LO118D Forelesning 3 (DM)

Like dokumenter
Emne 12 Mengdelære. ( bokstaven g er ikke et element i mengden B ) Betyr: B er mengden av alle positive oddetall.

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

Øvingsforelesning 2. Mengdelære, funksjoner, rekurrenser, osv. TMA4140 Diskret Matematikk. 10. og 12. september 2018

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Aksiom 3.1 (Likhet av mengder). La A og B være mengder. Da er A og B like hvis og bare hvis de har akkurat de samme elementene.

TMA 4140 Diskret Matematikk, 4. forelesning

LO118D Forelesning 5 (DM)

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Repetisjonsforelesning - INF1080

Diskret matematikk tirsdag 15. september 2015

TOPOLOGI. Dan Laksov

Analysedrypp I: Bevis, mengder og funksjoner

Løsningsforslag oblig. innlevering 1

MAT1030 Forelesning 10

Notat med oppgaver for MAT1140

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 5: Mengdelære

Dagens plan. INF3170 Logikk. Mengder. Definisjon. Notasjon. Forelesning 0: Mengdelære, Induksjon. Martin Giese. 23. januar 2008.

Innføring i bevisteknikk

Løsningsforslag Øving 5 TMA4140 Diskret matematikk Høsten 2010

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

INF3170 Forelesning 1

INF1800 Forelesning 2

To mengder S og T er like, S = T, hvis de inneholder de samme elementene. Notasjon. Mengden med elementene a, b, c og d skrives ofte {a, b, c, d}.

MAT1030 Diskret Matematikk

LO118D Forelesning 9 (DM)

Kapittel 5: Mengdelære

Matematisk morfologi III

Kapittel 5: Mengdelære

Vi definerer en mengde ved å fortelle hva den inneholder. Vi kan definere den på listeform eller ved hjelp av en utsagnsfunksjon.

Mengdelære INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 2: MENGDELÆRE. Læreboken. Mengder. Definisjon (Mengde) Roger Antonsen

Forelesning 9. Mengdelære. Dag Normann februar Mengder. Mengder. Mengder. Mengder OVER TIL KAPITTEL 5

Eksamen MAT H Løsninger

TALL. 1 De naturlige tallene. H. Fausk

Kapittel 5. Trær og nettverk. 5.1 Trær og Fibonacci-følgen

LO118D Forelesning 6 (DM)

Tema 1: Hendelser, sannsynlighet, kombinatorikk Kapittel ST1101 (Gunnar Taraldsen) :19

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

Dette krever ikke noe nytt aksiom. Hvorfor? Og hvorfor må vi anta at A ikke er tom? Merk at vi har:

INF3170 Forelesning 2

Analyse og metodikk i Calculus 1

MAT1030 Diskret matematikk. Mengder. Mengder. Forelesning 9: Mengdelære. Dag Normann OVER TIL KAPITTEL februar 2008

Kapittel 5: Relasjoner

Mer om mengder: Tillegg til Kapittel 1. 1 Regneregler for Booleske operasjoner

Løsningsforslag til noen oppgaver om Zorns lemma

Forelesning 1: Introduksjon og mengdelære Christian Mahesh Hansen januar Praktisk informasjon. 1.1 Forelesere og tid/sted

{(1,0), (2,0), (2,1), (3,0), (3,1), (3,2), (4,0), (4,1), (4,2), (4,3) } {(1,0), (1,1), (1,2), (1,3), (2,0), (2,2), (3,0), (3,3), (4,0)}

Dagens plan. INF3170 Logikk

Matematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 17. september Løsningsforslag. 22. september 2015

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

LO118D Forelesning 4 (DM)

Dagens plan INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon, mengdelære og utsagnslogikk. Christian Mahesh Hansen og Roger Antonsen

MAT1030 Diskret matematikk

Relasjoner. Ekvivalensrelasjoner. En relasjon R på en mengde A er en delmengde av produktmengden. La R være en relasjon på en mengde A.

