Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan



Like dokumenter
Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Undervisning i nye læreplaner i naturfag. Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Arbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet

Sosial konstruktivisme. Sosial konstruktivisme. språk og læring. Språk og læring. Vygotskij om språk og tenking. Vitenskapelige begrep

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 5

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Nye læreplaner l føringer og konsekvenser

1 Kompetanser i fremtidens skole

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Innhold. Forord... 11

NORSK Årsplan for 10. klasse

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Viktige læringsaktiviteter

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Læreplan i fremmedspråk

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Samfunnsfag 9. trinn

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Årsplan 9. klassetrinn : Religion, livssyn og etikk


Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Læreplan i fremmedspråk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR

Vi har alle et ansvar for å bidra til å endre slike holdninger. REGNING FOR ALLE LÆRERE EN FAMILIE PÅ FEM

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE Lærer: Turid Nilsen

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Undervisningsopplegg 4.trinn Å lese tabeller.

Årsplan i kristendom - 5. klasse

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Lesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Lokal læreplan i fremmedspråk

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Ressurslærer som veileder

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-4 Verdensreligioner Buddhismen buddhismen som Bearbeiding av stoff. gjenfødelse, Buddhas

Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:

Årsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer

Halvårsplan i norsk 10.trinn høsten 2018

Treårsplan i norsk Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn Lesing på 8. trinn:

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål. Hva kjennetegner forståelse? Diskusjonsoppgave 1.

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Årsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

UKE/TEMA EMNE MÅL ARBEIDSMÅTE LÆREMIDDEL VURDERING 1-6. hendelser i Bearbeiding av stoff

Forskningstradisjoner. Læreren og elevenes læring med naturfag som eksempel. Andre ting som likevel teller mye. Det som virkelig teller

Transkript:

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan Faglig-pedagogisk dag 3. feb. 2006 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oversikt Kompetanser og læring Grunnleggende ferdigheter i praksis Delta gjennom bruk av sjangrer 7. GrF og økt tidsklemme? 1 2 Kompetansebegrepet funksjonell kunnskap Kultur for læring Funksjonell kunnskap Literacy-begrepet Peker i retning av at kunnskapen skal inngå i brukssammenhenger Hvilke sammenhenger? Hvordan? Tradisjonelt (i naturfag?) Vekt på å forstå Nytt: Økt vekt på at elevene skal kunne delta? Kompetansemål faglige vs. grunnleggende ferdigheter Kvalitetsutvalget kap 8: Slik basiskompetanse er beskrevet, vil den inneholde faglig innhold på mange områder. Men siden basiskompetansen bare vil inkludere grunnleggende innhold, vil den faglige fordypningen være å finne som faglig kompetanse Uklart? Vi må tenke selv! 3 4 Grunnleggende ferdigheter (= grunnleggende kompetanser!) å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne uttrykke seg muntlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy på fagenes premisser Kompetanser og situasjoner OECD-prosjektet DeSeCo Kompetanse er knyttet til situasjoner Integrerer teori og praksis Vanskelig å undervise generelt først, så anvende Grunnleggende kompetanser en internasjonal trend Ref. Knain 2005 5 6 1

Læring og bruk av kunnskap Påstander fra sosio-kulturell læringsteori Kunnskap er knyttet til konteksten hvor den ble lært Overføring av kunnskap til bruk i nye situasjoner er krevende Eks Skolekunnskap vs. hverdagsforestillinger, Eks Klink og elektrokjemiske spenningsrekken Læring er å bli sosialisert inn i måter å tenke på som er intimt knyttet til situasjoner for verbale og praktiske handlinger Læringssyn og undervisning Konklusjon Dyktighet i å svare på prøver betyr ikke at elevene er blitt dyktiggjorte til å lese, skrive, samtale, regne og bruke IKT i naturfaglige emner Vi må søke å trene elevene på nettopp det vi ønsker de skal bli gode på! Naturfag som allmenndanning: Kunne delta? Hvordan? Hva innebærer det å bli god å skrive faglig, samtale faglig, lese fag, regne i faget, bruke IKT i faget? 7 8 å kunne lese tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster hvordan aktuelle fagtekster bør leses. -> Kunne lese faglige tekster/sjangrer Naturfag: forklaringer, rapporter, konsekvensutredninger? Samt avissjangrer: Notiser, reportasjer og intervju? 9 10 11 12 Samt lese og vurdere naturfaglige argument i meningsytringer i reportasjer? 2

å kunne uttrykke seg skriftlig Fagenes skrivemåter gjenspeiler derfor deres egenart, indre logikk og arbeidsmåter. I noen fag er de tekniske beskrivelsene av apparatur og framgangsmåter viktig; i andre fag -> Kunne uttrykke seg skriftlig i fagets sjangrer Naturfag: Forklaring, rapport og utredning? 13 Delta gjennom å argumentere? 14 å kunne uttrykke seg muntlig å uttrykke seg muntlig i talesituasjoner med ulike hensikter, presentasjon, forklaring, demonstrasjon eller argumentasjon viktig, -> Kunne delta i muntlige faglige samtaler Kunne skrive forklaringer? 15 Naturfag: Kunne forklare, kunne utforske et tema samt argumentere for en faglig konklusjon eller vurdering 16 17 Kunne delta med forklaringer i samtaler? Kunne delta med vurderinger? 18 3

