: Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen i de norske vannmagasinene igjen økte, etter å ha falt i de foregående fire ukene. Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i magasinene 92,4 prosent. I løpet av uke 44 økte dermed fyllingen med 1,1 prosentpoeng. Magasinfyllingen var høyest i Midt-Norge med 96, prosent. I Sverige falt fyllingsgraden med,1 prosentpoeng til 84, prosent. Prisene ved den nordiske kraftbørsen gikk ned fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med mye nedbør og høye tilsig, samt lavere kraftpriser på kontinentet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge falt fra 33,8 øre/kwh i uke 43 til 33, øre/kwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i Midt- og Nord-Norge, som i uke 44 hadde snittpriser på 31,9 og 31,7 øre/kwh.
2 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Innhold 1. Magasinfylling...3 2. Tilsig og nedbørforhold...5 3. Produksjon, forbruk og utveksling...7 4. Kraftpriser...7 5. Kraftforbruk...15 6. Kraftsystemets tilstand...18
3 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 1. Magasinfylling Økning i fyllingsgraden Ved utgangen av uke 44 var fyllingsgraden i norske magasiner 92,4 prosent. Gjennom uken økte fyllingsgraden med 1,1 prosentpoeng. Uken før var det en nedgang på,4 prosentpoeng. Magasinfyllingen er nå 2,7 prosentpoeng under maksimalverdien fra 1995 og 4,2 prosentpoeng over medianverdien for uken. Figur 1 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Norge. Prosent. Kapasitet=84,3 TWh. Kilde: NVE 1 9 8 7 6 Median (199-25) 27 26 Maks. (199-25) Min. (199-25) Prosent 5 4 3 2 1 Uke nr. Svenske magasiner hadde en fyllingsgrad på 84, prosent, en nedgang på,1 prosentpoeng fra uken før. Figur 2 Vannmagasinenes fyllingsgrad i Sverige. Prosent. Kapasitet=33,8 TWh. Kilde: Svensk Energi 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 Median (195-21) 27 26 Maks. (195-21) Min. (195-21) 3 2 1 Uke nr. I elspotområde NO1 (Sør-Norge) var fyllingsgraden 92, prosent, en økning på 1,5 prosentpoeng. Elspotområde NO2 (Midt-Norge) hadde en fylling på 96, prosent. Det er en økning på,7 prosentpoeng fra foregående uke. I elspotområde NO3 (Nord-Norge) var fyllingsgraden uendret, dvs. 92,4 prosent.
4 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 3 Vannmagasinenes fyllingsgrad for elspotområdene NO1, NO2 og NO3. Prosent. Kilde: NVE 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 27 26 25 24 23 22 3 2 NO1 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 27 26 25 24 23 22 3 2 NO2 1 Uke nr. 1 9 Prosent 8 7 6 5 4 27 26 25 24 23 22 3 2 NO3 1 Uke nr.
5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 2. Tilsig og nedbørforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 44 var 3,4 TWh, eller 16 prosent av normalt. Summert hittil i år har tilsiget vært 132 TWh eller 22 TWh mer enn normalt. Basert på dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig på 1,8 TWh for inneværende uke eller som normalt. 1 Figur 4 Nyttbart tilsig i Norge i 26 og 27, maks, min og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: Nord Pool og NVE 15 1 75 Maks 197-1999 Gj.snitt 197-99 Min 197-99 26 27 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 26 27 Årstilsig Tilsig til og med uke 44 I uke 44 falt det mellom 1 og 25 mm nedbør på Vestlandet og 5 1 mm i Trøndelag og Nordland. I resten av landet kom det lite nedbør. Omregnet i nedbørenergi kom det 4,4 TWh, eller omkring 17 prosent av normalt. Sum nedbørenergi hittil i år er 14 TWh, eller 6 TWh over normalt. For inneværende uke ventes noe mindre nedbør. Mest nedbør ventes på Vestlandet og i Trøndelag med 5 1 mm. Totalt ventes 3,7 TWh nedbørenergi, eller omkring 15 prosent av normalt. Figur 5 Nedbør i Norge i 26 og 27, og gjennomsnitt for perioden 197-1999,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt 197-99 26 27 125 1 75 5 5 25 25 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 197-99 26 27 Årsnedbør Nedbør til og med uke 44 1 For flere detaljer når det gjelder vannføring i Norge se: http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/
