Pilotprosjekt universell utforming Klostergata 66-68 og Agnar Mykles plass
Prosjekt med brukermedvirkning, Agnar Mykles plass, Klostergata NAL, Oslo, Seminar 7.mai 2009 Universell utforming i uteområder Rådgiver Solveig Dale Solveig.dale@trondheim.kommune.no
Sak: Trondheimen funksjonsvennlig by -------------------------- Formannskapet vedtar at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for planlegging og utførelse i Trondheim kommune 25.01.05 Tverrpolitisk enighet
Mandat (fra tilbudsgrunnlaget for den prosjekterende) Det skal planlegges og gjennomføres et kvalitetsmessig og nøkternt prosjekt med vekt på universell utforming og levekår i hhv. et privat og et offentlig område. Det er et mål å vise universell utforming i flere sammenhenger Prosjektet skal ha en stor grad av overføringsverdi til andre prosjekter.
I prosjektet er det lagt vekt på: Det skal være utfordringer for de mest aktive barn og unge Det skal være steder som kan oppleves som trygge å sitte alene på Det skal være steder som kan innby til sosial interaksjon med ukjente Det skal være oversiktlig å lett å orientere seg, men likevel ikke så transparent at det blir kjedelig.
Prosjekt i Klostergata, Agnar Mykles plass Universell utforming av park og gårdsrom
Klostergata og Agnar Mykles plass ligger på øya ved Trondheim sentrum
Gårsdrom Klostergata FØR:
Gårdsrom Klostergata 66-72 Ulike tiltak som omfatter utendørs tilgjengelighet, blant annet adkomst fra gate via gårdsrom til inngangsparti, parkering, og utendørsfunksjoner som opphold, lek, søppelhåndtering, tørking av klær, beplantning m.m. skal vurderes. De løsninger som skal velges skal være enkle, gjerne økologiske, og mest mulig vedlikeholdsfrie. De valgte løsningene skal være et resultat av en stor grad av brukermedvirkning, og inkludere alle beboere i kvartalet.
Agnar Mykles plass FØR:
Agnar Mykles plass Agnar Mykles plass er et offentlig friareal som ligger i nær tilknytning til et større boligområde på Øya og St. Olavs hospital. Det skal med enkle midler etableres en grønn lunge med universell tilpassing som også skal være tilpasset en offentlig sammenheng. Arealet skal opparbeides med utgangspunkt i ulike oppholdsoner skjermet fra gjennomgangstrafikk, og med gangstier tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne omkranset av elementer fra sansehager. Det skal i utgangspunktet satses på en enkel og mest mulig vedlikeholdsfri opparbeiding.
Tiden det tok Søknad til husbanken 2004 oppstart planlegging høst 2005 åpningsfest august 2007
Brukermedvirkning har vært styrende for valg av de fleste funksjoner i både park og gårdsrom. Beboere i boligkvartalet og representanter fra Brukerorganisasjoner; Handikapforbundet, Blindeforbundet og Astma-og Allergi forbundet.
Bomiljø Kommunale boliger med stor utskifting av beboere. Vanskelig å få til et stabilt bomiljø. Bomiljøarbeidere fra kommunen brukte tid til å snakke med beboere om det nye prosjektet
Et ønske om å forskjønne gårdsrommet -blomster ved alle innganger
Befaring Felles befaring med oppdragsgiver, Tr.h. Kommune og representanter for beboerne. Se området med nye øyne.
Startmøte Hva er brukermedvirkning? Hva er universell utforming? Hva kan vi få til? Prosjekteksempler Gruppearbeid og diskusjoner Oppsummering
Startmøte Åpent møte med beboere, funksjonshemmedes organisasjoner(handikapforbundet, Blindeforbundet og Astma og allergiforbundet), naboer og driftere. Gruppearbeid etter søkerkonferansemodell. Deltakerne ble delt inn i grupper og diskuterte mangler, ønsker og muligheter. En gruppeinndeling underveis i møte. Etter startmøte fikk berørte instanser 10 dager til å komme med ytterligere innspill til planarbeidet
Ønskeliste: særpreget park med identitet, stolthet, utfordrer/ inviterer til aktivitet belysning i gårdsrommet ordnet søppelcontaineroppstilling, også for bevegelseshemmede sittegrupper, sosiale møteplasser, grubleplasser også røykfrie bedre visuell kontakt med elva sitteplasser i solveggen universell utforming må være naturlig tydelige overganger offentlig/privat sykkelskur områder der folk kan plante selv mer farge bedre parkeringsordning klesstativ anderledes
Medvirkning fra brukerorganisasjonene Brukergruppen: Repr. fra Blindeforbundet, Handikapforbundet og Astma og Allergiforbundet samt representanter fra beboere i området. Deltok i 3 møter med landskapsarkitekten i planprosessen. (forprosjektfasen) Eierforhold til prosjektet og resultatet. Fordrer god kommunikasjon og informasjonsflyt
Hvem planlegger vi for?
