KVÆFJORD KOMMUNES BEREDSKAPSHÅNDBOK

KVÆFJORD KOMMUNES BEREDSKAPSHÅNDBOK

INNHOLDSFORTEGNELSE: Del 1 I LED I G 1.1 Om beredskapshåndboka Side 1 1.2 Oppbygging... 1 1.3 Mål for beredskapsarbeidet 2 1.4 Ansvar 3 1.4.1 Kommunalt ansvar. 3 1.4.2 Statlige organers ansvarsområder. 6 1.5 Etterarbeid/oppfølging. 7 1.6 Lover og forskrifter mv.. 8 Del 2 ORGA ISERI G AV KOMMU E S KRISELEDELSE 2.1 Kommunal kriseledelse.side 11 2.1.1 Etablering 11 2.1.2 Organisering 11 2.1.3 Varslingsrutiner 12 2.1.4 Lokalisering 12 2.1.5 Forholdet til LRS og andre 12 2.2 Varslingsliste- kriseledelsen 13 2.3 Kommunalt beredskapsråd 15 2.4 Kriseledelsens oppgaver. 16 2.4.1 Generelt. 16 2.4.2 Ordfører. 16 2.4.3 Administrasjonssjef. 18 2.4.4 Saksbehandler beredskap 18 2.5 Kriseteamet. 19 2.5.1 Etablering. 19 2.5.2 Organisering. 19 2.5.3 Oppgaver. 20

2.6 Omsorgsteamet 21 2.6.1 Etablering. 21 2.6.2 Organisering. 21 2.6.3 Oppgaver. 21 2.7 Støtteteamet. 22 2.7.1 Etablering. Side 22 2.7.2 Organisering 22 2.7.3 Oppgaver. 22 2.8 Meldings og loggrutiner internt.. 23 2.8.1 Loggskjema.. 23 2.8.2 Meldingsskjema 23 Vedlegg : Loggskjema Meldingsskjema Del 3 HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 3.1 Innledning.Side 24 3.2 Oversikt over sykehjem, omsorgsboliger og boliger for psykisk utviklingshemmede. 27 3.2.1 Sykehjem. 27 3.2.2 Omsorgsboliger. 27 3.2.3 Boliger for psykisk utviklingshemmede 27 3.2.4 Evakueringsrutiner og alternativ innkvartering. 28 3.3 Etablering av mottakssenter. 29 3.3.1 Etablering. 29 3.3.2 Drift. 30 3.3.3 Ledelse. 30 Vedlegg : Beredskapskoffert for mottakssenteret Tiltakskort 3.4 Handlingsplaner.Side 31 3.4.1 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved sykehjem. 31 3.4.2 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved omsorgsboliger 33 3.4.3 Handlingsplan for leveringssikkerheten i private hjem 34 3.4.4 Handlingsplan for leveringssikkerheten i sosialtjenesten 36 3.4.5 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved legesenter/helsestasjon 37 3.4.6 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved fysio /ergoterapi 38 3.4.7 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved psykiatritjenesten 39 3.4.8 Handlingsplan for atomberedskap. 41 Vedlegg : Skjema- rapportering fra kommune til fylkesmann 3.4.9 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved sambandsbrudd 44 3.5 Forsyningsstøtte 45

Del 4 I FORMASJO SBEREDSKAP 4.1 Etablering..Side 46 4.2 Formål... 46 4.3 Organisering.. 47 4.3.1 Lokalisering. 47 4.3.2 Forholdet til LRS og andre. 47 4.4 Informasjonsledelsens oppgaver. 48 4.4.1 Leder av informasjonstjenesten. 48 4.4.2 Informasjonsmedarbeidere.. 49 4.4.3 Servicekontoret. 49 4.5 Innhenting av informasjon 49 4.6 Spredning av informasjon 50 4.6.1 Internt.. 50 4.6.2 Eksternt.. 50 4.6.3 Andre måter.. 50 4.7 Mediehåndtering... 51 Vedlegg: Oversikt over aktuelle media Meldingsrutiner Del 5 RISIKO OG SÅRBARHETSA ALYSER 5.1 Innledning...Side 52 5.2 Forskrift... 52 5.3 Definisjoner... 53 5.4 Interne forhold... 54 5.4.1 Vold mot ansatte. 55 5.4.2 Brann ved legesenteret. 56 5.4.3 Svikt i strøm og vannforsyning.... 57 5.4.4 Svikt i data og kommunikasjon.... 58 5.5 Eksterne forhold... 59

5.5.1 Brann ved ett av sykehjemmene... 60 5.5.2 Brann i omsorgsbolig og bolig for psykisk utviklingshemmede. 61 5.5.3 Bussulykke. 62 5.5.4 Fergeulykke. 63 5.5.5 Svikt i strøm og vannforsyning. 64 5.5.6 Svikt i forsyning av viktig materiell og utstyr..side 65 5.5.7 Ekstremvær/ naturkatastrofer.. 66 5.5.8 Atomulykke.. 67 5.5.9 Brann ved en av skolene eller barnehagene... 68 5.5.10 Brann eller andre katastrofer på steder der mange mennesker er samlet.69 Del 6 I TER KO TROLL 6.1 Årlig kontroll og oppfølging 70 6.2 Kontroll og oppfølging ved kriser/ øvelser... 70 6.3 Revisjon av beredskapsarbeidet og kvalitetssikringssystemet 70 Vedlegg: Sjekklister og rapporteringsskjema fra årlig kontroll. Tillegg : SAMARBEIDSAVTALE MELLOM KVÆFJORD SA ITETSFORE I G, REFS ES SA ITETSFORE I G OG KVÆFJORD KOMMU E SMITTEVER PLA PLA VED ALVORLIGE HE DELSER / ULYKKER I SKOLER OG BAR EHAGER

I LED I G

DEL 1 I LED I G 1.1 OM BEREDSKAPSHÅ DBOKA Beredskapshåndbok for Kvæfjord Kommune består av flere deler som til sammen utgjør kommunens samlede beredskapsplansystem. De formelle kravene til beredskapsplanlegging finnes i flere ulike lover og forskrifter. For kommunen vil det være mest naturlig å samordne disse ulike kravene i et felles planverk som kan oppfattes som en enhet. Dette vil forhåpentligvis gi en bedre oversikt og lette vedlikeholdet av de ulike elementene som inngår i beredskapsarbeidet. 1.2 OPPBYGGI G Beredskapshåndboka består av følgende deler og delplaner: Del 1. I LED I G Del 2. ORGA ISERI G AV KOMMU E S KRISELEDELSE Del 3. PLA FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP Del 4. I FORMASJO SBEREDSKAP Del 5. RISIKO OG SÅRBARHETSA ALYSER (ROS) Del 6. I TER KO TROLL Vedlegg : * Samarbeidsavtalen mellom Kvæfjord Sanitetsforening/Refsnes Sanitetsforening og Kvæfjord kommune. * Smittevernplan Plan ved alvorlige hendelser/ ulykker i skoler og barnehager 1

1.3 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET BAKGRUNN: En alvorlig hendelse ulykke eller i verste fall krig vil i dagens samfunn berører mange personer. Kommunen har i denne sammenheng et særlig ansvar, både i forhold til å håndtere situasjonen, samordne ressurser og informere. En egen beredskapsplan er et verktøy for kommunens kriseledelse, når en slik uforutsett situasjon oppstår. OVERORDNET MÅL: Kvæfjord Kommune skal ha tilfredsstillende beredskap mot aktuelle kriser og uønskede hendelser. Det skal tas nødvendige beredskapsmessige hensyn ved kommunal planlegging, utbygging og drift. Kommunen skal være forberedt på å raskt kunne iverksette tiltak når krise har oppstått. Beredskapsarbeidet skal kvalitetssikres. MÅLSETTING FOREBYGGENDE TILTAK: På alle nivå i kommuneorganisasjonen skal det arbeides for å redusere sannsynligheten for at kriser eller uønskede hendelser skal oppstå. All kommunal planlegging, herunder arealplaner, reguleringsplaner, bebyggelsesplaner m.v. skal vurderes i forhold til beredskapsmessige hensyn før disse godkjennes, jfr. Plan-og bygningsloven 68 og byggeforskriftene 7-32. Det skal utarbeides handlingsplaner på bakgrunn av risiko-og sårbarhetsanalyser for aktuelle situasjoner. Kommunen skal følge opp nødvendige tiltak. Kommunen skal søke å påvirke andre myndigheter når kommunale beredskapsmessige hensyn ikke synes ivaretatt, dersom avgjørelsen ligger utenfor kommunens myndighetsområde. MÅLSETTING KONSEKVENSREDUSERENDE TILTAK: Kvæfjord kommune skal være i stand til å håndtere uønskede hendelser og kriser for i størst mulig grad å redusere konsekvensene av disse. Kommunen skal ha en ajourført og øvet beredskapsplan som gjør at en raskt kan håndtere en oppstått situasjon på en best mulig måte. Det skal utarbeides og ajourføres handlingsplaner innenfor de fagområder som er lovbestemt, vedtatt av kommunestyret eller på bakgrunn av risiko-og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) 2

MÅLSETTING FOR KVALITETSSIKRING AV BEREDSKAPSARBEIDET: Beredskapsplan og handlingsplaner skal kvalitetssikres i henhold til egen rutine for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet.( se del 6- internkontroll ) Det skal gjennomføres en årlig kontroll og ajourføring av innholdet i beredskapsplanen og handlingsplaner. Ved behov eller senest hvert fjerde år foretas en grundig gjennomgang med ajourføring av beredskapsplan og handlingsplaner 1.4 A SVAR 1.4.1 Kommunalt ansvar Den politiske og administrative ledelsen er ansvarlig for at kommunen er i stand til å håndtere kriser,og at det foreligger en plan for hvordan kommunen skal kunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon. Beredskapsplanen tar utgangspunkt i en fredssituasjon, samtidig som en vurderer eventuelle forandringer som vil være nødvendige hvis en krigssituasjon skulle oppstå. Følgende forhold er de viktigste oppgaver som kommunen har ansvar for å håndtere i en eventuell krisesituasjon: Ta hånd om skadde personer Omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger. Bistand ved evakuering fra et utsatt område. Innkvartering av forulykkede eller redningsmannskaper. Informere om situasjonen og gi forholdsregler. Forpleining eller annen forsyningsstøtte. Sikre helsemessige trygge næringsmidler, inklusiv drikkevann. Gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak. Rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg. Opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for å beskytte miljøet. Vern av kulturelle verdier. Helse og sosialtjenesten Det påligger alle områder innenfor helse-og sosialsektoren å planlegge og gjennomføre tiltak for å opprettholde et tilstrekkelig tilbud også under ulykker, katastrofer og kriser. 3

Helsetjenesten Kommunen har ansvar for å utarbeid beredskapsplaner for den samlede helsetjenesten. Ansvaret omfatter bl.a disse funksjonene: forebyggende helsetjeneste næringsmiddeltilsyn primærlegetjeneste psykososial støttetjeneste hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste sykehjem Sosial og omsorgstjenesten Ved større ulykker øker gjerne behovet for sosial omsorg. Det er derfor nødvendig å samordne ulike etater og faggrupper i kommunen som er tillagt ansvar, herunder samarbeid mellom barnevern/sosialkontor, pleie- og omsorgsavdeling, tjenester for funksjonshemmede, helsestasjonen og den øvrige kommunale helsetjeneste, trygdekontor, prest og frivillige organisasjoner. Brannvern Brannvernloven med forskrifter gir både generelle og spesifikke beredskapskrav rettet mot kommunene. Brannvernloven gir hver enkelt kommune et beredskapsansvar for branner og andre ulykkeshendelser. Kommunen skal også være i stand til å yte hjelp til de hendelser som kan tenkes å oppstå, enten ved eget brannvesen, eller i samarbeid med andre. Teknisk virksomhet Innenfor tekniske virksomhetsområder er det behov for planer for å møte ulike hendelse Dette gjelder blant annet innen områder som vann- og kraftforsyning. Vannforsyning For å sikre vannkvaliteten og oppnå en tilfredsstillende forsyningssikkerhet skal det finne en beredskapsplan for å håndtere forstyrrelser i vannforsyningen. Kraftforsyning Innen elektrisitetsforsyningen er det stilt krav i lov for å sikre forsyningen av elektrisitet til forbruker. For å kunne møte disse kravene bør det foreligge beredskapsplaner. For å redusere skadevirkningene ved strømbrudd må i tillegg kommunale virksomheter selv forberede tiltak for å redusere konsekvensene av et langvarig brudd i strømforsyningen. Virksomheter som er særlig avhengig av en stabil strømforsyning bør sikre seg gjennom alternative strømkilder. 4

