Plan for demensomsorg i Modum kommune

Plan for demensomsorg i Modum kommune 2020-2029

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 2. Mål 3. Demensomsorg i Modum kommune 4. Utfordringer og forbedringsområder 5. Strategier 6. Tiltaksplan

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det er et satsningsområde nasjonalt for å utvikle demensvennlige samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelse har igangsatt en kampanje om «Demensvennlig samfunn». Det er ca 90 kommuner som er med i kampanjen. Målet med den landsomfattende kampanjen er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra grupper i befolkningen de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig å utføre vanlige hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport, kommunisere med offentlige myndigheter, delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet og delta på kulturaktiviteter. Økt kunnskap om demens vil bidra til å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Kommunen bør utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester til personer med demens og deres pårørende. 1.2 Hva er demens Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis opptrer i høy alder og medfører blant annet symptomer på hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endret adferd. Demens er en kronisk sykdom som utvikler seg gradvis. Demenssykdommen kan inndeles i tre stadier: 1.2.1. Tidlig stadium (mild demens) Symptomene er tydelige, men med litt støtte fra sine omgivelser klarer den rammede å fungere i hverdagen. 1.2.2. Mellomstadium (moderat demens) Symptomene er mer utartet slik at den rammede har behov for daglig hjelp, i mange tilfeller fra offentlig helse- og omsorgstjeneste. 1.2.3. Sent stadium (alvorlig demens) Behovet for hjelp er omfattende. Tilrettelagt bosituasjon og andre hjelpemidler er ofte helt nødvendig.

2 Mål Demensplan 2020 er regjeringens 5 årsplan for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Målet med Demensplan 2020 er å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. I planen anbefales at det bør være større åpenhet rundt demens. Kunnskapen om demens må økes og kommunen bør utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester til personer med demens og deres pårørende. Alle som har demens skal bli møtt med forståelse og respekt. Personer med demens og deres pårørende må få støtte og veiledning. Tjenestetilbudet skal ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, interesser og vaner. Mål for demensomsorgen i Modum kommune er: Personer med demens får nødvendig og forsvarlig helsehjelp av god kvalitet gjennom hele sykdomsforløpet - Personer med demens har et helhetlig og samordnet tjenestetilbud - Personer med demens og deres pårørende medvirker aktivt i beslutninger om egen behandling og omsorg Kommunens innbyggere har kunnskap om demens og kommunens tilbud til personer med demens og deres pårørende Ansatte i demensomsorgen innehar kompetanse innen demens, sykdommer og behandling/tiltak

3. Demensomsorg i Modum kommune- status 2019 3.1 Demensforekomst Økende alder utgjør den viktigste risikofaktoren for å utvikle demens. Med økende antall eldre i befolkningen stiger også antall personer med demens. Risikoen stiger særlig etter 80 års alder. På landbasis er det om lag 80 000 nordmenn med demens. Hvert år tilkommer det minst 10 000 nye personer med demens. Forekomsten øker med stigende alder. I aldersgruppen 70 74 år er det fem prosent som har demens, blant dem over 75 år ca. 15 prosent, og i gruppen over 90 år 35 prosent. Dette betyr at antallet med demens i Norge vil stige betraktelig fordi andelen av nordmenn som blir gamle vil stige de neste 30 årene. I 2050 antar vi at 160 000 nordmenn vil ha demens. Selv om demens forekommer sjeldent før pensjonsalderen, er det sannsynligvis om lag 5 000 personer under 65 år som har demens. I tabellen under følger framskriving av antall eldre i Modum kommune: Alder 2018 2020 2025 2030 2035 2040 65-69 år 839 915 931 915 891 926 70-74 år 800 812 863 883 871 851 75-79 år 445 514 730 784 807 806 80-84 år 311 339 424 607 664 695 85-89 år 226 224 236 303 438 493 90 år + 139 136 151 163 215 308 Kilde: SSB, mai 2018 Diagrammet under viser det samme som tabellen over: 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90 år + 100 0 2018 2020 2025 2030 2035 2040

