2009 ÅRSBERETNING 2009
Muligheter og utfordringer i Rom og Jord Geografiske fortrinn for en Internasjonal vekstnæring Overvåkning basert på fjernmåling representerer et internasjonalt vekstområde, og representerer et betydelig forretningsmessig potensial for Nord-Norge. Denne veksten kan relateres til et sterkt økende antall satellitter som bygges og skytes opp, samt et økende fokus på å benytte satellittbaserte tjenester innen miljø, klima, transport og sikkerhet. Stadig flere nasjoner satser på romvirksomhet, og dette betyr et økende behov for tjenester for å understøtte operasjonene samt å handtere og anvende dataene. Vår nordlige beliggenhet er en konkurransefordel for nedlasting av satellittdata fordi man får kontakt med alle omløpene til satellitter i polare baner. Slik overvåkning kan også skje via ubemannede flyvninger, hvor våre lange avstander og store områder gjør kostnadsbesparelsene store og vi kan ligge i forkant av utviklingen. I våre nærområder er det et økende fokus på Nordområdene både politisk og næringsmessig. Flere av de sirkumpolare landene viser en økt tilstedeværelse i nord. Som en følge av dette ser vi økende interessekonflikter mellom de nye og tradisjonell næringer, og også indikasjoner på at de ulike landene har ulik oppfatning m.h.p. tilgang og utnyttelse av naturressursene i området. Foruten behovet for oppdatert og pålitelig informasjon til polar og miljøforskning, er utvidelsene innen offshore olje og gass virksomheten og økt skipstrafikk som følge av endringen i isutbredelsen sentrale drivere. Gryende næringsklynge KSAT har siden etableringen i 2002 investert årlig over 50 millioner kroner i å bygge ut et nettverk av bakkestasjoner, etablere nye tjenester for bruk av satellittdata, samt inngå avtaler med satellitteiere for tilgang til data. KSAT opererer i dag verdens mest moderne bakkestasjon på Svalbard, og har siden 2007 også operert en satellittstasjon på Troll i Antarktis. I KSAT s stasjonsnettverk inngår videre hovedstasjonen i Tromsø samt en mottaksstasjon i Grimstad. Alle de store romorganisasjonene er i dag kunder hos KSAT, og nasjonalt betjenes daglig kunder som Forsvaret/Kystvakta, Kystverket, meteorologisk institutt samt en rekke FoU institusjoner med satellittdata og informasjonstjenester om oljesøl, skipstrafikk og is. KSAT har også det overordnede ansvaret for den satellittbaserte oljeovervåkningstjenesten i Europa i regi av EMSA (European Maritime Safety Agency). Den forretningsmessige utvikling for KSAT har gått fra en årlig omsetning på ca 50 millioner kroner i starten, til ca 250 millioner kroner i 2009. Produkter og tjenester som er utviklet med basis i behovene i nord tilpasses nå også til global bruk, og vi forventer den største veksten globalt i årene som kommer. hadde mer enn 100 personer ved inngangen til 2010. Andøya Rakettskytefelt og Kongsberg Spacetec hadde rundt 50 ansatte hver. Ved forskningsinstituttene Norsk Polarinstitutt, Norut, Høgskolen i Narvik, UNIS og Universitetet i Tromsø er det rundt 40 forskere relatert til fjernteknologi. Det er også hyggelig at det en fin tilvekst av nye etableringer. Norinnova var delaktig i etableringen av Aranica AS og Taco Scientific AS i 2009, og vi jobber nå i lag med studenter fra Mastergradstudiet i Business Creation and Entrepreneurship med etablering Eagle Eye basert på teknologi fra Norut. Alle disse tre nyetableringene er aktive deltagere i utviklingen av miljøet, og deltok i en omforent søknad til forskningsrådet for å få status som Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI). Utdanning og Innovasjon For å kunne være konkurransedyktig er næringen avhengige av tilgang til menneskelige ressurser med rett kompetanse, samt til