Vern mot akutt forurensing Alle kommuner plikter i henhold til forurensingsloven å sørge for nødvendig beredskap mot akutt forurensing som kan inntreffe eller medføre skader innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap. Statens forurensingstilsyn og Direktoratet for brann og eksplosjonsvern har i samarbeid etablert en landsomfattende kommunal beredskap mot akutt forurensing. Beredskapen skal kunne dekke både land og sjø, og det legges opp til at kommunene skal samarbeide om beredskapen. Statens forurensingstilsyn kan pålegge virksomheter, der det er fare for akutt forurensing, å legge fram beredskapsplaner for godkjenning. Radioaktiv forurensing En atomulykke vil alltid være en ulykke av nasjonal betydning, og derfor vil håndteringen skje sentralt. Faglig råd for atomulykker har ansvaret for atomulykkesberedskapen. Statens strålevern er kontaktpunkt for varsling av atomulykker ihht. Internasjonale og bilaterale varslingsavtaler. En kjernegruppe innen rådetkriseutvalget- har fullmakt til å fatte beslutninger og gi ordre om iverksettelse av tiltak. På fylkesnivå vil et atomberedskapsutvalg under ledelse av fylkesmannen bli aktivisert. Kommunen må være forberedt på å bistå fylkesmannen i å samordne tiltak lokalt og holde kontakt/rapportere til fylkesmannen/atomberedskapsutvalget. Rasjonering Kommunen har ansvar for å ha gjort nødvendige forberedelser for å iverksette rasjonerings- eller reguleringstiltak dersom det skulle oppstå en knapphetssituasjon i fred eller krig. Økonomisk ansvar Kommunen er normalt økonomisk ansvarlig for de utgifter som påløper i forbindelse med katastrofeinnsats som den selv har igangsatt. Etter omfattende kriser og katastrofer vil staten ta sikte på at kommunen får økonomisk oppgjør etter samme prinsipper som etter orkanskadene i 1992 og flommen i 1995. Kommunen er, i henhold til Direktiv for redningstjenesten, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten når det blir anmodet om det. Dersom kommunen selv, for eksempel i en situasjon hvor ikke redningstjenesten er etablert, anmoder om støtte fra andre organisasjoner vil rekvirenten være ansvarlig for økonomisk oppgjør for disse tjenestene. Normalt vil slik støtte fra offentlige organer skje vederlagsfritt med unntak for dekning av faktisk medgåtte utgifter, for eksempel til drivstoff og tapt materiell. 5

1.4.2 Statlige organers ansvarsområder Fylkesmannen Fylkesmannens samordningsansvar ved kriser i fred er gitt i egne retningslinjer. Dette ansvaret omfatter blant annet å føre tilsyn med kommunenes kriseplanlegging for å sikre kvalitativt gode forberedelser. Når en krise har oppstått skal fylkesmannen etablere en gjensidig informasjonsutveksling med de berørte kommunene samt videreformidle ekstra ressurser ( for eksempel fra Sivilforsvaret og Forsvaret) til kommunene og avklare eventuelle spørsmål. Blant annet har fylkesmannen oversikt over viktige ressurser i fylket som strømaggregater, anleggsmaskiner mv. Politiet/ Redningstjenesten Redningstjeneste er den organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykker eller faresituasjoner. Så langt tjenesten og forholdene ellers tillater det, kan politiet også bistå ved berging av gods. Redningstjenesten kan disponere samtlige redningsressurser innenfor et ulykkesutsatt område. Hvert politidistrikt i landet utgjør en lokal redningssentral(lrs) og det er politiet som avgjør når LRS skal opprettes. LRS ledes av politimesteren og består ellers av representanter fra brannvesen, helsevesen, losvesen, havnevesen, Forsvaret, Sivilforsvaret og Telenor, avhengig av art og omfang av en ulykkeshendelse. Selv om LRS etableres i forbindelse med en ulykke, fratar ikke dette kommunen ansvar for å begrense de materielle skadene. Kommunen har også ansvar for å skaffe til veie de ressurser politiet ber om, og for å ta hånd om mennesker som rammes, herunder sørge for innkvartering av evakuerte dersom det blir nødvendig. Det er viktig at kommunens kriseledelse og politiet foretar en ansvarsgjennomgang for å unngå unødvendige misforståelser. I akutte krisesituasjoner påligger det politimesteren at ansvar for å iverksette nødvendige tiltak for å avverge fare og begrense skade. Politimesteren skal i slike situasjoner etablere kontakt med berørte kommuner og fylkesmannen så raskt situasjonen tillater det. Hjelpeinnsatsen organiseres og koordineres av politiet inntil fylkesmannen beslutter å overta samordningsansvaret. Sivilforsvaret Sivilforsvaret er en statlig landsdekkende hjelpeorganisasjon for kriser/katastrofer i fred og krig. Sivilforsvarets oppgaver er å planlegge og iverksette tiltak som tar sikte på å forebygge og råde bot på skader. Organisasjonen er således beredt til å yte støtte til lokale og regionale myndigheter i deres arbeid med å sikre menneskeliv og materielle verdier mot ulykker eller katastrofer. 6

Sivilforsvaret har tre regionale skoler som tilbyr kurs blant annet rettet mot politi, brannvesen, helsevesen, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Sivilforsvaret har videre en betydelig kompetanse innenfor beredskaps- og øvelsesplanlegging som kan stilles til rådighet for kommunene. 1.5 ETTERARBEID/ OPPFØLGI G De som har vært involvert i en krisesituasjon bør få tilbud om å møte andre berørte til samtale og debriefing så raskt som mulig. Fellesmøte for personer som har vært involvert (ikke innsatspersonell) og pårørende. Ansatte som har vært involvert. Fellesmøte for innsatspersonell. Oppfølgingsmøter. Møtested : Kantina på rådhuset. Ansvar : Ordfører/ administrasjonssjef. I etterkant av krisen kan det være aktuelt å trekke inn sosialtjenesten som kan yte økonomisk nødhjelp og evt. være behjelpelig med å skaffe midlertidig bolig. Det kan også være aktuelt å tilby bistand i forbindelse med forsikringsoppgjør, For eksempel hjelp til å fylle ut skademeldinger. 7

1.6. LOVER, FORSKRIFTER M.V. Oversikten under er hentet fra hjemmesiden til fylkesmannen i Troms og gjengir lover, forskrifter, instrukser, reglementer, rundskriv og retningslinjer på beredskaps og samfunnssikkerhetsområdet. Lover Beredskapsloven. Brannfarligvareloven. Forsynings-og beredskapstiltaksloven. Forurensingsloven. Helse- og sosialberedskapsloven. Krigsskadeerstatningsloven. Krigsskadestønadsloven. Lov om adgang til rekvisisjon av skip. Lov om eksplosive varer. Lov om Norges Krigsskaderåd. Lov om taugbaner og løipestrenger. Naturskadeloven. Plan og bygningsloven. Rekvisisjonsloven. Sikkerhetsloven. Sivilforsvarsloven. Smittevernsloven. Strålevernloven. Vannressursloven. Varekrigsforsikringsloven. Forskrifter Drikkevannsforskriften. Forskrift for arbeidet med bygg- og anleggsberedskap. Forskrift for beredskapslagring av grønnsaksfrø. Forskrift for brannforbyggelse og brannsyn. Forskrift om avløpsvann, vaskemidler m.m. Forskrift om egenbeskyttelsestiltak. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Forskrift om ferdsel m.v. under beredskap og i krig. Forskrift om forsynings-og beredskapstiltak. Forskrift om forsvarstiltak- og sivil flyplass. Forskrift om fritak for Sivilforsvarstjeneste. Forskrift om fritak ved mobilisering. 8

Forskrift om fullmakt, beredskapsutskriving. Forskrift om fylkeslegenes helseberedskapsarbeid. Forskrift om inngrep ved forurensende sjøulykke. Forskrift om jernbanens trygghetstjeneste. Forskrift om konsekvensutredninger. Forskrift om krav til byggverk. Forskrift om krigsskader m.m. i kommunene.. Forskrift om krigsutflytting. Forskrift om leveranseplanlegging til Totalforsvaret. Forskrift om lossing, lasting og transport innen havnedistriktet av farlige stoffer og varer. Forskrift for lostjenesten ved beredskap/ krig. Forskrift om materiell for Sivilforsvaret. Forskrift om meldeplikt etter forurensingsloven. Forskrift om militære rekvisisjoner. Forskrift om mørkelegging. Forskrift om naturskadeerstatning. Forskrift om oljerasjonering i fredstid. Forskrift for oljerasjonering i beredskap/ krig. Forskrift om organisering med mer av brannvesen. Forskrift om overtakelse av krigsrisiko. Forskrift om personell i brannvesenet. Forskrift om personellsikkerhetstjenesten. Forskrift om samordning mellom politi/sivilforsvar. Forskrift om satser for frikjøp av tilfluktsromplasser. Forskrift om sikkerhet i vassdragsanlegg. Forskrift om sivilforsvarsberedskap. Forskrift om Sivilforsvaret i krig. Forskrift om Sivilforsvarets varslingssignal. Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg. Forskrift om Sivilforsvarets forebyggende arbeid. Forskrift om farlig avfall. Forskrift om tilfluktsrom. Forskrift om tilfluktsrom ved bedrifter m.v. Forskrift om tilskudd til off. tilfluktsrom. Forskrift om transport av farlig last på fartøy. Forskrift om varsling av akutt forurensing m.v. Forskrift om unntak for forvaltningsloven. Forskrift til lov om Heimevernet. Internkontrollforskriften. Storulykkeforskriften. 9

Instrukser Instruks for Forsvarets bistand til politiet. Instruks for fylkesmenn. Instruks for fylkesmennenes beredskapsarbeid Reglement Reglement for rekvirering av bygninger. Reglement for rekvisisjon til sivile formål. Rundskriv og retningslinjer * T-1277 Arealbruk i flystøysoner. * T- 8/79 Vegtrafikkstøy. * T- 2/93 Skytebanestøy. * T- 5/96 Mineralske lausmassar. * T- 5/97 Fareområder. * T- 2/00 Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. * retningslinjer for beskyttelse av elektroniske installasjoner i Totalforsvaret mot elektromagnetisk puls (EMP). 10

KVÆFJORD KOMMUNES KRISELEDELSE OG ORGANISERING

DEL 2 ORGA ISERI G AV KOMMU E S KRISELEDELSE 2.1 KOMMU AL KRISELEDELSE 2.1.1 Etablering Ved en omfattende ulykke eller katastrofe som kommunens 1.linjetjeneste ikke er i stand til å håndtere, kan ordfører og/eller administrasjonssjef beslutte at en kriseledelse skal etableres. Kriseledelsen skal bestå av 8 personer som har fullmakt og myndighet til å handle i den aktuelle situasjon. Dette omfatter ordfører, varaordfører administrasjonssjef, samt lederne for de fagområder som er berørt. Saksbehandler for beredskap fungerer som sekretariat for gruppen. Avhengig av krisens art og omfang avgjør ordfører og/eller administrasjonssjef, eventuelt i samråd med politiet, hvilket støtteapparat som i tillegg skal etableres. Dette støtteapparatet for kriseledelsen kan håndtere funksjoner som informasjon, mottakssenter for pårørende, kriseteam, sambandstjeneste, evakuering og innkvartering. Kriseteamet kan etableres i henhold til egne rutiner. 2.1.2 Organisering Organisasjonskart- kriseledelsens støtteapparat m/ lokal redningssentral(lrs) som overordnet ledelse. Kriseledelsen Sted: Adm.sjefenskontor Kriseteam. Sted: Møteplassen Informasjon. Sted: Servicekontoret Innkvartering/evakuer. Sted: pers.sjefens kontor

2.1.3 Varslingsrutiner Kriseledelsen skal varsles straks ved behov. Ordfører eller administrasjonssjef sørger for at innkalling skjer i henhold til varslingsliste for kriseledelsen. Støtteapparatet varsles etter ordre fra ordfører eller administrasjonssjef eller annet medlem av kriseledelsen. Kriseteamet kan i tillegg innkalles i henhold til egen rutine. Andre kommunale eller ikke-kommunale sektorer varsles etter behov. 2.1.4 Lokalisering Den kommunale kriseledelsen har i utgangspunktet oppmøtested på administrasjonssjefens kontor i rådhuset. Om nødvendig kan den etableres i møterom 2 i 2.etasje i rådhuset. Servicekontoret vil fungere som kommunikasjonssentral med tilgang til telefon, telefaks og internett. Servicekontoret vil også kunne fungere som publikumstjeneste, der en vil kunne besvare henvendelser, veilede og formidle informasjon både internt og eksternt. 2.1.5 Forholdet til LRS og andre. Hovedredningssentralen for Nord-Norge vil som regel være det operative utførende organ for sjøredningsaksjoner og under leting etter savnede fly. Den lokale redningssentralen (LRS),tilsvarende Midtre- Hålogaland politidistrikt, skal iverksette og lede alle aksjoner ved ulykker og søkeoperasjoner på land. Politiet har ansvar for varsling av pårørende om savnede eller omkomne. Evakuerte, uskadde personer varsler selv, eller med bistand fra politi, helsepersonell, operatør, bedrift eller etat. For personer som er skadet og er innlagt på sykehus tilligger ansvaret for varsling vedkommende sykehus- eller etter anmodning fra dette, politiet, operatør, bedrift eller etat. 12

