Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for traverrasene Mandag den 2. juli 2007 kl. 16.00 ble møte avholdt i møtelokalene i Radisson SAS Airport hotell Gardermoen. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer: Sorenskriver Nils Dalseide Professor Knut Karlberg Professor Knut Rønningen Advokat Bjørn Nærvik og lensmannsbetjent Bjørn Vethe var innkalt, men meldte forfall. Sekretær: Avlsleder Tore Kvam og Ada Engødegård, Norsk Hestesenter Protokollfører: Klagenemndas formann Sak nr. 01/2007 Klager: Geir Arntsen, Stall Extreme, Øde-Kise, Kiseveien 352, 2350 Nes H. Saken gjelder: Klage over kåringsnemndas avgjørelse av 23. februar 2007 om ikke å kåre varmblods traverhingsten Buzzin Brian USP-9934 for avlsbruk.... 1
I medhold av forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien, fastsatt av Landbruksdepartementet med hjemmel i lov om husdyravl av 4. desember 1992 og avlsplaner for de ulike hesteraser, vedtatt av Styret i Stiftelsen Norsk Hestesenter første gang 7. september 1995, jf. kapittel om klageadgang med tilhørende vedlegg, og vedtak av 15. november 1996 om opprettelse av permanente klagenemnder, behandler klagenemnda klagesaker vedrørende kåringsavgjørelser for ulike hesteraser. For kaldblods traverhingsters vedkommende reguleres klagenemndas rettslige kompetanse også gjennom den svensknorske kaldblodsavtale av 13. oktober 2000. Klagenemnda behandler i henhold til tildelt kompetanse klager over kåringsvedtak for traverrasene. Under hingsteutstillingen på Bjerke den 23. februar 2007 ble varmblods traverhingsten Buzzin Brian USP-9934 ikke kåret for avlsbruk. Vedtaket var bl.a. begrunnet med følgende: ikke tilfredsstillende avkomsresultater. I brev innstemplet ved Norsk Hestesenter den 16. mars 2007 og 21. mai 2007 har Geir Arntsen påklaget kåringsnemndas vedtak. Klagen er rettidig, og fremmet av en klageberettiget, jf. forvaltningslovens 29-30, jf. 28. I medhold av klagereglementets pkt. 4, annet punktum, har klageren fått anledning til å fremlegge sin sak direkte for klagenemnda i møtet. Klager har ikke benyttet seg av denne anledningen. Klagerens anførsler: Klageren har i klagebrevet anført at: Hingsten Buzzin Brian ble innkjøpt da klager ønsket å gi et bra tilbud til norske hoppeiere. Det er bl.a. etterspurt sending av sæd fra hingsten til utlandet, noe man har måttet avslå grunnet ikke kåring i Norge. Det er uforstående hvorfor hingsten ikke ble kåret. Videre hevdes det at hingsten er avlsgodkjent i alle land utenom Norge. Det oppfattes som feil at avlsrådet skal bestemme hvilken hingst som skal brukes av hoppeeiere. Det er lommeboka til hoppeeiere som må avgjøre valg av hingst, og ikke avlsrådet. Berit Tveter Alm (kåringsnemndas leder) tillegges å ha kommet med trakasserende uttalelser til Arntsens to representanter som møtte med hingsten. Hun skal etterpå ha fortalt til dem at hingsten var mye dårligere i avlen enn hva 2
han antydet. Dette tar klager som synsing, kammaraderiskap og jantelovuttalelser som vil bli ført videre fra deres side ved en senere anledning. Klager mener at kåringsnemnda ikke kan ta egne avgjørelser, men heller ser mot Sverige hva de gjør i kårings-saker, eller hva de har gjort først. Det er ikke like bra alt de gjør i Sverige heller. Klager etterlyser dokumentasjon fra avlsrådet på hvor mange millionærer det skal være blant eiere av avkom, før en avlshingst kan bli kåret. Han mener grunnen til at avkommene til Buzzin Brian ikke har prestert nok har med gener og blodlinjer å gjøre, at de ikke passer sammen. Videre etterlyser klager bedre opplysninger fra avlsråd/ -foreningen som sendes ut de som driver med stutterier og avl. Dermed ville mange problemer blitt unngått for begge parter. Ikke alle kan håndtere pc. Alle som er involvert i saken(e), også Mattilsynet, burde gå sammen om å lage en bok for stutterier. Klageren har krevet kåringsvedtaket omgjort, og hingsten kåret for avl ut fra egne