miljø OG SAM- FUNNS- ANSVAR

ESSO NORGE AS Essoveien 100, Postboks 2001 3103 Tønsberg Telefon: 33 37 73 00 Foto og grafisk form: Svein Thorkildsen miljø OG SAM- FUNNS- ANSVAR Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2011/2012

miljø og sikkerhet Utsyn over anlegget en travel dag under storstoppen 2012, med isopentantårnet i forgrunnen. Raffineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har rundt 220 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har litt under 300 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten er en betydelig arbeidsplass i Tønsberg kommune. IL Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi mellom seks- og sjuhundre båtanløp ved raffineriet. Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. ExxonMobil har introdusert "Protect Tomorrow. Today" som et verdigrunnlag gjennom hele selskapet, og ønsker med dette å uttrykke viktigheten av å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag! I denne rapporten prøver vi å gi et lite bilde av dette arbeidet. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon, ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: 33 37 74 28 (e-mail:oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eventuelt ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.: 33 37 73 00. 3

overordnet målsetning og ledelse Esso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. Ut fra selskapets policy og retningslinjer har raffineriet utarbeidet sin målsetting for arbeidet med det ytre miljø: Ingen akutt forurensning til luft, vann eller grunn Ingen overskridelser av gjeldende ut slippsgrenser til luft og vann Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering. Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost / nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger Arbeide for en effektiv og stadig forbedret utnyttelse av energien til de ulike raffineriprosessene for derved å bidra til å redusere utslippet av klimagassen CO2 Ovenstående målsetting ligger til grunn for årlige miljø handlingsplaner. ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet som kalles Operations Integrity Management System. På norsk er dette ofte oversatt til "Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet", og i dagligtale kaller vi det OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 14001, og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. For en mer utfyllende beskrivelse av OIMS og ISO 14001, henvises til en egen, detaljert dokumentasjon om dette ("OIMS august 2011 ISO 14001, OHSAS 18001") på Essos nettsider (www.exxonmobil.no) Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. Storstopp 2012: Mekanikere fra firma Rodoverken arbeider med bytte av ovnsrør i en av bensinanleggets ovner. 4 5

produkter og miljøkrav Storstopp 2012: Representant fra firma BIS industrier passerer ovnene i bensinanlegget. Raffineriet leverer drivstoff og fyringsoljer i alle kvaliteter, inkludert nærmest svovelfri miljødiesel med mindre enn 0,001 prosent svovel. Svovelinnholdet i fyringsoljen fra raffineriet ble redusert med ytterligere 50 prosent, eller fra 0,2 til 0,1 prosent svovel etter installasjon av ny reaktor for svovelfjerning i 2007. For nærmere beskrivelse av utviklingen med hensyn til miljøkrav for bensin og diesel, henvises det til tidligere utgaver av denne rapporten. Etter en hektisk prosjektaktivitet var vårt raffineri klar for levering av diesel med inntil 5 volumprosent innblanding av biodiesel, såkalt B5 kvalitet, våren 2007. Innføring av biodiesel, og etter hvert også biobensin (se nedenfor), bidrar til å redusere utslipp av klimagassen CO2, og er del av de europeiske og norske myndigheters strategi i arbeidet med dette. Utslippet av CO2 fra selve kjøretøyet er like høyt uansett dieseltype, men utslippet fra biodrivstoff nøytraliseres da CO2 herfra inngår i det naturlige kretsløpet med fotosyntesen i planter. På grunn av produksjonsprosess og frakt, vil ikke CO2 nøytraliteten være 100 prosent. Biodieselen som raffineriet kjøper er basert på rapsolje. Raffineriet har de siste årene arbeidet med prosjektet for lagring og innblanding av bioetanol i bensin. For tiden er det uklart når nye krav til innhold av biokomponenter i drivstoff vil komme fra norske myndigheter. Den viktigste årsaken er at en ønsker mer dokumentasjon på hvor bærekraftig en slik innblanding egentlig er. Det vil si at i forbindelse med produksjonen av biokomponenter (biodiesel og bioetanol) må det dokumenteres bedre hvordan den er produsert for å forstå den reelle effekten på reduksjon av CO2 og innvirkning på dyrket mark til matproduksjon. Essoraffineriet er forberedt på å møte nye krav når disse kommer i Norge og EU. 6 7

