt eget land 25 Strikt utilitaristisk argument (Peter Singer) Suffering and death from lack of food, shelter and medical care are bad (1st principle) if it is in our power to prevent something bad from happening, without thereby sacrificing anything of comparable moral importance, we ought, morally, to do it (2nd principle). EXAMPLE: If I am walking past a shallow pond and see a child drowning in it, I ought to wade in and pull the child out. This will mean getting my clothes muddy, but this is insignificant, while the death of the child would presumably be a very bad thing. 26 SUM 1000, Høsten 2007 13

Grunnleggende rettigheter Alle har rett til å få dekket de grunnleggende behovene. Dette er en positiv rettighet, noe som gjør at andre har forpliktelser å hjelpe de fattige Mat, sammen med rent drikkevann og ren luft, er en klar grunnleggende rettighet en nødvendig betingelse for overlevelse Rett/tilgang til mat er en menneskerett, og er ofte truet siden folk er sårbare og ikke klarer å forbedre sin egen situasjon Iverksetting av rett til mat krever derfor at folk i rike land har forpliktelser. Det er også nødvendig å vise solidaritet overfor de fattige i andre land 27 Del 3 Forskningsetikk Å legitimere hva man gjør på feltet Betaling for informasjon (penger eller gaver) Tilgang til sensitiv informasjon som, hvis kjent for andre, kan være ødeleggende for informantene. Lokal gjestfrihet Korrupsjon 28 SUM 1000, Høsten 2007 14

Forskningsetikk Name-dropping & nøytralitet Lån og andre tjenester til informantene Å bo/spise bedre enn informantene Diagnose og resept : Er jeg kompetent nok? Hvor mange kan jeg hjelpe? Så mange som mulig? 29 Forskningsetikk 30 SUM 1000, Høsten 2007 15

Forskningsetikk 31 SUM 1000, Høsten 2007 16