2.4 KRISELEDELSE S OPPGAVER 2.4.1 Generelt Innhente opplysninger og vurdere situasjonen i kommunen. Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier. Prioritere kommunens egne ressurser. Holde kontakt med rednings-/innsatsledelsen (brann, politi, redningssentral) Etablere mottakssenter for pårørende. Utarbeide og sende ut informasjon via informasjonsstøttegruppen til egne ansatte, innbyggere og media. Yte bistand til evakuering via støttegruppen for evakuering. Innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskaper via støtteteamet for innkvartering og evakuering, og omsorgsteamet. Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra kommunens støtteapparat for mennesker i krise. Sikre vann- og strømforsyning. Rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg. Gjennomføre rasjonerings- og reguleringstiltak. Rydde et skadested og yte innsats for å beskytte miljøet. Gjennomføre forebyggende tiltak mot egen virksomhet. 2.4.2 Ordfører Ordfører er kommunens øverste ansvarlige og har hovedansvar for informasjon til presse/media. Ordførers oppgaver i fredstid er beskrevet i lov av 25.september 1992 (Kommuneloven). I beredskaps- og krigssituasjoner videreføres denne myndighet samtidig som ombudet tillegges spesielle fullmakter. 1. Ordføreren er kommunens fremste representant og forplikter kommunen rettslig. Ordføreren må være kjent med de fullmakter som er og kan bli gitt i en krise- og krigssituasjon. 2. Ordføreren skal holde kommunestyret orientert om kommunens beredskapsansvar og status samt være orientert om all sivil beredskapsplanlegging i kommunen. Særlig gjelder dette på områder hvor ordføreren og kommunen har et klart definert ansvar som: Kongelig resolusjon om ordførerens beslutningsmyndighet dersom formannskapet Eller kommunestyret ikke kan utføre sine oppgaver. 16

Rasjonering av mat og oljeprodukter, jfr. Krigsloven av 15.12.50 nr.7, Reglement for rekvisisjoner til sivile formål ved beredskap og krig av 17.01.86, og reglement for forberedelse av bygninger til totalforsvaret ved beredskap og krig av 17.01.86. Kraftforsyning, jfr. Lov av 25.06.48 om forsvarsmessig sikring av kraftforsyning Helsetjenesten, jfr. Lov av 02.12.55 nr.9 om helsemessig beredskap. Sivilforsvar, jfr.sivilforsvarsloven av 17.07.53 ( særlig 15), og forskrifter om krigsflytting av 05.09.80. 3. Ordføreren skal være orientert om de statlige organers beredskapsplaner innen Kommunen og om nødvendig ta initiativ for at disse er koordinert med den kommunale beredskapsplan slik at ressursene i beredskapssammenheng er utnyttet best mulig. 4. Ordføreren skal kontrollere at forhåndspålagte rekvisisjoner og bygninger er À jour. 5. Ordføreren kan gi pålegg om beredskapstjeneste for personer i den sivile beredskapsorganisasjonen i kommunen, jfr. Forsyningslovens 30. 6. Ordføreren skal, under beredskap og krig, samordne med den sivile del av totalforsvaret, og overvåke den sivile virksomheten i kommunen. 7. Sørge for at Sivilforsvaret og Forsvaret får den nødvendige hjelp til å ivareta befolkningens helse og moral. 8. Kontrollere at kommunen kan iverksette rasjonering av mat og drivstoff på kort varsel. 9. Overvåke nyhets- og informasjonsbehovet og være klar til å gi supplerende opp- Lysninger om dette er nødvendig bl.a for å hindre desinformasjon. 10. Kontrollere iverksettelse av tiltak under det enkelte beredskapstrinn, herunder Situasjonsrapportering til fylkesmannen i samsvar med instruks. ORDFØRERS FULLMAKTER I KRISESITUASJO ER år krisesituasjoner oppstår har ordføreren følgende fullmakter: 1. Disponere inntil 2 millioner kroner til: - Nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining o.a. - Skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. - Hjelp til akutt opprydding og utbedring av skader og funksjonsforstyrrelser på materiell og infrastruktur. 2. Det disponible beløp kan overskrides ved påtrengende behov, og når det ikke er tid eller anledning til å sammenkalle bevilgende folkevalgt organ. 17

3. Omdisponering av kommunalt personell og maskiner/utstyr til nødvendige hjelpe- Tiltak, samt å foreta nødvendig kommunal myndighetsutøvelse i samsvar med situasjonen. 4. I samråd med kriseledelsen dirigere den kommunale ressurs- og redningsinnsats slik at den til enhver tid blir ivaretatt. Når krisesituasjonen inntreffer kan det gis pålegg om overtids- og ekstraarbeid. 5. Oversikt over forbruk av midler skal så snart det er mulig forelegges formannskapet og kommunestyret. Andre fullmakter- delegering av myndighet Ved ordførerens fravær trer varaordføreren inn i ordførerens sted. Ved fravær av politisk ledelse ( ordfører og varaordfører) trer administrasjonssjefen inn i ordførerens sted inntil kommunestyret kan samles og setteordfører velges. Ordføreren kan delegere til administrasjonssjefen å iverksette tiltak innen beredskapslovgivning og kommunale fullmakter i tilfeller hvor faren for liv og eiendom ikke anses å være så stor at full kriseberedskap iverksettes. Likeså kan administrasjonssjefen delegere fullmakter i tråd med gjeldende delegasjonsreglement. 2.4.3 Administrasjonssjef Operativt og økonomisk ansvar. Gir ordre om iverksetting av tiltak. Deltar sammen med ordfører i diskusjoner om overordnede avgjørelser som må tas etter fullmakter, strategiske valg ved omfattende organisatoriske og økonomiske omlegginger. Representerer kommunen i organ utenfor kommunen (LRS). Hovedkontakt når det gjelder beskjeder eller rekvirering utenfor egen organisasjon. 2.4.4 Saksbehandler beredskap * Ansvarlig for at beredskapsplaner er oppdatert og gjort kjent i organisasjonen. * Forbereder og kaller inn kriseledelsen i samråd med ordfører og administrasjonssjef. Innhenter opplysninger om situasjonen og rapporterer til kriseledelsen. 18

2.5 KRISETEAMET 2.5.1 Etablering For å kunne gi psykososial omsorg og støtte ved ulykker og alvorlige kriser er det opprettet et kriseteam i kommunen. Kriseteamet inngår som en del av kommunens beredskapsplan. Støtteapparatet for mennesker i krise kan komme sammen ved spesielle dødsfall, personlige kriser, katastrofer, ulykker og hendelser. I prinsippet bør mest mulig av hjelpen komme fra den/de rammedes nærmiljø, det vil si mobilisering av støtte fra familie, venner, arbeidskollegaer, naboer osv. Den kommunale støttegruppen for mennesker i kriser bør være et supplement, og/eller alternativ i tilfeller der det sosiale nettverket ikke byr på tilstrekkelige hjelperessurser. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker, i slike situasjoner skal det tilbys profesjonell hjelp fra kommunen. Kriseteamet har ansvar for å sikre og organisere psykososial støtte til mennesker som har vært involvert i ulykker og kriser. Dette vil dreie seg om situasjoner hvor påkjenninger for enkeltpersoner, familier eller lokalmiljø bør bearbeides av personell som har nødvendig kompetanse og som kan konsentrere seg om denne delen av akuttberedskapen. 2.5.2 Organisering Kriseteamet er flerfaglig sammensatt og består av : Leder av psykiatritjenesten (leder) Helsesøster Prest Sosialkontorleder Kommunelege 1 Teamet organiserer seg selv i forhold til ulike arbeidsoppgaver internt. I den grad det er nødvendig at teamet trer i funksjon utenom ordinær arbeidstid, forutsettes det at teammedlemmene får lønn/avspasering etter gjeldende regelverk. Kriseteamets tjenester kan rekvireres av lege, politi, ambulanse og brannvesen. Den av teamets medlemmer som blir varslet, har ansvar for å kalle inn de andre medlemmene. Innkalling av ytterligere personell vurderes av teamet. Ved ulykker/ krisepregede hendelser som berører kommunens egen organisasjon, skal administrasjonssjefen varsles. Kriseteamet har oppmøtested ved møteplassen i Servicebyggets underetasje dersom ikke annet er bestemt, og forventet reaksjonstid er 30 60 minutter. Etablering av mottakssenter, se punkt 3.3 19

2.5.3 Oppgaver 1. Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis. 2. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen. 3. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte. 4. Sette i verk og gjennomføre tiltak. 5. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen. 6. Avgjøre hvor lang tid gruppen sin innsats skal vare. 7. Vurdere om det er behov for felles markering. 8. Aktivisere sosialt nettverk. 9. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp. 10. Tilrettelegge for selvhjelp- normalisering. 11. år hendelsen er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en senere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging. 12. Bidra til økt kompetanse omkring temaet mennesker i krise og psykososial førstehjelp. 13. Vurdere å kalle inn hjelpere fra oppsatt bemanningsliste. 20

2.6 OMSORGSTEAMET 2.6.1 Etablering For at hjelpemannskap og personer i krise skal klare seg over tid, både fysisk og psykisk, er det nødvendig med tilførsel av næring. Kommunen har opprettet et omsorgsteam som vil ta seg av denne oppgaven. 29.mai 2008 undertegnet Ordfører en skriftlig forpliktende avtale med Kvæfjord Sanitetsforening og Refsnes Sanitetsforening, der de påtar seg å sørge for at alle som trenger det i en krisesituasjon, skal få mat og drikke. Sanitetsforeningen har et begrenset lager med ulltepper, matvarer og førstehjelpsutstyr. Ved store katastrofer av voldsomt omfang, disponerer kommunen inntil 2 millioner kroner som blant annet kan dekke omkostninger til forpleining. 2.6.2 Organisering Omsorgsteamet består av medlemmer fra lokalforeningene, se punkt 2.2 varslingslister. Teamet organiserer seg selv i forhold til ulike arbeidsoppgaver internt, og har egen plan for dette. Omsorgsteamets tjeneste kan rekvireres av kriseteamet eller kriseledelsen. Den av teamets medlemmer som blir varslet, har ansvar for å kalle inn de andre medlemmene. Omsorgsteamet har oppmøtested ved møteplassen i Servicebyggets underetasje dersom ikke annet er bestemt, og forventet reaksjonstid er 30 60 minutter. 2.6.3 Oppgaver 1. Vurdere behovet/ omfanget av forpleiningen. 2. Vurdere innkalling av medlemmer, evt. lage vaktordning. 3. I samarbeid med støtteteamet for innkvartering og evakuering, sørge for at alle som trenger det, får mat og drikke. 4. I samarbeid med kriseledelsen vurdere hvor lang tid teamet sin innsats skal vare. 21

2.7 STØTTETEAMET FOR I KVARTERI G OG EVAKUERI G 2.7.1 Etablering Ved en større ulykke kan det bli aktuelt å flytte personer fra et skadeområde, eller et utsatt område i kommunen, til et annet sted, i eller utenfor kommunen. Flere myndigheter har fullmakt til å iverksette evakuering. I de fleste tilfeller vil det imidlertid være politiet som treffer beslutning om eller utfører slik flytting. I området Bogen-Flesnes-Holand kan det være aktuelt å be om assistanse fra bedriften Norlaks pga deres nærhet til området og at de har godt egnete båter for transport. Hendelser som kan utløse behov for akutt evakuering kan være brann, lekkasje, ras m.m. Kommunen vil dersom det er snakk om en evakuering av større omfang bli sterkt involvert. Kommunen skal bistå med nødvendig transport, mottak, innkvartering, vakthold, informasjon m.v. slik situasjonen krever. 2.7.2 Organisering Personalsjef ( leder) Representant fra teknisk avdeling Representant fra Kvæfjord Eiendom A/S Representanter for de lokale innkvarteringsnemder. Planer om nødvendig alternativ innkvartering av personer som kommunen har omsorgsansvar for, se punkt 3.2.3 Evakueringsrutiner og alternativ innkvartering. 2.7.3 Oppgaver 1. Evakuering kan iverksettes av politi/lensmann, i en krigssituasjon kan også Fylkesmannen iverksette evakuering. 2. Skaffe oversikt over evakueringsområdet. 3. Informere befolkningen som skal evakueres om hva de kan ta med seg og hvor de skal evakueres. 4. Skaffe egnede transportmidler. 5. Samle personer i egnede lokaler når ikke innkvartering kan skje direkte. 6. Foreta registrering over hvem som innkvarteres hvor, hvem som flytter på egen hånd osv. 7. Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og sette ut vaktmannskaper. 8. Samarbeide nært med LRS/ skadestedsledelsen. 9. Ved behov, sørge for klær til de evakuerte. 10. Samarbeide med kriseteamet og omsorgsteamet. 11. Gi løpende informasjon til kommunens kriseledelse. 22

2.8 MELDI GS OG LOGGRUTI ER I TER T Kriseledelsen vil kunne få innspill, meldinger, telefoner m.m. både gjennom direkte kontakt med dem som utfører ordrer fra kriseledelsen, via publikum og andre myndigheter/organ som er involvert i den aktuelle hendelsen. Det er i den forbindelse viktig at alle henvendelser blir registrert på en slik måte at meldingene kommer fram til rette vedkommende og at dette kan dokumenteres i ettertid. Alle i kriseledelsen har et ansvar for at hendelser og beslutninger de har ansvar for loggføres. Dette gjelder for eksempel telefoner og mail som kommer til den enkelte. Er informasjonstjenesten opprettet, har en av informasjonsmedarbeiderne ansvar for at alle inngående og utgående beskjeder, henvendelser m.v. til/fra kriseledelsen blir registrert. Vedkommende vil sitte sammen med kriseledelsen. Alle inngående og utgående beskjeder, henvendelser m.v. som går via servicekontoret skal registreres på loggskjema. Beskjeder registreres på meldingsskjema. 2.8.1 Meldingsskjema Meldingsskjema brukes til å registrere meldinger til eller fra kriseledelsen. Meldingen påføres journalnummer som også benyttes ved registrering på loggskjemaet. 2.8.2 Loggskjema Loggskjema må føres for å kunne dokumentere hendelser og tiltak i ettertid, samt brukes som verktøy for å holde oversikt. 23