Kontakt med naboer og myndighetskontroll Storstopp 2012: Medarbeidere fra det tjekkiske firmaet Kirstall er samlet for innsats i anlegget. Raffineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet (siste møtet var i november 2011). I 2011 ble det registrert ni henvendelser fra naboer. Sju av disse var relatert til lukt, en var vedrørende dårlig skraping av Bliksekilveien vinterstid (veien fra biloppfyllingsplassen der tankbilene kjører) og en om for stor hastighet og uoppmerksom kjøring av tankbiler ved Volden skole. I 2012 så langt (per september) er det registrert 5 henvendelser hvorav 4 er relatert til lukt og en til perioder med lavfrekvent støy. Alle henvendelser følges opp med informasjon overfor de aktuelle naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. Raffineriet er plassert i Klima og forurensningsdirektoratets (Klif) strengeste kontrollklasse, og Klif gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og planlagte. I 2011 ble det gjennomført èn dags inspeksjon med hensyn til rapportering av CO2 utslipp. Denne ga ingen avvik eller anmerkninger. I forbindelse med usikkerhetsberegninger for raffineriets CO2 utslipp, som utføres årlig av Christian Michelsen Research i Bergen, fant en i 2011 ut at den såkalte utslippsfaktoren for fyrgass (faktoren som regner om tonn fyrgass til tonn CO2) var regnet rundt 1,5% for lavt. Årsaken var at noen kjemiske komponenter med lavt innhold i fyrgassen ikke var medregnet. Dette forhold ble kommentert i inspeksjonsrapporten. Fra Fylkesmannens miljøvernavdeling var det en inspeksjon vedrørende avfallshåndtering fra båter som anløper raffineriets kai. Her ble det ingen avvik eller kommentarer. Petroleunstilsynet hadde inspeksjoner vedrørende Storulykkesforskriften og tekniske barrierer for å unngå ulykker. Disse ga heller ingen avvik. Det ble imidlertid to avvik ved en inspeksjon fra det lokale brannvesenet vedrørende noen mangler ved branndeteksjon, branninformasjon og branndører i bygg. 8 9

arbeid og resultater Storstopp 2012: Mekanikere fra firma BIS utfører veklikeholdsarbeid i råoljedestillasjonsovnen. Miljørelaterte kostnader for raffineriet i 2011 var 142 millioner kroner; 53 millioner var miljørelaterte driftskostnader, mens prosjekt kapitalkostnader var 89 millioner. Prosjektkostnadene var for en stor del knyttet til ny tank og logistikksystemer for innblanding av bioetanol i bensin (se avsnitt «Produktene»). Raffineriet har gjennomført omfattende overvåkingsprogrammer for utslipp til luft, vann og grunn i perioden 2007 til 2012. Et sammendrag av viktige resultater for disse programmene er gitt på egne temasider i denne rapporten. Utslipp i 2011 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjon er beskrevet og illustrert i "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). Det var ett avvik fra raffineriets utslippstillatelse med hensyn til konsentrasjon av ammoniakk i avløpsvannet (mer enn 18 dager over grenseverdien, ref. tabell nedenfor). To hendelser førte til ammoniakkoverskridelser i 2011: Nitrogenholdig (urea) spylevann fra en båt førte til spalting fra urea til ammoniakk i det biologiske renseanlegget, og en ikke planlagt stans av enheten for behandling av sulfidholdig surtvann («surtvannstripperen») medførte forhøyede ammoniakkverdier i avløpsvannet. Forholdene ble nøye rapportert til Klif og er fulgt opp tett for å hindre nye utslippsoverskridelser. Alle øvrige utslipp til luft og vann var innenfor de grenseverdier som er gitt i raffineriets utslippstillatelse fra Klif. 10 11

Tabellene nedenfor viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for 2011. Klifs krav er i den nye utslippstillatelsen (gjeldende fra april 2006 med siste oppdatering i desember 2010) basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og 12 måneders gjennomsnitt for mengde. Grenseverdiene for konsentrasjon skal overholdes i 95% av tiden gjennom en 12 måneders rullerende periode. Stoff Utslipp Klifs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 2,9 1,0 5 2 Fenol 0,5 0,2 1,5 1 Ammoniakk 6,3 2,0 (1) 10 5 Sulfider 0,3 0,1 3,0 0,5 Fosfor 5,7 1,8 20 10 TOC 28,2 9,1 90 (2) 35 (1) Overskridelse i 2010 mht antall dager over grenseverdi, ref. avsnitt ovenfor (2) Midlertidig grenseverdi. Ny grense fra 2012: 65 kg/døgn Til luft tonn/år mg/nm3 tonn/år mg/nm3 SO2 654 326 800 650 NOx 331 165 400 300 VOC 499 - * CO2 327 370 - * * Raffineriet har rapporteringsplikt men ingen utslippsgrense for utslipp av VOC (flyktige, organiske stoffer) til luft. 2011 var det fjerde året med utslippskvoter for CO2 i Kyotoperioden (2008-2012). Tildelte kvoter for 2011 var 333 209 tonn. Storstopp 2012: Arbeid på reaktor i anlegg for avsvovling av autodiesel. 12 13