prestasjoner. Klagerens brev er in completo vedlagt saken. Klagen har vært forelagt kåringsnemnda, som den 25.juni 2007 har avgitt følgende uttalelse i anledning klagen: Innledningsvis føres det argument om at ikke kåring av hingsten i Norge har medført tap av mulighet for eksport av sæd til utlandet. Dette stiller vi i kåringsnemnda oss uforstående til all den tid det i internasjonal traveravl er mottakerlandet som fastsetter betingelser for import, herunder også eventuelle godkjenningskriterier for hingster. Det er sannsynligvis begrepsforvirring og noe uklar oppfatning om rollefordeling siden det hevdes at lommeboka til hoppeeierne må avgjøre valg av hingst, ikke avlsrådet. Kåringsnemndene for de enkelte raser kårer hingster til avlsbruk i Norge. Dette er nedfelt i de ulike avlsplaner og hjemlet i norsk lov og forskrift. Derfor har vi i kåringsnemnda også i dette tilfellet fattet vedtak i henhold til mandat og gjeldende avlsplan. Videre argument om at det må finnes egne prestasjoner på hingsten, før den blir godkjent blir en motsetning til dette. Det er hingstens egne prestasjoner både i løpssammenheng, men ikke minst i avlssammenheng som utgjør grunnlaget for avgjørelsen. Påstanden om trakasserende uttalelser fra kåringsnemndas leder til de som møtte med hingsten avvises på det sterkeste. Kåringsnemnda bedømte hingstens eksteriør og veterinærene ved Bjerke Dyrehospital stod for de helsemessige undersøkelser. Deretter var det avlsleder Tore Kvam som leste opp kritikken fra dommerkortet og kunngjorde resultatet. Det ble på stedet delt ut en kopi av dommerkortet til de som framviste hingsten. De øvrige påstander som klager anfører i punktene 2 t.o.m. 6 er til dels svært usaklige og uten relevans til vedtaket for hingsten. Kåringsnemnda ønsker derfor ikke å kommentere disse. 3
Av dommerkortet framgår det at så vel hingstens avstamning som egenprestasjoner i løpsbanen er vurdert og vektet inn i avgjørelsen. Ved helseundersøkelsen er de viktigste funn beskrevet som kan relateres til prestasjonsnivået for hingsten og til holdbarhet. Den eksteriøre beskrivelsen omtaler viktige bygningstrekk hos hingsten og bygger på erfaringer man har om hvilke trekk som er ønskelig eller ikke ut fra det avlsmål som er satt. Avgjørende faktor for at Buzzin Brian ikke ble godkjent ved denne anledningen var de opplysninger man hadde innhentet fra Sverige om hingstens nedarving. Kåringsnemnda mente på avgjørelsestidspunktet at denne ikke er tilstrekkelig god. Den er derimot så solid dokumentert at man i dette tilfellet kan velge å si at egenskapene for travprestasjoner ikke ser ut til å videreføres til hingstens avkom. Dette understøttes også av den avkomsgransking som var foretatt i Sverige høsten 2006 der Buzzin Brian oppnådde laveste verdibokstav (C = undermålig förärvning). I forbindelse med klagebehandlingen har kåringsnemnda bedt om oppdaterte opplysninger om Buzzin Brians avkom i Sverige. Disse sammen med den versjon man hadde i mars vedlegges tilsvaret. Hingstens avlsindeks ble ved siste beregning (årsskiftet 2006/ 2007) satt til 107 mot 110 i september 06. Av årets 6 registrerte 3- åringer har 3 vært til start. Ingen har hittil tjent over SEK 100.000. Av årets 25 registrerte 4-åringer har 14 vært til start og 11 har tjent penger. Mestvinnende og eneste over SEK 100.000 er Brian Key som har vunnet ett løp og tjent SEK 227.000. Dette er tilleggsinformasjon som kåringsnemnda ikke ser er egnet til å heve Buzzin Brians avlsverdi. Kåringsnemnda kan ikke se at det i klagen fremkommer opplysninger som ikke var tilgjengelig eller kjent på avgjørelsestidspunktet. En fullstendig og ny vurdering av avkommenes prestasjoner endrer ikke kåringsnemndas oppfatning om Buzzin Brians nedarving. Dette på tross av at noen ytterst få avkom har gode prestasjoner. Kåringsnemnda opprettholder sitt vedtak om å ikke kåre Buzzin Brian for avlsbruk i Norge. Kåringsnemndas vedtak ledsages av statistisk materiale som underbygger deres vurderinger. Klageren har ikke benyttet seg av anledning til å kommentere kåringsnemndas uttalelse i klagesaken. Klageren har ikke benyttet seg av sin adgang til å møte direkte for klagenemnda. Klagenemnda skal bemerke: Etter forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien 9 gjelder det et krav om kåring for alle hingster og avlsretninger i Norge. Alle hingster som skal benyttes i avl i Norge må være godkjent av en norsk kåringsnemnd, eller felles svensk/norsk 4
