OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark Innledning Vamarkområdet fremstår i dag som et populært område for fritidsbebyggelse. Grunneier ønsker nå å tilrettelegge for bygging av i alt 73 nye hytter og tilhørende infrastruktur. HM Rit AS har utarbeidd et planforslag for videre utbygging og Sweco Norge AS skal vurdere muligheter for å finne en løsning for vannforsyning og avløp. Vurderingen er gjort i forhold til følgende trinnvise utbyggingsplan: Trinn 1: 25 hytter Trinn 2: 25 hytter Trinn 3: 23 hytter Områdebeskrivelse Det planlagte hytteområdet er på 666 daa og ligger ca. 4 km fra Haukeli langs RV 9 mot Hovden, mellom Vatjønn og riksvegen (figur 1). Vamark er tidligere tatt i bruk til hytter rundt 1960 og regulert til formålet første gangen rundt 1980 og flere ganger senere. Gjeldende plan er fra 2005. Den nye planen er skissert i figur 1. Nedslagsfeltet til planområdet er på 61 km 2, og har et tilsig på 56,3 mill. m 3 /år. I området finnes noen eldre hytter med enkle VA-løsninger. Menneskelig aktivitet (friluftsliv og aktivitet rundt eksisterende hytter) og beitedyr antas å utgjøre dagens forurensningsbelastning. Forurensningsrisikoen er begrenset i dag, men vil endres ved utbygging av hyttefeltet. Både biltrafikken og ferdselen i terrenget vil øke. Det viktigste potensialet for forurensning vil imidlertid være knyttet til avløpet fra hyttene. Hvor stor forurensningsfaren er i dag og blir framover vil avhenge av både hvilken avløpsløsning som velges og hvor sårbar resipientene er. 1 (8) 14 Sweco Norge AS
Figur 1: Planområdet til Vamark Dimensjonerende vannmengder Drikkevannsbehovet er grovt beregnet og forbruk i samsvar med grad av utbygging (tabell 1). For beregning tas det høyde for 100 % belegg på hytter i ferier. Det beregnes 4 personer pr hytte ved dimensjonering og et vannforbruk inklusiv lekkasje på 200 l/person og døgn. Tabell 1: Dimensjonerende drikkevannsbehov for en trinnvis utbygging av hytter på Vamark. 25 hytter 50 hytter 73 hytter Gjennomsnittlig døgnforbruk (m3/døgn) 20,0 40 58,4 Lekkasje (m3/døgn) 0,0 0,0 0,0 Årsforbruk (m3/år) 7300,0 14600,0 21316,0 Qd maks (maks. døgnforbruk) (m3/døgn) 40,0 80,0 116,8 Gjennomsn. Timeforbruk (m3/t) 0,8 1,7 2,4 Qt dim. maks timeforbruk (m3/t) 5,0 10,0 14,6 For vurdering av vannkilde tas det høyde for å kunne dekke vannbehov til Q maks døgn. Variasjoner i vannforbruk tilsvarende Q maks timeforbruk kan dekkes av et reservoar. 2 (8)
Nedbørsfelt Hyttefeltet ligger i nedbørsfeltet til Haukeli kraftverk (figur 2). Vatjønn brukes som inntaksmagasin (figur 3). Vatjønn har et magasinvolum på 0,37 mill. m 3. Statkraft har konsesjon for regulering der laveste og høyeste vannstand ligger mellom 835 mho og 838 moh. Samlet nedbørsfelt til Haukeli kraftverk er på 70,91 km 2 og midlere tilsig er på 2,2 m 3 /sek. Dette inkluderer feltene Gurivatn og Vrongevatn som overføres til Langeidvatn. Vatjønn (Vannforekomst: 016-12855) antas å ha god vannkvalitet jf. Vanndirektivet miljøklassifisering av innsjøer. Men kvaliteten kan variere med årstid og grad av regulering. Figur 2 Nedbørsfelt til Haukeli kraftverk (Utdrag fra konsesjonssøknad for Haukeli kraftverk, utregning basert på NVE Atlas 2011). Figur 3 Inntak i Vatjønn til Haukeli kraftverk (Utdrag fra konsesjonssøknad for Haukeli kraftverk, utregning basert på NVE Atlas 2011). 3 (8)
Aktuelle vannkilder Grunnvann i fjell For å få mye vann ut av en fjellbrønn kreves kompetente bergarter og godt utviklet sprekkesystem. Grunnvann fra fjellbrønner har vanligvis langt lavere kapasitet enn grunnvann fra løsmassebrønner. I området er det dokumentert granitter og gneiser ( www.ngu.no_- nasjonal berggrunns database). I Norge er det under 30 % sannsynlighet for å finne brønner som kan gi mer enn 1000 l/t. (figur 4) Figur 4: Sannsynlighet for å oppnå ønsker vannmengde i fjell brønner. Kilde NGU I planområdet er det i NGU sin brønndatabase dokumentert vanngiverevne på flere brønner (figur 5). Brønner nær Rv 9 har vist vanngiverevne opp mot 330 l/t. Brønner nær Løynningsåsen har vanngiverevne på ca. 180 l/t. Dette kan skyldes at det er en bergartgrense i området der vanngiverevnen er størst i granitt. 4 (8)