FoU-resultater som kan operasjonaliseres i form av nye og bedre produkter og tjenester. Regionen tilbyr relevant utdanning. I tillegg til studiene ved Universitetet i Tromsø har blant annet Høgskolen i Narvik 25 plasser på sitt program for satellitteknologi. Senter for Fjernteknologi ved Universitetet i Tromsø er et samarbeid for å tydeliggjøre en langsiktig strategi for næringsutvikling, forskning og innovasjon. Sentret inkluderer hele det satellittbaserte miljøet i Tromsø fra forskning og utdanning, via systemutvikling, videre til tjenesteleveranser samt bruken av informasjonen. Sentret er også som et viktig virkemiddel for å opprettholde Tromsø-miljøets posisjon som et ledende internasjonalt miljø innen satellittbasert romvirksomhet. For ytterligere å styrke miljøets posisjon arbeides det nå også med å få på plass et SFI. Dr. Jan Petter Pedersen, Vice President, Products and Services KSAT Bård Hall Adm. Dir. Norinnova Antallet ansatte innen fjernteknologi er økende, og sysselsetter i dag rundt 250 personer i regionen. Den største aktøren KSAT Illustrasjon som viser hvordan isfjell er identifisert og fulgt vha satellitt radarbilder over en periode på 10 dager. KSAT arbeider nå med å ta i bruk dette som en tjeneste til kundene. 2 Årsberetning 2009
Styrets beretning 2009 Ivan Cato Burkow Morten Grav Ulf Hustad Hege Toft Karlsen Wenche Poppe Pål Vegar Storeheier VIRKSOMHETEN Norinnova er et innovasjonsselskap for teknologi og forskningsbaserte innovasjoner. Slike innovasjoner skal fremmes ved aktiv bruk av kompetanse, kontakt, kontor og kapital. Norinnova er et datterselskap av forsknings- og innovasjonskonsernet Norut. Norinnova ble stiftet som Forskningsparken i Tromsø i 1990, og feirer 20-års jubileum i 2010. På disse 20 årene har Norinnova oppnådd sin misjon om å skape nytt og styrke eksisterende næringsliv i Nord-Norge. Som aktiv eier har Norinnova vært involvert i å skape rundt 40 bedrifter med 450 høyteknologiske og kompetanseintensive arbeidsplasser. Som rådgiver har Norinnova vært involvert i enda flere etableringer. I 2009 har Norinnova oppnådd gode resultater på selskapets kjernevirksomhet innen forskningsbasert nyskaping og inkubasjon. De forskningsbaserte bedriftene Aranica, Taco Scientific, Marimol, Prophylix Pharma og Outdoor Environment Technology ble etablert. Flere av disse gikk videre i inkubator Tromsø, hvor også Capia, IntSys, Marealis, Scandinavian Dermal Ingredients var kunder i 2009. Norinnova er aksjonær i 3 av bedriftene. Tilveksten av gode ideer er god. I tillegg til 50 forskningsbaserte forretningsideer fra de nordnorske FoU-miljøene var Norinnova involvert i rundt 70 andre innovasjonsprosjekter og nyetableringer. Norinnova et godt grunnlag for nye etableringer gjennom innovasjonsprogrammene knyttet til Distribuert Inkubator, Kvinnovasjon, Gründerhjelpa og Mabit. Å etablere nytt næringsliv er svært krevende og krever et samspill mellom mange aktører. Norinnova har særlig fått støtte fra Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, SIVA - selskapet for industrivekst og Troms fylkeskommune til sitt innovasjonsarbeid i 2009. Et synlig bevis på at innovasjonsvirksomheten lykkes og at samarbeidet er fruktbart er at Forskningsparken utvider med et 3. byggetrinn. Barents BioCenter vil stå klart i årskiftet 2010/2011, og dette skal gi den gryende næringen innen marin bioteknologi bedre vekstvilkår. Innovasjon Inkubator Tromsø Inkubatorkonseptet ble etablert i 2000. Gjennom inkubatorkonseptet får kvalifiserte nyetableringer tilgang til forretningsmessig kompetanse, administrativ bistand, rimelige lokaler og risikovillig aksjekapital i oppstartsfasen. Dette konseptet er utviklet i samarbeid med SIVA, Innovasjon Norge