6 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Temperaturen i uke 44 var i hele landet 2 til 3 grader lavere enn uken før. Det ga temperaturer omkring normalt i Sør og Midt-Norge, mens det i Nord-Norge var opp mot 4 grader over normalt. Det ventes fallende temperaturer i inneværende uke. Det innebærer fortsatt omkring normale temperaturer i Sør- og Midt-Norge, mens temperaturen i Nord-Norge ventes å bli 2 til 3 grader over normalt. Det har lagt seg snø i høyereliggende strøk i Sør-Norge og i indre strøk av Nord-Norge. Det ventes snø mange steder i løpet av inneværende uke. For flere detaljer om snø, smelting, nedbør og temperatur henvises det til: www.senorge.no
7 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 3. Produksjon, forbruk og utveksling I uke 44 ble det produsert 2547 i Norge. Dette er 67 mindre enn det som ble produsert i uke 43. Produksjonen falt i alle de norske elspotområdene, og Sør-Norge hadde størst nedgang på 44. Det norske totalforbruket i uke 44 var 2543. Det var en økning på 44 fra uke 43. Fallende temperaturer har medvirket til forbruksøkningen i Norge. I Sør-Norge og Nord- Norge økte forbruket med 2 og 26, mens det i Midt-Norge var en marginal nedgang fra foregående uke. Norge var omtrent i kraftbalanse i uke 44. I uke 43 hadde landet en nettoeksport på 115, mens i uke 44 var eksporten marginal. I Sør-Norge og Midt-Norge økte importen fra uke 43 til uke 44. Økningen var svak i Midt-Norge, mens den i Sør-Norge var 64. I Nord- Norge var det en nedgang i eksporten på 43 fra uke 43. Tabell 1 Norsk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 26** 27 Uke 44 43 44 Endring Uke 43-44 Produksjon Sør-Norge (NO1) na 183 1759-44 Midt-Norge (NO2) na 345 339-6 Nord-Norge (NO3) na 466 449-17 Norsk totalproduksjon 2614 2547-67 Forbruk Sør-Norge (NO1) na 185 1825 2 Midt-Norge (NO2) na 45 43-2 Nord-Norge (NO3) na 289 315 26 Norsk totalforbruk 2499 2543 44 Import Sør-Norge (NO1) na 2 66 64 Midt-Norge (NO2) na 6 64 4 Nord-Norge (NO3) na -177-134 43 Norsk Nettoimport -115-4 111 *Ikke temperaturkorrigerte tall **Inndelingen av Norge i tre anmeldingsområder ble først etablert i uke 47 i 26. Den nordiske totalproduksjonen var 7649 i uke 44. Dette er 23 lavere enn i uke 43. Norge var det eneste landet som hadde en nedgang i produksjonen fra uke 43. Den svenske kjernekraftproduksjonen har økt fra uke 43 til uke 44, mens produksjonen fra de svenske vannkraftverkene er redusert. I tilsvarende uke i 26 ble det produsert 391 mer i Norden, totalt 84. Sverige, Finland og Danmark hadde høyere produksjon, den svenske var høyest, mens Norge hadde lavere produksjon. I uke 44 var forbruket i de nordiske landene 7828. Økningen fra uke 43 var 22. I Norge og Finland økte forbruket med 44 og 66, mens det i Sverige og Danmark var en nedgang på 86 og 2. Det nordiske totalforbruket var 476 lavere i uke 44 enn tilsvarende uke i 26. Totalt sett var det nordisk nettoimport i uke 44. Importen var på 179, en økning på 47 fra uke 43. Norsk kraftutveksling var i tilnærmet balanse, mens Sverige og Finland importerte 177 og 17. Importen til Sverige har falt fra uke 43, mens importen til Finland har økt. Danmark eksporterte noe mer i uke 44 enn i uke 43. Sammenlignet med tilsvarende uke i 26 var den nordiske nettoimporten 85 lavere i uke 44.