Bevegelsesevne Brukere av rullestol eller andre hjelpemidler Nedsatt bevegelighet Nedsatt kraft Nedsatt utholdenhet Redusert ballanse Redusert reaksjonostid Arealbehov og stigningsgrad tilfredstilles Unngå fysiske hindringer Fast, sklisikkert dekke Uteområder som gir mulighet for hvile og utfoldelse. God belysning
Evne til å orientere seg Blinde Svaksynte Døve Nedsatt hørsel Redusert orienteringsevne Ulike lese og skrivevansker Uteområder utformes slik at de er enkle og intuitive å forstå Må kunne finne frem til bygninger og innganger Unngå hindringer, farer langs gangvegen. Gi mulighet for å orientere seg ved hjelp av andre sanser Informasjon som er enkel og lett å forstå.
Toleranse overfor stoffer i miljøet Mennesker med astma og allergi som reagerer på ulike stoffer og forurensning i miljøet Ren luft Unngå allergifremkallende materiale og planter Unngå rakleplanter, gras, burot m.fl. Og planter med sterkt duft og som er giftige. Grasområder må få jevn klipping
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Fra 2008 skal alle kommuner ha råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet har rett til uttalelser i relevante saker og skal sikre åpen, bred og tilgjengelig medvirkning.
Fra tilbudsgrunnlaget til entreprenøren: siden anlegget skal være tilpasset rullestolbrukere og svaksynte, må det utvises høy grad av fagmessig og handverksmessig god utførelse av alle overganger mellom belegg og tilslutninger, slik at prosjektets hensikt ivaretaes også i anleggsfasen
Dette fordret mye bruk av detaljtegninger underveis med oppfølging
Plan av gårdsrommet
Aksionometri av gårdsrommet
Mørk skifer skaper kontraster -på tvers også i ramper
Opphøyde bedd
Gårsdrom Klostergata FØR: Tilbygg revet, gir mer sol til gårdsrommet, Knust tegl til dekke i gårdsrommet
sykkelskur Plaststøpt betong, strødd med knust teglstein, Naturlige ledelinjer
Robust beplantning: svartsurbær, barlind og krypvier, Kanter av stormarikåpe og gravmyrt. I nord stauder som skal gi et hagepreg
Tørketrommel Villvin og Klematis vil klatre oppover veggene
skulpturelle leker, tredekke
Vannrenne med fuglebad
Detalj: fuglebad
Annerledes lekeutstyr
Trapp bi-inngang, Skifer som markering
Rampe med håndløper
sitteplass mot AM
Agnar Mykles plass ligger ned mot elva- En rekke trær hindrer utsikt til elva og Nidarosdomen
En rekke trær ble hugget- Utsikt til elva og Nidarosdomen!
Agnar Mykles plass Etter..
Snarveien bevart
Sansehagen, Dekke: Subbus
Sitteplasser
Den røde rubin
Lekesonen
Sklie med plass for to i bredden
Opphøyd bed Dekke: Gummiheller
Stålkanter som ruster
Markering av nivåforskjell
Barikadesteindekke, lim med gruslimt på asfalt, Finnes i forskjellig farger
Sitteplass- Ripeplass
Kulturminner
Åpningsfest
Fornøyde brukere
Drift Helse Teknisk Universell utforming fordrer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid internt og eksternt Privat utbygger Brukere Entreprenør håndverker Arkitekter Designer
Universell utforming Bevissthet God planlegging Erfaring i prosjektet har gitt økt kompetanse Holdningsendring med hensyn til det inkluderende perspektiv Rutiner for samhandling/samarbeid Kontroll i alle ledd
Landskapsarkitekt Dark AS v/ Anna-Lina Toverud Anleggsgartner: Søbstad AS, Bjørn Storsve
http://www.trondheim.kommune.no/publikasjoner/
Målet er å oppnå et inkluderende miljø, brukbart for alle www.trondheim.kommune.no/universellutforming