og Tromsø kommune. Inkubator Tromsø har i 2009 videreutviklet en distribuert inkubatorløsning med næringshagene i Målselv, Nordreisa og Senja under samarbeidsprosjektet Distribuert Inkubator Troms. (DIT). Samarbeidet har skapt en vinn-vinn situasjon for alle parter, og har styrket det faglige innholdet og geografiske tilgjengeligheten for inkubatortilbud til entreprenører i Troms. I 2009 var totalt 11 selskaper deltakere i inkubatoren m/distribuert løsning. Totalt har 19 bedrifter flyttet ut av inkubatoren etter endt inkubatorperiode. Omsetningen i disse bedriftene var i 2008 på 145 mill. Inkubatorprogrammet er utvidet ut 2011, og har en årlig budsjettramme på 1,8 mill. med 50% finansiering fra SIVA. Dette programmet forutsetter 50% regional finansiering. I 2009 er det kommet til to nye aktiviteter relatert til Inkubator Tromsø: DIT-kvinnovasjon er et samarbeidsprosjekt mellom næringshagene og Norinnova i den distribuerte inkubatorløsningen. Bakgrunnen er regjeringens og KRD sin målsetting og krav om at kvinnandelen blant entreprenører skal være 40% innen 2013. SIVA har satt i gang aktiviteter over hele landet for å bidra til denne økningen, og DIT-kvinnovasjon er et av disse tiltakene. Vårt prosjekt ble startet høsten 2009 og har i første omgang finansiering ut 2010. Til programmet fikk vi 37 søknader/ forretningsideer fra 44 kvinner, og 18 av disse ble tatt opp i programmet, hvorav 11 er i Tromsø. Det er satt i gang tiltak for å rekruttere flere kvinner fra campus og akademia i Tromsø. Mat- og naturinkubator Troms er et samarbeid mellom Kystens Hus og Norinnova. Høsten 2009 lyste SIVA ut et mat- og naturinkubatorprogram. Kun tre nye matinkubatorer ble tatt opp i programmet, og vårt samarbeidsprosjekt var en av disse. Matinkubatoren har som formål å bidra til flere vekstbedrifter innen mat- og naturbaserte næringer i Troms. Målet er å rekruttere minst 4 bedrifter i 2010 og gjennomføre en fagsamling for disse. Matinkubatoren vil også inngå som et av tilbudene i DIT, og vi har ambisjoner om å utvikle samarbeidsrelasjoner mot inkubatornettverk i Finnmark og Troms fylke. Forskningsbasert nyskaping Nyskapingsvirksomhet og kommersialisering av FoU-resultater skjer i hovedsak gjennom samarbeid med FoU-miljøene i FOR- NY-programmet og Norges Forskningsråd. FORNY-programmet har som formål å kommersialisere FoU-resultater. FORNY-programmet arbeider med idégenerering, -bearbeiding, -beskyttelse og -utvikling frem til bedriftsetablering eller salg av lisenser. I dette samarbeidet inngår Universitetet i Tromsø og Norut-selskapene som de viktigste idégeneratorer og leverandører. I Narvik samarbeider Norinnova med Høgskolen i Narvik og Forskningsparken i Narvik AS. I 2009 har dette samarbeidet resultert i 6 kommersialiseringer i FORNY Nord-Norge. Av dette var det 5 bedrifter og 1 lisens. Idétilfanget i programmet var i 2009 på 50 forretningsidéer. Av disse er 9 idéer i kommersialiseringsfasen. TTO Nord AS og Norinnova AS har inngått en avtale om kommersialisering av FoU-resultater og fordelt rollene i dette arbeidet. TTO Nord har fokus på idésøk, idégenerering og bearbeiding i tidlig fase, mens Norinnova fokuserer på forretningsutvikling, bedriftsetablering og egenkapitalfinansiering. Norinnova vil derfor være naturlig samarbeidspart når en idé kan lede til bedriftsetablering. MABIT-programmet Norinnova har i 12 år hatt det administrative ansvaret for MABIT-programmet, et næringsrettet FoU program for utvikling av marin bioteknologisk industri. MABIT-programmets ledelse arbeider for videreføring av programmet i en ny 5-års periode fra 2011-2016, der man søker å styrke programmet finansielt gjennom et samspill mellom ulike statlige, regionale og private