Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om en ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. Målsettingen med den nye bestemmelsen er å stimulere til flere hele stillinger og jevnere/mer rettferdig fordeling av den ubekvemme arbeidstiden mellom ansatte og grupper. Bestemmelsen innebærer en trappetrinnsmodell som gir høyere helgekompensasjon jo flere helger(lørdag og søndag) man jobber. Partene er enig om at for samfunnet, virksomhetene og den enkelte er det riktig å arbeide for at flest mulig kan jobbe full stilling. Tiltak som tar sikte på å redusere/avvikle/fjerne ufrivillig deltid samt stimulere til å få flere til å velge større stillingsbrøk eller hel stilling må prøves ut. Spekter og Fagforbundet har tidligere inngått en samarbeidsavtale 8. februar 2011, og deretter inngått ytterligere to avtaler. Avtalene forplikter partene blant annet til å arbeide med kompetansespørsmål, utdanningsspørsmål og arbeidstidsspørsmål. Spekter og LO-forbundene har i samarbeid utarbeidet denne veiledningen hvor vi gir en nærmere redegjørelse for bestemmelsen og hvordan den er å forstå. De samme parter tar stilling til hvordan veiledningen skal forstås. Den nye modellen gjøres gjeldende fra 1.1.2013. Partene henstiller til at allerede etablerte arbeidsplaner gjennomgås med sikte på en vurdering av behovet for økt helgebelastning.
Side 2 av 6 2. Bestemmelsens ordlyd Bestemmelsen lyder som følger: 3.1 Lørdags- og søndagstillegg Med virkning fra 1. januar 2013 endres bestemmelsen slik: For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag, betales et tillegg pr. arbeidet time avhengig av omfang av arbeid på lørdag og søndag etter oppsatt arbeidsplan. For arbeid inntil 16 timer pr helg: Antall helger pr år Tillegg 0-17 Minst kr 40,- 18-21 Minst kr 60,- 22-26 Minst kr 70,- For arbeid som samlet overstiger 16 timer eller mer pr helg: Antall helger pr år Tillegg 0-17 Minst kr 50,- 18-21 Minst kr 65,- 22-26 Minst kr 75,- Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lørdags- og søndagstillegget er minst kr 40,- uavhengig av antall helger pr år. Merknad: Punkt 3.1 om gradering av lørdags- og søndagstillegg er innrettet for å stimulere til flere hele stillinger og jevnere/mer rettferdig fordeling av den ubekvemme arbeidstiden mellom ansatte og grupper.
Side 3 av 6 3. Beskrivelse av modellen 1. Hvem omfattes av bestemmelsen om økt kompensasjon for arbeid på lørdag og søndag? Bestemmelsen gjelder både for heltids- og deltidsansatte. Gradert helgekompensasjon gjelder ikke for tilkallingsvakter/ekstravakter (uten et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd avtalt arbeidstid per uke). Dette vil for eksempel være tilkallingsvakter/ekstravakter uten et fastforpliktende arbeidsforhold. Disse tilstås et tillegg på kr. 40,- uavhengig av antall helger per år. 2. Hva slags type arbeidstidsordninger kommer inn under bestemmelsen? Bestemmelsen kan komme til anvendelse på alle typer arbeidstidsordninger; både tradisjonelle rullerende arbeidsplaner, kalenderplaner, fleksiturnus/ønsketurnus o.a. 3. Hvor omfattende må arbeidet være på lørdag og søndag for å omfattes av bestemmelsen? Modellen er todelt ved at den både bygger på hyppighet i forhold til antall helger og belastningen i antall timer per arbeidet helg. Ved arbeid til og med 17 helger per år er tillegget kr. 40,- for arbeid inntil 16 timer per helg, og for arbeid over 16 timer per helg er tillegget kr. 50,-. Arbeidstakeren må arbeide 18 helger eller mer i løpet av et år for å oppnå økt helgekompensasjon. Helgekompensasjonen øker ytterligere dersom den ansatte arbeider mer enn 16 timer i gjennomsnitt pr. helg gjennom året. 4. Hva er utgangspunkt for hvilken trappetrinnskategori man avlønnes etter? Grunnvilkåret for innplassering i kategori er hvor mange helger man jobber. Dersom man jobber 16 timer eller flere timer per helg i gjennomsnitt øker tillegget. Man tar utgangspunkt i oppsatt arbeidsplan og beregner hvor mange helger den enkelte arbeidstaker skal arbeide i løpet av ett år/52 uker. Arbeidstakeren vil få kompensert i henhold til samme trappetrinnskategori dersom vedkommende blir pålagt ekstravakter/merarbeid på lørdag eller søndag. 5. Påvirkes lørdags- og søndagstillegget av ferieavvikling? Nei. Modellen bygger på omfang av faktisk arbeidede helger per år/52 uker, jf. pkt. 4 og pkt. 10 i denne veiledningen. 6. Hvordan beregner man tillegget hvis man enkelte helger jobber inntil 16 timer og andre helger jobber over 16 timer? Både antall helger og antall timer i helg må gjennomsnittsberegnes og sees over et helt år fra dato til dato. 7. Anses det som en helg dersom man kun jobber nattevakt fra søndag til mandag? Partene har ved etableringen av modellen og de vilkår som regulerer denne, sett for seg arbeid på lørdag og søndag av et visst omfang for å få økt godtgjøring og at hovedsakelig hele vakten/e skal ligge innenfor det som defineres som helg i arbeidsmiljøloven. Det kvalifiserer ikke som en helg dersom man kun jobber nattevakt fra søndag til mandag.