8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Tabell 2 Nordisk produksjon, forbruk* og kraftutveksling i uke 44 i 26 og i uke 43 og 44 i 27. Alle tall i. Kilde: Nord Pool År 26 27 Uke 44 43 44 Endring Uke 43-44 Produksjon Norge 239 2614 2547-67 Sverige 293 2646 2648 2 Finland 1792 166 1642 36 Danmark 955 86 812 6 Jylland 58 495 492-3 Sjælland 375 311 319 8 Totalproduksjon 84 7672 7649-23 Forbruk Norge 2541 2499 2543 44 Sverige 383 2911 2825-86 Finland 195 1683 1749 66 Danmark 73 713 711-2 Jylland 433 425 424-1 Sjælland 297 289 287-2 Totalforbruk 834 786 7828 22 Import Norge 151-115 -4 111 Sverige 18 265 177-88 Finland 158 77 17 3 Danmark -225-93 -11-8 Nettoimport 264 132 179 47 *Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Samlet nordisk kraftproduksjon er 324,8 TWh så langt i år. Dette er en økning på 9,6 TWh, eller 3 prosent, fra tilsvarende periode i fjor. Den norsk produksjonen utgjør 112,6 TWh av den samlede nordiske produksjonen så langt i år. I forhold til tilsvarende periode i fjor har Norge produsert 11,3 TWh, eller 11 prosent mer. Figur 6 Produksjonsutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1-27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1-27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 2 5 FINLAND 12 DANMARK 2 1 5 1 5-27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52
9 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Det nordisk forbruket er 326,2 TWh så langt i år. Økningen fra tilsvarende periode i fjor er,7 TWh, som utgjør,2 prosent. Hittil i år er det norske kraftforbruket 12,7 TWh. Dette er 2,1 TWh høyere enn for tilsvarende periode i fjor. Figur 7 Forbruksutvikling i de nordiske landene, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 4 NORGE 4 SVERIGE 3 3 2 2 1 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 1 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 25 FINLAND 12 DANMARK 2 15 1 5 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 8 4 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Kraftutveksling Samlet nordisk nettoimport av elektrisk kraft er 1,4 TWh så langt i år. Til sammenligning var den nordiske nettoimporten 1,3 TWh for tilsvarende periode i fjor. Så langt i år er den nordisk nettoimporten fra Russland og Estland 98,7 TWh, mens nordisk nettoeksport til Polen og Tyskland har vært 8,5 TWh. Økt produksjon og økt forbruk har gitt norsk nettoeksport på 9,9 TWh så langt i år. Dette er,8 TWh mer enn tilsvarende periode i 26. Figur 8 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 75 5 25-25 -5-75 Import NORGE Eksport 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 75 5 25-25 -5-75 Import Eksport NORDEN 27 26 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 De siste fire ukene har den finske importen fra Russland og Estland ligget stabilt på i overkant av 26 i uken. Kapasiteten på overføringsforbindelsen mellom Finland og Russland er fortsatt begrenset med 2 MW. Den høye eksporten fra Finland til Sverige fortsetter, og det var ensidig svensk import på denne overføringen også i uke 44. Det var også ensidig svensk
1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 import fra Polen. På denne kabelen har det imidlertid ikke vært kapasitet tilgjenglig i flere av høylasttimene i løpet av uken. Også på forbindelsen mellom Sverige og Tyskland har det vært redusert kapasitet i retning Tyskland i høylasttimene. Dette har bidratt til at det var omtrent balanse i utvekslingen mellom Sverige og Tyskland i uke 44, ettersom kapasitetsbegrensningene stort sett har funnet sted i høylasttimene da en normalt ville hatt svensk eksport. Den danske utvekslingen med Tyskland viser 18 nettoeksport fra Danmark i uke 44. Eksporten var høyest i starten av uken og avtok i siste halvdel som følge av tysk fridag på torsdag og dermed lavere tysk etterspørsel i siste halvdel av uken. Den norske utvekslingen mot både Sverige og Danmark har vært omtrent i balanse i uke 44. På utvekslingsforbindelsene mellom Norge og Sverige har det vært ensidig eksport fra Nord- Norge (NO3) til Sverige, mens det har vært norsk nettoimport på forbindelsene mellom Sverige og Sør-Norge (NO1) og Sverige og Midt-Norge (NO2). NO3 har i uke 44 hatt en høy nettoeksport på til sammen 146. Mellom Sør-Norge og Jylland har det vært norsk import i lavlast og eksport i høylast som har bidratt til den balanserte utvekslingen denne uken. Siden uke 11 i år har det vært nettoeksport fra Sør-Norge (NO1) på denne strekningen. Figur 9 Import og eksport mellom de nordiske land og fra/til tilgrensende områder i uke 44 i 27 (uke 43). Alle tall i. Kilde: Nord Pool* Ukentlig utveksling () NO3 4 (1) NO2 88(81) () 21 (23) 56(85) () 2 (13) 1 (4) () 6 (8) RU NO1 32 (49) () 76 (61) 35 (56) SE () 15 (192) FI 58(55) 29 (29) 51 (53) 3 (22) DK1 45 (48) DK2 () EST 21 (18) 25 (3) TY 133 (153) 12 (19) 13 (7) (1) PO * Tallene i figur 9 er ikke avstemt mot tallene i tabell 1, og det eksisterer avvik i forhold til nettohandelstallene i tabell 1. Kraftflyten mellom Sverige og de norske elspotområdene NO2 og NO3, samt utveksling internt i Norge er basert på planlagt elspot flyt. Tallene vil avvike fra faktisk utveksling ved endringer i driftsforholdene.