finansieringskilder. Forbruket av offentlige midler i MABIT-programmet utgjorde 8,3 mill., og dette utløste igjen 5,5 mill. i private midler fra næringa. Det gir 40% næringslivsfinansiering av programmet. Programmet ledes av en egen programkoordinator og et styre oppnevnt av styret i Norinnova. I 2009 finansierte MABIT-programmet 30 aktive FoU-prosjekter. INVESTERING Norinnovas tidlig såkornmidler er et viktig redskap for etablering av høyteknologiske bedrifter. Norinnova samarbeider godt med andre fond som kan investere i senere fa- Årsberetning 2009 3
ser, bl.a. Norinnova Invest AS. Norinnova kjøper tjenester fra Norinnova Forvaltning på porteføljeforvaltning av forskningsbaserte etableringer. Norinnova AS har siden 1993 drevet såkorninvesteringer i forsknings- og teknologibaserte nyetableringer i Nord-Norge. Selskapets investeringer de siste årene har i hovedsak vært gjort gjennom deltagelse i såkornfondet Norinnova Invest. Så langt har Norinnova investert 51 mill. i 13 porteføljebedrifter og 22 mill. i investeringsselskap, forsknings- og kunnskapsparker. Det er knyttet høy risiko til slike investeringer, og man har avskrevet 15 mill. i eksisterende portefølje. Stort sett er alle disse resultat av nyere forskning. Selskapet har investert i over 30 etableringer siden 1993. Av disse er 13 aktive, 13 solgt med en gevinst på 8 mill. og 7 selskaper er avviklet med et tap på 10 mill. Norinnova har også gjort nedsalg i porteføljen for 13 mill. med en gevinst på 11 mill. Fra porteføljen av selskaper som Norinnova har solgt eller fortsatt har eierandeler i, er det investert over 500 mill. i egenkapital fra andre investorer. I 2009 var det 323 ansatte i den aktive såkorn-porteføljen, men tar man med solgte bedrifter og strategiske investeringer har investeringsvirksomheten vært delaktig i å skape rundt 450 arbeidsplasser, hovedsakelig i Nord-Norge. INNOVASJONSARENA Forskningsparken i Tromsø består i dag Forskningsparken i Tromsø består i dag av to bygninger. Den første ble ferdigstilt i 1994, mens andre byggetrinn ble åpnet i 2003. SIVA Tromsø Eiendom eier begge bygning-ene som nå praktisk talt er fullt utleid. I alt har omlag 650 personer sin daglige arbeidsplass i Forskningsparken i Tromsø. Tredje bygge-trinn vil bli fullført i årskiftet 2010/2011 og vil romme Barents BioCenter. Totalt vil bygningsmassen være nærmere 28 000 m 2. Norinnova er også hovedaksjonær i Linken, Forskningsparkens Møtesenter, som tilbyr velutstyrte lokaler og tjenester ved konferanser, møter og seminarer. Norinnova er med på å arrangere Næringslivsdagen og flere mindre konferanser. Nor-innovas mål er å utvikle kraftfulle, regionale møteplasser for kunnskapsoverføring, idémyldring og entreprenørutvikling. Slike innovasjonsarenaer skal være møteplasser hvor ulike aktører danner nye og verdifulle nettverk. STYRETS SAMMENSETNING OG MØTER Etter generalforsamlingen i juni 2009 har styret i Norinnova hatt følgende sammensetning: Ivan Cato Burkow styreleder), Konsernsjef Norut Morten Grav Investment manager Statoil ASA Ulf Hustad Regionleder SIVA Hege Toft Karlsen Konserndirektør Gjensidige Forsikring BA Wenche Poppe Administrerende direktør TTO Nord AS Pål Vegar Storeheier Forskningsdirektør Universitetet i Tromsø Kari Riddervold Administrerende direktør, Sparebanken Nord-Norge Invest AS (fratrådte 15. april 2010) Styret har i 2009 avholdt 5 møter og behandlet i alt 55 saker. ARBEIDSMILJØ, YTRE MILJØ OG KJØNNSBALANSE Selskapet holder til i Forskningsparken i Tromsø. Arbeidsmiljøet i bedriften oppleves å være godt. Det har ikke vært skader eller ulykker blant selskapets ansatte. Det totale sykefraværet gjennom året har vært 7,8%, herav 7,1% legemeldte. Kun 1,9% av dette var arbeidsrelatert. Selskapet vurderer ansettelser ut fra kompetanse og relevant erfaring. Ved årsskiftet var det 9 ansatte i Nor-innova hvorav 5 menn og 4 kvinner. Styret består av 4 menn og 3 kvinner. I 2009 ble det ikke gjort noen nyansettelse. Norinnova har et bevisst forhold til likestilling, og ser ikke behov for å iverksette tiltak. Norinnova har ansvar for utvikling av Forsk-ningsparken i Tromsø, hvor omlag 650 personer har sin arbeidsplass. Lokalene er moderne med energisparing og det er etablert et system for resirkulering av papir. Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. ÅRSREGNSKAPET Aksjekapitalen og fondskapitalen sikrer et godt driftsgrunnlag for selskapet. Selskapets inntekter inklusive finansinntekter, var i 2009 på kr 18,1 mill. Samlede driftskostnader i perioden, inklusive finanskostnader, beløper seg til kr 22,9 mill. Selskapets driftinntekter har vært tilfredsstillende. Driftsresultatet var på minus 0,1 mill, men det endelige resultatet er preget av urealiserte tap i aksjeporteføljen. Dette gir et resultat før skatt på minus kr 4.8 mill. Det unoterte aksjemarkedet hadde et betydelig verdifall i 2008. Selv om aksjemarkedet kom sterkt tilbake i 2009, opplevde mange unoterte selskap et ytterligere verdifall i 2009. Norinnova har skrevet ned porteføljen i 2009 på kr. 14.1 mill. for å kompensere for betydelige urealiserte tap. Årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Styret anser selskapets stilling som god. Styret kjenner ikke til forhold av betydning for å bedømme selskapets stilling og resultat som ikke fremgår av beretning, resultatregnskapet og balansen med noter. Styret mener at forutsetningene for fortsatt drift er tilstede. Styret foreslår at negativt årsresultatet etter skatt på kr 4.420.582 disponeres slik: Avsetning til utbytte kr 0 Overføring fra annen egenkapital kr 4.420.582 Selskapets egenkapital er ved årets utløp kr 64.547.824 FREMTIDSUTSIKTER Norinnova er inne i en spennende fase med omstilling. Norinnova er etter opprettelsen av såkornfondet Norinnova Invest et mer spesialisert innovasjonsselskap. Norinnova ønsker å styrke tilbudet på forretningsutvikling og inkubasjon, samtidig som selskapet ønsker å påta seg administrasjon av flere prosjekter. Selskapet har et godt kapitalgrunnlag for oppfølgingsinvesteringer og investeringskapital til nye bedriftsetableringer. Som kommersialiseringsselskap for Universitetet i Tromsø og Norut-selskapene, har selskapet god tilgang til nye idéer og et stort kompetansenettverk. Norinnova har status som kommersialiseringsenhet i FORNY-programmet for FoU-miljøene i Nord-Norge. Dette gir et godt grunnlag for vurdering av nye prosjekter og investeringer. FORNYprogrammet og selskapets kapitalbase gir handlekraft i nyskapingsarbeidet basert på den kompetanse regionale FoU-miljø besitter innen de områder selskapet ser som fremtidige vekstnæringer. Denne ordningen er under revisjon, og selskapet er forberedt på å omstille seg nye rammebetingelser. Norinnova har vært gjennom en sterk omstilling de siste år. I 2005 overtok TTO Nord noe av virksomheten innen idé-stimulering og idé-arbeid. I 2008 ble Norinnova Invest og Norinnova Forvaltning dannet, og porteføljeforvaltningen ble lagt til Norinnova Forvaltning. Styret arbeider for å styrke innovasjonsvirksomheten i samarbeid med sentrale aktører. Styret vil avslutningsvis takke ledelsen og de ansatte for godt utført arbeid i 2009. 4 Årsberetning 2009
Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2009 2008 Driftsinntekter Driftsinntekter 8 775 556 8 696 463 Prosjektinntekter 3 822 438 3 288 927 Konsulentinntekter ekstraordinære 0 967 500 Sum driftsinntekter 12 597 994 12 952 890 Driftskostnader Lønnskostnad 7,9 6 405 933 5 227 943 Avskrivning på varige driftsmidler 1 61 099 61 010 Annen driftskostnad 9 6 259 420 6 160 276 Sum driftskostnader 12 726 452 11 449 229 DRIFTSRESULTAT (128 458) 1 503 661 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Renteinntekter 266 258 900 652 Realisert gevinst salg aksjer 5 162 673 250 000 Andre finansinntekter 124 847 354 690 Sum finansinntekter 5 553 778 1 505 342 Finanskostnader Verdiregulering aksjer 8 619 455 2 037 183 Verdiregulering lån porteføljeselskaper 1 000 000 0 Forvaltningskostnader portefølje 578 306 781 094 Andre finanskostnader 2 859 11 643 Sum finanskostnader 10 200 620 2 829 920 NETTO FINANSPOSTER (4 646 842) (1 324 578) RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD (4 775 300) 179 083 Skattekostnad 8 (354 718) 459 532 ÅRSRESULTAT (4 420 582) (280 449) OVERFØRINGER Avsatt til utbytte 0 0 Overføringer til (- fra) annen egenkapital (4 420 582) (280 449) SUM OVERFØRINGER (4 420 582) (280 449) Årsberetning 2009 5
Balanse pr. 31.12.2009 EIENDELER Note 31.12.2009 31.12.2008 Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Utsatt skattefordel 8 351 831 134 458 Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 10 1 1 Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l. 1 103 324 117 164 Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 2 47 045 690 58 951 297 Ansvarlig lån 3 3 083 036 1 462 000 Sum anleggsmidler 50 583 882 60 664 920 Omløpsmidler Andre fordringer 4 579 997 6 538 184 Markedsbaserte aksjer og aksjefond 4 1 518 349 1 291 990 Markedsbaserte obligasjoner 1 897 400 1 801 152 Bankinnskudd 5 20 952 634 14 566 820 Sum omløpsmidler 28 948 381 24 198 146 SUM EIENDELER 79 532 263 84 863 066 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 6,13 15 744 000 15 744 000 Overkursfond 13 25 594 012 25 594 012 Sum innskutt egenkapital 41 338 012 41 338 012 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 13 23 209 812 27 630 393 Sum opptjent egenkapital 23 209 812 27 630 393 Sum egenkapital 64 547 824 68 968 405 Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 7 26 429 236 183 Sum avsetning for forpliktelser 26 429 236 183 Annen langsiktig gjeld Kapitalfond 11 0 2 417 494 Forskudd Mabit Prosjekt 12 8 262 659 7 475 885 Sum annen langsiktig gjeld 8 262 659 9 893 379 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 4 427 011 3 445 391 Betalbar skatt 8 0 395 724 Skyldig offentlige avgifter 496 409 430 268 Annen kortsiktig gjeld 1 771 931 1 493 715 Sum kortsiktig gjeld 6 695 351 5 765 098 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 79 532 263 84 863 066 6 Årsberetning 2009
Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper anvendes: Driftsinntekter Salg av tjenester inntektsføres etterhvert som de opptjenes. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som knytter seg til varekretsløpet. For andre poster enn kundefordringer omfattes poster som forfaller til betaling innen ett år etter transaksjonsdagen. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Langsiktig gjeld er gjeld som forfaller senere enn ett år etter transaksjonsdagen. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålyd-ende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Investeringer i aksjer og andeler (anleggsmidler) Aksjene bokføres som hovedregel til anskaffelseskost. Dersom virkelig verdi anses varig lavere, nedskrives de aksjepostene det gjelder til virkelig verdi. Se note 2 for detaljer. Pensjonsmidler Foretaket har kollektive pensjonsforsikringer som omfatter alle ansatte fordelt på innskuddspensjon og ytelsesbasert pensjonsordning. Ytelsesordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Netto pensjonsforpliktelser knyttet til denne er beregnet og balanseført under langsiktig gjeld. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelser i balansen. Selskapets pensjonordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skattefordel. Utsatt skattefordel er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og skattevirkningen er beregnet på nettogrunnlaget. Note 1 Varige driftsmidler Tomt Kontorutstyr Datautstyr Totalt Anskaffelseskost 1.1 1 596 836 928 735 1 525 572 Tilgang 0 0 47 259 47 259 Avgang 0 0 0 0 Anskaffelseskost 31.12 1 596 836 975 994 1 572 831 Akkumulerte avskrivninger 31.12 0 541 209 928 298 1 469 507 0 0 0 Balanseført verdi pr. 31.12 1 55 627 47 696 103 324 Årets avskrivninger 0 23 949 37 150 61 099 Note 2 Aksjer Selskap Aksjekapital Antall aksjer Norinnova Pålydende Kostpris Lytix Biopharma AS 503 985 21 105 1 4 678 421 Lofitorsk AS 48 896 033 6 755 956 1 8 580 166 Senja steinbit AS 120 000 300 100 37 500 Norinnova Forvaltning AS 200 000 400 100 42 000 Stiftelsen Tromsø Internasjonale skole 262 500 25 1 000 25 000 Northern Biolabs AS 125 875 315 000 0,10 500 000 Aranica AS 100 000 300 100 30 000 Advanced Biopolymers AS 734 400 7 836 100 3 333 063 Taco Scientific AS 103 400 214 100 88 000 Calanus AS 632 500 750 100 3 000 000 Scan Aqua AS 1 200 000 17 500 10 175 000 Probio ASA 28 458 328 704 698 100 7 301 322 Dualog AS 4 470 300 8 448 100 5 429 824 Såkorninvest Nord AS 9 277 000 13 967 100 5 964 784 Prophylix Pharma AS 110 000 16 500 1 1 055 000 Orthogenics AS 812 547 129 294 1 3 556 276 Forskningsparken Møtesenter AS 343 750 12 191 25 1 457 300 ObexCode AS 439 818 809 135 0,10 3 866 640 Origo Nord AS 6 678 360 3 920 360 1 422 070 Forskningsparken Narvik AS 7 812 500 19 425 100 1 537 500 Norinnova Invest AS 4 465 000 9 046 100 9 046 000 Sum kostpris totalt 61 125 868 Nedskrivning for mindreverdi i porteføljen 14 080 178 Totalt bokført verdi 47 045 690 Årsberetning 2009 7
Note 3 Ansvarlige lån i porteføljeselskaper Bokført verdi Prophylix Pharma AS 69 494 Obex Code AS 59 542 Norinnova Invest AS 2 954 000 Scan Aqua AS 1 000 000 Totalt 4 083 036 Tapsavsetninger 1 000 000 Balanseført verdi 31.12 3 083 036 Note 4 Kortsiktige investeringer Anskaffelsekost Markedsverdi Bokført verdi Andeler; Sparebanken Nord-Norge Grunnfondsbevis 1 514 482 1 360 810 1 320 843 Formuesforvaltning AS, aksjefond 197 506 269 383 197 506 Sum 1 711 988 1 630 193 1 518 349 Note 5 Bundne midler I posten inngår bundne bankinnskudd med kr 430.156,- Note 6 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Aksjekapitalen i NorInnova AS pr. 31.12 består av følgende aksjeklasser: Antall Pålydende Balanseført Ordinære aksjer 15 744 1 000 15 744 000 Sum 15 744 15 744 000 Selskapets aksjonærer pr 31.12.09 var: Navn Aksjer Sum aksjer Eierandel Stemmeandel SIVA 3 810 3 810 24,2 % 24,2 % AL Industrier ASA 250 250 1,6 % 1,6 % Aker Seafoods Melbu AS 250 250 1,6 % 1,6 % Norut Tromsø AS 7 962 7 962 50,6 % 50,6 % Troms Kraft Invest AS 578 578 3,7 % 3,7 % Gjensidige Forsikring BA 578 578 3,7 % 3,7 % Sparebanken Nord-Norge Invest AS 613 613 3,9 % 3,9 % Hurtigruten ASA 128 128 0,8 % 0,8 % Statoil New Energy AS 1 575 1 575 10,0 % 10,0 % Totalt 15 744 15 744 100 % 100 % Note 7 Pensjonsforpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 9 personer. 4 ansatte har ytelsespensjon. Denne ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. De resterende, samt eventuelt nyansatte tilsluttes innskuddsbasert pensjonsordning. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap. Netto pensjonskostnad 2009 2008 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 149 993 205 296 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 35 704 34 803 Avkastning på pensjonsmidler 50 560 34 051 Administrasjonskostnader 24 717 51 867 Resultatførte planavvik/estimatendringer 0 0 Netto pensjonskostnad 159 854 257 915 2009 2008 Opptjente pensjonsforpliktelser 31.12. 968 152 898 612 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12. 941 723 662 429 Netto pensjonsforpliktelse 26 429 236 183 8 Årsberetning 2009
