ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker snø for naboen, og får kr i betaling, uten at dette oppgis til noen myndigheter b) du jobber som studentassistent på Universitetet i Oslo og tjener 5 kr c) du kjøper en bruktbil av en bilforhandler for kr 5. Bilforhandleren har kjøpt bilen for kr 4 av en privatperson. d) et polsk firma har etablert seg og driver lovlig virksomhet i Norge. De bygger en garasje for deg til kr. Firmaet kjøper materialer i Polen for kr 4. e) en norsk bedrift har laget pc-program som nå selges i Sverige. Salgsinntektene er norske kroner. Bedriften har lønnskostnader på kr 5, men ingen utgifter til produktinnsats. Svar: a), fordi det ikke registreres b) 5 kr offentlig forvaltning inngår etter kostnader c) kr. Salgsverdien er ikke med i BNP, mens forhandlerens verdiskaping kommer med. d) 6 kr. Bruttoproduksjonsverdien er kr, men vi må trekke fra produktinnsatsen på 4 kr. e) kr. Lønn skal ikke trekkes fra. Arbeidskraft er jo en av produksjonsfaktorene som står for verdiskapingen Oppgave Veiledning: I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen () Y= C + I + G, () C = c + c(y- T) c >, < c <, (3) T = t + ty, < t < (4) I = b - b i + b Y b >, < b <, c(-t) + b < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester, T er nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offentlige minus overføringer (trygder, subsidier osv) fra det offentlige til private), t er "skattesatsen", t er skatter som er uavhengig av BNP, og i er rentenivået. c, c, b, b, og b er parametre som beskriver hvordan økonomien virker.
Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y = ( c ct + b b i + G) i) Landet har fått en ny regjering som vil føre en betydelig mer ekspansiv finanspolitikk enn den forrige regjeringen, ved en betydelig reduksjon i skattene, dvs Δt <. Hvordan vil dette virke på BNP, private investeringer og den offentlige budsjettbalansen? Her og senere forventes det at du forklarer de økonomiske mekanismene. ii) Sentralbanken ønsker å stabilisere BNP. Hvordan kan den gjøre det? Hva er virkningen på private investeringer og budsjettbalansen av sentralbankens politikk? Hva er den totale virkningen på privat investeringer og budsjettbalansen av skatteletten og sentralbankens politikk? iii) Hvilken motivasjon kan sentralbanken ha for den politikk som beskrives under ii)? Svar: Ved å ta (5) på tilvekstform, får vi c Y = c t = t > (6) ( ) Både brøken og Δt er negative, slik at produktet blir positivt. Reduserte skatter fører til økt BNP. Den økonomiske mekanismen er som følger: Reduserte skatter gir økt privat disponibel inntekt. Økt inntekt fører til økt konsum, som dermed øker samlet etterspørsel. Økt samlet etterspørsel fører til økt produksjon, BNP øker, noe som igjen fører til at husholdningenes inntekter øker. Dermed øker konsumetterspørselen, og BNP øker, osv. Dette kalles multiplikatoreffekt. Det offentlige tar noe av inntektsøkningen i skatter, og det demper multiplikatoreffekten. Multiplikatoreffekten blir forsterket ved at økt BNP fører til økte investeringer (se investeringsrelasjonen, ligning (4)). Når investeringene øker, øker jo samlet etterspørsel ytterligere, slik at økningen i BNP forsterkes. Antakelsen om at økt BNP gir økte investeringer kan motiveres på flere måter. For det første kan økt BNP føre til at bedriftene ønsker å øke sin produksjonskapasitet, fordi de forventer økt salg i fremtiden. For det andre gir økt BNP økte inntekter til bedriftene, som kan gjøre lettere for dem å finansiere sine investeringer. Virkningen av skattelette på private investeringer finnes ved å ta (4) på tilvekstform, som gir oss (7) I = b Y og så sette inn for ΔY fra (6). Da får vi
c (8) I = b Y = t > Private investeringer øker. Dette skyldes at BNP øker, som forklart over. Den offentlige budsjettbalansen er definert ved B = T G, dvs. offentliges netto inntekter (skatter minus trygder) minus offentlig kjøp av varer og tjenester. Her er G eksogen, mens nettoskattene T er endogene, siden de avhenger av BNP. Ved å ta (3) på tilvekstform og sette inn for ΔY fra (6), får vi (9) tc B = T = t + t Y = t t = tc tc = t = t c ( t ) c ( t ) c t < Budsjettbalansen svekkes, siden parentesen er positiv, fordi både teller og nevner er positive. Vi ser av første linje at det er en negativ direkte effekt skatteletten svekker budsjettbalansen og en positiv indirekte effekt skattelette fører til at BNP øker, og økningen i BNP bidrar til økte skatteinntekter. Den negative effekten er størst, derfor svekkes budsjettbalansen. ii) Sentralbankens