PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD



Like dokumenter
En guide for samtaler med pårørende

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Undring provoserer ikke til vold

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Vil du være med i en undersøkelse?

Ungdommers opplevelser

Barn som pårørende fra lov til praksis

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget

La din stemme høres!

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Erik har flyttet i egen bolig Hvorfor har dette gått så bra?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Gode råd til foreldre og foresatte

Beredskapsplan for barn som ikke blir hentet/ for sein henting

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Møteplass for mestring

kompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på:

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Gode råd til foreldre og foresatte

Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013

Mot til å møte Det gode møtet

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

Med Barnespor i Hjertet

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Hvilke familietilbud trenger de yngste. Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Stavanger

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Til deg som har opplevd krig

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Del 2.9. Når noen dør

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

- 1 - Foreldreversjon

Litt om. Hvem som henvender seg til oss? Hva handler henvendelsene om? Et par case

BAPP hva er det? Et forebyggende gruppeprogram for barn av foreldre med psykiske problemer og/eller rusproblemer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Kriseplan Varselsignaler

Med og uten maskesyke.

Barn og unge som har opplevd krig og flukt. Hvorfor male- og samtalegrupper?

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

Til deg som ikke får sove

Er det andre ting bortsett fra stammingen som dere er bekymret for?

styrke mestringsfølelsen og selvfølelsen.

Et langt liv med en sjelden diagnose

Fagetisk refleksjon -

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

KOLS-behandling på avstand

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Helse på barns premisser

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Å hjelpe seg selv sammen med andre

VELKOMMEN TIL GRÅKALLEN BARNEHAGE

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Den viktige hjemmetiden

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Transkript:

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet? - Hva har eventuelt fungert bra, og hva gjorde at det fungerte bra? - Hvilke råd vil du gi til tjenesteytere og helsepersonell basert på din erfaring? - Hvilke råd vil du gi til foreldre, og til personer med diagnose, basert på din erfaring? Først si litt om PWS, og litt om hva som kan være symptomer på psykisk sykdom

PWS En bror sin beskrivelse av søster med PWS - på svarskjema søskencamp Frambu: Hvilke deler av kroppen gjelder det? Hele Hvilke deler av kroppen er normale? Alle Ungdomstid: drømmer, håp og sorg. Utdannelse, yrkesvalg, stifte familie, ønsker det samme som andre ungdommer Vansker i forhold til kropp og mat Manglende kognitive redskaper til å takle endringer Svært mangelfull sosial kompetanse, autistiske trekk, forstå sosiale koder Sårbar for stress og for å utvikle psykisk sykdom

Hva kan være symptomer Endrer atferd, gjør ting man vanligvis ikke gjør Negativt fokus på det meste, problematisering Veldig opptatt av én ting/ett tema som er vanskelig Redd og urolig Besvimelser Klarer ikke stå opp, vanskelig å få kontakt med Synsforstyrrelser/dobbeltsyn Lukt, smak, hørsel kan forandre seg

Erfaringer med hjelpeapparatet Habilitering PPT Fastlege BUP Sykehus DPS Mange med PWS har flere diagnoser. Man kan bli vant til ganske mye i de sjeldne hjem. Godt med fagfolk som ser helhet. Hva er normalt/unormalt hos en med PWS?

Forebyggende råd. Basert på forhistorie. For høye krav på skolen/arbeid feile prioriteringer, dårlig kompetanse hos lærere (i vanlige klasser og spesialgrupper) Den indre driven hos mange med PWS gjør at de gjerne vil prestere/vise at de er flinke. Ett karaktertrekk som kan slå begge veier.. Sosial funksjonshemming ett av de største problemer ved diagnosen. Kommer til kort på mange sosiale arenaer. Lett å overvurdere forståelse på grunn av gode verbale ferdigheter. Mobbing hva når de som mobber er andre funksjonshemmede? Dårlige vurderinger ved sammensetting av grupper skole og arbeid. PWS kan være utagerende, men veldig mange er rolige og forsiktige/engstelige. (EØ) Lære verktøy til å kjenne igjen følelser. Jobbe med fra tidlig av. Kan ikke regulere selv, andre må hjelpe. Husk: har i utgangspunktet ett allerede høyt indre stressnivå fra naturen sin side Ikke forvent at en med PWS selv sier fra om at han /hun ikke har det bra.

- Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet? Før man kommer til akuttmottak har det som regel vært en historie over tid. PPT- Utredning - hva viktig å fokusere på i skolehverdag? Bygge på sandgrunn. BUP Støttesamtaler med ungdom og foreldre.lære sosial kompetanse, gjenkjenne følelser i seg selv og hos andre. (NHS) Sykdom: I akuttfase :Helsepersonell/behandlere tror det er sånn en med PWS er. Klarer ikke å skille mellom hva som er PWS-atferd og sykdomsatferd. Henter informasjon fra internett og henger seg opp i : UPD eller delesjon

Utfordringer forts Usikkerhet kan føre til lang tid på å komme i gang med medisinering Kan være vanskelig å finne rett medikament (obs dosering) mangler ønsket virkning Det kan ta lang tid å bli frisk, spesielt når ikke rette tiltak settes inn fra start Uegnede omgivelser/avdelinger, fagpersoner som betviler egen/avdelingens kompetanse- og kanskje med god grunn Sett samme krav til oppfølging for en med PWS som for andre Jfr forebyggende råd

- Hva har fungert bra, og hva gjorde at det fungerte bra? Behandling i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling HUS Behandlingsopplegg: ro, skjerming, medisiner, miljøterapi Forståelse av mat som en del av behandlingsopplegget Kjennskap, ved 2.gangs innleggelse, personlig engasjement Trygghet for pasient og pårørende på at man kan behandle Trygge på å gi råd og veilede videre Hos alle faginstanser/institusjoner: Hvor ligger lojaliteten?