Ved å legge til grunn prevalenstall fra Rotterdamstudien (Ott et al., 1995) gir dette følgende antall tilfeller av demens basert på befolkningsframskrivingen i Modum (jf. tabellen over) Alder Prevalens 2018 2020 2025 2030 2035 2040 (forekomst) 65-69 år 0,9 % 8 8 8 8 8 8 70-74 år 2,1 % 17 17 17 19 18 18 75-79 år 6,1 % 27 31 45 48 49 49 80-84 år 17,6 % 55 60 75 107 117 122 85-89 år 31,7 % 72 71 75 96 139 156 90 år + 40,7 % 57 55 61 66 88 125 Sum 236 242 281 344 419 478 Forekomst av demens totalt i befolkningen i Modum kommune 600 Framskrivning av antall tilfeller av demens 500 400 300 200 100 0 2018 2020 2025 2030 2035 2040 Framskrivning av antall tilfeller av demens År Demensforekomst Behov for heldøgns omsorgstjenester (50 %) 2018 236 118 2020 242 121 2025 281 140 2030 344 154 2035 419 209 2040 478 239 I 2030 forventes det at Modum har 344 personer med demens, og halvparten av disse vil ha behov for heldøgns omsorgstjeneste. September 2017 kunne Modum kommune ta i bruk et nytt sykehjem med 4 etasjer og 68 plasser. Det er bygget med små enheter, som er hensiktsmessige for personer med demens. I juni 2018 var det det gamle sykehjemsbygget ferdig rehabilitert og innflyttingsklart med 3 etasjer og 24 plasser.

3.2 Demenssykdommens symptomer Demens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader. Alzheimers sykdom er den hyppigst årsaken til demens, men det finnes mange flere. Det er om lag 60 prosent av alle med demens har denne sykdommen som årsak til sin demenstilstand. Nasjonalforeningen for folkehelse beskriver tidlige tegn på demens: Symptomer Normal aldring Demens Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega. Personer med demens kan oppleve hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring. Problemer med å utføre vanlige oppgaver Det er normalt at travle mennesker kan glemme detaljer, som feks å servere noe av tilbehøret til et større måltid. Personer med demens kan glemme å servere maten de har laget, eller glemme at de har laget maten. Språkproblemer Alle kan ha problemer med å finne de riktige ordene. Personer med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen. Desorientering om tid og sted Svekket dømmekraft Problemer med abstrakt tenkning Feilplassering av gjenstander Det er normalt å være usikker på hvilken ukedag det er, eller hva man skal kjøpe i butikken. Mange kan glemme å ta med seg en genser eller jakke en kjølig kveld. Det kan være vanskelig å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi. Alle mennesker kan rote bort nøkler og lommebøker fra tid til annen. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag uten å vite hvordan de kom seg dit, eller hvordan de skal finne veien hjem. Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpe, eller gå ut i snøen med tøfler på. For personer med demens kan det være helt umulig å forstå tall eller foreta enkle regnestykker. Personer med demens kan legge gjenstander på helt feil sted, som strykejernet i kjøleskapet og armbåndsuret i sukkerkoppen. Ofte har de ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der. Forandringer i humør Alle opplever svingninger i humøret. Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak. Atferdsendringer Når man blir eldre, er det ikke uvanlig å endre seg til en viss grad. Personer med demens kan utvikle dramatiske atferdsendringer, enten plutselig eller over lengre tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig. Tap av initiativ og engasjement Kilde:nasjonalforeningen for folkehelse Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang i perioder. De fleste vil imidlertid opprettholde en viss interesse for slike aktiviteter, og kanskje etterhvert få gnisten tilbake. Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i mange eller alle sine tidligere aktiviteter. Sykdomsforløpet hos personer som har en demenssykdom kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men etter hvert flere og tydeligere. Sykdomsforløpet kan inndeles i ulike faser: Mild demens Middels fremskreden demens Langt fremskreden demens Symptomer er tydelige, men med litt støtte fra sine omgivelser klarer den rammede å fungere i sin hverdag Symptomene er såpass tydelige at den rammede har behov for daglig hjelp, i mange tilfeller også fra offentlig helsetjeneste Behovet for hjelp er omfattende. Tilrettelagt bosituasjon og andre hjelpemidler er ofte helt nødvendig

