Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 ARKEOLOGI Gotland var verdens sentrum Gotland utgjør mindre enn én prosent av Sveriges areal. Likevel er to av tre svenske vikingskatter funnet her. Utgravninger av havnebyen Fröjel bekrefter nå at Gotland var sentrum i et vidt forgreinet handelsnettverk som strakte seg fra Birka til Bysants. Øyas storhetstid endte med Valdemar Atterdags angrep i NORDEN/ Ansport av en stor etterspørsel på varer fra Norden utvider de handelsglade vikingene i løpet av 700-tallet territoriet sitt til å omfatte hele Europa og deler av Østen. Fra ca. år 1200 erstattes vikingskipene av større og bredere kogger som gjør Gotlands havner overflødige. Fra Gotland gikk vikingenes handelsruter i alle retninger. Via det åpne havet og vannveiene over fastland nådde de langt. VIKINGESKIBSMUSEET/WERNER KARRASCH

3 BIRKA Handel mot øst Vikingene nådde Det kaspiske hav via Ladogasjøen og de store elvene. Herfra kunne de komme seg til den nære orienten, som vikingene hadde livlig samhandel med. GAMLE HAMN VISBY BOGE FRÖJEL G OTLAND BARSHALDER Handel mot vest Ø STERSJØEN Den vestlige handelsruten gikk gjennom danske sund til handelsplassen Kaupang ved munningen av Oslofjorden. Herfra fortsatte ruten videre til bl.a. De britiske øyer. Handel mot sør Ved å følge vannveiene fra Østersjøkysten videre mot sør kom vikingene seg til Kiev. Herfra gikk den sørlige ruten til Svartehavet og Bysants dagens Istanbul. Historie

4 ARKEOLOGI AV NIELS-PETER GRANZOW BUSCH Året er Det er juli. Foran Visbys enorme ringmur som enkelte steder rager ti meter opp over landskapet, står nærmere to tusen gotlandske bønder oppstilt skulder ved skulder. Alle er bevæpnet med det de fikk med seg i farten da de fikk melding om at den danske hæren hadde gått i land på øya. Visbys slu kjøpmenn, som for en stor del er tyskere, vil heller la bøndene kjempe alene mot danskene enn å risikere noe selv. Nå står kjøpmennene oppe på ringmuren og kikker ned på bøndene som bokstavelig talt står med ryggen mot murveggen. De desperate bøndene har flere ganger forgjeves prøvd å få Visbys borgere til å åpne de store portene til byen. Meldingen går ut på at den danske hæren, anført av kong Valdemar Atterdag, allerede har slått to andre gotlandske bondehærer. Likevel blir den gjenværende delen av Gotlands stridsdyktige bønder stående i sommerheten og avvente danskenes komme. Så dukker Valdemars krigere opp i horisonten. Bøndene ba for sine liv I dag nesten 650 år senere forteller de arkeologiske vitnesbyrdene fra det blodige slaget foran Visbys murer sin egen historie. I en massegrav markert med minnekors har arkeologene funnet nærmere to tusen mannsskjeletter. Noen har hoggmerker i underarmene, som viser at bøndene forgjeves har bedt for sine liv og prøvd å beskytte seg helt til det siste. På minnekorset står det på latin at her ligger de gotlenderne som ble felt av danske våpen i det Herrens år Be for dem, slutter minneteksten. De got- landske bøndene led et omfattende nederlag. Kort tid etter åpnet Visby sine porter for den seirende danske hæren. De neste 284 årene forble Gotland, bortsett fra i noen korte perioder, på danske hender. Da det blodige slaget fant sted i 1361 var Visby fremdeles en av Nordens travleste handelshavner. Graver man i Gotlands jord, kan man være heldig å finne bevis på den driftige handelen og den ufattelige rikdommen handelen medførte for de gotlandske bøndene, helt tilbake til begynnelsen av vikingtiden. Til nå er over 700 vikingskatter gravd frem av Gotlands steinete grunn. Det tilsvarer to tredjedeler av samtlige vikingskatter som i tidenes løp er funnet på svensk jord. Og alt tyder på at den lille øya fremdeles skjuler en mengde skatter. Vi har høyst funnet halvparten av alle de vikingskattene som mest sannsynlig ligger begravd på Gotland, forklarer arkeolog og kulturgeograf Dan Carlsson fra Gotlands universitet. Nesten hver gang arkeologene har kommet over rester av vikinghus på Gotland har husene nemlig vist seg å romme fantastiske skatter alt fra bronse- og sølvsmykker, kostbare edelsteiner til flere titalls tusen sølvmynter. Ofte er gjenstandene