virkemiddel er renten. Sentralbanken må derfor endre renten med Δi, der Δi velges slik at endringen i BNP, ΔY, blir lik null. Endringen i BNP når både skatter og rente endres er () Y = ( c t i) For at endringen i BNP skal bli null, må parentesen ( c t b i) at cδt = b Δi, eller bli lik null, noe som krever () cδt /b = Δi >. Sentralbanken må heve renten med cδt /b > for at BNP skal bli stabilisert. (dette kan sjekkes ved å sette inn Δi = cδt /b for Δi i () og regne ut, da får vi ΔY = ). Sentralbanken må heve renten for å stabilisere BNP, for økt rente fører jo til lavere investeringer, og dermed til lavere BNP, og dette vil motvirke den økning i BNP som ble forårsaket av reduserte skatter. 3
Virkningen av økt rente Virkningen av økt rente på private investeringer er () I = i+ b Y = i+ b i ( ) b = + ( i) < dvs det er både en direkte negative effekt, og en indirekte negative effekt ved at økt rente fører til redusert BNP, som igjen fører ytterligere reduksjon i BNP. Ved å sette inn for endringen i renten, Δi = cδt /b i (), får vi b c t b (3) I = + b = + c t < b som viser hvor mye investeringene faller i forhold til størrelsen på skatteletten. Men her har vi altså ikke tatt med virkningen av skatteletten på investeringene, bare virkningen av renten, og effekten av renten gjennom BNP. Virkningen av økt rente på budsjettbalansen er (4) t t c t B= T = t Y = ( i) = b t = c t < Budsjettbalansen svekkes fordi økt rente gir redusert BNP, og dermed lavere skatteinntekter. Har her satt inn for hvor mye sentralbanken hever renten fra (). Totale virkninger av rente og skattelette Den totale virkningen av rente og skattelette er på private investeringer finnes som før ved å sette (4) på tilvekstform. (4) I = + i b Y Her er ΔY =, fordi sentralbanken jo setter renten slik at dette skjer. Dermed blir c t (5) I = i = b = c t < b 4
der jeg har satt inn for renteendringen fra (). Vi ser at investeringene synker. Virkningen av skatteletten på BNP blir nøytralisert ved at sentralbanken setter opp renten. Vi står igjen med den negative direkte virkningen av renten. Total virkning på budsjettbalansen (6) B = T = t t Y t < = Virkningen via BNP nøytraliseres pga renteøkningen. Vi står igjen med den direkte negative effekten. iii) Sentralbanken kan ønske å stabilisere BNP for å forhindre at økt BNP slår ut i for høy inflasjon. Dette kan skje ved at økt BNP fører til økt sysselsetting og lavere ledighet, og dermed høyere lønnsvekst. Denne siste effekten er ikke med i Keynes-modellen. Oppgave 3 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord, evt også med figur, hvilke effekter som virker i økonomien i den problemstilling som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Anta at utenlandske investeringsfond av en eller annen grunn oppfatter den norske kronen som et interessant investeringsobjekt, og derfor kjøper et stort beløp kroner. Hvordan vil dette kjøpet påvirke norsk økonomi? Svar Dersom det utenlandske investeringsfondet kjøper norske kroner, innebærer dette at etterspørselen etter norske kroner øker. Dette fører til at kronekursen styrkes. Se figur. Sterkere krone har flere virkninger. Det fører til at konkurranseevnen svekkes, ved at kostnadsnivået i forhold til utlandet øker. Dette fører til redusert lønnsomhet i norsk konkurranseutsatt sektor, og det kan føre til at bedrifter flytter hele eller deler av sin virksomhet ut av Norge. Sterkere krone vil gjennom svekket konkurranseevne føre til at norsk eksport reduseres, og importen øker. Dette vil få negativ virkning på innenlandsk etterspørsel, og dermed føre til redusert BNP og redusert sysselsetting. Redusert sysselsetting vil føre til at lønnsveksten går ned, noe som etter hvert vil føre til lavere inflasjon. Dermed vil sentralbanken sette ned renten for å motvirke dette. Sterkere krone vil også føre til at importprisene reduseres. Dermed blir inflasjonen lavere, og sentralbanken vil sette lavere rente. Lavere rente vil motvirke noen av effektene over. Lavere rente vil føre til redusert etterspørsel etter norske kroner, og økt tilbud av norske kroner. Dette vil dermed motvirke styrkingen av kronen, slik at styrkingen blir mindre enn den ville blitt dersom renten ikke var blitt endret. 5
Lavere rente vil også føre til økt innenlandsk etterspørsel, gjennom økt konsum og investeringsetterspørsel. Økt innenlandsk etterspørsel vil isolert sett føre til økt BNP, slik at dette vil motvirke effekten over. Kronekurs /E D D S (/E) (/E) Kroner Figur : Økt etterspørsel etter norske kroner fører til at kronekursen styrkes. 6