3.3 Demenstrappa Demenstrappa- Berger skala Det er en målsetning å etablere en sammenhengende kjede av tiltak som er tilrettelagt for personer med demens i ulike faser av sykdommen, fra de tidlige symptomer på sykdom til sterk grad av funksjonsnedsettelse. Differensieringen av tjenestetilbudet er viktige for å ivareta pasientens optimale funksjonsnivå så lenge som mulig. Pårørende har også en sentral rolle som omsorgsyter og som representant for pasienten. De er derfor også en viktig del av denne tiltakskjeden. 1. Klarer seg selv. Glemsom og avbryter ofte aktiviteter i dagliglivet. 2. Kan utføre vanlige aktiviteter, men pasienten blir ofte forvirret. 3. Kan klare seg i kjente omgivelser og situasjoner, men hukommelsesproblemene er store. Pasienten trenger påminnelse og er ofte initiativløs. 4. Pasienten har handlingssvikt og språkvansker. 5. Kan ikke kommunisere verbalt på en meningsfull måte. 6. Motoriske funksjoner er betydelig nedsatt, og pasienten må derfor ofte sitte i en stol eller ligge til sengs. Figur: Berger skala. Demenstrappen viser utvikling av tjenester ved Alzheimers sykdom i en 10 12 års periode.

Modum kommunes omsorgsmodell? Omsorgsmodell etter LEON-prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå) 3.4 Sentrale aktører i kommunen I ulike faser av demenssykdommen vil pasienten ha behov for forskjellige tjenester fra flere aktører ettersom tilstanden forverres. Utviklingen kan hos noen gå fort (2-3 år), hos andre langsomt (8-10 år) og hos noen enda langsommere. Personen som rammes vil etter hvert bli mer og mer avhengig av hjelp fra andre når evnen til å ta omsorg for seg selv reduseres. Pårørende som ivaretar omsorgen for den rammede så lenge personen med demens bor i eget hjem, har ofte behov for oppfølging, veiledning og avlastning. Tjenestetilbudet må være godt koordinert slik at pasienten og pårørende får nødvendig oppfølging og veiledning gjennom tjenestenivåene ettersom sykdommen utvikler seg og hjelpebehovet endres. Fastlegen har det medisinske ansvaret for den enkelte så lenge vedkommende er hjemmeboende. Fastlegen har mulighet til å samarbeide med hukommelsesteamet i kommunen og hjemmetjenesten i forhold til utredning, diagnostisering, iverksette medisinske tiltak og oppfølging. Modum kommune kan vurdere om utredning og diagnostisering av demens skal foregå hovedsakelig i primærhelsetjenesten, eller bør kommunen etablere et samarbeid med hukommelsesteamet og sykehjemslege? Fordel med at hukommelsesteamet og sykehjemslege utfører utredning er at innbyggerene får det samme utredningsløpet, samt kommunen avlaster fastlegene (jmfr fastlegekrisen). Demensutredning er en tidkrevende oppgave og utføres i dag ulikt av kommunens fastleger. Mange av fastlegene kjenner pasientene godt, og ønsker å gjennomføre denne utredningen selv, til tross for stor arbeidsbelastning.

Dette kan diskuteres og hvis demensutredningen skal utføres kommunalt er det behov for at hukommelsesteamet økes slik at det består av 100 % stilling demenssykepleier ressurs. Pr dd har kommunen 50 % demenssykepleier fordelt på 30 % demenskoordinator og 20 % demenssykepleier. Henvisningsinstanser i vår region i forhold til utredning/diagnostisering av demens. Geriatrisk poliklinikk Drammen sykehus Vestre Viken utfører demensutredning.