Side 4 av 6 8. Beregnes tillegget i henhold til kalenderåret eller ut fra 1 år fra dato til dato? Antall helger beregnes fra dato til dato. Det innebærer at dersom en arbeidsplan starter 01.02.2013, så beregnes det antall helger den ansatte skal arbeide frem til 31.01.2014. Partene anbefaler at det benyttes lik periode for alle ansatte for å håndtere bestemmelsen best mulig, og at perioden fortrinnsvis starter med mandag i uke 1 og avslutter søndag i uke 52/53. 9. Hva med ansettelsesforhold med kortere varighet enn 1 år? Dersom den ansatte har et arbeidsforhold av kortere varighet enn 1 år skal antall helgevakter beregnes forholdsmessig. Eksempel: Arbeidstakeren arbeider i et vikariat fra 1.1.13 tom 30.6.13. I henhold til arbeidsplanen skal den ansatte arbeide 20 helger pr år. I dette tilfellet må arbeidstakeren arbeide 10 helger i nevnte periode for å oppnå samme helgekompensasjon som øvrige ansatte med samme belastning. 10. Hva når det etableres nye arbeidsplaner (hjelpeplan) for kortere eller lengre periode? Omfanget av arbeid på lørdag og søndag påvirkes ikke av at det etableres hjelpeplan. Det antall helgevakter som den enkelte arbeidstaker er tildelt etter ordinær arbeidsplan, må arbeides for å opprettholde lørdags- og søndagstillegget som er beregnet ut fra ordinær arbeidsplan. Tilsvarende gjelder for de som arbeider etter en ønsketurnus; antallet helger som ligger til grunn for arbeidsplanen må arbeides. 11. Kan arbeidstakere som følger samme arbeidsplan ha ulik helgebelastning? Utgangspunktet bør være en mest mulig lik fordeling av helgebelastning blant de arbeidstakerne som omfattes av arbeidsplanen, jf. formålet med bestemmelsen. Partene er imidlertid enige om at dersom enkelte arbeidstakere av personlige grunner ønsker å arbeide hyppigere helg enn hva som er drøftet med tillitsvalgt, bør det allikevel være adgang til dette, jf. imidlertid begrensningen i aml. 10-8 (4). 12. Kan den enkelte arbeidstaker forhandle om høyere lørdags- og søndagstillegg siden det står minst kr XX? Partene forutsetter at forhandlinger om høyere tillegg skjer mellom lokale parter som ledd i B-dels-forhandlinger. Det er ikke adgang for den enkelte arbeidstaker til å stille krav om høyere lørdags- og søndagstillegg. 13. Innebærer den nye modellen endringer i utbetaling av lørdags- og søndagstillegget? Den nye modellen innebærer ingen endring for utbetaling av lørdags- og søndagstillegget. Overenskomsten del A2 pkt. 2.5 gjelder fortsatt. Det innebærer at tilleggene skal beregnes og utbetales forskuddsvis som et fast tillegg per måned. En utdypende forståelse av pkt. 2.5 følger av forlik mellom Spekter og Fagforbundet datert 21. desember 2006, jf. vedlegg. 14. Hva med langvakter/dobbeltvakter? Som nevnt under pkt. 4 er grunnvilkåret hvor mange helger man jobber i et år. Dersom det etableres langvakter/dobbeltvakter for på den måten å redusere helgebelastningen skal kompensasjonen også i disse tilfellene regnes ut i forhold til antall arbeidede helger.
