/ ft* \Jt\ 1 itvllv F O R T R O L I G Dato :.../Z/-/ ^ S-gn.;., ^ ~ ^ PROTOKOLL for M0te i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag 21. September 1965 kl e 1245-1300/ Til stede: Statsminister Gerhardsen Statsradene Gundersen^ Harlem, Cappelen og Himle. Forfall: Sekretser: Utenriksminister Lange og statsrad Lie. Ekspedisjonssjef Andreas'Andersen, Statsministerens kontor. Sak nr. 1. Nyordning av sikkerhetstjenesten* Statsministeren bad statsrad Harlem redegj0re for saken. Statsrad Harlem minnet om at det i m0te i Sikkerhetsutvalget 29* juni d.a. var oppnadd enighet om formene for en omorganisering av sikkerhetstjenesten* Statsraden viste til det omsendte utkast til Under den videre utforming av nyordningen var man kommet til at Det interdepartementale kontrollutvalg burde av- I0ses av et R&dgivende utvalg for sikkerhetstjenesten pa tre medlemmer. Justisministeren skulle oppnevne formann for utvalget som ellers skulle besta av sjefen for Forsvarsstaben/S og sjefen for Politiets overvakingstjeneste, instruks for Det radgivende sikkerhetsutvalg, Justisministeren og Forsvarsministeren hadde dr0ftet utkastet med de vordende medlemmer av det ridgivende utvalg.
" 9 2 AVG RAD ERT ""Jh ff /XXXi?P rw Sign.: Z. ZXQ... FORT RoffV ; -. ft ft:, " ~~~ Man var deretter blitt enig om en endring i forslage 2 som statsraden refererte. Statsrad Harlem ville tilra at det ble godkjent i den form det na hadde fatt. (Et eksemplar vedlegges originalprotokollen.) Statsraden ville sammenfatte ansvarsfordelingen etter organisasjonsendringen slik: - Forsvarsministeren har ansvaret for at det er etablert en sikkerhetstjeneste, og at denne er funksjonsdyktig. - Den enkelte statsrad har ansvaret for sikkerhetsforholdens innenfor sitt departement og innenfor underlagte etater. - Det radgivende utvalg for sikkerhetstjenesten har til oppgave a gi rad til Forsvarssjefen, bidra til samarbeid mellom etater som har sikkerhetsoppgaver, og a ta opp sp0rsmal om endringer i regelverket eller nar det gjelder arbeidsrutiner eller andre praktiske tiltak. Statsrad Harlem ville tilra at utkastet til instruks ble godkjent ved kgl. res. Denne burde fremmes av den sittende regjering, hvis sikkerhetsutvalg allerede 29. juni d.a. hadde truffet den prinsipielle avgj0relse i saken. Nyordningen var dessuten i praksis satt i verk* Statsrad Gundersen var enig i statsrad Harlems tilrading. Han mente man hadde funnet fram til en hensiktsmessig ordning som han trodde ville?t!lfredsstillendee Statsministeren fastslo at det radde enighet i Sikkerhetsutvalget om at det fremlagte utkast til instruks for Det radgivende sikkerhetsutvalg burde fastsettes ved kgl. res. i f0rstkommende statsrad, Sak nr. 2. Koordineringsutvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg. Statsministeren bad statsrad Harlem redegj0re ogsa for denne saken. Statsrad Harlem minnet om at man pa m0te i Sikkerhetsutvalget 29.. juni. d.a.. ikke var blitt enig om
- 3 - Da,:o\...Zl^ ""1"3^ FOR T R 0 L I G hvilken sammensetning utvalget under Regjeringens sikkerhetsutvalg burde ha.tac^xd fexbii«x<a[ jpkstife(xiettoantydninger om en endret sammensetning var referert i protokollen fra m0te 2f. juni d*a. Statsraden mente at saken var kommet i en ny stilling pa grunn av det forestaende regjeringsskifte. Han antok at den nye regjering burde dr0fte den og treffe en avgj0relse.. -- Hensikten med Koordineringsutvalget var a ha et forum der opplysninger og indikasjoner av betydning for var sikkerhet kunne sammenholdes og vurderes pa et h0yt embetsmessig plan av representanter for de ber0rte tjenester Det ville antakelig vaere