11 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 4. Kraftpriser Engrosmarkedet Det har vært nedgang i prisene på den nordiske kraftbørsen fra uke 43 til 44. Prisnedgangen kan sees i sammenheng med lavere priser på kontinentet og dermed redusert tysk etterspørsel inn mot det nordiske systemet. Gjennomsnittsprisen i Sør-Norge (NO1) falt fra 338 kr/mwh i uke 43 til 33 kr/mwh i uke 44. Som i uken før var prisen i Sør-Norge høyere enn prisene i de to andre norske elspotområdene. I Midt- og Nord-Norge (NO2 og NO3) var ukeprisen 319 og 317 kr/mwh i uke 44. De finske kraftprisene har stort sett vært sammenfallende med prisen i Sverige i løpet av uken. Ukegjennomsnittet var 319 kr/mwh i de to landene, det samme som i NO2. På den tyske kraftbørsen (EEX) falt ukeprisen fra 582 kr/mwh i uke 43 til 432 kr/mwh i uke 44. Fridag i Tyskland og dermed lavere forbruk har bidratt til prisnedgangen. Lavere tyske priser har bidratt nedgang også i prisene i Danmark. I uke 44 var gjennomsnittsprisen på Sjælland 444 kr/mwh, mens gjennomsnittlig pris på Jylland var 459 kr/mwh. Det innebærer en økning på henholdsvis 27 og 37 kr/mwh i forhold til uken før. Figur 1 Ukegjennomsnitt for døgnmarkedspris (elspotprisen) for prisområde NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 26 og 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 11 1 9 27 Nord Pool NO1 26 Nord Pool NO1 27 EEX Tyskland 26 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh 6 5 4 3 2 1 I løpet av uken har kraftprisene i Norge, Sverige og Finland vært relativt stabile med priser mellom 23 og 35 kr/mwh. Det har vært høyere pris i Sør-Norge enn i de to andre norske elspotområdene i enkelte høylasttimene i løpet av uken. Midt-Norge, Sverige og Finland har stort sett hatt sammenfallende priser. I enkelte høylasttimer i begynnelsen av uken var det lavere pris i Nord-Norge (NO3) og høy eksport til Midt-Norge og Sverige. Det var lav dansk og tysk vindkraftproduksjon også i uke 44. Fridag i Tyskland på torsdag, og inneklemt fridag på fredag, ga imidlertid lavere tysk forbruk og lavere priser. Dette bidro samtidig til lavere priser på Jylland og Sjælland, og mot slutten av uken var de danske prisene oftere sammenfallende med prisene ellers i Norden. Noe høyere dansk vindkraftproduksjon i siste halvdel av uke 44 har også bidratt til lavere priser. Uke nr.
