Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 31. mars 2014 Å. Cappelen, TBU, SSB
Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag for 2014 Industriens konkurranseevne Inntektsutviklingen i husholdningene Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi Oppdatering i mars 2014 og NOU-publisering Mer fullstendig lønnsstatistikk for 2013 Lederlønnsutvikling Lønnsutviklingen for kvinner og menn Lønn etter utdanning Oppsummering etter inntektsoppgjørene i juni 2014
Stabil lønnsvekst i 2012 og 2013 Gjennomsnittlig lønnsvekst i 2013 var 3,9 prosent mot 4,0 prosent i 2012 Lønnsveksten varierer mer mellom hovedområder i 2013 enn året før: 3 og 6,7 2012 mellom 3 og 4 2011 mellom 3,5 og 5 2010 mellom 3 og 6 I Finanstjenester fører bonuser til mye variasjon 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Årslønnsvekst 2012-2013 for noen hovedområder. Prosent
Lønnsutvikling for forhandlingsområder Høy grad av parallellitet med to unntak Industri i alt Industriarbeidere Industrifunksjonærer Virke-bedrifter i varehandel 1 Finanstjenester Offentlig forvaltning 3 Statsansatte 4 Kommuneansa tte i alt 5 Helseforetakene 2004 3,8 3,6 3,8 3,5 4 3,6 3,7 3,8 3 2005 4 3,4 4,3 3,9 7,7 3,4 3,4 3,4 3,3 2006 4,3 3,6 4,6 4,2 5,6 4 4,5 3,9 3,7 2007 5,3 5,5 5,7 5 5,2 4,9 5,1 4,8 4,9 2008 6,1 5,7 6,3 4,4 9,2 6,7 6,7 6,7 6,5 2009 4,28 3,98 4,58 1,88 0,48 4,6 4,4 4,6 5,1 2010 4,1 3,6 4,3 3,6 5,9 3,7 4,5 3,7 3,5 2011 4,6 4,4 4,7 3,6 4,9 4,2 4,2 4,3 4 2012 4,2 4,1 4,1 3,3 3 4 4,1 4,1 3,7 2013 3,9 3,5 4,3 4 6,7 3,7 3,5 3,7 3,8 2003-2008 25,8 23,8 27,2 22,8 35,9 24,7 25,7 24,7 23,3 Gj. sn. per år 4,7 4,4 4,9 4,2 6,3 4,5 4,7 4,5 4,3 2008-2013 22,8 21,1 23,9 17,4 22,6 21,9 22,5 22,1 21,8 Gj. sn. per år 4,2 3,9 4,4 3,3 4,2 4 4,1 4,1 4 Snitt 03-13 4,4 4,1 4,6 3,8 5,2 4,2 4,4 4,3 4,1
Betydningen av de sentrale oppgjørene varierer mellom forhandlingsområdene. Bidrag til samlet vekst fra tarifftillegg 04-13
Lavt lønnsoverheng til 2014 Overhenget til 2014 er anslått til 0,8 prosent 1 %-poeng mindre enn til 2013 vanlig med lavt overheng til år med hovedoppgjør Lønnsoverheng: forholdet mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittet over året Overheng til 2014 i noen sektorer. Pst. Industri, arbeidere 1,2 Industri, funksjonærer 1,4 Finansnæringen 1,0 Virke - bedrifter i varehandel 1,0 Kommunene 0,5 Spekter - Helseforetakene 0,7 Spekter øvrige bedrifter 0,8
Lønnsoverheng i forhandlingsområdene Område/gruppe: 2009 2010 2011 2012 2013 2014 NHO-bedrifter i industrien i alt 1 : 1,9 1,4 1,5 1,5 1,6 1,3 Industriarbeidere 1,8 1,0 1,2 1,3 1,2 1,2 Industrifunksjonærer 2,0 2 1,7 1,9 1,8 2,1 1,4 Virke-bedrifter i varehandel 0,9 0,7 1,2 1,0 0,7 1,0 Finanstjenester3 2,0 1,0 1,3 1,3 1,4 1,0 Staten 3,4 0,9 4 2,3 1,1 2,2 0,8 Kommunene i alt : 2,4 1,1 2,4 0,8 2,4 0,5 Undervisningspersonale 2,2 1,0 2,4 0,7 2,5 0,3 Øvrige ansatte 2,5 1,1 2,4 0,8 2,3 0,6 Ansatte i Spekter-bedrifter: Helseforetakene 5 3,6 2,0 1,9 0,8 1,0 0,7 Øvrige bedrifter 1,6 0,9 0,9 1,2 1,2 0,8 Veid gjennomsnitt 6 2,3 1,2 1,9 1,0 1,8 0,8
