Høringsuttalelse forvaltningsplanen for Norskehavet

Til: Direktoratet for Naturforvaltning v/egil Postmyr 7485 TRONDHEIM 22.08.2008 Høringsuttalelse forvaltningsplanen for Norskehavet Generelt Felles for alle sektorene er manglende innsyn i langtidsvirkningene og omfanget av virksomheten. En forvaltningsplan hvor sektorene nærmest frikjenner seg selv er ingen god forvaltningsplan. Norges Naturvernforbund vil gjerne innlede med følgende generell liste av krav til forvaltningsplanen. Noen av disse er utdypet under aktuelt kapittel. Forvaltningsregimet må legge til grunn biologisk kunnskap. Det gjør det ikke i dag. Anbefale stopp av ny petroleumsaktivitet i kystnære områder. Det er per i dag ikke grunnlag for annet ifølge flere av statens egne etater etter høringsrunden for 20. konsesjonsrunde. Økt slepebåtberedskap og oljevernberedskap. Videreføre av seilingsleder sør for Røst Opprette marine verneområder og referanseområder Helhetlig forvaltning av ressursene. Det kan oppnås med en samlet oversikt over belastningen fra alle sektorene. Naturmangfoldloven må få innpass i forvaltningsplanene. Legge til rette for økt satsning på bærekraftige næringer som turisme, kystfiske og fornybar energi. Sektor Petroleum og Energi Overordnet finner vi at det er en stor kunnskapsmangel hva konsekvensene av petroleumsaktiviteten i Norskehavet. Dette mener vi blir glattet over i hele dokumentet. Rapporten konkluderer i stor grad med ubetydelig i svært mange sammenhenger og viser klart en subjektiv holdning ovenfor havmiljøet og petroleumsaktivitet. Dette kommer klart fram allerede i sammendraget. Punktene under viser er tatt med for å illustrere hvordan man, allerede i oppsummeringen, kan se at sektoren ikke anser sin egen virksomhet som skadelig. Norges Naturvernforbund mener at en slik frikjennelse er basert på mangel av bevis og ikke på bevis. Konsekvenser av regulære utslipp konkluderes som ubetydelige på alle utredingstema. Tilsvarende konklusjon for andre miljøkonsekvenser Mindre akutte utslipp vet man for lite om til å konkludere Større utslipp anerkjennes til dels som et potensielt problem, men forbigående. Dagens oljevernberedskap regnes som tilstrekkelig. Boks 342 Sentrum, N-0101 Oslo Besøksadr: Grensen 9 B, Miljøhuset G9 Tlf. +47 23 10 96 10 Faks: +47 23 10 96 11 e-post: naturvern@naturvern.no Internett: www.naturvern.no Bankgiro: 7874.05.56001. Org nr: 938-418-837