funnet nedgravd under gulvet i vikinghusene, som for lengst er forvitret, eller på gårdsplassen foran husene. Ifølge Dan Carlsson er skattene muligens gravd ned som et offer til gudene, men det vet man ikke med sikkerhet. Arkeologene gjorde store øyne Verdens desidert største vikingskatt ble funnet sommeren 1999 på et jorde nær Spillings i det nordøstlige Gotland. En lokal bonde hadde funnet en arabisk sølvmynt da han pløyde jordet, og kontaktet derfor det lokale museet. Arkeologene utstyrte seg med metalldetektor og fant deretter Sveriges to største sølvskatter samt en bronseskatt. Alle de tre skattene var gravd ned i jorden med få meters mellomrom. Arkeologene kunne senere fastslå at det hadde ligget en stor vikinggård på stedet, og at de tre skattene var blitt gravd ned under gulvbordene. Og arkeologene gjorde store øyne da de fikk undersøkt de tre skattene nærmere. De to sølvskattene inneholdt henholdsvis 25 og 40 kilo mynter, armbøyler, Med ryggen presset opp mot Visbys massive bymur ble 2000 gotlandske bønder meiet ned av Valdemar Atterdags soldater i CORBIS

5 armringer og barrer i sølv. Bronseskatten besto av 20 kilo arm- og halsringer, spenner, barrer og bronsebeslag. Mesteparten av skatten var imidlertid mynter sølvmynter, for å være helt presis. De aller fleste av disse var av arabisk opprinnelse. Ut fra myntene kan skatten dateres til omkring år 870. De svenske arkeologene var både forbløffet og begeistret over den fantastiske skatten. Noe lignende var aldri før funnet i Norden. Mye tyder på at også grunneieren ble begeistret han fikk over to millioner svenske kroner i finnerlønn. Myntene er arabiske Spillingsskatten er likevel på langt nær det eneste funnet på Gotland som har inneholdt store mengder sølvmynter og andre verdigjenstander. Alt i alt har de svenske arkeologene funnet sølvmynter på Gotland. På samme måte som Spillingsskatten er også de fleste av disse av arabisk opprinnelse og kan spores til land som Iran, Irak, Syria og Egypt. Resten av myntene stammer fra det øvrige Skandinavia, England, Frankrike, Spania og Bysants (dagens Istanbul). Spørsmålet arkeologene nå prøver å finne svar på er hvordan all denne rikdommen kom til den lille øya som ikke hadde andre naturressurser enn tre og stein. For å besvare spørsmålet har svenske arkeologer under ledelse av Dan Carlsson begynt på en av de mest omfattende utgravningene som noensinne er foretatt av en vikinghavn i Norden. Havnebyen Fröjel ligger på vestkysten av Gotland, og etter ti år med utgravninger mener arkeologene at de har funnet en del av svaret på hvor Gotlands vikinger fikk rikdommene fra. Utgravningene av Fröjel viser nemlig at det har vært svært hektisk aktivitet ved havna fra omkring år 700 til ca Draktspennen av sølv og gull fra Fröjel er et prakteksempel på vikingenes smykkekunst. 1 DAN CARLSSON DAN CARLSSON Her er det gjort funn av vikingskatter. Mesteparten av de mange tusen myntene som er funnet er av arabisk opprinnelse. Vikingenes øy er en skattkiste Arkeologene har hittil funnet over 700 sølvskatter i den gotlandske jorda. Her er de tre største vikingskattene fra Gotland: 1. Spillingsskatten. Denne skatten er den desidert største vikingskatten som er funnet i verden til sammen 65 kilo barrer, smykker og mynter av sølv. I alt er det funnet sølvmynter. I tillegg har arkeologene funnet en bronseskatt på 20 kilo. 2. Burgeskatten fra Lummelunda. Dette er den nest største skatten målt i vekt. Den omfatter i alt 10,4 kilo barrer, smykker og mynter av sølv. Av sølvmynter har arkeologene funnet Staleskatten fra Rone. Målt i antall sølvmynter er dette den nest største skatten som er gravd opp av den gotlandske jorda. I alt teller skatten 6000 sølvmynter. 3 En stor del av Spillingsskatten består av tykke bunter av sølvringer som ble brukt som betalingsmiddel. Historie