PLA FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

DEL 3 HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP 3.1 INNLEDNING Etter 2-2 i lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2000 nr. 56 og forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap av 22.juni 2001 nr. 881 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud til eller er ansvarlige for. Administrasjonen har derfor ved hjelp av en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomgått de områder innenfor helse-omsorgs og sosialtjenestene som kommunen har ansvar for og samlet tiltakene i beredskapsplanens del 5- Risiko og sårbarhetsanalyser. Plan for helsemessig og sosial beredskap inngår som delplan i Kvæfjord kommunes beredskapsplan. For at planverket skal ses under ett og er samordnet vises det til de øvrige planer der det er naturlig. Målet med planen er at den skal sikre at kommunen kan yte nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved brudd i den normale tjenesteproduksjon som følge av ulykker, kriser og katastrofer. Kvaliteten på den helsemessige og sosiale beredskapen skal sikres gjennom systematisk beredskapsarbeid. Dette gjøres gjennom risiko og sårbarhetsanalyser (ROS), kurs og opplæring, oppdatert planverk, øvelser og samarbeid innenfor og mellom virksomheter. Ansvaret for å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser ligger hos den enkelte tjenesteprodusent. Dette har en sammenheng med at alt arbeid for å styrke samfunnssikkerheten i Norge tar utgangspunkt i ansvars-, likhets og nærhetsprinsippet. ( Stortingsmelding nr. 17 2001-2002) Ansvarsprinsippet - betyr at den virksomhet som har ansvaret for en tjeneste i en normalsituasjon, også har et ansvar i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet - betyr at det skal være mest mulig likhet mellom organisering i en normalsituasjon og i en krisesituasjon. ærhetsprinsippet - betyr at kriser skal håndteres på et lavest mulig nivå. 24

Lovgrunnlag- sentrale lover og forskrifter. Kommunale vedtak. SE TRALE LOVER Lov av 15.juni 2001 om helseforetak Lov av 23.juni 2000 om helsemessig og sosial beredskap Lov av 2.juni 2000 nr.39 om apotek Lov av 2.juli 1999 nr.64 om helsepersonell m.v. Lov av 2.juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter Lov av 2.juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern Lov av 2.juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten Lov av 5.august 1994 nr.55 om vern mot smittsomme sykdommer Lov av 25.september 1992 nr.107 om kommuner og fylkeskommuner Lov av 13.desember 1991 nr.81 om sosiale tjenester Lov av 13.mars 1984 nr.15 om statlig tilsyn med helsetjenesten Lov av 19.november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene Lov av 17.mars 1978 om samordnet næringsmiddelkontroll Lov av 19.mai 1933 nr.3 om tilsyn med næringsmidler m.m. SE TRALE FORSKRIFTER Forskrift av 25.april 2003 nr.486 om miljørettet helsevern. Forskrift av 4.desember 2001 nr.1372 om vannforsyning og drikkevann ( drikkevannsforskriften) Forskrift av 23.juli 2001 nr.881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid med mer etter lov om helsemessig og sosial beredskap. Forskrift av 22.juni 2001 nr.700 om overgangsregler til lov av 22.juni 2000 nr.56om helsemessig og sosial beredskap. Forskrift av 1.desember 2000 nr.1206 om medisinsk nødmeldetjeneste ( kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten). Forskrift av 24.februsr 1994 nr. 146 om fylkeslegens arbeid med helseberedskap. Kommunalt vedtatte beredskapsplaner: - Beredskapsplan for Kvæfjord kommune med plan for organisering av kriseledelsen, mottakssenter for pårørende og psykososial støtte, vedtatt i kommunestyret 2003 sak 10/03. - Smittevernplan, revidert plan vedtatt i kommunestyret 2006 sak 12/06 - Handlingsplan ved alvorlige ulykker i barnehage og skole vedtatt i K/Outvalget sak 12/98. Definisjoner: NORMALSITUASJON: En situasjon der oppgaven for virksomheten ikke er større enn at den kan håndteres med normal drift. EKSTRAORDINÆR SITUASJON: En situasjon der oppgavene for virksomheten er så store at de ikke kan håndteres uten at aktiviteten blir lagt om og evt. ekstra ressurser settes inn. Dette kan være ulykker, kriser og katastrofer i fredstid eller krig. BEREDSKAP: Evne til å kunne fortsette, utvide eller om nødvendig legge om aktiviteter og tjenester for å gi hjelp som trenges i situasjonen. 25

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP: Omfatter beredskap i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og sosialtjenesten i kommuner, fylkeskommuner og staten. Dette gjelder blant annet akuttmedisinsk beredskap, beredskap i ambulansetjenesten, kommunikasjonsberedskap, smittevernberedskap, næringsmiddel og drikkevannberedskap, evakueringsberedskap, beredskap ved atomulykker og beredskap for forsyningstjenester og personell. 26

3.2 OVERSIKT SYKEHJEM, OMSORGSBOLIGER OG BOLIGER FOR PSYKISK UTVIKLI GSHEMMEDE 3.2.1 Sykehjem/annet I Kvæfjord Kommune finnes 2 sykehjem og 1 Avlastning/Rehabiliteringsavdeling: * Kvæfjordheimen med 18 sykehjemsplasser og 3 avlastningshybler.. * Husby avdeling B med 9 sykehjemsplasser. * Avlastningen/Rehabiliteringsavdelingen, Oscars vei 9, med 8 plasser. 3.2.2 Omsorgsboliger * Husby bosenter med 12 leiligheter. * BOAS med 23 leiligheter og 4 avlastningshybler. * Mini Boas med 8 leiligheter. * Langvassbukt omsorgsboliger med 5 leiligheter. * Kveldro bosenter med 10 boenheter. * Rødgården 7B med 4 leiligheter. * Rødgården 7C med 4 leiligheter. 3.2.3 Boliger for psykisk utviklingshemmede - bebodde leiligheter pr. 01.05.2009 * Bergsveien 58 A-B-C-D * Bergsveien 62 A-B-C ( c har inngang gjennom b) * Bergsveien 64 A-C-D * Markveien 11. * Markveien 17 A-B * Markveien 21 A-B * Markveien 23B * Kveldroveien 6 med 4 leiligheetr * Kveldroveien 2 med 3 leilighetr * Speiderbakken 4 med 2 leiligheter * Speiderbakken 16 med 3 leiligheter * Bygdeveien 50 med 4 leiligheter * Idrettsveien 8 med 3 leiligheter * yveien 21 med 4 leiligheter * yveien 44 med 1 leilighet * Liaveien 2 med 2 leiligheter. 27

* Liaveien 6 med 3 leiligheter * Åsveien 1B og 3B * Åsveien 6 med 2 leiligheter og 1 avlastningsleilighet. * Kopperveien 4 C-D * Kopperveien 11 A-B-C-D * Idrettsveien 29 A-B-C-D * Idrettsveien 36 A-C-D * Idrettsveien 38 A-B-C Bergsveien 60 innehar 4 leiligheter som er utleid til flyktningefamilier. 3.2.4 Evakueringsrutiner og alternativ innkvartering Det skal finnes : * En postkasse ved hovedinngangen på BOAS, Kveldro Bosenter og institusjonene inneholder rømningsplan og beboer- liste i 3 eksemplarer ( ett eksemplar til hvert av nødetatene). Beboere merket med rødt er avhengig av hjelp for å kunne rømme bygningen. * En postkasse ved inngangene til alle boliger for psykisk utviklingshemmede inneholder rømningsplan og oversikt over de leiligheter som er bebodd. Alle beboere i omsorgsboligene må ha hjelp til å komme seg ut. For akutt etablering av alternativ innkvartering for sykehjemspasienter og beboere i omsorgsboliger, se punkt 3.4.1 handlingsplan for leveringssikkerheten på sykehjem, punkt 3.4.2 handlingsplan for leveringssikkerheten i omsorgsboliger og punkt 3.4.3 handlingsplan for leveringssikkerheten i private hjem. 28

ETABLERING AV MOTTAKSSENTER

3.3 ETABLERI G AV MOTTAKSSE TER Ved en større ulykke eller krise vil mange mennesker ha behov for informasjon, mulighet til å snakke sammen, bespisning, psykisk førstehjelp og hjelp med praktiske gjøremål. Et viktig tiltak i forhold til pårørende vil være etablering av et mottakssenter. Dette vil kunne være et første ledd i prosessen med å etablere den medmenneskelige omsorgskjeden som vil kunne omfatte kollegahjelp, nabohjelp, det sosiale nettverket og familien. Bistand fra kommunens kriseteam kan også være aktuelt. Mottakssenteret skal ta seg av og yte nødvendig hjelp til alle pårørende som måtte ha behov for informasjon, hjelp og støtte. Dette vil gjelde: Uskadde og andre som direkte er involvert i krisen. Selv om man ikke er fysisk skadet, kan en traumatisk situasjon utløse alvorlige psykiske reaksjoner. Etterlatte etter dødsulykke. Disse har ofte behov for ekstra støtte og hjelp. Det kan være informasjon om ulykken, besøk på ulykkesstedet og møte med andre som har vært involvert i ulykken. Kontakt med redningsmannskaper, politi og ledelsen for virksomheten som ble rammet kan være en god støtte når dette gjennomføres på en hensynsfull måte. Det er ofte aktuelt å bistå de etterlatte med syning av de døde og å samarbeide med presten om en minnehøytid. Andre pårørende. Å være pårørende som må vente i det uvisse før man får konkret informasjon om deres far, mor, barn ektefelle eller andre i familien er involverte som skadde eller omkomne er en betydelig belastning. 3.3.1 Etablering Mottakssenteret skal etableres når kommunens kriseledelse finner det nødvendig. Kommunens kriseledelse må da varsle leder for mottakssenter om å etablere et slikt senter i henhold til denne plan. Mottakssenteret opprettes normalt etter ordre fra kommunens kriseledelse ved ordfører eller administrasjonssjef. Leder og nestleder for mottakssenteret skal så snart som mulig begi seg til avtalt sted for opprettelse av senteret. Normalt benyttes Møteplassen, dersom ikke noe annet er mer hensiktsmessig. En må ved etablering vurdere hvor det er mest praktisk og hensiktsmessig å ha mottakssenteret. Nøkkel ligger på avtalt sted. Leder og nestleder skal ta med seg beredskapskofferten fra Servicekontoret samt mobiltelefon med lader. 29

3.3.2 Drift av mottakssenteret Leder informerer nestleder og hjelpere om hva som har skjedd, når, hvor osv. Informasjonen oppdateres fortløpende. Leder eller nestleder sørger for å bruke ankomne hjelpere på en best mulig måte. Det er viktig at hjelperne bærer skilt som viser at man er en hjelper ved mottakssenteret. (Delegering av oppgaver kan være hensiktsmessig, men husk å holde oversikt og sjekk hva som er gjort). Alle hjelpere som ankommer får utdelt tiltakskort hvor det står beskrevet hvilken funksjon de skal ha. Det er viktig at alle hjelpere så langt som mulig er kjent med kommunenes kriseplan og plan for mottakssenteret på forhånd. Behov som registreres meldes til leder og denne sørger for å videreformidle disse til rette vedkommende. Sekretariatet registrerer pårørende som ankommer eller forlater mottakssenteret på eget blått skjema. Viktig! Pårørende som forlater mottakssenteret registreres når han/hun forlater lokalet og på nytt når vedkommende kommer tilbake. Leder eller nestleder og sambandsansvarlig fører logg over hendelsesforløpet. Loggbok ligger i kofferten. Gjør avtale om debriefing for hjelperne før avslutning. Lederen vurderer hvorvidt vi trenger assistanse fra 2.linjetjenesten til debriefingen. Omfanget vurderes etter behov. Som etterarbeid gjennomføres en evaluering av hvordan situasjonen ble håndtert. Dette er viktig for videre læring. 3.3.3 Ledelse Mottakssenteret skal ha leder, nestleder og sambandsansvarlig. Leder skal sørge for at all informasjon som gis til hjelperne så langt det er mulig, er korrekt, og i henhold til de opplysninger som kommer fra kommunens kriseledelse og/eller skadested. Leder skal sørge for at hjelperne regelmessig og ved behov blir oppdatert med ny informasjon. Leder sørger for at det opprettes en egnet adgangskontroll til mottakssenteret. Leder sørger for at omsorgsteamet er på plass med mat og drikke til de som trenger det. 30

VEDLEGG: BEREDSKAPSKOFFERT Leder av mottakssenteret har ansvaret for å sjekke kofferten en gang pr. år- i løpet av januar måned. Det skal kvitteres på sjekklisten som ligger i kofferten når dette er gjort. I HOLD: 1. Tiltakskort og bemanningsliste med oppdaterte telefonnummer. 2. navneskilt til hjelpepersonalet. 3. Skilt til merking av mottakssenteret. 4. Skilt til merking av prestekontor. 5. Bemanningsliste over hjelpere ved mottakssenteret samt omsorgsteamet. 6. Registreringslister for å kartlegge de som er involvert i ulykken. 7. Pårørendeskjema, registreringslister for å registrere pårørende som kommer til mottakssenteret. 8. Blå loggbok for å registrere hendelsesforløpet på mottakssenteret. Beskjeder, situasjonsopplysninger m.m. nedtegnes med klokkeslett. 9. Bjelle for å påkalle oppmerksomhet når informasjon skal deles. 10. Telefonkatalog. Intern og ekstern. 11. Skrivepapir, penner, blyanter, saks og tape. 12. Stearinlys og fyrstikker. 13. Engangskopper. 14. Kaffe. 15. Lommelykt og batteri. Annet: * Omsorgsteamet sørger for å levere mat og drikke til mottakssenteret. Se punkt 2.6 Omsorgsteamet Madrasser, ulltepper og nattutstyr rekvireres fra Kvæfjord Røde Kors, Sanitetsforeningen og Forsvaret, se punkt 3.5 Forsyningsstøtte Feltsenger rekvireres fra Harstad Kommune, se punkt 3.5 Forsyningsstøtte Bøker, blad og leker til barna, må organiseres internt.