Dekomponering av lønnsveksten i frontfaget (NHO-bedrifter industri) 2009 2010 2011 2012 2013 Industriarbeidere i NHO-bedrifter: Årslønnsvekst 3,9 2 3,6 2 4,4 4,1 3,5 Herav: - Overheng 1,8 1,0 1,2 1,3 1,2 - Tarifftillegg 0,5 1,0 0,9 1,0 0,4 - Lønnsglidning 1,6 1,6 2,3 1,8 1,9 Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: Årslønnsvekst 4,5 2 4,3 2 4,7 4,1 4,3 Herav: - Overheng 2,0 3 1,7 1,9 1,8 2,1 - Lønnsglidning 2,5 2,6 2,8 2,3 2,2
Lønnsnivå kvinner/menn. Brudd 08 Litt jevnere over tid. 2013 tillegg/bonus 96 94 92 90 88 86 snitt heltid snitt årsverk median heltid 84 82 80 78 2004 2005 2006 2007 2008 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Lønn etter utdanning Høy grad av stabilitet over tid Litt synkende for høyt utdanna grupper tilbake i tid Litt fallende for ufaglærte etter økt østinnvandring fra 2004 Strukturelle forhold gjør tolkning vanskelig nå påføring av utdanningskoder for innvandrere påvirker særlig tall for høyt utdanna. Kan være mangel på senioritet, eller
Timelønnskostnader i verkstedsindustri Høy grad av stabilitet. Relative lønninger i verkstedsindustri etter utdanning 2.5 2 1.5 1 WWHO/WWGRK WWUN/WWGRK WWVA/WWGRK WWVF/WWGRK 0.5 0 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006
Gini-koeffisient for lønnstakere: Økende lønnsforskjeller (topp-bunn)
Hvorfor økte lønnsforskjeller? Går ikke langs dimensjon kvinner/menn Går ikke på lavlønn per se Går ikke etter utdanningsdimensjon Økte forskjeller innen grupper Økt forskjell blant menn og kvinner Økt forskjell både for de med lav og høy utdanning
Utsiktene for inflasjonen i 2014 Konsumprisene økte med 2,1 pst. i 2013. KPI-JAE: 1,6 pst Vekst i konsumpriser, KPI og KPI-JAE. Prosentvis vekst fra samme kvartal året før TBU anslo veksten i KPI til om lag 2,5 prosent fra 2013 til 2014 Lavere energipriser (-) Svakere kronekurs (++) KPI-JAE anslag 2,7 pst. NOU: KPI 2 ¼ pga lavere energipriser og sterke krone
Utviklingen i konkurranseevnen Gunstig makroøkonomisk utvikling Lønnskostnadsandel i industrien relativt høy historisk sett, men innafor hovedkursen Timelønnskostnader har økt relativt mye, men svakere kronekurs ga en liten bedring i 2013 Relativ produktivitet i industrien har falt litt i faste priser, men økt litt i løpende priser
God konkurranseevne for Norge: lav ledighet, høy inntektsvekst, store overskudd på driftsbalansen BNP per capita regnet i kjøpekraftjusterte priser øker mye i Norge i forhold til OECD-snittet 2 1,8 1,6 1,4 1,2 Uten ekstrainntekter fra petroleumsvirksomheten har produktiviteten gått litt ned siden 2009 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Norge/OECD Nor x/oecd Stor økning siden 2005 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Konkurranseevnen nivået på timelønnskostnadene er høyt Gjennomsnittlige timelønnskostnader i industrien 55 prosent høyere i Norge enn hos handelspartnerne Vel 20 % over Sverige Forbedring på 2 % i 2013 3 prosentpoeng skyldes svakere krone Høyere nominell lønnsvekst i Norge Nye kilder og beregninger i forhold til fjorårets rapport Lønnskostnader per timeverk i norsk industri i forhold til handelspartnerne. 2013. Handelspartnerne =100.