6 ARKEOLOGI Gotlands havner ble pensjonert Fra omkring 1200 begynte de hanseatiske koggene å utkonkurrere vikingskipene. Det gjorde de fleste av øyas havner overflødige. VISBY BOGE GAMLE HAMN Fremveksten av hansabyenes nye og større handelsskip, koggen, snudde oppned på Gotlands sjøfartsmessige infrastruktur. Koggen kunne laste mer enn ti ganger så mye som vikingenes handelsskip. Til gjengjeld kunne ikke denne skipstypen gå så tett inn til land som vikingenes lette skip, og med tiden gjorde det de fleste av Gotlands mange små og større havner overflødige. Vikingene hadde både krigsskip og handelsskip. Det som kjennetegnet skipene som ble utviklet omkring år 700 var at de hadde både seil og årer. Dessuten var skipene svært slanke og lette, og kunne derfor seile på elver og svært tett på land uten større problemer. Til gjengjeld kunne de ikke ha så stor last om bord. Koggen kan spores helt tilbake til før 800-tallet og stammer trolig fra det frisiske vadehavsområdet. Herfra kom den til det nederlandske området, og etter hvert også til Østersjøområdet, der den dukket opp fra begynnelsen av 1200-tallet. Koggen var vesentlig høyere og bredere enn vikingenes skip og kunne laste over 100 tonn. Den stakk dypere og kunne ikke seile på mindre elver. PAVIKEN FRÖJEL BARSHALDER DAN CARLSSON G OTLAND BANDLUNDE Stor havn Liten havn I området rundt havna har man funnet flere bevis på omfattende handelskontakter med Baltikum, Russland, Bysants og Arabia, i form av mynter og smykker som stammer fra disse områdene. Det som har overrasket arkeologene mest er imidlertid oppdagelsen av en omfattende og ytterst avansert håndverksproduksjon i havnebyen. I mange små verksteder omkring havna har lokale håndverkere produsert store mengder forseggjorte gull- og sølvsmykker. De kostbare metallene har blitt importert i rå form til øya fra øst. På samme måte tyder funnet av flere tonn jernslagg restproduktet etter utvinning av jern på at de gotlandske håndverkerne har importert enorme mengder jernmalm, som deretter er videreforedlet og solgt videre. Hva smedene på Fröjel har produsert av de store mengdene importert jern vet arkeologene foreløpig lite om. AKG Vikingene kunne seile på elver og nær land med sine lette handelsskip. AKG Koggene var høyere og bredere og kunne laste ti ganger så mye, men de stakk dypere. Havnene sloss om plassen Etter disse utgravningene er ikke de svenske arkeologene i tvil om at Fröjel har vært en av Gotlands største og viktigste havnebyer i vikingtiden. Men tidligere undersøkelser av andre mulige havner langs gotlandskysten viser at Fröjel absolutt ikke var den eneste. I alt mener arkeologene å ha funnet minst 52 mulige 18 Historie

7 vikinghavner rundt omkring på den lille øya. De aller fleste av disse havnene har vært svært små, men et sted mellom seks og åtte av havnene har vært på størrelse med vikinghavna i Fröjel. Arkeologenes teori er at Gotlands sentrale plassering i Østersjøen har gjort øya til et knutepunkt for en vidt forgreinet handel mellom øst og vest. De mange små havnene har ifølge teoriene blitt brukt av bønder på Gotland i vikingtiden. De slo seg sammen i små grupper for å bygge ett eller flere skip til handelsvirksomhet. Hver sommer har de gotlandske vikingene så seilt ut med kurs for Baltikum, Russland og videre sørover. Gotlenderne kjøpte honning I Russland kjøpte gotlenderne blant annet honning, tjære og pelsverk som de fraktet med seg hjem til Gotland og solgte videre. Ifølge arkeologene er det mye som tyder på at Gotland etablerte de første handelskontaktene med Baltikum og Russland så tidlig som på 600-tallet. Deretter har handelsnettverket i øst langsomt blitt mer og mer vidstrakt i skarp konkurranse med vikinger fra det svenske fastlandet, der handelsbyen Birka også hadde en sterk posisjon i handelen med øst. Arkeologene vet at de første vikingene slo seg ned i byen Aldejgjuborg ved Ladogasjøen (i dag heter byen Staraja Ladoga) allerede i år 750. Herfra kunne de eventyrlystne vikingene reise videre til den arabiske verden rundt Det kaspiske hav eller til Svartehavet og Bysants, våre dagers Istanbul, ved å følge de store elvene. Vikingene lot være å plyndre Via disse elvene har de gotlandske vikingene fraktet sine varer frem og tilbake på små skip som lett kunne trekkes fra elv til elv over land. I motsetning til de ofte svært blodige vikingtoktene mot vest som danske og norske vikinger ble spesielt beryktet for, er det ingenting