3.4 HA DLI GSPLA ER 3.4.1 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved sykehjem Denne handlingsplan omfatter Kvæfjordheimen, Husby sykehjem og bosenter, Husby B og Oscarsvei 9, totalt 46 plasser. BRA Ved brann i en sykehjemsavdeling vil det berørte bygget kunne få store ild/røyk/vannskader. Dette kan medføre akutt opphør av botilbudet ved et helt eller deler av et sykehjem. Det må akutt etableres en alternativ bo- og omsorgsløsning for pasientene. Tiltak: Pasienter flyttes til uskadet avdeling og legges i dobbeltrom eller på stue. Bemanning overføres tilsvarende og det settes inn ekstravakt ved behov. Det etableres et støtte/informasjonsapparat for pårørende, se punkt 3.3 etablering av mottakssenter. Ansvar: Vakthavende bemanning på sykehjem/teknisk vakt/brannvakt og sykepleietjenesten/nattjenesten med eventuell hjelp av pårørende og kommunens kriseledelse. STRØMBRUDD Alle sykehjem har nødaggregat. Med unntak av på svært kalde vinterdager vil ikke strømbrudd på sykehjem gi en akutt nødsituasjon. Tiltak: Ved bortfall av elektrisitetsforsyninga ut over 3 timer vinterstid hvor også kommunens nødstrømforsyning svikter skal pasientene samles i institusjonens fellesrom. Sivilforsvaret tilkalles for hjelp til oppvarming og nødbelysning. Ansvar: Ved lengre brudd i kommunens elektrisitetsforsyning vil kommunens kriseledelse ha ansvar for å iverksette de nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud. BRUDD I VA FORSY I GA Tiltak : Ved svikt utover 24 timer må det etableres ordning med vanntilkjøring slik at pasientenes væskebehov og personlige hygiene kan ivaretas. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med sykehjemsledelsen, teknisk avdeling, Sivilforsvaret og nødvendige transportenheter. 31

EPIDEMI BLA T A SATTE Ved en epidemi blant ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta pasientene på et minimumsnivå. Tiltak: Det må hentes inn ansatte fra andre enheter og åpen omsorg der det er mulig. I en situasjon der det ikke finnes reserver kan også pårørende og Sivilforsvaret kontaktes. Pleien settes på et forsvarlig minimumsnivå. Det må tas hensyn til smittevernet. Ansvar: Tilsynslege og smittevernansvarlig lege i samråd med kommunens kriseledelse. EKSTREME VÆRSITUASJO ER Ved ekstreme værsituasjoner vil det kunne være vanskelig for ansatte å komme seg til/fra jobb og det kan oppstå skade på bygg. Tiltak: De ansatte som er på jobb må bli der og opprettholde en forsvarlig pleie til de får avløsning. Ved skader på bygg samles pasientene i de enhetene/ fellesrom der det er trygt å være. På sikt kan det hentes inn nytt personell ved hjelp av lokale beredskapsinstanser. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med teknisk vakt og politi. BRUDD I TELFO SAMBA DET Ved brudd i fasttelefonisambandet utenfor normalarbeidstid skal de ansatte kontakte sykepleietjenesten/ nattjenesten for å låne en mobiltelefon fram til neste normalarbeidsdag. 32

3.4.2 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved omsorgboliger Denne handlingsplanen omfatter BOAS, MiniBoas, Langvassbukt, Kveldro Bosenter, Rødgården 7B og 7C, til sammen 58 boenheter. BRA Ved brann i en omsorgsbolig vil det berørte bygget kunne få store ild/røyk/vannskader. Dette kan medføre akutt opphør av botilbudet. Det må akutt etableres en alternativ bo- og omsorgsløsning for beboerne. Tiltak: Beboere som ikke er skadet og har store pleiebehov flyttes til kommunens sykehjem. De øvrige gis samme tilbud, men kan også midlertidig gis botilbud privat (pårørende) eller på skole/grendehus (Flesnes) eller i idrettshallen. Det etableres et støtte/informasjonsapparat, se punkt 3.3 etablering av mottakssenter. Det kalles inn ekstra personell ved behov. Ansvar: Kommunens omsorgstjeneste/nattjeneste i samarbeid med teknisk vakt, kriseledelsen og evt. pårørende. STRØMBRUDD Med unntak av svært kalde vinterdager vil ikke strømbrudd gi en akutt nødsituasjon. Ved bortfall av elektrisitetsforsyninga ut over 3 timer vinterstid hvor også kommunens nødstrømforsyning svikter, kan beboerne samles i omsorgsboligens fellesrom, alternativt grendehus, idrettshaller eller skoler. Også Kvæfjord Eiendom sine bygg på Trastad kan da benyttes. Sivilforsvaret tilkalles ved behov for hjelp til oppvarming og nødbelysning. Ansvar: Ved lengre brudd i kommunens elektrisitetsforsyning vil kommunens kriseledelse ha ansvar for å iverksette de nødvendige tiltak for å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud i samarbeid med omsorgstjeneste/nattjeneste og kommunelegen. BRUDD I VA FORSY I GA Ved svikt ut over 24 timer må det etableres en ordning med vanntilkjøring. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med hjemmetjenesten, teknisk avdeling, sivilforsvar og nødvendige transportenheter. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha oversikt over de som kan ha behov for hjelp og hvilke tiltak som kan iverksettes i hvert enkelt tilfelle. 33

EPIDEMI BLA T A SATTE I omsorgsboligene bor det en rekke personer som til daglig har behov for tjenester fra hjemmesykepleien. Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta personene på et minimumsnivå. Tiltak: Det må hentes inn ansatte fra andre enheter der det er mulig. I en situasjon der det ikke finnes reserver kan også pårørende og sivilforsvaret kontaktes. Pleien settes til et forsvarlig minimumsnivå. Det må tas hensyn til smittevernet. Ansvar: Sykepleietjenesten må til enhver tid ha oversikt over hvilke personer som er mest utsatt i en slik situasjon og i samråd med avdelingssjef, tilsynslege og smittevernansvarlig lege iverksette tiltak. Kommunens kriseledelse kan kobles inn i en situasjon der kommunens ressurser ikke lenger er store nok til å håndtere situasjonen. EKSTREME VÆRSITUASJO ER Ved ekstreme værsituasjoner vil det kunne være vanskelig for ansatte å komme seg til/fra omsorgsboligene og det kan oppstå skade på bygg. Tiltak: De ansatte som er i omsorgsboligene må bli der og opprettholde en forsvarlig pleie til de får avløsning. Ved skader på bygg samles pasientene i de enhetene/fellesrom der det er trygt å være. Ved behov kan det hentes inn nytt personell eller personell og beboere flyttes ved hjelp av beredskapsinstanser. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med teknisk vakt og politi. 3.4.3 Handlingsplan for leveringssikkerheten i private hjem Denne handlingsplan omfatter all omsorg som kommunen yter til innbyggere som bor i egne hjem eller leide boliger, herunder også boliger leid hos Kvæfjord Eiendom. BRA Ved brann i private hjem vil beboer(e) ha behov for å bli innkvartert et annet sted. I sykehjem, private hjem(hos familie), eller i omsorgsbolig alt etter deres behov for helse og sosialtjenester. Denne vil ivaretas av gjeldende instans. 34

STRØMBRUDD Ved en kombinasjon av sterk kulde og lengre tids strømbrudd vil de som ikke har mulighet for alternativ oppvarming eller som er for funksjonshemmet til å klare dette selv, ha behov for offentlig hjelp. Tiltak: Flytting til naboer/familie, institusjon med nødstrøm, idrettshall, skole eller omsorgsbolig. Sivilforsvaret og Røde Kors kan kobles inn for oppvarming/belysning og transport. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med hjemmetjenesten, teknisk avdeling, sivilforsvar og nødvendige transportenheter. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha oversikt over de som kan ha behov for hjelp og hvilke tiltak som kan iverksettes i hvert enkelt tilfelle. BRUDD I VA FORSY I GA Det vises her til kommunens avtaler med vannverk som skal sikre vannleveranser inntil 24 timer ved for eksempel strømbrudd. Ved svikt ut over 24 timer må det etableres ordning med vanntilkjøring til de mest utsatte hjem. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med hjemmetjenesten, teknisk avdeling, sivilforsvar og nødvendige transportenheter. Hjemmetjenesten skal til enhver tid ha oversikt over de som kan ha behov for hjelp og hvilke tiltak som kan iverksettes i hvert enkelt tilfelle. EPIDEMI BLA T A SATTE I kommunen bor det en rekke personer som har behov for hjemmetjenester fra sykepleieog omsorgstjenesten. Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt sykefravær gjør at en ikke lenger kan ivareta personene på et minimumsnivå. Tiltak: Det må hentes inn ansatte fra andre enheter der det er mulig. Pårørende og andre nærpersoner. I en situasjon der det ikke finnes reserver kan også sivilforsvaret kontaktes. Pleien settes til et forsvarlig minimumsnivå. Det må tas hensyn til smittevernet. Ansvar: Sykepleietjenesten og omsorgstjenesten må til enhver tid ha oversikt over hvilke personer som er mest utsatt i en slik situasjon og i samråd med avdelingssjef, tilsynslege og smittevernansvarlig lege iverksette tiltak. Kommunens kriseledelse kan kobles inn når kommunens egne ressurser ikke lenger er store nok til å håndtere situasjonen. 35

EKSTREME VÆRSITUASJO ER Kommunens ytterkanter vil være særlig sårbare ved ekstremvær. Det kan oppstå skade på hus, veinett og kommunens materiell. Tiltak: Sykepleie- og omsorgstjenesten skal til enhver tid ha oversikt over hvem som kan komme til å ha behov for tjenester i en ekstremværsituasjon. Ved veibrudd etableres kontakt med familie/andre nærpersoner for tilsyn. Der det blir behov for evakuering fra et skadeområde kan kommunens kriseledelse vedta at kommunens støttegruppe for innkvartering og evakuering aktiviseres. BRUDD I FERGESAMBA D TIL KVEØY ELLER GULLESFJORD I forbindelse med motorhavari, ulykker og ekstremvær kan det oppstå uventede brudd i fergesambandet. Tiltak: For Gullesfjordområdet kan tjenestene opprettholdes ved å kjøre rundt, etablere lokale løsninger eller samarbeide med Lødingen eller Sortland. For Kveøy må det etableres lokale løsninger eller leies inn skyssbåt for sykepleietjenesten. Ansvar: Sykepleietjenesten skal til enhver tid ha oversikt over behov og i samarbeid med helsesjef/kriseledelse avgjøre hvilken løsning som er å foretrekke. 3.4.4 Handlingsplan for leveringssikkerheten i Sosialtjenesten Med sosialtjenesten menes her virksomheten til sosialkontor og barnevern. BRA Dersom kontorene blir påført store røyk/brann/vannskader at de ikke kan holdes åpen, etableres det en midlertidig tjeneste i kommunens rådhus eller Kvæfjordhallen. Ansvar: Helsesjef i samråd med kommunens kriseledelse. STRØMBRUDD Strømbrudd vil ikke påføre kommunens sosialtjeneste akutte leveringsvansker. Akutt sosialhjelp vil kunne ytes i en overgangsfase til nødstrømløsninger er etablert. 36

EPIDEMI BLA T A SATTE Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta tjenestene på et minimumsnivå. Akutt sosialhjelp kan da etableres som en tjeneste fra kommunens servicekontor i samråd med helsesjef/administrasjonssjef. Det må hentes inn ansatte med kompetanse fra sosial- og barnevern fra andre enheter, eventuelt etableres et samarbeid med nabokommuner. Tiltak: Ansvar: Det må hentes inn ansatte fra andre enheter der det er mulig. Kommunens kriseledelse. EKSTREME VÆRSITUASJO ER Ved ekstreme værsituasjoner kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta tjenestene på et minimumsnivå. Akutt sosialhjelp kan da etableres som en tjeneste fra kommunens servicekontor i samråd med helsesjef/administrasjonssjef. 3.4.5 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved legesenter/helsestasjon BRA Dersom kontorene blir påført så store røyk/vann/brannskader at de ikke kan holdes åpen, etableres det en akutt midlertidig tjeneste i underetasjen Oscarsvei 9, eller tilstøtende bygg. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege. STRØMBRUDD Det er nødstrøm på legesenteret. Strømbrudd ses derfor ikke som en direkte trussel for leveringssikkerheten. Dersom likevel strømtilførselen svikter vil det kunne bli etablert en akuttfunksjon ved hjelp av sivilforsvarets aggregat eller i andre bygg med nødstrøm. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege. 37