Figur 5: Fjellbrønner i Vamarkområdet Ut fra vannbehovet kan man muligens finne nok vann til hytteutbyggingen i en tidlig fase (fase 1 og 2), men det kan medføre behov for minst 6-8 fjellbrønner som kan gi nok vann. Vannuttaket må ikke konkurrere med etablerte brønner i området dersom det ikke finnes en felles løsning for vannforsyning i hele området. På lang sikt (fase 3) kan det behov for å utvide vannforsyningen med å hente vann fra overflatevannkilder. Alt vann vil bli underlagt krav i drikkevannsforskriften og dette medfører behov for kildesikring og vannbehandling som tilpasses vannkvaliteten. Som et minimum må det etableres UV- anlegg. Vannkvaliteten og aktivitet i nedbørsfeltet vil definere eventuelt andre behov for utvidet vannbehandling. Ut fra beregnet maksimalt timeforbruk blir det behov for å etablere reservoar. Fordeler: Rimelig løsning. Ulemper: Lav kapasitet, varierende vannkvalitet, fare for radon i grunnvann i granitter. Vannbehandling vil kunne bli et krav. Allerede mange brønner i området som kan påvirkes at det blir felles vannuttak. Overflatevann Dersom fjellbrønner ikke gir tilstrekkelig mengde vann er alternativet overflatevann for siste del av utbyggingen (trinn 3). En førstehåndsvurdering viser at Langereidvatnet fremstår som den beste overflatevannkilden i området. Vannuttak i Langereidvatnet kan komme i konflikt med vannkraftinteresser. Langereidvatnet ligger oppstrøms hyttefeltet og i større avstand fra inntaksmagasinet Vatjønn. Som for andre vann/tjern i fjellområdet forventes Langereidvannet å være relativt grunt. Riksveg 9 ligger langs Langereidvannet og dette gir potensiell forurensningsfare. Alt vann vil bli underlagt krav i drikkevannsforskriften og dette medfører behov for kildesikring og vannbehandling som tilpasses vannkvaliteten. Ved bruk av Langereidvannet som vannkilde forventes det å måtte etableres fullverdig vannbehandlingsanlegg. 5 (8)
Fordeler: Kapasiteten er god Ulemper: Vannuttak må avklares med konsesjonær. Vannkvalitet forventes å være dårligere enn for grunnvann, dette medfører en mer omfattende vannbehandling som medfører en tettere oppfølging på drift. Dyrere løsning enn uttak av grunnvann fra fjell. Anbefalt løsning for vannforsyning Ut fra planlagt utbygging er det potensiale for å finne grunnvann til vannforsyningen, men det er da en forutsetning at alle brønnene gir nok vann uten å konkurrere med etablerte brønner. Kapasiteten i fjellbrønner kan endre seg over tid. Da vil overflatevann være aktuell supplement som vannkilde. Vannkvalitet på grunnvannet vil være med å sette føringer for omfang av vannbehandlingen. Dette må avklares nærmere. Ut fra eksisterende informasjon er det potensiale for å sikre nok vann fra fjellbrønner til hyttefeltet, men det kan oppstå kapasitetsproblem når et blir flere enn 50 hytter. Da vil overflatetvannkilden være et supplement der en kan forvente krav om mer omfattende vannbehandling. Avløpsløsning Dimensjonerende pe Ut fra en trinnvis utvikling som beskrevet under vannforsyning vil maksbelastingen for avløpsvann være på mellom 100-292 pe i samsvar med grad av utbygging. Tabell 2:Beregnet pe ved maksbelasting for de ulike utbyggingstrinnene Virksomhet Antall aktive dager i uka Antall hytter Antall brukerdøgn pr hytte kg BOF5 pr enhet pr døgn Gjennomsnittlig maks ukentlig belastning gjennom året (kg BOF5/ døgn) pe (0,06 kg BOF/døgn) Hytte - høystandard 7 25 4 0,06 6 100 Hytte - høystandard 7 50 4 0,06 12 200 Hytte - høystandard 7 73 4 0,06 18 292 Uansett trinn i utbyggingen vil utslippsmengdene medføre at kapittel 13 i forurensingsforskriften gjelder. Hyttefeltet ligger innenfor et nedbørsfelt som drenerer til følsomme områder. Dette setter krav til 90 % reduksjon av fosfor. Det skal etableres utslippssted som i minst mulig grad kommer i konflikt med brukerinteresser og det skal ikke sette drikkevannskilder i fare. Det skal bygge og driftes på en slik måte at det ikke blir sjenerende lukt. Det sette krav til at dette skjer av fagkyndige. Det er utfordringer knytta til varierende belasting og en gradvis utbygging av området med tanke på dimensjonering og drift. 6 (8)