som tyder på at vikingene som seilte mot øst var ute etter å plyndre områdene de passerte i noen særlig grad. Forskerne mener at en av forklaringene på dette kan være at vikingene så tidlig knyttet verdifulle handelskontakter i øst. Planløse plyndringer kunne raskt sette de lukrative kontaktene i fare, og det var det ingen som var interessert i. De omfattende utgravningene i Fröjel har også avslørt en annen interessant detalj ved Gotlands vikingfortid. Arkeologene har funnet flere enn 100 graver i byen, og etter å ha analysert arvematerialet i tennene på ni skjeletter har de kommet frem til at fire av de ni skjelettene har en DNAprofil som ikke stammer fra Vest-Europa eller Norden, men derimot fra områder lenger øst. Det er altså mye som tyder på at det ikke bare var gotlenderne som seilte til Østen. Østens folkeslag kom åpenbart også til Gotland. Den største rikdommen opplevde den lille øya på 1100-tallet, mot slutten av vikingtiden. Blant annet vitner oppføringen av ikke mindre enn 92 steinkirker rundt omkring på øya om et stort økonomisk overskudd. Men etter dette begynner nedgangstidene på Gotland. Rundt år 1200 blir Fröjel tilsynelatende forlatt. Kanskje fordi tilsig av sand hadde gjort havna så grunn at handelsskipene, som ble stadig større i løpet av middelalderen, ikke lenger kunne legge til. Samtidig hadde tyske handelsmenn, som etter hvert hadde overtatt en del av handelen med Russland, behov for en stor havn på Gotland. Øya var fremdeles en naturlig mellomstasjon på veien til Russland. Bøndene ble utkonkurrert Tyskerne begynte etter hvert å foretrekke havnebyen Visby nord for den nå forlatte havna i Fröjel. Med tiden ble det derfor Visby de mange handelsskipene ankret opp ved på vei enten til eller tilbake fra Russland. De gotlandske bøndene som i flere århundrer hadde tjent til livets opphold gjennom den samme handelen ble smått om senn utkonkurrert. Bøndene ble ikke mer vennligsinnet mot kjøpmennene i Visby av at de måtte betale toll ved byporten til Visby hvis de ville selge sine varer innenfor bymuren. I 1288 brøt det derfor ut en blodig borgerkrig mellom de gotlandske bøndene og Visbys overveiende tyske kjøpmenn. Visby vant. Men borgerkrigen førte til en dyp splittelse på øya. En splittelse som i kombinasjon med pesten som hadde herjet Skandinavia noen år tidligere ble skjebnesvanger for de gotlandske bøndene da kong Valdemar Atterdag og hans soldater dukket opp i horisonten foran Visbys tykke bymurer i Koggene seilte utenom Med tiden ble nye og større skip tatt i bruk, og navigasjonen ble forbedret. Dette førte til at også Visby, Gotlands siste havneby, ble overflødig. De nye handelsskipene, koggene, hadde ikke behov for å hente ferskt drikkevann og proviant på Gotland, men kunne seile utenom øya og direkte til Baltikum og videre til Russland. I dag lever Gotlands innbyggere primært av turisme og landbruk, og det er knapt merkbart at øya i 700 år var sentrum for et vidt forgreinet handelsnettverk som strakte seg fra Karelen nord i Finland og helt til Det kaspiske hav i sør. LES MER: Dan Carlsson: Ridanäs, Vikingahamnen i Fröjel, ArkeoDok, Visby, 1999 Gotland Vikingaön, Gotlandskt Arkiv 2004, utgitt av Länsmuseet på Gotland Treasures Gotland, utgitt av Länsmuseet på Gotland Roger Öhrman: Vägen til Gotlands Historia, Gotlands Fornsals Förlag, Gotland håper å trekke til seg enda flere turister med sitt vikingfremstøt. Gotland satser på vikingene Vikingtiden er ikke over på Gotland. Etter at øya ble utnevnt til vikingøy i fjor, har turistenes interesse for de driftige og omreisende vikingenes liv og levnet vært så stor at vikingtemaet skal videreføres i Selv om vikingene lenge har vært et av Nordens mest kjente varemerker, har den svenske ferieøyas fortid som sentrum for vikingenes handelsaktiviteter vært relativt ukjent frem til nå. Gjennom tallrike arrangementer rettet mot barn og voksne planlegger gotlenderne nå å gjøre øya kjent som vikingenes øy, både i Skandinavia og resten av verden. I tillegg til kommunen og øyas høyskole medvirker et tjuetalls museer, virksomheter og foreninger i prosjektet. Mer om vikingøya Gotland på Historie