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

MAT1140 Strukturer og argumenter

Matematikk 15 V-2008

Noen løsningsforslag/fasitsvar

Notat om Peanos aksiomer for MAT1140

Forelesning 10. Mengdelære. Dag Normann februar Venn-diagrammer. Venn-diagrammer. Venn-diagrammer. Venn-diagrammer

Venn-diagrammer. MAT1030 Diskret matematikk. Venn-diagrammer. Venn-diagrammer. Eksempel. Forelesning 10: Mengdelære

QED 1 7. Matematikk for grunnskolelærerutdanningen. Bind 2. Fasit kapittel 1 Tallenes hemmeligheter

UNIVERSITETET I OSLO

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

Forelesning 3, kapittel 3. : 3.2: Sannsynlighetsregning. Kolmogoroffs aksiomer og bruk av disse.

Løsningsforslag Øving 9 TMA4140 Diskret matematikk Høsten i for i = 0, 1, 2, 3, 4, og så er W 4 svaret

Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1030 Forelesning 19

Injektive og surjektive funksjoner

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2011

Oppgave: Avgjør om følgende to mengder er like: 1) (A B) C 2) A (B C)

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

MAT1140: Partielle ordninger, Zorns lemma og utvalgsaksiomet

MAT1030 Forelesning 13

Generell induksjon og rekursjon. MAT1030 Diskret matematikk. Generell induksjon og rekursjon. Generell induksjon og rekursjon.

Sannsynlighetsregning og Statistikk

Zorns lemma og utvalgsaksiomet

Kapittel 6: Funksjoner

Matematikk for IT. Prøve 1. Torsdag 18. september Løsningsforslag

En relasjon på en mengde A er en delmengde R A A = A 2. Vi har satt navn på visse egenskaper relasjoner som oppstår i anvendelser ofte kan ha.

Python: Oppslagslister (dictionaries) og mengder 3. utgave: Kapittel 9

UNIVERSITETET I OSLO

R for alle a A. (, så er a, En relasjon R på en mengde A er en Ekvivalensrelasjon hvis den er refleksiv, symmetrisk og transitiv.

Chapter 6 - Discrete Mathematics and Its Applications. Løsningsforslag på utvalgte oppgaver

INF1300 Relasjonsalgebra og SQL, mengder og bager. Lysark for forelesning v. 2.1

INF2820 V2017 Oppgavesett 6 Gruppe 7.3

Om forholdet mellom produkt og barysentrisk oppdeling av simplisialkomplekser

MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk. 13. oktober 2017 Tid:

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Ekvivalensrelasjoner. Oppsummering. Definisjon. Merk

Viktige begrep i kapittel 1.

MAT1030 Forelesning 11

UNIVERSITETET I OSLO

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

Avsnitt 6.1 Opptelling forts.

Transkript:

LO118D Forelesning 3 (DM) Mengder og funksjoner 27.08.2007

1 Mengder 2 Funksjoner

Symboler x y Logisk AND, både x og y må være sanne x y Logisk OR, x eller y må være sann x Negasjon, ikke x x For alle x x Det finnes minst én x x y Hvis x så y x y Logisk ekvivalens

Mengder Definisjon En mengde er en samling med objekter. Objektene kalles elementer eller medlemmer Rekkefølgen er ikke viktig

Mengder Måter å angi mengder på: A = {1, 2, 3, 4} for små, endelig mengder B = {x x er et primtall} for store, endelige eller uendelige mengder

Størrelse Størrelsen til en endelig mengde er antall elementer i mengden, og skrives X.

Medlemskap Gitt en mengde X og et element x så kan vi avgjøre om x er en del av X. Hvis x er et medlem av X skriver vi x X Hvis x ikke er et medlem av X skriver vi x / X

Tom mengde Definisjon Den tomme mengden har ingen medlemmer og skrives. Altså = {}.