4. Utfordringer og forbedringsområder Økning av antall personer med demens Differensierte tilbud Øke faglig kompetanse innen demensomsorgen og styrke bemanning for å kunne drive tilfredsstillende demensomsorg Folkeopplysning om demenssykdommen 4.1 Økning av antall personer med demens I 2050 vil det i Norge være over dobbelt så mange personer med demens som i dag. Ved å kombinere SSBs befolkningsframskrivinger og resultatene fra Prince mfl. (2013), kan vi framskrive forventet antall personer med demens i kommunene fram til år 2040. 4.2 Differensiert tilbud «Inn på tunet» - aktivitetstilbud for yngre personer med kognitiv svikt. Kommunen har ikke tilfredsstillende aktivitetstilbud for yngre personer med mild kognitiv svikt. Dagaktivitetstilbud på en gård gir mulighet for mange ulike aktiviteter som gjøre at brukeren kan føle mestring. En gård gir gode muligheter for meningsfulle aktiviteter i landlige omgivelser. Jord, skog, hagebruk og stell av dyr kan tilrettelegges for personer med demens. Dyr har ofte en beroligende effekt. For de yngste brukerene er nåværende dagtilbud lite passende. Det er utfordrende å kombinere yngre, fysisk spreke mennesker med mild kognitiv svikt med eldre personer med langtkommen kognitiv svikt. Dette medfører at det er vanskelig å motivere yngre personer til å delta på dagsenteret på Modumheimen. Det er anbefalt at personer med demens bør få bo hjemme så lenge de ønsker det og det er forsvarlig. Tilrettelagt og egnet dagaktivitetstilbud vil være et viktig tiltak for å utsette innleggelse i institusjon og være en god avlastning for pårørende, slik at de er i stand til å ha omsorgen hjemme lengst mulig for personen med demens. Det anbefales at Modum kommune investerer i 4-5 plasser i «inn på tunet», som et dagaktivitets tilbud for yngre personer med kognitiv svikt. Det er innvilget 500 000 kr i budsjettet 2020 for «inn på tunet»-tilbud til yngre personer med demens. Foreløpig er to tilbydere godkjent, det er flere gårder som ønsker å yte dette tilbudet, som foreløpig jobber for godkjennelse. I tillegg bør det iverksettes andre tiltak for yngre personer med kognitiv svikt som for eksempel gåturer, kulturelle tiltak; besøk av utstillinger, konsertbesøk osv, overnattingsreiser. I slike tiltak kan det vurderes å involvere frivillige bla.

4.3 Øke faglig kompetanse innen demensomsorgen og styrke bemanning for å kunne drive tilfredsstillende demensomsorg Det er mange i Modum kommune som har videreutdanning med Demensomsorgens ABC. Det anbefales at det settes i system med intern videreopplæring, slik at man sikrer at flest mulig oppnår kompetanse innen demensomsorgens ABC. Det anbefales intern undervisning og at det arbeides systematisk sammen om at ansatte har gode holdninger og håndtering av personer med demens. Det kan være diskusjonsgrupper som deler gode erfaringer innen demensomsorgen, samt at det diskuteres hvordan utfordrende adferd hos demente personer håndteres. Kommunen bør ha en demensomsorg som er oppdatert og med stadig videreutvikling. 4.4 Folkeopplysning om demenssykdommen Demensvennlig samfunn: Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider med norske kommuner om et mer demensvennlig samfunn. Modum kommune bør vurdere å inngå en samarbeidsavtale for et mer demensvennlig samfunn. Målet med den landsomfattende kampanjen er at mennesker med demens skal møte forståelse, respekt og støtte fra grupper i befolkningen de trenger hjelp fra. Det vil gjøre det mulig å utføre vanlige hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport, kommunisere med offentlige myndigheter, delta i foreningsliv, være i fysisk aktivitet og delta på kulturaktiviteter. Økt kunnskap om demens vil bidra til å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Kommunen bør utvikle gode, fleksible og tilpassede tjenester til personer med demens og deres pårørende. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe, som skal sørge for fremdriften av informasjonsarbeidet ut mot de som arbeider i servicetilbudet i kommunen; butikker, frisører, taxisjåfører, buss-sjåfører etc. Nasjonalforeningen for folkehelse har undervisningsmateriell som brukes i informasjonsarbeidet). Arbeidsgruppen er foreløpig ikke dannet.