Grunnleggende ferdighetsverb i ny læreplan i naturfag Muntlig Samtale, fortelle, diskutere Skriftlig skrive logg og rapporter forstå og/eller delta (skrive, muntlig) Fortelle, forklare, beskrive, gjøre rede for Digital danning Publisere, vurdere, finne informasjon, kritisk vurdere, drøfte Lese? Regne? Analysere verb brukt i dine fag! 19 20 Hva med regning og digitale ferdigheter? Regning som verktøy i faglig kommunikasjon Beregninger, illustrasjoner, grafer, tabeller osv. Digitale verktøy også et verktøy i faglig kommunikasjon Skaffe og lese digitale tekster, bearbeide digitalt, utvikle digitale multimodale tekster Digital danning: mer enn en ferdighet 21 å kunne regne kommunisere, representere, argumentere, modellere og behandle problemer innen et bredt spekter av utfordringer. -> Kunne tolke og presenter tall og grafer, beregne på grunnlag av matematisk formulerte modeller Hvordan tilrettelegge for læring? Naturfag: Kommer aldri alene, men inngår når faglige sjangrer brukes 22 Skalering og proporsjoner? 23 24 4

25 26 Forstå tabeller, størrelser, måltall og enheter? Kunne lese matematiske modeller? å kunne bruke digitale verktøy Kunne vurdere informasjon kunne velge, vurdere og bruke informasjon. kunne søke, lokalisere, behandle, produsere, gjenbruke, presentere og evaluere informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre. søke, vurdere og kritisk velge blant et mangfold av informasjonskilder. -> Kunne bruke IKT i arbeid med faglige sjangrer -> Kunne søke opp faglig informasjon og vurdere påliteligheten kritisk? 27 28 29 Finnes det evidens for påstanden? 30 5

Søke i databaser med artikler? For eksempel Medline? 31 32 Min hovedpåstand Grunnleggende ferdigheter i faget innebærer å kunne delta i kommunikasjon gjennom fagets sjangrer Autentiske tekster bør inn i fagundervisningen Dette medfører: Vi trenger å bli mer bevisst hva som kjennetegner vårt fags sjangrer Elever må arbeide med flere faglige sjangrer enn før? Vi trenger til dels nye arbeidsmetoder? 33 Faglig kompetanse Kompetanse i et fag er mer enn grunnleggende ferdigheter på fagets premisser! Eks forståelse og metodekunnskap Men: Faglig forståelse blir funksjonell når kompetansen kan brukes til å delta i kommunikasjon med andre: Faglig kommunikasjon = bruke fagets sjangrer 34 Avsluttende kommentarer: 7. GrF og økt tidsklemme? Grunnleggende ferdigheter - som tillegg? Byggestensmodell (kognitivt perspektiv) 1. Introdusere 2. Forstå 3. Anvende til å arbeide med sjangre som inkluderer grunnleggende ferdigheter Praktiseringsmodell (situert læringsperspektiv) 1. Introdusere 2. Lære gjennom å arbeide med sjangre 35 36 6

Skrive for å lære vs. lære å skrive En kunstig motsetning? I vitenskapsfagene Ref Erik Knain Uformelle diskusjoner under arbeid med artikler Underveisutkast for felles diskusjon Skrive for å lære å skrive? Sjangrer læres gjennom bruk: lese, muntlig skriving! Lære å lære Utvikling av elevenes læringsstrategier må også bli en integrert del av opplæringen i grunnleggende ferdigheter og fag. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og er verve ny kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. [s36] En 7. grunnleggende ferdighet? Livslang læring gj. tilgang til sjangrer? 37 38 Oppsummering Fra hovedvekt på å forstå Til å delta i kommunikasjon gjennom bruk av fagets sjangrer Bruk betyr delta gjennom å lese, samtale, skrive Samt bruke redskaper fra matematikk Og IKT gjennom Kritisk vurdering Nye digitale sangre IKT som artefakt Økt vekt på å lære å lære! Takk for oppmerksomheten! Støtteark på http://www.uib.no/people/pprsk/dankert/ 39 40 Referanser Keys, C. W. (1997). Revitalizing instruction in scientific genres: Gonnecting knowledge production with writing to learn science. Science Education, 83, 115-130. Side 119 og 124 hhv. Kain, Erik (2005). Definering og valg av kompetanser DeSeCo. Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr.1 Dolin, J., & Ingerslev, G. (1994). Procesorientert skriving i dansk og fysik. I A. C. Paulsen (Ed.), Naturfagenes Pædagogik mellom udviklingsarbejder og teoridannelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur. 41 7