Bakgrunnsinformasjon Nominasjonen Norge samarbeider med Island, Danmark, Sverige, Tyskland og Latvia om å få historiske steder fra vikingtid inn på UNESCOs verdensarvliste. Vikingnominasjonen Viking Monuments and Sites er en helt ny type serienominasjon og består av steder i Nordatlanteren og Østersjøen. Blant tusenvis av steder er det valgt ni områder i seks land som representerer noe av bredden i denne maritime kulturen fra perioden omkring 700-1050. Vikingtiden De norrøne folkene i Vikingtiden vikingene utviklet en maritim kultur som også fikk stor betydning for Europa. De utnyttet skipsteknologien til ekspansjon, utforskning, nye oversjøiske bosetninger, og handel over store avstander. Reisene gikk til Østersjøen og på de russiske elvene til Svartehavet og Det kaspiske hav til Bysants og kalifatet i Bagdad og langt vest over Atlanterhavet. De var de første til å bosette seg på Island og de første europeerne på Grønnland og i Nord-Amerika rundt år 1000. Skandinavia gjennomgikk store økonomiske, religiøse og sosiale endringer som ble styrket av den omfattende kontakten med andre kulturer i Vikingtiden. Nye institusjoner ble utviklet, små regioner ble slått sammen til større enheter, og Skandinavia deltok i utviklingen av Europa. De tre kristne kongedømmene som ble etablert gjennom disse omveltningene, var blitt en integrert del av Europa ved utløpet av Vikingtiden. Disse elementene blir samlet i serienominasjonen Viking Monuments and Sites. Ved å nominere disse stedene får vi et nettverk av de viktigste stedene som formidler det kulturelle mangfoldet i vikingenes kultur. Til sammen representerer stedene deler av de varierte kulturelle, politiske, religiøse og økonomiske systemene i Nordatlanteren, Skandinavia og Østersjøen fra ca år 700-1050. De utvalgte stedene Norge: Kvernsteinbruddene i Hyllestad, Sogn og Fjordane, vitner om en storskala produksjon og handel med kvernsteiner i vikingtiden. Bruddene startet i det åttende århundre for lokal bruk av kvernstein. Mot slutten av vikingtiden var produksjonen økt til et industrielt nivå. Overgangen fra småskalaproduksjon til industriell produksjon vitner om en avansert logistisk organisasjon og økonomisk vekst i vikingtiden. Kvernsteinene fikk en stor distribusjon som handelsvare. Lokalisering ved kysten viser den også den store betydningen av sjøtransport i Vikingtiden. Fra slutten av vikingtiden har vi flere funn av Hyllestadstein i byer i Syd- Skandinavia og i Baltikum. Skipsgravene i Vestfold: Vestfold har en av de største samlete forekomstene av store gravhauger i Skandinavia. I Oseberg- og Gokstad-haugen er verdens best bevarte vikingskip funnet sammen med mye annet som viser fremragende treskjærerkunst. Borre-feltet består i dag av ni store og flere små gravhauger. En gravhaug som nå er borte inneholdt spor etter det aller første vikingskipet som i det hele tatt er funnet i 1852. De lett manøvrerbare vikingskipene var grunnlaget for vikingenes ekspansjon og handel. Vestfold-
haugene er derfor vesentligei serienominasjonen og de gir også viktige bidrag til vår forståelse av skipenes mytologiske og symbolske betydning. Gokstadhaugen Haugen ligger like utenfor Sandefjord sentrum, og inneholdt Gokstadskipet som ble gravet ut i 1880. Ifølge lokal tradisjon var dette graven til ynglingekongen Olav Geirstadalv. Restene av kongens ben ligger i haugen, mens skipet er i Vikingskipshuset på Bygdøy. Graven inneholdt foruten skipet også en mengde andre gjenstander, deriblant restene av tre småbåter fra 5,5 til 10 meter lengde. Oseberghaugen Gravhaugen i Slagendalen som inneholdt det berømte Osebergskipet. Haugen ble gravd ut i 1904, og viste seg å være gravstedet for to kvinner fra 800-tallets første halvdel. Foruten skipet inneholdt haugen også en utrolig samling av vikingetids brukskunst, med vogner, sleder, senger og annet inventar samt en unik samling tekstilrester. Osebergfunnet er et av Europas viktigste arkeologiske funn. Skipet med innhold er stilt ut i Vikingskipshuset på Bygdøy. Borre-feltet består i dag av ni store og flere små gravhauger. En gravhaug som nå er borte inneholdt spor etter det aller første vikingskipet som i det hele tatt er funnet i 1852. Funnene i Skipshaugen på Borre kom for dagen ved vegvesenets graving i 1852. Antikvar Nicolay Nicolaysen kom til Borre i mai 1852 og foretok verdens første kyndige undersøkelse av et vikingskip. 