5. Strategier Strategi i denne sammenheng er tenkt som en helhetlig planlegging og handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå planlagte mål. Strategiene utgjør kommunens prioritering av tiltak for å nå mål for demensomsorgen. De ulike områdene er en sammenstilling av forhold som anses sentrale i arbeidet med utvikling av demensomsorgen i kommunen. I kapittel 6 Tiltaksplan fremgår de konkrete tiltakende som er prioritert. 5.1 Strategi: Kompetanse Helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap og tid til å yte god demensomsorg. Kommunen har et hukommelsesteam som består av to personer i henholdsvis 30 % og 19.95 % stillingsandel. Det er hensiktsmessig at alt helsepersonell skal ha generell kunnskap om demens, mens enkelte får spisskompetanse. Det er viktig med oppfriskning av teoretisk kunnskap og hvordan denne kan omsettes/benyttes i praksis. Det etableres en demenskontakt i alle avdelinger innen pleie- og omsorg, som hukommelsesteamet samarbeider med i forhold til fagutvikling og utfordringer. 5.2 Strategi: Etablere differensierte tjenester Personer med demens har behov for differensierte tjenester og skal sikres et sammenhengende, helhetlig, oversiktlig og forutsigbart tjenestetilbud. Personer med demens og deres pårørende trenger gjennom sykdomsforløpet differensierte og fleksible tjenester fra kommunen. Dette vil bidra til at personer med demens mottar kvalitative tjenester gjennom alle demenssykdommens faser. 5.3 Strategi: Brukermedvirkning, pårørendearbeid og frivillighet Personer med demens skal gis anledning til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Med utgangspunkt i pårørende som en ressurs skal det gjennomføres involvering og samarbeid med pårørende dersom pasient samtykker til det eller forholdene tilsier det. Samarbeid med frivillige er viktig for å ivareta sosiale aktiviteter for både institusjonsbeboere og hjemmeboende personer med demens- og deres pårørende. Demens er en sykdom som rammer enkeltpersoner og deres pårørende. Tidlig i demenssykdommen vil personen med demens selv kunne medvirke til planlegging og utforming av aktuell helsehjelp. Gjennom hele forløpet er det viktig med tett samarbeid med pårørende. Frivillige enkeltpersoner og organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i demensomsorgen. Behovet for frivillig innsats vil øke. Nasjonalt fokuseres det på å kartlegge personen med demens sitt sosiale nettverk for å finne aktivitetsvenner. En aktivitetsvenn vil

kunne bidra til at personen med demens kan delta i sosiale sammenhenger og aktiviteter enn vedkommende ville klart på egenhånd ->Frivillighetssentralen 5.4 Strategi: Folkeopplysning om demens Det er nasjonalt fokus på friskliv, bevare helse og forebygge sykdom (livsstilssykdommer). Dette er en viktig strategi også for personer med demens. Forebygging av livsstilssykdommer vil i tillegg til flere leveår også gi bedre helse i de årene man lever. I tillegg til aldring, arvelige faktorer har livsstil en betydning for at sykdommen oppstår. Nyere forskning antyder at mental og fysisk aktivitet og trening kan utsette/redusere demensutvikling. Ved å vektlegge informasjon tidlig i sykdomsforløpet vil en kunne forebygge tilleggslidelser og bedre livskvaliteten hos personer med demens og deres pårørende. Dessuten er det ønskelig at personer med demens kommer så tidlig som mulig i kontakt med hukommelsesteamet og fastlege, slik at utredning og diagnose kan gjennomføres så tidlig som mulig. Det vil gi personer med demens et nødvendig tjenestetilbud i tidlig fase. Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider med norske kommuner om et mer demensvennlig samfunn. Modum kommune bør vurdere å inngå en samarbeidsavtale for et mer demensvennlig samfunn.