protect tomorrow today Storstopp 2012: Kommunikasjon og ferdsel ved noen av de mange stillaser og stillinger som ble benyttet under stoppen. Ved "Protect Tomorrow. Today", som er et initiativ som omfatter hele ExxonMobil på verdensbasis, ønsker vi å signalisere et viktig verdigrunnlag og en vilje til å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag. Essoraffineriet framstår i dag som et raffineri med svært lave utslipp av forurensende stoffer til luft og vann. Vi er også blandt de beste raffineriene på verdensbasis med hensyn til effektiv bruk av energi, og vi har lave utslipp av klimagassen CO2 i forhold til de fleste raffinerier i Europa. Dette er beskrevet nærmere i eget særtrykk som kan fåes ved henvendelse til raffineriet (se referanser på første side i rapporten). Skogsområdet rundt raffineriet (Essoskogen) er i dag et av Tønsbergs mest attraktive tur og friluftsområder. Esso har bidratt til dette gjennom en aktiv skogsforvaltning i samarbeid med skogeierforeningen og kommunen. I 2007 og 2008 ble det gjennomført biologisk kartlegging i Essoskogen i forbindelse med planene om et mulig forbrenningsanlegg for avfall i Energiparken utenfor raffineriet. Den økte kunnskapen fra denne undersøkelsen har blitt brukt aktivt i forbindelse med utarbeidelse av en landskapsøkologisk skogbruksplan. Den vil være førende for skjøtsel i forhold til ferdsel, landskapsbilde, kulturminner, skogbruk og biologisk mangfold i Essoskogen. Planen ble ferdigstilt og oversendt Tønsberg komune i juni 2012. Raffineriet på Slagentangen utarbeider årlig en egen miljø handlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet og møte nye miljøkrav de nærmeste årene. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp, er referert under "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). 14 15

naboskap og samfunnsansvar Vi ønsker å være en god nabo i lokalsamfunnet, og i den forbindelse opprettholdes en god kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lokal presse, yrkesmessige, humanitære og kulturelle organisasjoner. Vi deltar også aktivt i lokale fora for utvikling av det lokale næringslivet, og er økonomisk støttespiller og medlem i Vestfold klima- og energiforum, som har målsetning om å fremme bruk av bærekraftig energi i Vestfold. Raffineriet prioriterer forøvrig støtte til barn, unge og kultur. Her kan nevnes at vi er en økonomisk støttespiller for Vestfold festspillene og lokale idrettslag. Som et bidrag i å fremme sikkerheten hos barn, deler vi hvert år ut refleksvester til elevene ved skolene i vårt lokalmiljø. Storstopp 2012: Arbeidene medførte flere tunge kranløft. Raffineriet har et samarbeide om beredskap med Store Færder Ornitologiske Stasjon. Vi ønsker på den måten å være en støttespiller for et flott fagmiljø, og sikrer også viktig, biologisk kompetanse i vår egen beredskap mot akutt forurensning. 16 17

UTSLIPP AV NOx: Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren 2005. I 2007 ble slike brennere installert i ovnen for termisk cracking. Tonn pr. år 7 6 5 4 3 2 1 0 Før 2005 2007 2010+ SPILLVARME: CA. 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca. 150 0 C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET UTSLIPP AV C02: CA. 350.000 TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med over 40 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for Kyotoperioden 2008-2012 i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca. 1200.000 tonn pr. år Utslipp av olje: ca. 0,5 tonn pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2011: 2,9 kg olje/ døgn 18

Tusen tonn pr. millioner tonn råolje 80 78 76 74 72 70 68 66 64 62 60 CO2 UTSLIPP, UTVIKLING 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,05 mill. tonn pr. år Bensin: 0,8 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 3,0 Tyngre fyringsoljer: 1,8 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. UTSLIPP AV S02: CA. 650 TONN PR. ÅR Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i 1984. Utslippet øket noe gjennom nitti- og totusentallet på grunn av nye råoljetyper og stadig strengere krav til avsvovling av produkter. I 2008 gjennomførte raffineriet et større prosjekt i samarbeide med Prossesindustiens miljøfond som medførte ytterligere gjenvinning av svovel og rundt 250 tonn reduserte SO2 utslipp årlig. Utvikling i SO2 utslipp: 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0-80 -90-05 -06-07 -08-09 -10-11 PRODUKSJON AV SVOVEL: CA. 5000 TONN PR. ÅR Svovelgjennvinningsanlegget produserer et rent svovelprodukt fra svovelforbindelsene som renses ut av raffineriets oljeprodukter. Svovelet brukes i treforedlingsindustrien og til produksjon av svovelsyre. RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,8 MILL. ÅRSTONN Raffieriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 6 millioner årstonn. VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 500 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Gjennom nittitallet har raffineriet redusert slike utslipp som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ytterligere ned de neste årene. ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA. 2000 GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca. 120.000 tonn. Strømforbruk: Ca. 130 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt ca 25% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet flere områder som kan forbedres. VANNFORBRUK: Ca. 1 million tonn/ år AVFALL FRA RAFFINERIET: Farlig avfall: ca. 300 tonn Annet avfall: ca. 300 tonn 2 19 20