Økonomiske forutsetninger pr. 31/12-09 Diskonteringsrente 5,4 % Forventet lønnsregulering 4,5 % Pensjonsregulering 2,2 % G-regulering 4,3 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,7 % Forventet turnover 0,0 % Note 10 Tomt NorInnova AS eier tomten på 36.000 m 2 som forskningsparkens 1. til 3. byggetrinn er bygget på. Tomten er aktivert i balansen til kr 1,- Note 11 Kapitalfondet NorInnova AS finansierer forsknings- og utviklingsprosjekter, gir ansvarlige lån og tegner aksjekapital. De aktuarmessige forutsetningene er basert på vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. Note 8 Skattekostnad Årets skattekostnad fordeler seg på: 2009 2008 Betalbar skatt 0 395 724 Fordring på skatt pga tilbakeført underskudd -137 345 0 Endring i utsatt skattefordel -217 373 63 808 Sum skattekostnad -354 718 459 532 Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad -4 775 300 179 083 Permanente forskjeller 3 508 450 1 462 107 Endring i midlertidige forskjeller 776 332-227 886 Årets skattegrunnlag -490 518 1 413 304 Oversikt over midlertidige forskjeller: Pensjonsmidler/forpliktelse -26 429-236 183 Driftsmidler -171 812-202 140 Fordringer -1 058 300-41 886 Sum -1 256 541-480 209 28 % utsatt skattefordel 351 831 134 458 Bevilgninger til FoU-prosjekter aktiveres ikke i regnskapet, men går til reduksjon av kapitalfondet. Aksjer og lån balanseføres som eiendeler i regnskapet. Dersom disse eiendelene må antas å ha mistet sin verdi, blir de nedskrevet i regnskapet og går til reduksjon av kapitalfondet Mottatt fra Kommunaldept. 1990-1992 20 000 000 Pr 01.01.09: Bevilget til forsknings- og utviklingsprosjekte 5 441 289 Pr 01.01.09: Nedskrivning av aksjer og ansvarlige lån 12 141 217 Kapitalfondet pr 01.01.09 2 417 494 2009 Bevilget til FoU-prosjekter 0 Tilbakeførte bevilgninger 0 Nedskrivning aksjer/fordringer 2 417 494 Kapitalfondet pr 31.12.09 0 Det som er nedskrevet utover kapitalfondets størrelse er vist som finanskostnader i resultatregnskapet Note 9 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte m.v. Posten lønnskostnader er slått sammen av: 2009 2008 Lønninger 5 498 291 4 507 250 Arbeidsgiveravgift 454 341 381 879 Pensjonskostnader ytelse 159 854 60 436 Pensjonskostnader innskudd 182 138 131 062 Andre lønnsrelaterte ytelser 111 309 147 316 Sum 6 405 933 5 227 943 For 2008 er innbetaling av pensjon delvis dekket av premiefond. Av denne årsak stemmer ikke årskostnad mot pensjonsopplysninger i note 7 for dette året. Gjennomsnittlig antall ansatte: 8 9 Note 13 Mabit Selskapet er engasjert til å ivareta drift av MABIT-programmet. I 2009 har selskapet mottatt kr 8,86 mill. på vegne av MABIT-programmet. I 2008 mottok selskapet kr 9,81 mill. Disponible midler til dekning av nye og pågående prosjekter utgjør kr 8,26 mill.pr 31.12.09. Pengene er bokført på egen bankkonto plassering, motposten er Forskudd fra Mabit. Ytelser til ledende personer Daglig leder Lønn 1/1-31/12-09 954 874 Pensjon 53 208 Styret Andre ytelser 0 Honorar 399 420 Revisor Kostnadsført revisjonshonorar i 2009 utgjør kr 88.380,- I tillegg kommer honorar for andre tjenester med kr 29.109,- og attestasjoner div. prosjekt kr. 45.534,- Beløpene er inkl. andel mva. Note 13 Egenkapital Aksjekapital Overkursfond Annen EK Sum EK IB 01.01.09 15 744 000 25 594 012 27 630 393 68 968 405 Årets underskudd -4 420 581-4 420 581 UB 31.12.09 15 744 000 25 594 012 23 209 812 64 547 824 Årsberetning 2009 9