6. Tiltaksplan Strategier Tiltak Kommentarer Kompetanse A. Involvere sykehjemslege i hukommelsesteam B. Øke stillingsandel sykepleiere i hukommelsesteam fra 20% + 30 % til 50 % + 50 % -forankres med fastlegene i kommunen C. Definere kompetansesammensetning i de ulike avdelinger/hjemmetjenesten -personer med demensomsorgens ABC eller videreutdanning i geriatri kan undervise kolleger i institusjoner og hjemmetjenesten D. Årlig oppdatering innen demensomsorg Ansatte deltar på nasjonale demensforum etc Studiegrupper innen demensomsorg (ABC-demens) -hensikt å videreutvikle og øke kompetansen til ansatte både i institusjoner, bo og dagsenter og hjemmetjenesten Etablere differensierte tjenester 1. Definere hukommelsesteamets rolle og ansvar, definere sykehjemsleges rolle/ansvar 2. Samarbeid fastleger 3. Videreutvikling av dagsenter 4. Etablere tilbud til yngre personer med demens; -Forslag om at lege i hukommelsesteamet gjennomfører demensutredning av hjemmeboende i samarbeid med fastlegene -Øke dagsenter fra 3 dager/uke til 5/dager uke. Vurdere andre åpningstider; kveld/helg for bedre avlastning for pårørende ->«Inn på tunet» - aktivitetstilbud for yngre personer med kognitiv svikt. Det er innvilget 500 000 kr i budsjettet for 2020, velge tilbyder 5. Velferdsteknologi

Brukermedvirkning, pårørendearbeid og frivillighet Folkeopplysning om demens -Folkeopplysning om demenssykdom -Kartlegging av nettverk -Skape møteplasser mellom tjenesteyter og mottaker -Utarbeide brosjyre om demensomsorgen i Modum -Informasjon på nett om demensomsorgen -Informasjonsmøter i div. lag og foreninger, iverksette kampanjen demensvennlig samfunn Nasjonalforeningen for folkehelsen samarbeider med norske kommuner om et mer demensvennlig samfunn. Modum kommune bør inngå en samarbeidsavtale for et mer demensvennlig samfunn. Tiltak Tiltak Når Hva kreves organisatorisk- evt kostnad Økning av stillingsandel i hukommelsesteamet 20 % +30 %--> 50 % + 50 % Utvide samarbeidsarena til hukommelsesteamet, inkludere sykehjemslege. Involvere hjemmetjenesten Kompetanseheving blant ansatte i hjemmetjeneste og institusjon Demensomsorgens ABC Miljøbehandlingens ABC Mitt livs ABC Velferdsteknologiens ABC 2021-> Estimert utgift 350 000 kroner 2020-> En demenssykepleier-stilling i sør og en i nord Organisering 2020- Øremerkede midler til demensplanarbeid 2024 Søke tilskuddsmidler Stillingsøkning kan brukes til veiledning av andre Utvide dagsentertilbudet Egnede aktivitetstilbud til yngre personer med kognitiv svikt «Inn på tunet» 2020-> 5 dager i uken dagtid. Vurdere åpningstid på ettermiddag/kveld. Avlastning for pårørende. Alternativt aktivitets tilbud for yngre med kognitivsvikt. Transport av brukere til aktivitetstilbud. Frisklivssentralen, tilbud til yngre med kognitiv svikt. Utvikle gode rutiner for etablering av godt samarbeid med fastleger for å sikre diagnostisering og oppfølging etter diagnostisering 2020-> Iverksettes når rutiner er laget i enighet med fastlegene