hensiktsmessig med regelmessige m0ter, Regjeringens sikkerhetsutvalg skulle holdes orientert om Koordineringsutvalgets virksomhet. Statsraden mente at Koordineringsutvalget burde opprettholdes i navaerende form inntil den nye regjering hadde tatt stilling til sp0rsmalet om'dets framtidige sammensetning og virksomhet. /foreslatt/ p^ Statsministeren fastslo at det radde enighet i Sikkerhetsutvalget om a f0lge den fremgangsmate statsrid Harlem hadde/nar det gjaldt Koordineringsutvalget. Etter. regjeringsskiftet kunne sa Sikkerhetsutvalgets sekreteer legge saken fram for statsministeren. Einar Gerhardsen Andreas Andersen
le I av V e ci 1 o g Kksr?.l.^.r, 1 av 1 SAK NH 4 - STRATEGISK KBDEGJ0HELSE ft* # KTNKKAKK Forsvarsmj.n.i.gteren anmodet om ;i. fremlegge det strategiske syn p& FTHmnarks stilling i. dag, og noen spesielle. i denne forbindelse. /w^*^*u Statsr&den ba om at Forsvarssjefen fikk gjere rede for det militasre syn og pres.iserte at han selv ikke hadde gjort seg opp noen mening enm, Fo rsvaras jefen innledet med en oversikt over Finnmarks geograftrtciirna, befoikning, meringsliv og noen politiske faktorer. CJ Han redegjorde deretter for norsk militser virksomhet i omradet, herunder for st&ende avdelingen og mob.avdelingen. Totalt mobiliseres b 700 mann i omridet. Man nevnte flyplassene ALTA, BANAK og H0YBUKTMOEN, samt flystripene ved KAUTOKEINO og VARD0. Kun BANAK flyplass kan ta jagerfly. ALTA, BANAK og K0Y.BUKTMOEN kan ta middels tunge transportfly. Der er # y^lirslingsstasjoner i VARD0, HONNINGSVAC og KAUTOKEINO. Det er intet luftvemart.illeri i Finnmark. Etterretningsvirksomheten ved forskjellige stasjoner ble nevnt i hovedtrekk. Forsvarssjefen redegjorde for den sovjetiske militasre aktivitet i til.gr ens end e omr&der (3 motonserte inf div, 164 undervannsb&ter hvorav 26 atom og 48 rakett, storre antall overflateskip, b&de krigs- og handelsfartoyer, 300 fly av forskjellige typer * ca 100 jagerfly, mellomdistanseraketter.) Finnmarks strategieke betydning for Sovjet ble understreket -^ ved - Etablering av freroskutte baser - utvikwntg av varsling - Hindring av alliert bruk - 0ket dybde i forsvaret av KOLA. Pinnmarks strategiske betydning for NATO og NORGE ble oppgitt som - Premskutt etterretniag, varsling - Kontroil med Sovjets tilgang v& sj^en til vestlige hav. HEMMELIG
orv-vmxx: in Jonr, \<-% ^it.-xix, r ; g. bor l \: e t i" o m ii y n t r' r. rr; o n t n k t, u e ; t v n r rn u 1 \ g h e t e n n f o r e n i o k a i. o /^ begrenr et a k r j o n. lienne kunne ta. form nv en ren okkupns jon av e t # t # r r e ^ l i e r rnmore onifxio, e l l e r 'lenaa* kunnn h\ i b e f r renuel t«1 s?dr?.l cggei r e av in^ui.ia:; j o n e r 5 vart o m r i d e. Ft a n n e t t r u c ^. n.. t e r r m t s v v a r infi.'; t r a s j o n, rom f a k t i s k f o r e g a r 1. dag u n d e r nnvn av f r e u e i i g samektm s t e n s..ken t a r mange former oa som bes$k av de ie $033 o n e r, re^uiwr inntrengen 1 Finnmark pa grunn av mang.ienue g r e n s e v a k t, f o r eksempel ved finekegrcnaeii. I n f i i t r a e j o n e n g j o r e s l e t ten? h v i s e g e t omrade a amine ni 2 gnes dari.ig med KOLA omradet hva angar m a t e r i e l l e viik&r f u t v i k 1.mgsperepek t i v, p r i o r i t e n n. g e t c VAre m o t t s i t a k matte ta s i k t e pa u n d e r k r i s e r A kunne f y l l e d e t mi J r t r r e tomrora i Finnmark s n a r e s t m u l i g ved h u r t i g o v e r f a r i n g av egne e l l e r a l l i e r t e s t y r k e r. Under en b e g r e n s e t a k e j o n g j e l d e r d e t f o r o s s A r a s k t i d e n t i f i s e r e a n g r e p e