Rapporten skal danne grunnlaget for anbefalinger, og siden det er sektorene som gransker seg selv burde man være ekstra tydelig på føre var hensyn. Det kan man ikke si at sektor petroleum har gjort når man ser punktlisten over. Tvert imot er deler av informasjonen i denne utredningen misvisende. Spesielt gjelder det risikovurderingene enten det er konsekvenser av aktivitetene eller beredskap ved ulykker. Vi vil også peke på at fokuset på utblåsninger stort i motsetning til mer aktuelle scenarioer som rørbrudd, lasteuhell og andre mindre uhell blir skjevt da sannsynligheten til de sistnevnte trolig er mer sannsynlig. Vi er imidlertid enig at utblåsning er et svært et alvorlig scenario, men at som en illustrasjon gir det en ufullstendig oversikt over risikoen ved petroleumsaktiviteten. Rapporten oppgir i tabell 25 at tidsvindu ved mekanisk oppsamling av olje er gitt til 98 % av tiden basert på tiden den signifikante bølgehøyden er lavere enn 4 meter. Det er for oss forunderlig at 4 meter brukes for å beskrive hvor mye av tiden utstyret kan legges ut når man vet at utstyrets effektivitet er knappe 40 % ved 2 meters bølger og allerede ved 3,5 er fullstendig ubrukelig. Figur 37 side 106 viser tydelig urimeligheten ved tabell 25. Vi krever at tidsvinduet reduseres til et aktuelt tidsvindu som tar hensyn til når utstyret har full effektivitet. Stortingsmeld 14. (2004-2005) på den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap viser også tydelig at tidene oppgitt i tabell 25 er svært misvisende hva den reelle beredskapen angår. Overordnet legger rapporten til grunn at spor etter eventuelle landpåslag av olje vil i de verste tenkelige tilfellene være borte innen 10 år. Exxon Valdez ulykken er ikke nevnt med et ord i denne sektorvise rapporten, til tross for at flere studier viser helt klart og tydelig at det er langtidseffekter (utover 10 år) av oljeutslipp. F. eks viser oversiktsartikkelen Long-Term Ecosystem Respons to the Exxon Valdez Oil Spill 1 at konsekvensene av oljeutslipp handler om mer enn den umiddelbare dødeligheten. Rapporten dekker en del av dette ved å ta opp indirekte forgiftning ved at flere ledd i næringsnettet blir påvirket. Imidlertid slår rapporten fast, ved hjelp av modeller, at problemene vil forsvinne etter kort tid, i motsetning til funnene fra faktiske oljeutslipp. Artikkelen understreker at det er et stort behov for studier av langtidsog indirekte effekter av oljesøl. Dette er vi selvsagt enig i, men det er ikke i et mål i seg selv å få muligheten til et slikt studie i Norge. En preventiv strategi, noe man ikke kan si at dette faktagrunnlaget legger til rett for, vil derfor være av ytterste viktighet. Seismikk er behandlet i en underrapport, og som før konkluderer denne sektoren kategorisk at konsekvensene er få og ingen. Imidlertid anerkjenner man kunnskapshullet på atferd hos marine organismer ved støy. Med andre ord mangler man empiriske bevis for at seismikk ikke har en negativ konsekvens utover fluktrespons. Likevel konkluderes det gang på gang fra oljeindustrien (i dette tilfelle i form av denne utredningen) at seismikk ikke har noen betydelig konsekvens. Norges Naturvernforbund ønsker å vise til sin litteraturstudie 2 over annen og alternativ litteratur på temaet hvor blant annet flere forskere dokumenterer fysiske skader på fisk. Konsekvensene av seismikk må utredes bedre, og usikkerheten må vektlegges i større grad som et problem. 1 Petersen CH, Rice SD, Short JW, Esler D, Bodkin JL, Ballachey BE and Irons DB. 2003. Long-Term Ecosystem Respons to the Exxon Valdez Oil Spill. Science vol 302. 2 Pettersen AR og Schulze PE. 2007. Offshore seismic surveys may impair hearing and cause ear damage in marine fish and mammals. Norges Naturvernforbund rapportserie 4/2007.

For produsert vann opplever vi samme problem og registrerer at det også her konkluderes til fordel for industrien ved manglende bevis for det motsatte. Altså legges det motsatte av føre var prinsippet til grunn. Utredningen tar ikke opp problemstillingen petroleumsfrie områder. Norges Naturvernforbund mener at denne sektorrapporten bør ta initiativ til å utrede aktuelle områder de mener kan egne seg til petroleumsfrie områder. Vi har tidligere tatt til orde at alle kystnær blokker blir gjort petroleumsfrie for all framtid. Avslutningsvis ønsker vi å peke på at det er uheldig at rapporten er uten referanser. Selv om de er oppgitt i underrapporter gjør det vurderingen av kildematerialet svært vanskelig og tungvint. Spesielt er dette kritikkverdig i temaene seismikk og produsert vann hvor det pågående vitenskapelig arbeidet er omfattende. Fraværet av litteratur henvisninger i tekst og medfølgende liste må rettes på. Sektor skipstrafikk Norges Naturvernforbund er positiv til at sektorrapporten for skipstrafikk anerkjenner 1) en rekke problemer knyttet til aktiviteten til sjøs, og 2) at det vises til kunnskapsmangel når det er tilfellet. Vi er også positiv til bruk av litteratur fra andre områder enn Norskehavet, og at det er mulig å sjekke referansene til enkeltpåstander. Norges Naturvernforbund mener både akutte ulykker og kroniske ulykker er svært alvorlig. Imidlertid mener vi det gjøres for lite for å forhindre disse per i dag. Og skal vi få en god forvaltningsplan må vi også se løsninger på disse problemene. Trafikkgrunnlaget vil ikke gå ned og man må fokusere på preventive- og akuttiltak. Når uhellet er ute En rekke scenarioer for akutte tilfeller er grundig og utførlig gjort rede for. Dessverre er forutsetningen, for utslipp med oljeverninnsats, satt alt for høyt sammenlignet med realitetene. Norges Naturvernforbund kan ikke se at utredningene av konsekvensene er kan legge grunnlag for videre arbeid med forvaltningsplanene når det ikke erkjennes at oljevernberedskapen er svært dårlig stilt i Norge. Vi bygger denne påstanden på at 1) oljevernberedskapen har ikke fungert så langt ved reelle ulykker, 2) beredskapstiden er svært lang både for sanering, oppsamling og slepebåtberedskap og 3) behovet for mannskaper er svært høyt for å gjennomføre en vellykket opprensking raskt etter landpåslag. Ansvaret blir også i realiteten pulverisert da man knapt har en statlig tilstedeværelse. Både kommune, stat, organiserte frivillige og andre frivillige må trå til heller uorganisert. Trivielle problemstillinger som transport, utstyr, klær, mat og forlegning vil alltid fungere som barrierer for effektiv strandsanering så lenge ansvarsforholdene ikke er avklart. Samt må planverk og midler være avklart i forkant. Med andre ord er det mangler på alle nivå. I denne sammenhengen ønsker vi å peke på at Norges Naturvernforbund har ved en rekke tilfeller krevd økt slepebåtberedskap for å redusere sannsynlighet for at ulykker inntreffer. -Ifølge rapporten selv trenger man ikke mer enn en enkelt ulykke før man har brukt mer penger på å rydde opp enn hva slepebåtberedskapen vil koste.