Utbygger ønsker å legge opp til at eksisterende hytter i planområdet kan øke sanitærstandard. Det er ikke kjent hvor mange hytter dette gjelder. I Løyningåsen vil det legges opp til 3 avløpssoner. Avløp i hver sone blir ført i tette rør til renseanlegget. Utbygger har vurdert prefabrikkert biologisk/kjemisk rensing med etterpolering før utslipp til elv eller vatn, som det mest aktuelle alternativet i dette området. Basert på et en førstehåndsvurdering (uten befaring) ser det ut etterpolering basert på infiltrasjon i grunnen med vannmengde tilsvarende innlagt vann, kan være vanskelig å etablere som normale infiltrasjonsanlegg eller filterbedanlegg. Areal og forekomster av egna rensemasser er minimumsfaktor. Vatjønn vurderes som egna som resipient for avløpsvann under forutsetning av at alt drikkevann kan tas ut oppstrøms. Prefabrikkerte anlegg En god løsning for avløpshandtering er godkjente prefabrikkerte avløpsanlegg som kan tilfredsstille krav om 90 % reduksjon av fosfor, men da forutsatt at belastningen av anlegget skjer kontinuerlig. I og med at området brukes til rekreasjonsformål vil det også være hensiktsmessig med reduksjon av organisk belastning til resipient. Anlegget må dimensjoneres for trinnvis utbygging slik at anlegget blir egnet for økende belastning over tid. Med flere abonnementer som kobles til anlegget vil en sikre den biologiske funksjonen i renseanlegget. En bør derfor jobbe for å sikkre påkobling av avløp fra eksisterende hytter ved start av første byggetrinn. Dette vil også bedre den hygieniske sikkereheten for drikkevannsbrønner i området. Utslipp kan ledes til Vatjønn. Fordeler: Kontrollert utslipp. Anlegget kan bygges ut i flere trinn. Ulemper: Krever oppfølging med driftskontroll for å sikre at det ikke oppstår ulemper med dårlig rensing og luktproblemer. Kan oppstå problemer med aktiv biokultur dersom få hytter er tilknyttet anlegget. Det bør derfor sikres at flest mulig hytter er tilkoblet avløpsanlegget ved oppstart eller en form for resirkulasjon. Naturbaserte anlegg Det er mindre sannsynlig å finne områder for infiltrasjon av avløpsvann i stedegne masser. Det tynne løsmassedekke gjør også at naturbasert renseanlegg kan lett komme i konflikt med fjellbrønner som drikkevannskilder. Det kan være aktuelt med et flere filterbedanlegg, der renset avløpsvann pumpes til Vatjønn. Det vil kreve store areal og er trolig er dyrere løsning enn prefabrikkerte anlegg. Fordeler: Mindre driftsutfordringer/kontroll, og god renseeffekt uten bruk av kjemikalier. Ulemper: Arealkrevende og kan bli kostbar løsning dersom det skal etableres flere filterbedanlegg. 7 (8)
Anbefalt løsning for handtering av avløpsvann Ut fra tilgangen på areal og skrint løsmassedekke i planområdet, samt at fjellbrønner er aktuell vannkilde, bør alt avløpsvann sikres kontrollert utslipp via prefabrikkert renseanlegg som dimensjoneres for gjeldene belasting med utslipp til Vatjønn. Dette vil gi best kontroll på avløpet. Videre avklaringer Vurdering av vann og avløpsløsning er basert på tilgjengelige data. Det er ikke gjennomført synfaringer eller gjennomført analyser av vannkvalitet. For å sikre optimal løsning må det gjøres nærmere utredninger i felt. Ut over dette bør utbygger gjøres kjent med følgende forhold: Vannforsyning Avløp - Det samlede vannuttaket fra fjellbrønner eller fra overflatevannkilde må avklares med Norges Vassdrags og Energidirektorat. Konsesjonssøknad kan bli påkrevd. - Vannuttaket fra Langereidvatn må avklares med Statkraft som konsjonær. - Ved vannverk som skal forsyne over 20 hytter er det krav til at Mattilsynet godkjenner vannverket. - Det må søkes om utslippstillatelse etter forurensingsforskriften kap.13 for avløpsanlegget. Ansvarlig myndighet er Vinje kommune. Ingrid Flatland Høydahl Rådgiver Hydrogeologi/Naturforvaltning Sweco Seljord Karin Kvålseth, KS Seniorrådgiver I Hydrogeologi Sweco Seljord 8 (8)