EPIDEMI BLA T A SATTE Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta legetjenestene på et minimumsnivå. Akutthjelp kan da eventuelt etableres i samarbeid med nabokommuner eller lokalsykehus. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege. EKSTREME VÆRSITUASJO ER Ved ekstremvær kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta legetjenestene på et minimumsnivå. Akutthjelp kan da ivaretas i et samarbeid med nabokommuner eller lokalsykehus. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege. 3.4.6 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved fysio/ergoterapi BRA Dersom kontorene blir påført så store røyk/vann/brannskader at de ikke kan holdes åpen, etableres en midlertidig tjeneste i underetasjen på Kvæfjordheimen eller tilstøtende bygg. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege og ledende ergo/fysioterapeut. STRØMBRUDD Det er nødstrøm på Oscarsvei 9. Strømbrudd ses derfor ikke som en direkte trussel for leveringssikkerheten. EPIDEMI BLA T A SATTE Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta tjenestene på et minimumsnivå. Dersom tjenesten ikke kan ivaretas over lengre tid( 2 uker) må det eventuelt etableres et tilbud i samarbeid med nabokommuner. Akutthjelp kan etableres i samarbeid med nabokommuner og sykehusets poliklinikk. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med kommunelege og ergo/fysioterapeut. 38

3.4.7 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved psykiatritjenesten BRA Dersom kontorene blir påført så store røyk/vann/brannskader at de ikke kan holdes åpen, etableres en midlertidig tjeneste i Kveldrobasen. Ansvar: Kommunens kriseledelse i samarbeid med helsesjef og leder av psykiatritjenesten. EKSTREME VÆRSITUASJO ER Kommunens ytterkanter vil være særlig sårbare ved ekstremvær. Det kan også oppstå skade på hus, veinett og kommunens materiell. Tiltak: Psykiatritjenesten skal til enhver tid ha oversikt over hvem som kan komme til å ha behov for tjenester i en ekstremværsituasjon. Ved veibrudd etableres kontakt med familie/andre nærpersoner for tilsyn. Der det blir behov for evakuering fra et skadeområde kan kommunens kriseledelse vedta at kommunens støttegruppe for innkvartering og evakuering aktiviseres. BRUDD I FERGESAMBA DET TIL KVEØY ELLER GULLESFJORD I forbindelse med motorhavari, ulykker eller ekstremvær kan det oppstå uventede brudd i fergesambandet. Tiltak: For Gullesfjordområdet kan tjenestene opprettholdes ved å kjøre rundt, etablere lokale løsninger eller samarbeide med Lødingen eller Sortland. For Kveøy må det etableres lokale løsninger eller leies inn skyssbåt for psykiatritjenesten. Ansvar: Psykiatritjenesten skal til enhver tid ha oversikt over behov og i samarbeid med helsesjef/kriseledelse avgjøre hvilken løsning som er å foretrekke. EPIDEMI BLA T A SATTE I kommunen bor det en rekke personer som til daglig har behov for hjemmetjenester fra psykiatritjenesten. Ved en epidemi blant de ansatte kan kommunen stå ovenfor en situasjon der høyt fravær gjør at en ikke lenger kan ivareta personene på et minimumsnivå. Tiltak: Det må hentes inn ansatte fra andre enheter der det er mulig. Pårørende og andre nærpersoner. Tjenesten settes til et forsvarlig minimumsnivå. Det må tas hensyn til smittevernet, 39

Ansvar: Psykiatritjenesten må til enhver tid ha oversikt over hvilke personer som er mest utsatt i en slik situasjon og i samråd med avdelingssjef, tilsynslege og smittevernansvarlig lege iverksette tiltak. Kommunens kriseledelse kan kobles inn i en situasjon der kommunens ressurser ikke lenger er store nok til å håndtere situasjonen. 40

3.4.8 HA DLI GSPLA FOR ATOMBEREDSKAP ATOMULYKKER/STRÅLI GSULYKKER Dersom det oppstår et større atomuhell som berører befolkningen i Kvæfjord, skal kriseledelsen følge de råd og eventuelle pålegg om forebyggende tiltak som blir gitt av Kriseutvalget ved atomulykker. Denne informasjon blir gitt i media og www.nrpa.no Fylkesmannen formidler informasjon, råd og pålegg direkte til kommunene, gjennom media og www.fylkesmannen.no/troms Kommunens oppgave er å videreformidle informasjonen til innbyggerne, og iverksette nødvendige tiltak. EVAKUERI G/ I KVARTERI G Dersom omfanget av en atomulykke er så stort at det blir nødvendig med Evakuering, skal kommunen legge til rette for det. Tiltak: Trafikkrestriksjoner og sikring /fjerning av kilde. Ved behov for transport, evakuering og innkvartering, kan kommunens kriseledelse vedta at kommunens støttegruppe for evakuering og innkvartering aktiviseres ( beredskapsplanens kap.6) Ved behov, skal også kommunen stille ekstra ressurser til rådighet. Ansvar: Kommunens kriseledelse/ helsesjef i samarbeid med politiet og eventuelt Sivilforsvaret. RESTRIKSJO ER I PRODUKSJO AV ÆRI GSMIDLER Dersom det oppstår en atomulykke, skal kommunen iverksette tiltak ovenfor alle berørte gårdsbruk med mat- og dyreproduksjon. Tiltak : Husdyr skal holdes innendørs, det skal iverksettes en prosess mot Felleskjøpet og eventuelt andre forprodusenter for fremskaffelse av dyrefor og innhøsting skal utsettes om det er på den tid av året. Mattilsynet skal holdes løpende orientert om situasjonen. Ansvar : Helsesjef i samarbeid med landbruksforvaltningen i kommunen. 41

RE SI G AV FORURE SEDE PERSO ER Kommunen har ansvar for rensing av forurensede personer, og håndtering av radioaktivt avfall på en forsvarlig måte. Tiltak : Sivilforsvaret bistår med sin renseenhet på egnet sted etter anvisning fra kriseledelsen. Etter rensing sendes de berørte personer til UNN Harstad for å gå gjennom en rensestasjon til. Radioaktivt avfall er spesialavfall og skal håndteres etter Felleskonvensjonen for håndtering av radioaktivt avfall av 18.juni 2001. Avfall med veldig lavt aktivitetsnivå ( jfr. Fastsatte grenser i Strålevernbestemmelsene) transporteres til forbrenning ved forbrenningsanlegget til Senja avfallsselskap AB i Finnfjordbotn, tlf. 77850650. Ansvar : Helsesjef i samarbeid med Kommunelege, Teknisk sjef, Politi og Sivilforsvaret. I E DØRS OPPHOLD Kommunen skal videreformidle anbefalinger fra Kriseutvalget om å oppholde seg innendørs. Om nødvendig må rådene tilpasses lokale forhold. Tiltak : Iverksette kommunens planer for drift av skoler, barnehager og helseinstitusjoner utover normal drift ( beredskapsplanens del 4.10 og del 4.13). Beboere som er avhengig av hjelp, og som bor i egen bolig, ivaretas av sykepleietjenesten. Ansvar : Helsesjef i samarbeid med Kultur og Oppvekstsjef, omsorgssjef, kommunelegen og sykepleietjenesten. BRUK AV JODTABLETTER Ved en større atomulykke, er inntak av jodtabletter et viktig forebyggende tiltak for barn og unge, gravide og ammende kvinner. I Kvæfjord utgjør dette ca. 800 personer. For andre voksne har ikke jodtabletter nytteeffekt. Jodtablettene oppbevares på legesenteret, og skal deles ut til alle i den berørte målgruppen innen 2 timer etter at varsel er gitt. 42

Lagring: I Kvæfjord Kommune er jodtablettene lagret på legesenteret på Borkenes. Ansvarlig for lagring og kontroll med holdbarhetsdato, er kommunelegen. Kriseledelsen skal være orientert om hvor på legesenteret jodtablettene er lagret. Varsling: Kriseutvalget ved atomulykker gir anbefaling om utdeling av jodtabletter. Kommunelegen kontakter kriseledelsen omgående på telefon 77023000 og informerer. Distribusjon: Når varsling er gitt om igangsetting av utdeling av jodtabletter, innkaller kommunelegen enhetsleder i sykepleietjenesten og helsesøster som henter jodtablettene og kjører de ut til følgende utleveringssteder: Utdelingssted Personer i målgruppen Antall tabletter Borkenes skole 720 1000 Flesnes skole 45 70 Kveøy barnehage 25 35 Flyktningemottaket 10 20 Utleveringsstedene bemannes med 2 personer, slik at 1 person kan kjøre ut til familier som ikke disponerer bil, eller ikke kommer seg ut av andre årsaker. Det kan også være aktuelt å bruke drosje for å få ut tablettene. De som deler ut tabletter skal føre lister over hvem som har fått dem. Listene samles og gjennomgås etter avsluttet oppdrag. Dosering av jod-tabletter: Alder Antall tabletter Mengde jod Nyfødte- opp til 1 mnd. ¼ tablett 12,5 mg Spedbarn 1 mnd.- 3 år ½ tablett 25 mg Barn 3 12 år 1 tablett 50 mg Ungdom 12 18 år 2 tabletter 100 mg Gravide og ammende 2 tabletter 100 mg I en aktuell situasjon vil kommunens kriseledelse være samlet, og ved problem med utdelingen, kontaktes denne. Hvert utleveringssted rapporterer til kriseledelsen når utdelingen er avsluttet, og kriseledelsen rapporterer videre til Kriseutvalget for atomulykker på eget skjema (vedlegg 1 til atomberedskapsplanen) 43

3.4.9 Handlingsplan for leveringssikkerheten ved sambandsbrudd Det vises til egen plan, se del 4- informasjonsberedskap. LOKALE ULYKKER Det må klargjøres hvordan daglig drift kan ivaretas på et minimumsnivå dersom hendelsen legger beslag på kommunens helsepersonell over lengre tid. Ansvar: Kommunens omsorgs- og helsesjef i samarbeid med kommunelege og kriseteam. REGIO ALE ULYKKER Det kan i forbindelse med en stor ulykke/epidemi i regionen bli aktuelt å frigjøre sykehjemsplasser for å kunne ta imot sykehuspasienter eller andre grupper av pasienter. Det kan også bli aktuelt å avse helsepersonell til å håndtere situasjonen. Tiltak: De 7 ledige rom på Kvæfjordheimen kan benyttes til et slikt formål. Andre sykehjemsavdelinger kan også nyttes ved at beboerne flyttes i dobbeltrom. Ansvar: Kommunelege i samarbeid med helsesjef. For øvrig, se del 5 Risiko og sårbarhetsanalyser. 44

3.5 FORSY I GSSTØTTE Med forsyningsstøtte menes tilgang på utstyr i en krisesituasjon. MAT OG DRIKKE Kommunen har inngått skriftlig avtale med Kvæfjord samt Bogen og Flesnes Sanitetsforening om begrenset forsyning av mat og drikke i en krisesituasjon. Kontaktpersoner: Se telefonliste til medlemmer i omsorgsteamet, punkt 2.2. ULLPLEDD OG MADRASSER Dette utstyret kan rekvireres gjennom Sivilforsvaret eller Kvæfjord Røde Kors. Kontaktpersoner : Sivilforsvaret- Tlf. 77002730 Røde Kors - Se telefonliste til medlemmer i Beredskapsrådet, punkt 2.3 FELTSE GER Inntil 70 senger kan rekvireres fra Beredskapsledelsen i Harstad Kommune. Kontaktperson: Kommuneoverlege Tlf. 77026000 ATTUTSTYR FOR SØK Utstyr kan rekvireres fra Heimevernet. Kontaktpersoner: Heimevernet - Se telefonliste til medlemmer i Beredskapsrådet, punkt 2.3 45

INFORMASJONSBEREDSKAP

DEL 4 I FORMASJO SBEREDSKAP 4.1 ETABLERI G Det å kunne kommunisere godt med de berørte, befolkning, media og andre virksomheter under en krisesituasjon er nødvendig. Det er viktig at ulike aktører ikke sender motstridende budskap om den situasjonen man står ovenfor. Samordning av informasjonsformidlingen blir en sentral oppgave. Det er leder for kommunens kriseledelse som har det overordnede informasjonsansvaret. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. Ved behov kan det opprettes en egen informasjonstjeneste som kan bistå kriseledelsen med å innhente og å informere aktuelle parter. 4.2 FORMÅL Overordnede prinsipper Til vanlig er det ordføreren som leder av kriseledelsen, som uttaler seg til media. Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig for mottaker. Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret. Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer for melding i systemet. Informasjon skal bygge på dialog med partene. Hvem skal ha informasjon Informasjon i en krisesituasjon skal gis hurtig og korrekt til : Kommunale organ. Involverte i krisen- skadde, overlevende og evakuerte. Pårørende og enkeltpersoner. Media. Egne ansatte Befolkningen generelt. 46