Det argumenteres videre at det ved en ulykke tilføres friske midler til en kommune. Isolert sett er det en trist vinkel på sakens anliggender, men snur man på det kan man bruke samme argumentet for å øke antall slepebåter og dermed også sysselsettingen. Slepebåter vil også ha en mer langsiktig effekt på lokalsamfunnet. Det er svært skuffende at så snevre poeng får plass i rapporten. MS Server ulykken er et glimrende eksempel hvor ille det står til med beredskapen og hvor urimelige modellene i denne rapporten er. Strandsaneringen var heller ikke et eksempel til etterfølgelse. Tiden det tar for strandsonen å restituere seg føyer seg i rekken av urimeligheter i rapporten. Slik ulykkesscenarioene og restitusjonstiden blir presentert er det vanskelig å unngå ord som misvisning og feilinformasjon. Se også kommentarer om Exxon Valdez ulykken over. Preventive tiltak Norges Naturvernforbund er opptatt av sikkerhet til sjøs og denne sektorrapporten bekrefter for oss at konsekvensene av dårlig sikkerhet til sjøs kan få fatale konsekvenser for miljøet på lang sikt. Vi har følgende krav til tiltak for å forebygge ulykker: Utvidet statlig slepebåtberedskap med kort responstid Trafikkseperaring langs hele kysten Langsiktige planer for vedlikehold og oppgradering av eksisterende trafikksentraler Nødhavner Situasjonen på Fedje utenfor Statoil Mongstad illustrerer hvor viktig det er med gode rutiner for oppfølging av eksisterende utstyr. Ifølge operativ leder Terje Alling ved Fedje trafikksentral er situasjonen akutt og radaren faller helt ut i korte perioder 3. Det er uakseptabelt. En slik situasjon må forvaltningsplanen for Norskehavet sette en stopper for ved å inkludere krav om langsiktige vedlikeholds-og oppgraderingskrav for alle trafikksentraler. Sektor Fiskeri Forvaltningsplanen er ment som en helhetlig plan forstått med at alle aktiviteter skal sees i sammenheng, og hvordan økosystemet påvirkes av disse. For sektor fiskeri er sammenhenger i liten grad utredet. Hva er effekten av fiskeri på ulike nivåer i økosystemet og hvordan kan vi ta i bruk slik kunnskap til å forvalte ressursene i et helhetlig perspektiv? Sektor fiskeri gjør ingen forsøk på å si noe om konsekvensene på økosystemet som helhet. Dette er i strid med intensjonen med planen og definisjonen av begrepet helhetlig forvaltningsplan også kalt økosystembasert forvaltning. Vi vil illustrere dette med noen par punkter. Det blir slått fast at sjøfugl kan påvirkes av fiske, men det mangler forslag til konkrete tiltak og mål i den sammenheng. Samt at dagens forvaltning ikke implementerer sjøfugl i kvoterådene. Dette kan forvaltningsplanen rette på. Fiskeredskaper som skader bunnen er ikke utredet godt nok. Forvaltningsplanen må inneholde kunnskapsbaserte konsekvensanalyser og forslag til tiltak. Når dette mangler har man heller ikke oversikt over effekten 3 Strilen lørdag 16. august 2008

på resten av økosystemet da bunnstrukturer og samfunn, som er en meget sentral del i økosystemet Norskehavet. Norges Naturvernforbund mener at vern av bunnstrukturer som korallrev, svampgrunner må få likestilt vern. I tillegg må spesielle sedimenttyper som viktige for gytingen til nøkkelarter få økt vern. Vi mener derfor at planen må ta sikte på å kartlegge behovet for, og mulige former for vern av bunnstrukturer som korall, svamp, hydrotermale strukturer og sedimenttyper viktige for enkeltarter. Kartleggingsprogrammet MAREANO, som er et av grunnlagene for en helhetlig forvaltning, ligger langt under opprinnelig bevilgning (økningen i fjor er fortsatt langt under opprinnelig plan). Dette må utredningen gjøre klart at må tilbake til opprinnelig bevilgning. Mvh For Norges Naturvernforbund Bernt Rydland Olsen, marin rådgiver