Industriens konkurranseevne høye relative timelønnskostnader Stabil lønnskostnadsandel er ingen garanti for at den kostnadsmessige konkurranseevnen er uendret Relative timelønnskostnader i industrien. 2002=100 Den kostnadsmessige konkurranseevnen har svekket seg over tid Norske lønninger øker mer enn hos handelspartnerne Krona har også styrket seg men ikke i 2013 Altså har priser på norske industrivarer steget relativt til konkurrentlandenes
Høy lønnskostnadsandel i industrien
Hovedkurs og lønnsgap I det som følger forlater jeg TBU rapporten for å drøfte mer grundig mekanismene i norsk lønnsdannelse Implikasjoner av modellen En mulig tolkning av debatten mellom Jens og Erna om lønnsgapet
Hovedkursen for lønnsdannelsen Lønnskostnader per timeverk (utbetalt lønn pluss andre arbeidsgiverkostnader) bestemmes av lønnsomheten i industri slik at funksjonelle fordeling er stabil på sikt: W = k * X/L * P X/L er arbeidsproduktivitet i faste priser, P er deflator (prisindeks) for bruttoprodukt Produktreallønn W/P skal følge produktivitet Konsumreallønn W/KPI er noe annet og blir hva den blir Ingen klar spesifikasjon av hvordan lønnsmassen internt i industrien skal fordeles blant grupper
Utviklingen i k : uvanlig lav 2005-7 95 90 85 80 75 70 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012
Hovedkursen - implikasjoner Den nominelle lønnsutviklingen i andre land (regnet i felles valuta) har ingen direkte betydning for hva lønnsutviklingen skal være i Norge Endringer i inntektskattene har ingen betydning for hovedkursen på lengre sikt Derimot spiller arbeidsgiveravgifter en sentral rolle. De veltes fullt over på lønnstakerne på sikt Hvis lønnstakerne vil bedre sine pensjoner og kreve økte innbetaling til pensjonskasser, skal veksten i utbetalt lønn justeres tilsvarende ned over tid
solidarisk lønnsdannelse Tradisjonelt skal industrien eller frontfaget gi rammen for vekst i lønn i andre sektorer ( skjermet sektor ). Det er industrien i sin helhet (summen av arbeidere og funksjoner) som teller (følger av modellen og klargjort i Holden I) Det er samlet ramme og ikke fordeling på undergrupper som avgjøres. Om noen vil prioritere kvinner eller lavlønte innafor rammen, følger ikke av modellen. Fleksibilitet
Hovedkursen hvorfor variasjoner? Lav arbeidsledighet gir press i arbeidsmarkedet og økt forhandlingsstyrke for lønnstakerne. Lønna øker, ledigheten øker og man vender etter hvert tilbake til hovedkursen Økt innvandring kan ha endret litt på dynamikken disse mekanismene Ved endringer i prisene for industrien, for eksempel hvis kronekursen endres, justerer ikke lønningene seg like kjapt. Det tar tid før normalnivået oppnås Nå er krona svak, lønnskostnadsandelen relativt høy og ledigheten normal, men økende. Antakelig vil da lønnsandelen synke litt fra 2013 til 2014 Hvis kronekursen styrkes, vil ledigheten øke noe og bidra til lavere lønnsvekst senere
Lønnsgapet: diskusjonen Jens vs Erna reallønna øker mer en produktiviteten Hovedkurs: wk = ck+pk+v+ak Lønnsfølging: ws = cw+wk Pris skjerma produkter: ps = cs+mu+ws-as Definisjon av kpi: kpi = c*ps+(1-c)(pi+v) Alle variable på logform, cw,cs,c er konstanter Nivåversjon av modell i vedlegg i Holden III = Aukrustmodellen: wk, ws timelønnskostnad i k og s pk pris på industriprodukter v valutakurs (+ svekkelse) ak, as produktivitet i k og s mu mark-up i s kpi konsumprisindeks pi pris på importerte konsumvarer ck grad av hovedkursfølging
Lønnsgap fortsatt.. Løs modellen mht wk-kpi dvs konsumreallønn wk-kpi=(1-c) ak + c as +(1-c) (pk-pi) + (1-c) ck - c (mu+cw+cs) Første ledd=produktivitet Andre ledd: bytteforhold Tredje ledd: hovedkurs Fjerde ledd: konkurransetrykk i skjermet sektor Et lønnsgap kan oppstå fordi Bytteforholdet bedres Hovedkursen ikke følges Konkurransetrykket i skjermet sektor øker (mu mindre) Ansatte i s får mindre lønnsvekst Det er ikke opplagt at et lønnsgap er noe problem Hvis hovedkursen ikke følges over tid, får vi et problem Grafene viser ikke brudd med hovedkursen
Utvikling i bytteforholdet. Gevinsten gjør det mulig med reallønnsvekst