4.3 ORGA ISERI G Sammensetning av personell: Leder: Økonomisjef Informasjonsmedarbeidere: IKT-sjef Avdelingsleder Servicekontoret IKT-medarbeider 4.3.1 Lokalisering Informasjonstjenesten lokaliseres til Servicekontorets lokaler i Rådhuset. Møterom 1 i 1.etasje i Rådhuset brukes til møterom for informasjonsavdelingen og mottak av media. Pressekonferanse avvikles samme sted. Det skal etableres kontaktpersoner på stedet der hendelsen er, for å sikre så hurtig informasjon som mulig til lokalbefolkningen. De lokale innkvarteringsnemder kan brukes til dette formålet. 4.3.2 Forholdet til LRS og andre Dersom krisen er av en slik art at LRS (Lokal redningssentral) etableres, vil LRS ha Primæransvaret for informasjonsformidlingen innen eget ansvarsområde. Det er derfor viktig med godt samarbeid mellom LRS og den kommunale kriseledelsen. Skadestedleder vil måtte svare på spørsmål fra mediene. Politimesteren må forsikre seg om at presse og publikum har steder å henvende seg, om han ikke kan besvare alle henvendelser selv. Pressekonferanser kan være nødvendige for å sortere køen og spare tid. Ved større ulykker, hvor medietrykket antas å være stort og vare et par dager, kan politimesteren påkalle informasjonsfaglig bistand. Kommunen vil være det stedet der folk og pressefolk henvender seg i tilfelle flom, ekstremvær, forsyningskriser, forurensing og andre henvendelser som ikke nødvendigvis har et åsted. Det første som bør gjøres, er å utvide åpningstiden og kapasiteten ved kommunens sentralbord, om nødvendig ha døgnåpent. Sentralbordbetjeningen må vite hvor nøkkelpersonene befinner seg. Kommunens toppledelse er ansvarlig for krisehåndteringen, og dermed også for informasjonen om den. Ved en ulykke med for eksempel en buss eller båt vil vanligvis turoperatør eller rederi bemanne en telefontjeneste for folk som vil spørre etter sine nærmeste. Det vil også være aktuelt å opprette mottak for passasjerer som er berørt av ulykken, samt for pårørende. Helseforetakene er forberedt på å håndtere informasjonsbehov som oppstår rundt egne institusjoner, hvis de er rammet av en krise eller har en rolle i krisehåndteringen. 47

Statens vegvesen har et apparat som betjener trafikkanter til daglig, gjennom telefon 175. Kapasiteten kan utvides ved behov. Statens vegvesen har også en fast informasjonsavdeling. Fylkesmannen har et pålagt ansvar for samordning av innsats og informasjon i tilfelle en atomulykke med konsekvenser for fylket. år fylkesmannen bestemmer det, vil en presse- og publikumstjeneste bli opprettet. Hvis det dreier seg om en atomulykke, vil tjenesten være en del av det nasjonale nettet under Statens strålevern. 4.4 I FORMASJO SLEDELSE S OPPGAVER 1. Innhenter opplysninger om situasjonen og rapporterer videre. 2. Informasjonsleder gir kriseledelsen opplysninger om hvilken oppfatning han/hun har av informasjonsbehovet. 3. Informere kommunens egne ansatte etter oppdrag fra kriseledelsen. 4. Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelsen. Se punkt 4.3.1. 5. På oppdrag fra kriseledelsen skal informasjonstjenesten gi media informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelsen og henvise mediene til det sted der de kan få mer informasjon. 6. Henvise pårørende til rette vedkommende/sted. 7. Henvise publikum til sted som er skjermet fra pressen hvor de kan vente på videre informasjon. 4.4.1 Leder av informasjonstjenesten Leder har det overordnede ansvaret for informasjonen som blir gitt fra informasjonstjenesten. Leder skal avklare med kriseledelsen hvilke opplysninger som kan gis og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Leder skal gi kriseledelsen en vurdering av hvilket informasjonsbehov som finnes. Innhenter opplysninger om situasjonen og rapporterer videre. Gir informasjon til befolkningen og egne ansatte om situasjonen etter oppdrag fra kriseledelsen. Informerer media ved hjelp av pressemeldinger, pressekonferanser etter oppdrag fra kriseledelsen. 48

4.4.2 Informasjonsmedarbeidere Støttefunksjon for ordfører og leder av informasjonstjenesten. Ansvar for loggføring av alle inngående og utgående beskjeder, henvendelser m.v. Innhenter opplysninger om situasjonen og rapporterer videre. Gir informasjon til befolkning og egen ansatte om situasjonen etter oppdrag fra informasjonsleder eller kriseledelsen. Deltar i informasjonsoppgaver og pressekonferanser. 4.4.3 Servicekontoret Mottar og styrer innkommende telefoner, telefax og publikum. Henviser media til informasjonsansvarlig eller til møterom 1. Svarer på spørsmål så langt dette er mulig og etter instruks fra kriseledelsen. Sørger for at kriseledelsen får beskjed umiddelbart. Sørger for at media får møte ordfører, etter avtale. Sørger for at publikum får informasjon, så langt dette er mulig og etter instruks fra kriseledelsen. Ivaretar budtjenester. Oppdaterer telefon og varslingslister ved behov. Logger alle inngående og utgående beskjeder, henvendelser m.v. 4.5 I HE TI G AV I FORMASJO Medieovervåkning Medieovervåkning vil si at man følger med på informasjon som kommer i media og Prøver å verifisere denne. Nettaviser, radio og TV vil i denne sammenheng være aktuelle kilder. Media er ofte en viktig informasjonskilde, og vil noen ganger være raskere enn interne Rapporteringsrutiner. Denne typen informasjon er ofte fragmentarisk, ufullstendig og Utenfor sammenheng, med konsekvenser for i hvilken grad den kan brukes som Beslutningsgrunnlag. Dessuten kan den inneholde bevisste forsøk på å påvirke Beslutninger. Rykter og opplysninger gitt av enkeltpersoner i en mer uformell sammenheng, kan Også være en kilde. Her må en imidlertid være nøye med å få informasjonen verifisert. 49

4.6 SPRED I G AV I FORMASJO 4.6.1 Internt Å gi informasjon internt til ansatte er viktig, også med tanke på god ekstern informasjon. Korrekt, oppdatert informasjon til rett tid må være grunnregelen. De viktigste interne informasjonskanalene er: Orienteringsmøte for ansatte. E-post og intranett. Trykket informasjon som løpesedler. 4.6.2 Eksternt De viktigste kanalene for ekstern informasjon er: Direkte kontakt via telefon eller e-post. Pressemeldinger. Pressekonferanser. Bruk av media, intervjuer m.v. 4.6.3 Andre måter Via postkasse. Via skolene, info til elevene. Infomøter i forsamlingslokaler. Ved høyttalerbiler. Ved plakatoppslag, løpesedler. Ved å oppsøke husstander. 50

4.7 MEDIEHÅ DTERI G Når media kontakter deg er det greit å være forberedt. Her er noen råd for hvordan man kan håndtere situasjonen. KORREKT I FORMASJO Gi korrekt informasjon og svar ikke på noe du ikke vet. Henvis til presseansvarlig (ordfører) hvis det er utenfor ditt ansvarsområde. Gi informasjon i en forståelig form. Informasjonsarbeid krever punktlig og rask behandling av forespørsler. Ta i mot beskjed og undersøk saken raskt og ring tilbake hvis du ikke kan svare direkte. PRESSEMELDI G En pressemelding er en enkel og billig måte å fortelle aviser, blader og kringkasting hva man vil ut med. Pressemelding bør sendes pr. telefax. Overskriften er viktig. Her må du få med hva saken gjelder, hva som er interessant. Ta med bare ett hovedpoeng, og skriv en saklig og nøktern tittel. Så følger du opp meden innledning på 2-3 linjer som inneholder de aller viktigste momenter og opplysningene. Hva har skjedd? Hvem har gjort hva? Hvordan? Hvorfor? Hvor og år? En pressemelding skal aldri være på mer enn et ( helst et halvt) A4-ark. Skriv kort og konsist. Pressemeldingen skal kun være interessevekker, nok til at journalisten tar kontakt for å få mer informasjon. Pressemeldingen må alltid inneholde navn og telefonnummer på avsender (kontaktperson) slik at journalisten kan få mer informasjon ved behov. Det er svært viktig at pressemeldingen kommer fram til redaksjonen i rett tid (deadline). PRESSEKO FERA SE Pressekonferansen ledes av leder for informasjonstjenesten, eller den han/hun bemyndiger. Det er viktig at pressekonferansen har et gjennomtenkt budskap. Den bør derfor kun benyttes hvis man har viktige opplysninger og der det er et poeng at flere personer får uttale seg, eller at flere medier mottar budskapet samtidig. Pressekonferansen må gi rom for spørsmål fra journalistene. Antall deltakere bør begrenses mest mulig. Ordføreren eller den han/hun bemyndiger er kommunens pressetalsmann/ kvinne. Budskapet må formuleres klart og kortfattet. Supplerende opplysninger kan i tillegg deles ut. 51

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSER

DEL 5 RISIKO OG SÅRBARHETSA ALYSER 5.1 I LED I G Risiko og sårbarhetsanalysene inngår som en del av grunnlaget for kommunens beredskapsplanverk. De formelle kravene til beredskapsplanlegging finnes i flere ulike lover og forskrifter. For kommunen vil det være mest naturlig å samordne disse ulike kravene i et felles planverk som kan oppfattes som en enhet. Dette vil forhåpentligvis gi en beder oversikt og lette vedlikeholdet av de ulike elementene som inngår i beredskapsarbeidet. Kvæfjord Kommune er en relativt liten og oversiktlig kommune. Det finnes blant annet ingen større gjennomfartsveier eller bedrifter som kan representere en stor risiko. En ser derfor ikke behov for å utarbeide mange og grundige ROS-analyser. 5.2. FORSKRIFT I forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap heter det: 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse- grunnlag for beredskapsplan Virksomheten skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten. risiko- og sårbarhetsanalysen skal ta utgangspunkt i, og tilpasses virksomhetens art og omfang. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal alltid omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Forutsetningene risiko -og sårbarhetsanalysen bygger på skal dokumenteres. Avdekket risiko og sårbarhet reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensede Tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved Mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet i samsvar med 4 til 9. 4. Planforutsetninger Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av Drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved: a) interne og eksterne hendelser som vesentlig reduserer virksomhetens evne til å yte varer og tjenester. 52

b) eksterne hendelser som innebærer en ekstraordinær belastning på virksomheten og som kan kreve en generell omstilling av den ordinære driften for å kunne øke kapasiteten. 5.3 DEFI ISJO ER Risiko Sannsynlighet (frekvens) for og konsekvens av uønsket hendelse. Sårbarhet Uttrykk for lokalsamfunnets evne til å fungere og oppnå sine mål under uforutsette påkjenninger. Risiko-og sårbarhetsanalyse Kartlegging av hvilke hendelser som det er aktuelt å forebygge eller planlegge mot. I analysen blir sannsynlighet koblet mot risiko. Beredskapsplaner Planlegging og forberedelse for å møte ulykker og andre hendelser som i art eller omfang går ut over det som kan regnes som normalrisiko og normalbelastning i fredstid. Sannsynlighet Sannsynlighet for ulike hendelser kan rangeres etter forventet frekvens. Her er valgt en mulig rangering av sannsynlighet som varierer fra lite sannsynlig til meget sannsynlig. Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Frekvens Mindre enn en gang hvert 50.år Mellom en gang hvert 10. og 50.år Mellom en gang hvert år eller 10.år Mer enn en gang hvert år 53

5.4 I TER E FORHOLD Omhandler hendelser som kan medføre reduksjon i kommunens evne til å yte tjenester som den har ansvar for. Disse hendelsene kan medføre at kommunens tjenesteytelse stanser, helt eller delvis. 54

5.4.1 Vold mot ansatte Innen helse- og sosialtjenestene kan det forekomme situasjoner hvor det blir brukt vold eller trusler mot ansatte eller andre beboere/brukere av tjenestene. Innen skolen forekommer det lignende episoder mellom elever, eller mellom elever og lærer. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/ skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Vold og trusler mot ansatte, brukere/beboere eller andre. Meget sannsynlig. Vold og trusler om vold på arbeidsplassen eller i egen bolig, kan føre til sterke belastninger både for de som direkte utsettes for traumet og for de som opplever det som vitne. Tap av trygghet og selvfølelse. - Foreta risikovurdering og iverksette nødvendige sikringstiltak. Etterarbeid i form av avviksrapportering, støttesamtale/debriefing m.v. På grunn av økt sykdomsrisiko, sykefravær og belastningen på det psykososiale arbeidsmiljøet er det viktig å være forberedt på å takle denne typen situasjoner. Dette gjelder utarbeiding av planer og rutiner samt iverksetting av nødvendige tiltak. 55

5.4.2 Brann ved legesenteret Brann i bygning som huser kommunal virksomhet, for eksempel legesenteret, vil kunne sette hele eller deler av virksomheten ute av drift for kortere eller lengre tid. I de fleste tilfellene vil en kunne flytte virksomheten midlertidig inn i andre bygg. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost-nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Brann i hele eller deler av legesenteret Mindre sannsynlig Skadde personer, materiell og utstyr. Tap av skriftlige dokumenter. Hele eller deler av virksomheten kan bli rammet og må flyttes til andre lokaler. Pasienter må evakueres. Legesenteret har en god brannsikring, men er uten overrislingsanlegg. Godkjent av brannmyndighet, slukkeutstyr er merket og forefinnes. Gode rømningsveier. Bygget er koblet til automatisk brannvarslingssystem. Regelmessig branninspeksjon. Det tas daglig backup av datasystemene. En anser det ikke som nødvendig å øke brannberedskapen. Ingen endringer. Ingen. 56