5 av haugene er fremdeles ikke undersøkt. Sverige. Birka-Hovgården er et handelssted som vitner om at et omfattende handelsnettverk ble etablert i Vikingtiden. Birka er et av de mest komplette og urørte eksemplene på handelsbosetting fra det åttende til de tiende århundre. Det var navet i en inter-kulturell og økonomisk utveksling som vitner om et vidtfavnende handelsnettverk i Vikingtiden. Det er også stedet for den første svenske kristne menigheten som skal være grunnlagt av St. Ansgar i 831. Danmark. Jelling med hedenske gravhauger og to runesteiner viser den religiøse og politiske endringsprosessen som fant sted i Vikingtiden: Konsolidering av den kongelige makt og godkjenning av kristendommen av Harald Blåtann rundt år 965. De siste arkeologiske undersøkelsene på Jelling sammen med Danevirke og trelleborgene vitner om solid teknisk kunnskap. Trelleborgene er ringfort fra ca 980 som viser Vikingens teknologiske innsikt og byggtekniske kunnskap. De viser en strategisk utnyttelse av landskapet og bruk av vannveier til transport. De er monumentale og en militær manifestasjon av kongelig makt under Harald Blåtanns regjeringstid. De er nært knyttet til stasdannelsen i Danmark og Norge Ni det tiende århundre slik det er fremstår i Jelling og Danevirke. Island. Thingvellir er stedet for Alltinget på Island. Dette var et utendørs parlament som er et av de eldste kjente nasjonalforsamlingene. Det ble etablert av bosettere som dro til Island som del av den maritime ekspansjonen i Vikingtiden. Thingvellir og Alltinget er ofte nevnt i de
islandske sagaene. Alltinget og området rundt utgjør i dag Thingvellir nasjonalpark. Thingvellir og Alltinget ble etablert på stedet av vikingene og fortsatte å være i bruk frem til det 18. århundret. Tyskland ved Schleswig Holstein Danvirke stammer fra det åttende århundre og ble anlagt som et forsvarsverk for å beskytte Danmark i sør. Det bestod av høye jordvoller, pallisader og grøfter tvers over søndre del av Jylland. Det var porter for å føre handelsvarer og folk mellom Nordsjøen og Østersjøen. Danevirke er forbundet med handelsbyen Hedeby. I løpet av niende til det ellevte århundre utviklet Hedeby seg til den største handelsbyen i Skandinavia i Vikingtiden og den viktigste for fjernhandel og produksjon. De velbevarte byruinene og havneområdene gjenspeiler økonomisk ekspansjon og en betydelig maritim samferdsel. Fra Vikingtiden til moderne tid har Danevirke hatt en viktig symbolsk verdi for den danske identiteten og vært et ikon på samme måte som Jelling, Thingvellir og Birka. Latvia Grobina er et arkeologisk område med bygdeborg og flere bosettinger. Ulike gravområder viser ulike begravelsesmåter. Grobina er eksempel på et tverr-kulturelt møtested og handelsplass etablert av Vikingene i utenlandsk område og viser den maritime ekspansjonen som fant sted. Grobina viser samhandling med de lokale innbyggerne som deltok i handelen og tok til seg Vikingenes levemåte. Milepæler videre Vi har nå valgt stedene vi skal arbeide videre med. Dette er første skritt på veien, men det er mange instanser som skal vurdere om stedene vi har valgt sammen med de andre fem landene virkelig har fremragende universell verdi som helhet. Det er hele serien som må ha dette. 26. januar 2011: Oppstartsmøte for arbeidet i Norge 31. januar 2011: Statsparten sender inn nominasjon til den tentative listen innen 31. januar 2010. 31. januar 2012: Nominasjonsdokumentet for hele serien sendes til UNESCO. Sommeren 2013: Forhåpentligvis behandling i verdensarvkomiteen Om UNESCOs verdensarvkonvensjon UNESCOs konvensjon for vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt i 1972. Konvensjonens tilblivelse er et resultat av felles omsorg for verdens unike kultur- og naturarv som mange steder er truet, og å bevare arven for kommende generasjoner. Konvensjonens målsetting er å øke forståelsen for og spre kunnskapen om den enestående arven som ulike nasjoner besitter. Det internasjonale samarbeidet omfatter redningsaksjoner, pleie og istandsetting av kulturarven der de nasjonale innsatsene ikke strekker til. Verdensarvkomiteen møtes årlig for å behandle nye nomineringer. I komiteen sitter representanter for 21 av de medlemslandene som har ratifisert Verdensarvkonvensjonen. Komitemedlemmene sitter for perioder av 4 år. Verdensarvlista blir lengre for hvert år. I 2010 er det innskrevet 911 objekter i 151 land. Det er 704 kulturobjekter, 180 naturobjekter og 23 med kombinert kultur- og
naturverdi. Uten bred lokal støtte for nominasjonen blir det ikke noen innskriving. UNESCO krever bred lokal forankring. Status som verdensarv er ingen ny vernekategori. Det er vanlig norsk lovgivning som gjelder for verdensarvstedene. Norske verdensarvsteder: * Bergkunsten i Alta * Bryggen i Bergen * Røros bergstad * Urnes stavkirke * Vegaøyane * Vestnorsk fjordlandskap I tillegg kommer fire punkter på Struves meridianbue.