Pårørendeopplæring/pårørende skole årlig Pårørende skole, interkommunalt samarbeid, tilskuddsordninger Samtalegrupper for pårørende årlig Kartlegge behov, tilskuddsordning Etablering av Demensvennlig samfunn 2020-> Etablere arbeidsgruppe som får ansvar for tiltak med utgangspunkt i lokale behov. Deltagere i arbeidsgruppe; rep. Fra hukommelsesteamet, Aktivitetsvenn innenfor demensomsorgen Innføre og benytte velferdsteknologi Prosjekt; medisindispensere GPS brukerrepresentant og rep fra eldrerådet 2020-> Strategi for velferdsteknologi Endre struktur/organisering hjemmebaserte tjenester 2020-> Etablere egne arbeidsgrupper som bidrar til Demensvennlige tjenester Utvide frivillighetsarbeid 2020-> Justering og utvidelse av frivillighetsstrategi Livsgledesykehjem Samarbeid hukommelsesteamet og fastleger Forankre samarbeid med fastleger Planlagte oppgaver for hukommelsesteamet: Bistå fastlege med kartlegging og utredning Tilby oppfølging av personer med demens og deres pårørende etter at diagnose er satt Bistå med anbefalinger og hjelpetiltak, hjelpemidler, støttekontakt og velferdsteknologi Være en pådriver for demensomsorgen i kommunen Bidra med veiledning av ansatte Aktivitet og mestring: kommunens helse- og omsorgstjenester bør bistå personer med demens til å mestre eget liv best mulig. Dag- og aktivitetstilbud gir mening, mestring og gode opplevelser for den enkelte og avlastning for pårørende, i tillegg til å bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. Helse- og omsorgstjenestene må bygge på den enkeltes ressurser og ikke bare kompensere for funksjonstap. Kunnskap, informasjon og bevisstgjøring om sykdommen i en tidlig fase er viktig for å ivareta selvstendighet og så mange funksjoner som mulig. Etablering av brukerskole som et kurs vil kunne bidra til økt livskvalitet for personen med demens.sosialt samvær i mindre grupper med kognitiv stimulering er dokumentert å ha en positiv effekt på kognitiv funksjon og livskvalitet hos personer med demens. Fysisk aktivitet er vist å ha en positiv effekt på ADL-funksjon(aktiviteter i dagliglivet). Faktorer som matlyst, søvn, uro, stemningsleie, smerter med mer kan påvirkes positivt individrettede psykososiale og fysiske aktiviteter i dagliglivet.

Livsgledesykehjem Visjonen er «Livsglede for alle eldre». Vi skal gi liv til årene og fremme lysten til å leve. «Målet ved et Livsgledesykehjem er at den enkelte beboer skal ha opplevelse av glede og glød i hverdagen, som kan være med på å veie opp for psykiske og fysiske lidelser. Mål at Modumheimen og andre institusjoner og boliger med heldøgnsomsorg blir sertifiserte Livsgledesykehjem. I livsgledearbeidet er det sentralt at man har forståelse for at den enkeltes livshistorie er sentral, for å kunne gi god omsorg. Velferdsteknologi Velferdsteknologi skal bidra til at personer med demens gir økt trygghet for å kunne leve selvstendig og meningsfulle liv. Det bør vurderes om velferdsteknologi kan tilrettelegge for at personen med demens kan bo lenger hjemme i trygge omgivelser og samtidig mestre egen livssituasjon med sykdom og redusert helse. Velferdsteknologi bør også vurderes i situasjoner hvor pårørende og omsorgspersoner har behov for avlastning. Etiske vurderinger og samtykkekompetanse er sentralt ved bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. Demensomsorgen Det er viktig for demensomsorgen å sikre tilgang på tilstrekkelig, kompetent og kvalifisert helse- og sosialpersonell. Økt antall ansatte gir ikke nødvendigvis bedre kvalitet og god effekt. Det viktige er å finne rett person på rett plass. Virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at ansatte gis den opplæring, videreutdanning og etterutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal utføre sitt arbeid faglig forsvarlig. Kompetanse på demens innebærer blant annet gode kunnskaper om demenssykdommer, kommunikasjon, kartleggingsverktøy, ernæring, lindrende behandling, miljørettede og psykososiale tiltak og aktiviteter, legemiddelbehandling samt etikk og lovhjemler for bruk av tvang. Det er nødvendig med god kjennskap til relevante tilbud i egen kommune for å sette inn tiltak i tråd med sykdomsutvikling til personer med demens samt pårørende. Manglende kompetanse kan føre til at viktige observasjoner av ADL (aktivitet i dagliglivet) kan overses, riktig tiltak blir ikke iverksatt, kommunikasjon fungerer dårlig, tilnærmingen vanskeliggjøres. Dette kan medføre at en ikke kommer i posisjon til å hjelpe pasienten samt innehar manglende forståelse for pårørendes situasjon.