5.4.3 Svikt i strøm- og vannforsyning Total svikt i strøm- og vannforsyningen som varer mer enn noen få timer vil lamme all virksomhet. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Svikt i strøm og vannforsyningen med varighet ut over noen få timer. Mindre sannsynlig Bortfall av oppvarming, lys og IKT. Flere av de kommunale tjenestene vil bli begrenset. Hygieneproblem ved toalett og manglende håndvask. Størst konsekvens om vinteren. Nødagregat og stort nok vannbasseng til å dekke noen dagers behov. Montering av nødagregat i alle kommunale bygg er teknisk mulig. Det er imidlertid vanskelig å se at bortfall av strøm/vann vil vare i lengre tid. Ingen endring 57

5.4.4 Svikt i data og kommunikasjon Svikt i data og kommunikasjon via telenettet vil hemme den daglige driften og gi store problem med kommunikasjonen ut og inn til de kommunale virksomhetene. Det kan dreie seg om havari, brann eller manglende strømforsyning til data og telenettet. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Svikt i data og kommunikasjon i mer enn noen timer. Sannsynlig. Bortfall av data. Ingen tilgang til saksbehandlersystem, pasientjournaler osv. Varsling av sykehus, pasienter mv. ved ulykker eller lignende blir vanskelig. Backup-rutiner for IKT. Det kan etableres et kurersystem ved behov. Skriftlig orientering til berørte om hvordan de kan få kontakt med kommunale tjenester som lege osv. Etablerte rutiner og praksis synes å være tilstrekkelige. Ingen endringer. 58

5.5 EKSTER E FORHOLD Omhandler hendelser som ikke direkte rammer kommunens drift, men som stiller krav til kommunens evne til å omstille seg for å styrke kapasiteten. Kvæfjord kommune har et sentrum- Borkenes, hvor mer enn halvparten av befolkningen bor. Den øvrige delen bor relativt spredt. De fleste arbeidsplassene er innen tjenesteyting og landbruk. Det er få tradisjonelle industriarbeidsplasser og ingen hvor en kan regne risiko for større ulykker. Kommunen er ikke spesielt utsatt for sterk vind eller andre ekstreme værsituasjoner. 59

5.5.1 Brann ved ett av sykehjemmene Brann i en sykehjemsbygning, vil kunne sette hele eller deler av virksomheten ut av drift for kortere eller lengre tid. I de fleste tilfellene vil en kunne flytte de berørte beboerne inn i en annen sykehjemsavdeling midlertidig. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost-nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Brann i hele eller deler av ett av sykehjemmene. Sannsynlig. Skadde personer, materiell og utstyr. Tap av skriftlige dokumenter. Deler av eller hele virksomheten må flyttes til andre lokaler. Beboere må evakueres og flytte til nærliggende sykehjem midlertidig. Midlertidig flytting av personale. Alle sykehjemmene har sprinkelanlegg, er godkjent av brannmyndighet, slukkeutstyr er merket og forefinnes. Gode rømningsveier. Byggene er koblet til automatisk brannvarslingssystem. Regelmessig branninspeksjon. En anser det ikke som nødvendig å øke brannberedskapen. Ingen endringer. Se for øvrig handlingsplan for leveringssikkerheten ved sykehjem, punkt 3.4.1 60

5.5.2 Brann i omsorgsbolig og bolig for psykisk utviklingshemmede Brann i omsorgsbolig, vil kunne sette hele eller deler av virksomheten ute av drift for kortere eller lengre tid, og føre til boligproblem for beboerne. I de fleste tilfellene vil en kunne flytte virksomheten og beboerne inn i andre bygg midlertidig Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Brann i hele eller deler av omsorgsbolig. Sannsynlig. Skadde personer, materiell og utstyr. Deler av eller hele virksomheten kan bli rammet og må flyttes midlertidig til et annet egnet sted. Beboere kan måtte flyttes til et annet egnet sted midlertidig. Det er god brannsikring, med merket slukkeutstyr i alle omsorgsboliger. Sprinkelanlegg og automatisk brannvarslingssystem på Husby/Rødgården, Kveldroveien,Boas og MiniBoas. Langvassbukt har felles brannvarslingsanlegg, ikke koblet mot 110. De øvrige boliger for Psykisk utviklingshemmede har automatisk brannvarslingssystem. Regelmessig branninspeksjon. Kost-nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato En anser det som viktig å øke brannsikkerheten i omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Ingen endringer Se for øvrig handlingsplan for leveringssikkerheten ved omsorgsboliger, punkt 3.4.2 og handlingsplan for leveringssikkerheten i private hjem, punkt 3.4.3 61

5.5.3 Bussulykke Til daglig er det stor trafikk med busser gjennom Kvæfjord, både turistbusser og skolebusser. En ulykke med buss vil utløse mange ressurser, og sette kommunens kriseledelse i funksjon. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Skolebuss eller turistbuss havner utfor veien eller kolliderer. Meget sannsynlig. Etablering av mottakssenter for pårørende. Kommunens kriseledelse må samles og vurdere videre organisering av hjelp. Bussulykke kan føre til at det må etableres et større mottakssted for skadde. Gjennomføre jevnlige øvelser for alle parter som kan bli involvert i en bussulykke, for å gjøre dem trygg og sikker på den jobben de skal utføre. Ha gode og oppdaterte kriseplaner for kommunen. Gjennomgang av planene en gang i året, eller umiddelbart etter en ulykke. 62

5.5.4 Fergeulykke Det er 2 fergestrekninger i Kvæfjord kommune. Refsnes- Flesnes og Borkenes- Kveøy. Til tider er det stor trafikk særlig over fergeforbindelsen Refsnes- Flesnes, med opptil flere hundre mennesker om bord samtidig.ved et havari eller brann i en ferge, vil store ressurser bli utløst og kriseledelsen settes i funksjon. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Havari eller brann i en av fergene. Sannsynlig. Evakuering av passasjerer og mannskap. Etablering av mottakssenter for pårørende må vurderes. Kommunens kriseledelse må samles. Etablering av større mottakssted for skadde må vurderes. Slukkeutstyr skal være merket og forefinnes. Livbåter og redningsbøyer skal være godkjent og finnes i tilstrekkelig antall etter passasjerantall båten er godkjent for. Regelmessig branninspeksjon. Gjennomføre jevnlige øvelser for å teste utstyret og gjøre alle parter trygg og sikker på den jobben de skal utføre. God brannberedskap og gode evakueringsrutiner. Ansvarlig for at utstyr fungerer og mannskap får øvelser, er Sjøfartsmyndighetene. 63

5.5.5 Svikt i strøm- og vannforsyning Total svikt i strøm- og vannforsyningen som varer utover flere dager, vil lamme all virksomhet og få konsekvenser for befolkningen og husdyrhold. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Svikt i strøm- og vannforsyningen med varighet ut over noen få timer. Mindre sannsynlig. Bortfall av oppvarming, lys og IKT. Flere av de kommunale tjenestene blir begrenset. Hygieneproblem ved toalett og manglende håndvask. Redusert matforsyning. Redusert drikkevannsforsyning til folk og dyr. Størst konsekvens om vinteren. Nødagregat og stort nok vannbasseng til å dekke noen dagers behov. Lage gode rutiner for hvem en kan kontakte, for å avhjelpe en nødsituasjon. Det er nødagregat på alle sykehjem og legesenteret. Det er vanskelig å se at bortfall av strøm/vann vil vare i lengre tid. Ingen endring. 64

5.5.6 Svikt i forsyning av viktig materiell og utstyr Legesenteret og sykehjemmene får sine forsyninger av materiell og utstyr for det meste fra apotekene og leverandører i Harstad. Materiellet blir sendt med post eller buss. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost-nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Forsyningssvikt- legesenter og sykehjem går tom for medikament og annet nødvendig utstyr til behandling av pasienter hvis svikten varer lengre enn noen få dager. Mindre sannsynlig. Legesenteret vil bli raskt berørt. Det samme gjelder sykehjemmene. Apotekene og Norsk Medisinaldepot har egne kriseplaner og vil ha nok kriselager til å takle en kortere periode. Legesenteret har små lager av nødvendige medikamenter. Flere av legene driver privat praksis og kan ikke pålegges å holde større lager enn nødvendig i forhold til den daglige driften. Sykehjemmene har også mindre lager av nødvendige medikamenter som vil holde noen dager. Større lagerkapasitet for livsnødvendige medikamenter og utstyr ved legesenter og sykehjemmene vil være kostbart. Økt mulighet for kassasjon av utgåtte medikament. En vil kunne forvente at apotek og Medisinaldepotet har tilstrekkelige lager til å dekke behovet i flere uker. Større lokale lager ikke nødvendig. 65

5.5.7 Ekstremvær/ naturkatastrofer Skader på bygninger, isolasjon av befolkningen og mangel på matvarer kan forekomme dersom kommunen blir rammet av ekstremvær eller naturkatastrofer som jordras, flom og lignende. Kvæfjord er ikke spesielt utsatt for sterk vind eller andre ekstreme værsituasjoner, men har en del snøras på vinteren som kan føre til stengte veier, spesielt på strekningen Langvassbukt- Flesnes og Langvassbukt- Gullesfjord. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknad Dato Store ødeleggelser eller manglende framkommelighet på grunn av kraftig vind eller naturkatastrofer. Sannsynlig. Slike hendelser vil lamme hele eller deler av samfunnet i en kortere eller lengre periode. Alt tilgjengelig mannskap settes i sving, og kriseledelsen må samles for videre organisering av hjelp. Holde bygninger ved like og sikre løse gjenstander ved melding om sterk vind. Jevnlige undersøkelser av rasutsatte steder. En anser det ikke som nødvendig å øke beredskapen. 66

5.5.8 Atomulykke En del båter med atomlast ombord ferdes langs kyststrekningen utenfor Nord-Norge. Ved et havari, vil atomstøv spres inn over store deler av fastlandet i løpet av kort tid. Hendelse Sannsynlighet Konsekvens Forebyggende/skadebegrensede tiltak Kost- nyttevurdering Tilrådning Merknader Dato Havari av båt med atomfarlig last i nærliggende havområde. Mindre sannsynlig En atomulykke vil føre til store restriksjoner på flere områder, og blant annet evakuering av befolkningen. Det vil lamme og ramme hele, eller deler av kommunens befolkning, og tjenester til dem. Ha jodtabletter tilgjengelig. Følge de anbefalinger som blir gitt. En anser det ikke som nødvendig å øke atomberedskapen. Se for øvrig handlingsplan for atomberedskap, punkt 3.4.8 67

I TER KO TROLL

DEL 6 I TER KO TROLL Omfatter rutiner som skal sikre at beredskapsarbeidet fungerer etter intensjonen og at eventuelle avvik avdekkes. 6.1 ÅRLIG KO TROLL OG OPPFØLGI G Beredskapsarbeidet skal gjennomgås årlig for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt. Det skal benyttes egen sjekkliste ved årlig kontroll og oppfølging av planverket. Etter at kontrollen er gjennomført skal det utarbeides en rapport. Denne skal inneholde status, beskrivelse av eventuelle avvik og forslag til forbedringer. Den som er ansvarlig for planarbeidet samler resultatet av den årlige kontrollen i en rapport som oversendes administrasjonssjefen innen 1.mars hvert år. 6.2 KO TROLL OG OPPFØLGI G VED KRISER/ØVELSER De deler av planverket som blir berørt av oppståtte kriser eller øvelser, skal umiddelbart gjennomgås av den som er ansvarlig for planverket eventuelt i samarbeid med berørte parter. Dersom det fastslås feil i planen eller at det har vært større avvik mellom plan og faktisk gjennomføring, skal planen korrigeres for dette. Administrasjonssjefen er ansvarlig for at det annet hvert år planlegges og gjennomføres en øvelse for den kommunale kriseledelsen ( halvparten av øvelsene bør legges opp som rene papirøvelser, og resten som praktiske øvelser. Øvelser sammen med eksterne instanser bør gjennomføres ved annenhver øvelse). 6.3 REVISJO AV BEREDSKAPSARBEIDET OG KVALITETSSIKRI GSSYSTEMET HVERT 4.ÅR Beredskapsarbeidet og kvalitetssikringssystemet skal revideres hvert 4.år, første gang i 2007, hvor resultatet skal inngå som grunnlag for arbeidet med revisjonen av kommuneplanen. Administrasjonssjefen peker ut de som skal inngå i revisjonsgruppen av kvalitetssikringssystemet. Den som er ansvarlig for beredskapen leder den praktiske gjennomføringen av revisjonen. Revisjonsgruppen skal gjennomgå og revidere beredskapsplanen med handlingsplaner og ROS-analyser på bakgrunn av endrede påvirkninger utenfra ( lover, forskrifter, vedtak m.m). 68

På bakgrunn av gjennomgangen utarbeides det en rapport med forslag til forbedringer som kan rette opp avvik og/eller hindre nye avvik, skal overleveres administrasjonssjefen. Dersom rapporten foreslår endringer i målsettingene for beredskapsarbeidet skal disse behandles og vedtas av kommunestyret. Endringene i selve kvalitetssikringssystemet blir fastsatt av administrasjonssjefen. 69