kåringsnemnd - hvor det kreves. Kåring av hingster skal etter forskriften 10 foregå på offentlig utstilling, eller i særskilte tilfeller utenom offentlig utstilling. Kåringsnemnda kan også fornye tidligere kåring eller avkåre premierte eller kårede hingster i tråd med avlsplanen for rasen uten at hingsten møter, jf. forskriften 10 fjerde ledd. Ved kåringsavgjørelsen skal kåringsorganet rette seg etter de anvisninger som er gitt i pkt. 11 i Avlsplanen, jf. forskrift om godkjente (reinavla/ registrerte) dyr av hestefamilien (fastsatt av Landbruksdepartementet 13.01.99) 11 Krav til hingsten. Den samlede vurdering av de vektlagte egenskapene som inngår i avlsmålet, skal danne grunnlaget for kåringsavgjørelsen, jf. Avlsplanen pkt.6.2.2. De nærmere kriterier for relevante egenskaper fremgår av pkt. 6.2.1-6.2.4. samme sted. Det fremgår for øvrig av avlsplanens egen ordlyd at det skal foretas en helhetsvurdering. Kåringsavgjørelsene skal etter klagenemndas vurdering bygge på et helhetlig hestefaglig skjønn, hvori flere parametere inngår i vurderingen med mindre regelens innhold tilsier noe annet. Klagenemnda har full kompetanse til å prøve alle sider ved klagen, saksbehandlingen, lovanvendelsen og alle sider ved skjønnet, så som f. eks. de avlsfaglige, veterinære og juridiske elementer, jf. forvaltningsloven 34. Klagenemnda har rett og plikt til - ikke bare å ta hensyn til nye opplysninger om forholdene på tidspunktet for kåringsnemndas vedtak, men også til forhold som eventuelt har endret seg etter førsteinstansvedtaket. Det foretas således ikke kun en ren overprøving av forholdene på tidspunktet for førsteinstansvedtaket, men en fullstendig ny og uavhengig prøving av saken. Klagenemnda har plikt til å ta hensyn til slike eventuelle endrede forhold som fremgår av sakens dokumenter. Klagenemnda kan også ha plikt til å ta opp, og utrede også andre forhold enn de parten selv direkte har påberopt, jf. prinsippet i forvaltningsloven 17, første ledd, jf 34. Klagenemnda har således f. eks. en selvstendig plikt til å overprøve om vedtaket er lovlig og har tilstrekkelig hjemmel, selv om klageren eventuelt ikke direkte har tatt opp dette. Klagenemnda er heller ikke bundet av de grunner som klageren har anført i klagen, men kan om 5
den finner det nødvendig - bygge sin avgjørelse på andre grunner enn de parten har anført. Spørsmålet er hvorvidt varmblods traverhingsten Buzzin Brian USP-9934 etter en samlet vurdering kan sies å ha slike egenskaper at den kan og bør kåres. Etter det klagenemnda kan se har kåringsnemnda lagt korrekt faktum til grunn, og klagenemnda kan ikke se at det i ettertid har fremkommet nye relevante og vesentlige opplysninger. Foranlediget av innholdet i klagen bemerkes at den ikke kan sees å inneholde relevante opplysninger som er egnet til å medføre at vurderingen skulle komme i et annet lys. Klagenemnda finner ut fra en samlet vurdering av hingstens prestasjoner i løpsbanen og som avlshingst samt dens holdbarhet i det alt vesentlige å kunne tiltre kåringsnemndas begrunnelse. Kåringsnemndas vedtak blir etter dette å stadfeste. Vedtaket er enstemmig. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, med mindre Kongen bestemmer annerledes, jf. klagereglementets pkt. 5, 2. ledd. Klageren underrettes ved utskrift av møteprotokollen. Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Nils Dalseide (s.) leder Knut Karlberg Knut Rønningen s. s. Rett kopi bekreftes. 6