Hva fungerer bra forts. I dag: oppfølging på DPS, lokalsykehus. Der er poliklinikker, rehabiliterings-poliklinikk, sengeposter, dagposter Følges opp av psykolog og psykiater i poliklinikk: fokus på mestring av lidelse Bestemmer hvem hun vil ha med i samtaler; noen alene, noen med personalet og foreldre Fellesmøter i perioder, ved symptomer eller ved endringer, sykdom Holde seg frisk plan (tidligere kalt kriseplan) Mulighet for innleggelse i sengepost ved symptomer Mål å unngå akuttinnleggelser Mulighet for støttesamtaler med pårørende Mulighet for undervisning/informasjon til personalet

Hva fungerer bra forts Kjerne: 4 ansatte som arbeider i egen gruppe. God kompetanse og opplæring- i et godt arbeidsmiljø. Hvorfor? God ledelse, og ansatte som engasjerer seg og liker jobben sin Struktur: Har faste avtaler om alt rundt mat, ingen åpne situasjoner. Aktiviteter: Vet hva som skal skje, når og med hvem Har krav på hjelp i alle situasjoner som involverer mat Generelt lite diskusjoner, lavt/manglende konfliktnivå (ring en mor unødvendig) Trygge og forutsigbare personer rundt. Reduserer usikkerhet. Endringer i personalgruppen blir raskt klarert og informert om. Når hun vet, er det greit, selv om hun savner dem Ved symptomer på stress eller sykdom: roe ned aktivitetsnivået Kan ta kontakt med behandlere for spørsmål Høy grad av forutsigbarhet, lavt konfliktnivå, fokus på mestringgjøre kjekke ting som gir glede og som behersker Godt bomiljø. Tenk hvem man skal bo med/være naboer med.

Når noen har vært syke Når noen har vært syke: Tett oppfølging Behandlere: Være veldig konkrete i råd om hvordan dagene bør være. Hva er passe aktivitetsnivå? Våg å være en autoritet. De med PWS lytter til råd fra rett person.( Kan være enige på ett overordnet plan, men forstår dårlig abstrakte ord nok, for mye ) Dårlig til å lese mellom linjene Lag en plan sammen med den med PWS/pårørende/personalet- Hva gjør man ved sykdoms-symptomer? Hva gjør den med PWS når merker symptomer? Tillit bli enige om oppfølging/behandling - og hold avtalene. Generelt: Si fra når du ser ting ikke fungerer rundt en med PWS. Stress og mistrivsel MÅ føre til endring. Den med PWS er avhengig av at andre ser og agerer. Tar ofte altfor lang tid. Skoler, arbeidssteder som ikke er egnet for en med PWS. Familier og? Personer med PWS trenger å lære og gjenkjenne følelser i seg selv. Sosial kompetanse på å kjenne igjen og formidle følelser er svært mangelfull. (NHS/TH)

Etter sykdom forts Etter sykdom ta ned stress situasjoner/personer Stresset?? Ta et skritt tilbake og vurdere hva som har skjedd. Endringer i personalgruppen? På jobben? Sorg? Individkunnskap Støttende omgivelser Mestringsopplevelser gjøre MYE av ting man er god på og som gir glede. Mulighet til å være med dyr? Reduser aktivitetsnivået generelt, det vil si mindre aktivitet totalt, også av det positive Ha realistiske forventinger. Humper i veien. Tilbake i skole/jobb? Endret energinivå? Vedlikeholdende faktorer? Tenke nytt? Lage nye miljøer? Flytte/ fortsette å bo hjemme? Søsken/familie - relasjoner/totalsum. Bra for oss-bra for henne PS. Sjekke dosering vedlikeholdsdose veksthormoner, for lav?

Gjenkjennelig? Det finnes like mange varianter av personer med PWS som av alle andre personer. Men, alle med PWS har forhøyet risiko for psykisk sykdom. Spising Noen med PWS kan utvikle en enkeltstående episode med sykdom, ikke bli syke igjen. Lave doser medisin. Noen får mer omfattende sykdom og diagnoser Psykisk sykdom kan behandles også hos mennesker med PWS. Til slutt. Noen råd fra en med PWS:

Råd fra en med PWS Være oppmerksom på hvis noen(med PWS) blir: Veldig stresset og redd Veldig opptatt av én ting/ett tema Høre på når personen selv sier han/hun er syk og kontakte lege Lære personen (med PWS) å kjenne igjen symptomer, og hva man skal gjøre da

Råd fra en med PWS forts Unngå stress. Hva blir jeg stresset av: For mye å gjøre For mye aktiviteter Hvis det ikke er kontroll på maten Hvis en annen person blir stresset blir jeg stresset (Har sluttet å være sammen med noen på grunn av det) Skifte i personalgruppen

Råd fra en med PWS forts Ha gode avtaler på ting. Har fått aktivitetstavle. Lages for hver uke, personalet hjelper å sette opp. Lettere å se når det hoper seg opp med for mange aktiviteter. Mat-avtaler; kost-liste for hverdager, egne avtaler for klubb, 17.mai,julaften,julebord og bursdag Alle bør ha ernæringsfysiolog! Unngå diskusjoner, avtale hvor mye aktiviteter det skal være. For eksempel: en aktivitet som varer 5 timer er 2 aktiviteter Få nok hvile, sove middagslur

GJØRE KJEKKE TING!