Likhet Definisjon To sett X og Y er like hvis de har de samme medlemmene og vi skriver X = Y.

Delmengde Hvis vi har C = {1, 5} og A = {1, 2, 5, 7}, så er C en delmengde av A og vi skriver C A. Hvis X er en delmengde av Y og X ikke er lik Y, så kaller vi X en ekte delmengde og vi skriver X Y.

Delmengde For å vise at X Y må vi vise at x X x Y er sant for alle x. For å vise at X ikke er en delmengde av Y må vi vise at det finnes minst én x slik at x X x Y er usant.

Delmengde Definisjon Alle er sett er delmengder av seg selv, altså X X Den tomme mengden er en delmengde av alle mengder Mengden av alle delmengder for en mengde X kalles potensmengden til X, dette skrives P(X)

Potensmengde Vi har mengden A = {a, b, c}. Da er potensmengden til A: P(A) = {, {a}, {b}, {c}, {a, b}, {a, c}, {b, c}, {a, b, c}} Legg merke til at A = 3 og P(A) = 2 3 = 8. Generelt har vi P(X) = 2 n hvis X = n.

Mengdeoperasjoner Gitt at vi har to mengder, så kan vi definere noen operasjoner på mengdene som gir oss nye mengder.

Union Definisjon Unionen av to mengder X og Y er alle elementer som finnes i enten X eller i Y eller i begge, dette skriver vi X Y.

Snitt Definisjon Snittet av to mengder X og Y er alle elementer som finnes i både X og Y, dette skriver vi X Y.

Differanse Definisjon Differansen mellom to mengder X og Y er alle elementer som finnes i X som ikke finnes i Y, dette skriver vi X Y.

Mengdeoperasjoner To mengder sies å være disjunkte hvis X Y =. En samling (familie) av mengder S sies å være parvis disjunkt hvis ingen av medlemsmengdene har felles elementer.

Univers Hvis vi jobber med mengder kan vi si at disse mengdene er delmengder av et univers U Hvis vi har et univers U og en delmengde X, så har vi X = U X Dette kaller vi komplementet til X

Venn-diagram U A B 2 3 4 1

Mengdelover Det finnes et sett med lover for hvordan de forskjellige mengdeoperasjonene henger sammen. Eksempel A = A, A U = A A U = U, A =

Familier Unionen av en familie S er de elementene x som finnes i minst en mengde X i S Unionen av en familie S er de elementene x som finnes i alle mengder X i S En familie S sies å være en partisjon av mengden Y hvis hvert element i Y finnes i eksakt en mengde X i S Hvis S er en partisjon av X, så er S parvis disjunkt og S = X

Kartesisk produkt Noen ganger er rekkefølge interessant Et ordnet par (a, b) er distinkt og forskjellig fra (b, a), så sant ikke a = b For to mengder X og Y kan vi finne alle ordnede par (x, y) der x X og y Y Dette kalles det kartesiske produktet av X og Y og skrives X Y Antall ordnede par i X Y er X Y = X Y Merk at X Y Y X

Funksjoner En funksjon tilordner til hvert element i X ett element i Y Definisjon En funksjon f fra X til Y er en delmengde av X Y slik at for alle x X så finnes det eksakt én y Y og (x, y) f Dette kan skrives f : X Y X kalles domenet til f {y (x, y) f } (en delmengde av Y ) kalles rekkevidden til f

Pildiagram 1 2 3 a b c X f Y

Alternativ notasjon Vi er mer kjent med å skrive funksjoner f (x) = x 2 Dette er upresist fordi domenet ikke er spesifisert

Funksjoner En funksjon f fra X til Y sies å være en-til-en (injektiv) hvis det for hver y Y er maksimalt én x X med f (x) = y En funksjon f fra X til Y sies å være på Y (surjektiv) hvis rekkevidden til f er Y med f (x) = y

Neste gang Mer om funksjoner + følger og strenger.