Side 5 av 6 15. Hvordan regnes timene ved vakt på vaktrom? Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid. Arbeidstiden regnes i forholdet 1:1, jf. overenskomsten kap. III, pkt. 4.1.1. I beregning av antall timer som grunnlag for innplassering i den nye modellen inngår således de faktiske timene. 16. Vil hjemmevakt telle som arbeidet helg? Partene er enige om at hjemmevakt på lørdag og søndag i relasjon til overenskomsten pkt. 2.1 teller med når man beregner antall helger. Ved beregning av antall arbeidede timer på lørdag og søndag regnes omregnet tid (hovedregel 1:5). 17. Hvordan regnes timene for arbeidstakere som går inn under bestemmelsen om tredelt turnus? Bakgrunnen for bestemmelsen om tredelt turnus var å gi en gradvis reduksjon i ukentlig arbeidstid som følge av ubekvem arbeidstid. Det ble således gitt tilleggstid per time. Den nye modellen for kompensasjon for arbeid på lørdag og søndag bygger på faktiske timer. Det er derfor faktiske timer arbeidet i helgen som er utslagsgivende for hvilken kategori man innplasseres i. 18. Blir tillegget omregnet med tilbakevirkende kraft dersom en arbeidstaker eksempelvis overstiger 17 helger som følge av at vedkommende arbeidet ekstravakter? Utgangspunktet for beregning av tillegget er den helgebelastning som fremgår av arbeidsplanen. Tillegget blir ikke omregnet som følge av arbeidede ekstravakter. 19. I hvilken trappetrinnskategori innplasseres innleide arbeidstakere og vikarer? Innleide arbeidstakere og vikarer inngår i en oppsatt arbeidsplan, og tillegget beregnes som for fast ansatte. 20. Påvirkes tillegget av fravær/permisjoner? Innføring av en ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg endrer ikke de regler og den praksis som gjelder for beregning av lønn ved fravær. Som vanlig skal eksempelvis arbeidstakeren utbetales full lønn under sykdom (jf. overenskomsten kap. II pkt. 1.1.) forutsatt at vilkårene for rett til sykdom er oppfylt. 4. Forholdet til arbeidsmiljøloven Partene minner om de begrensinger som følger av arbeidsmiljøloven med hensyn til omfang av søndagsarbeid, jf. aml. 10-8 (4)som lyder: 10-8 (4) Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn- eller helgedag.
Side 6 av 6 De arbeidstidsordninger som etableres må for øvrig være i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidens lengde og daglig og ukentlig arbeidsfri. Vi minner også om aml. 10-7 om at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. 5. Praktiske prosedyrer Innføring av den nye modellen innebærer i all hovedsak få endringer i forhold til hvordan man etablerer arbeidsplaner i sykehusene. Dog bør omfanget av arbeid på lørdag og søndag underlegges særskilt drøfting forut for oppsett av arbeidsplanen. Partene anbefaler følgende prosedyrer for avklaring av omfanget av arbeid på lørdag og søndag og etablering av arbeidsplaner: a) Det er driften og derav behovet for bemanning i helgene som må legges til grunn for omfang av arbeid på lørdag og søndag. Arbeidsgiver bør så tidlig som mulig redegjøre for behovet for helgebemanning overfor de tillitsvalgte og drøfte bemanningsplanen. Arbeidsgiver og tillitsvalgte bør som ledd i disse drøftingene også drøfte formålet med bestemmelsen som er å stimulere til flere hele stillinger og jevnere/mer rettferdig fordeling av den ubekvemme arbeidstiden mellom ansatte og grupper. Dersom enkelte arbeidstakere av personlige grunner ønsker å arbeide hyppigere helg enn hva som er drøftet med tillitsvalgt, bør det være adgang til dette. Partene anbefaler i slike tilfeller at en individuell aksept for hyppigere arbeid på lørdag og søndag formaliseres skriftlig. b) På bakgrunn av drøftingene utarbeides arbeidsplanen i samarbeid med de tillitsvalgte, jf. aml. 10-3. Drøftingene skal finnes sted i henhold til fristen i 10-3 eller andre frister avtalt mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt. Partene anbefaler at det skrives et kort referat fra møtet. c) Dersom arbeidstidsordningen bygger på gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, må det inngås avtale om dette i henhold til reglene i aml. 10-5. d) Oppsigelse/endring av gjeldende arbeidsplan følger vanlige prosedyrer.