t, e t a b l e r e en k a m p s i t u a s j o n med vare staende s t y r k e r, mobil m e r e h u r t i g o^? t1.if0.re s t y r k e r f r a a n d r e k a n t e r. For s v a r a s i e f*?n h e n l e d e t oppmerksomhe ten pa a t a l l i e r t v i r k someei 1 r snnmark ikke v a r p l a n l a g t e l l e r 0 v e t. A l l i e r t e fly r frm n o r e k e b a o e r r og o v e r norsk t e r n torium ireo n a r KKe lov t i l A fry 03 fanfor?4 0 S T I i # l e n g d e. f r e m t i d i g e f o r s v a r a t i.1 t a k 1 Finnmark som kunne komme pa t a l e e l l e r som v a r p l a n l a g t, e r f e l g e n d e : I-H&MKIJHU BANAK f l y p l a s s * a n l a g t av t y s k e r n e u n d e r k r i g e n, b l e 1 1959/60 u t b y g g e t for x n f r a a t r u k t u r m i d l e r som n a d l a n d i n g s p l a s s og meilomba.ee I n f r a a t r u k t u r r a i d l e r b l e i 1965 g o d t a t t f o r v i d e r e u t b y g g i n g (ca 16 m i l l k r ), men m i d l e r e r enna i k k e t i i d e l t. Denne u t b y g g i n g s k a l t a s i k t e pa h u r t i g l o s s i n g av t r a n s p o r t f l y, o p e r a s j o n e r av noen fa m a r i t i m e f l y og j a g e r f l y 1 vare \ e e t l i g e og t i 1 g r e n s e n d e i n t e r n a s j o n a l e omr&der. /"Det e r under v u r d e r i n g i a g r i n g av m a t e r i e l l gruppe 1 Finnmark. f o r en bataljons Det er r e g n e t med s t 0 r r e a k t i v i t e t med raarinefartayer pa j Finnm&rkakysten ntkr F l A t e p l a n e n e r r e a l i s e r t, og den frem a k u t t e baa en 1 RAKFJOH DNES e r f e r d i g. Kan regner ogsa med en noe a t e r r e a k t i v i t e t 1 l u f t e n n&r BANAK f l y p l a s s e r u t b y g g e t. Ende'1% h i p e r man A kunne ha bedre oppeyn med og s i k r i n g av f o r b u d t e omrader 1 Finnmark. S t a t a m i n i s t e r e n s p u r t e h v o r l a n g t den v i d e r e u t b y g g i n g av EkNA'tt' ftypiabs^var k l a r e r t med n o r s k e p o l i t i s k e m y n d i g h e t e r. F o r s v a r s s j e f e n o p p l y s t e a t u t b y g g i n g e n av BANAK ved i n f r a a't'rukturm 161 e f som n e v n t v a r g o d k j e n t pa v a n l i g mate av den tidligere forsvarsainister HEMMELIG
^I^varg3j e fen trakk sa opp de miiitmre tliradinger for f o r s v a r s t i11a k i fremtiden i Finnma rk s o m f0 i gen d e: Opprett.hoi.de navterende aktivitet med en forsiktig ekning. Fier-under burde tas hensyn til den nordiske balanse. En begrenset ekspansjon av etterretningsaktivitet. ^u-i!f0mng av godkjente planer. Tillate noen alliert aktivitet' 1 Finnmark, som for eksempel ^ekognosering av omr&dene, tillatelse for Sjefen for Nordkommandoen til & benytte eget fly til BANAK'og H0YBUKTMOEN. Vaere forsiktig med. ovelses til tak som tilsynelatende er av amerikansk opprinnelse ( v&> og v&re omhyggelig med at NATO preget holdes over den allierte virksomhet som tillages. Statsministeren spurte om de tiltak og retningslinjer Forsvarssjefen hadde nevnt tidligere hadde vart diskutert og klarert med de politiske myndigheter. Forsvarss$fen svarte at oppbyggingen av Forsvaret i Finnmark skjer etter de retningslinjer som var lagt frem i Stortingsmelding nr 84/1962/6.3 * Forsvarssjefen fremhevet for 0vrig som 0nskelig a ta omhyggelig hensyn til den. balanse i Norden som tilsynelatende var sett pi med velvilje i VEST og som var akseptert i 0ST # Denne balanse grunner seg pa Finlands saerlige forhold til Sovjetunionen, Sveriges neytralitet og styrke og Horges medlemskan i og forhold til NATO. For stor aktivitet pa var side kan medf0re sovjetiske reaksjoner, kanskje overfor Finland. HEMMELIG