En kort introduksjon til «BETONGløftet»



Like dokumenter
Helhetlig vurdering av alle ledd i kjeden Dokumentasjon av løsninger. Per Møller-Pedersen Storm Aqua

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet Mob:

Hva er betong og hva kan det være i framtiden? Slik bruker vi betong i Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no

LAVKARBONBETONG. Klimaeffektive Materialer FutureBuilt, 11. Oktober 2011 Miljøsjef: Liv-Margrethe Hatlevik Bjerge

Framtidens bygg i framtidens by

Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

DEN KLIMANØYTRALE BETONGEN. Slik er veien fram til ønske-betongen. Jan Eldegard Hjelle, Byggutengrenser Per Brevik, HeidelbergCement

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

HeidelbergCement: Historikk og utvikling

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Hva betyr CO 2 -fangst for mur- og betongbransjen?

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Utnyttelse av termisk masse for reduksjon av energibruk i bygg

Strategier mot arbeidslivskriminalitet og for god HMS. Adm. dir. Ingrid Dahl Hovland Lillestrøm, 7. november 2017

MILJØSTRATEGI

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og miljøstrategi

Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?

Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

Passivhus Aktiv Læring

Kommunedelplan - Tromsdalen

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Brød & Miljø 02.mars.2016

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Grønn bølge og miljøledelse

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Treindustrien inn i framtida -Sirkulær økonomi

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Slam karbonbalanse og klimagasser

Hvilket byggemateriale s kal vi velge for å s pare miljøet?

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

F R O K O S T M Ø T E

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

Betong som byggemateriale i et miljøperspektiv

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET

FUTUREBUILT KLIMAEFFEKTIV ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

Tre inn i fremtiden - visjoner! Det er nå det skjer, vi kommer ikke utenom, klimagassutslippene skal ned, vi må bygge på en helt annen måte.

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Plan for formiddagen : Velkommen v/per Brevik, styreformann byggutengrenser 4 forberedte innlegg : Gruppearbeid

«Sammen om jobben» Kommersielle interesser møter utviklingsbehov

Klimagasser fra landbruket i Oppland

INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

fra Global oppvarming til Global finanskrise..

Den norske betongindustrien Verdiskapning i perioden

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Klima og miljø workshop 9. mars 2017

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

"Bærekraftige trebygg i element" Rune Johnsen, 3. april 2019

v. Marit Thyholt / Skanska og Tine Hegli / Snøhetta FutureBuilt 2012 Illustrasjon: SNØHETTA / MIR

Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland

Enova støtte til biogass

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Nye Søreide barneskole

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Energimerking av bygninger

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Trenger verdens fattige norsk olje?

Transkript:

En kort introduksjon til «BETONGløftet» Hva er bakgrunnen? Hva er målene våre? Eksempler på fokusområdet Eksempler på oppgaver og hva vi vil oppnå BUG Arena 3. mai 2016 Stein Tosterud, Unicon Per Brevik, HeidelbergCement Jan Eldegard, Byggutengrenser 1

BETONGløftet er et programinitiativ fra det norske betongbransjen Målet er: Fremme det grønne skiftet gjennom innovative tiltak i bygge- og anleggsprosjekter Presentere gode eksempler på miljøvennlige, lønnsomme og sosialt robuste byggeløsninger som utnytter betongens egenskaper både under bygging og i drift 2

BETONGløftet skal være: betongbransjens bidrag til «det grønne skiftet» og støtte opp under anerkjente miljø- og klimamål et samlende program knyttet til oppføringen av signalbygg og anlegg som synliggjør mulighetene med bærekraftige løsninger med betong. 3

De som arbeider med programforslaget er: Per Brevik HeidelbergCement Audun Harridsleff Contiga Rune Stene Skanska Trond Hagerud, Mapei Berit Laanke, SINTEF Roy Holth Holth Grusforretning Stein Tosterud, Unicon 4

Sosiale forhold Miljøegenskaper Økonomiske forhold 5

Programmet skal være tverrfaglig være samlende for gode totalløsninger tilby merverdi for sluttbruker, byggherre og samfunnet være langsiktig minimum 5 år starte opp i slutten av 2016 samarbeide tett med andre programmer og prosjekter 6

Kan noen av BETONGløftets mål være: Utvikle gode betongløsninger som bidrar til å Redusere klimagassutslipp fra bygging og drift med 30%? Øke produktivitet/redusere byggekostnader/redusere total byggetid med 10%? Øke sosial ansvarlighet hos aktørene Første arbeidsoppgave blir konkretisering av ambisiøse men realistiske program-mål. De ulike prosjektene vil dessuten utvikle spesifikke mål som bygger opp under BETONGløftets program-mål 7

De framtidsrettede byggherrene velger i dag å bygge miljøvennlig BETONGløftet har som mål at de beste byggherrene også skal velger de mest bærekraftige løsningene - til nytte for både brukerne, samfunnet og seg selv 8

BETONGløftet skal: - være ambisiøst nok til å utløse tiltak og gi målbare effekter for mer bærekraftig bygging - etablere målbare kriterier for miljø-, økonomi- og sosiale forhold - være realistisk og gjennomførbart mht tid og ressurser 9

BETONGløftet skal knyttes til: - industri-/kontorbygg - leilighetsbygg - anleggsprosjekter Først søkes nybygg, men gode rehabilitering- og ombyggingsprosjekter kan også møte målene med BETONGløftet 10

BETONGløftet skal vise merverdi for byggherrer, eiendomsutviklere og sluttbrukere og i tillegg ha nytteverdi for utførende entreprenør BETONGløftet skal bidra til høyere produktivitet, redusert ressursbruk, gode klima- og miljøløsninger og et godt samfunn å leve i 11

Eksempler på fokusområder i BETONGløftet CLEAN INREST CONAqua (Concrete LEAN) (INfraRESTructure) (CONcrete Aqua) Eksempler på tiltak: Videreutvikle kortreiste materialer med lave klimagassutslipp Videreutvikle betongbransjens egne LEAN-løsninger for høy produktivitet Synliggjøre riktig bruk av kompetanse som sikrer seriøsitet eksempel er kompetansebevis gjennom Betongopplæringsrådet 12 Eksempler på tiltak: Videreutvikle bærekraftig gjenbruk/resirkulering av betong og stein Videreutvikle industrialisering og komponent-produksjon Utvikle kontraktsformer som sikrer utnyttelse av betong-kompetanse Eksempler på tiltak: Redusere problem med avfall fra akvakultur og sikre bærekraftig utnyttelse av avfall som brensel som erstatning for fossile energikilder Øke produktivitet i brubygging med standardiserte og industrialiserte prosesser som reduserer byggekostnader i kommunale bruanlegg Utnytte norsk spissteknologi og kompetanse innen offshore til nye anvendelsesområder

13

BETONGløftet -eksempel på oppgave: Innføre bærekrafts-prosjektering som sikrer at samfunnet har råd til å drifte de bygg vi bygger. Byggene skal: - Ha lave klimagassutslipp både i bygging og drift - Ha lavt vedlikeholdsbehov/lave driftskostnader - Etterleve ansvarlig innkjøp mht sosiale forhold - Være trygge i drift Hvordan redusere kommunalt vedlikeholdsbehov med 2 mrd kroner/år Innen 2030 Vi vil planlegge for 100 år i stedet for dagens 50/60 år 14

BETONGløftet -eksempel på oppgave: Slammengde = formengde -> 1.4 mill tonn pr år Tørkes til 85-90% tørrstoff Krav til oppsamling av slam fra oppdrett vil komme som et resultat av: - økt produksjon (politisk mål er femdobling fra dagens nivå på 1.3 mill tonn laks) - EUs Vanndirektiv Produsentene har i dag en håndteringskostnad på ca 2000 kr/tonn Ved å utnytte energi i slam til erstatning for fossil brensel oppnås to fordeler - bruken av fossil energi går ned i sementproduksjon med overgang til bioenergi - reduksjon i håndteringskostnad for slam, mål er halvering 15

BETONGløftet -eksempel på oppgave: Permeable dekker med belegningsstein (PDB) er et tiltak for infiltrasjon og fordrøyning av overvann. PDB består av tette betongenheter og fuger/åpninger som fylles med steinmaterialer uten finstoff. Infiltrasjonkapasiteten på PDB kan være meget stor og pukkmassene under et permeabelt dekke kan normalt magasinere mye vann og dempe flomtopper. 16

Programmet videreutvikles fram til neste møte i styringsgruppen 23.5.2016 Flere detaljer vil da være på plass med: Mål Aktiviteter Organisering Budsjett Finansiering 17