12 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 12 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 44, 27, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NOK/MWh 2 19 18 17 16 15 14 13 12 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 NO1 NO2 og Sverige NO3 Finland Sjælland Jylland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn I det finansielle markedet har det vært nedgang i prisene på Nord Pool og EEX siste uke. Kontraktene for 1. kvartal 8 på Nord Pool gikk ned 31 kr/mwh fra mandag i uke 44 til mandag i uke 45 og endte på 422 kroner. Kontrakten for 2. kvartal 8 gikk ned fra 41 kr/mwh mandag i uke 44, til 38 kr/mwh mandag i uke 45. Kontraktene for 1. kvartal 8 på den tyske kraftbørsen EEX endte mandag i uke 45 på 521 kr/mwh, ned 33 kr/mwh fra uke 44, mens kontrakten for 2. kvartal 8 endte på 422 kr/mwh, ned 11 kr/mwh fra forrige uke. Prisen på utslippskvoter for CO2 for leveranse i 28 endte på 167 kr/tonn mandag i uke 45, ned 1 kr/tonn fra mandag i uke 44. Figur 13 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvmånedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX 6 5 kr/mwh 4 3 2 6.11.6 6.12.6 6.1.7 6.2.7 6.3.7 6.4.7 6.5.7 6.6.7 6.7.7 6.8.7 6.9.7 6.1.7 NP 1. kvartal 8 NP 2. kvartal 8 EEX 1. kvartal 8 EEX 2. kvartal 8
13 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 14 Daglige sluttpriser for utslippskvoter på CO 2, kroner/tonn. Kilde: Nord Pool 25 2 15 kr/tonn 1 5 CO2 des 7 CO2 des 8 6.11. 2.11. 4.12. 18.12. 1.1. 15.1. 29.1. 12.2. 26.2. 12.3. 26.3. 9.4. 23.4. 7.5. 21.5. 4.6. 18.6. 2.7. 16.7. 3.7. 13.8. 27.8. 1.9. 24.9. 8.1. 22.1. 5.11. 26 27 Sluttbrukerprisene Mandag i uke 45 var prisen på standard variabel kraftleveringskontrakt som tilbys for uke 47, 47,3 øre/kwh. Det er 4 øre/kwh høyere pris enn fra uke 44. Utviklingen i standard variabel kraftpris er beregnet på bakgrunn av et volumveid snitt for dominerende kraftleverandører i 22 nettområder. Til sammenligning vil gjennomsnittlig pris for de 14 landsdekkende kraftleverandørene som tilbyr standard variabel kontrakt, være 4,6 øre/kwh for levering i uke 47, opp 3,1 øre/kwh i forhold til pristilbudet for uke 45. Dette betyr at gjennomsnittsprisen hos de landsdekkende leverandørene vil være 6,7 øre/kwh billigere enn gjennomsnittet blant de dominerende for levering i uke 47. En markedspriskontrakt med et påslag på 1,9 øre/kwh ville i uke 44 gitt en pris til sluttbruker i Sør-Norge på 43,1 øre/kwh, ned 1,1 øre/kwh fra uke 43. Samme kontrakt i Midt- og Nord- Norge ville gitt priser på henholdsvis 41,8 øre/kwh og 41,5 øre/kwh. Dette innebærer en prisnedgang på,2 øre/kwh i Midt-Norge og,1 øre/kwh i Nord-Norge fra uke 43.
14 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 15 Utviklingen i standard variabel kraftpris siste 52 uker for dominerende leverandør (volumveid snitt), gjennomsnittet av landsdekkende leverandører og en tenkt spotpriskontrakt med påslag på 1,9 øre/kwh. Alle priser inkludert mva. Kilde: Konkurransetilsynet og NVE 8 7 6 5 Standard variabel pris - dominerende leverandører Standard variabel pris - gjennomsnitt av landsdekkende leverandører Spot pluss påslag (1,9 øre) i Sør-Norge (NO1) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Midt-Norge (NO2) Spot pluss påslag (1,9 øre) i Nord-Norge (NO3) øre/kwh 4 3 2 1 48 5 52 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 46 Uke nr. Gjennomsnittsprisen på 1-års fastpriskontrakt i Norge i uke 45 er 55,1 øre/kwh, opp,5 øre/kwh fra uke 44. I Sverige er prisen i uke 45 for 1-års fastpris 58,8 øre/kwh målt i norsk valuta, opp 4,7 øre/kwh fra uke 44. Gjennomsnittsprisen for de seks landsdekkende leverandørene som tilbyr 3-års fastpriskontrakt er 53,1 øre/kwh i uke 45, ned,2 øre/kwh fra uke 44. Figur 16 Utviklingen i 1-årige norske og svenske fastpriskontrakter med årsforbruk på 2 kwh for siste 52 uker. Den svenske prisene er oppgitt inklusive kostnader til elsertifikat. Alle priser inkl. mva. Aritmetisk gjennomsnitt for 34 svenske og 17 norske leverandører, norske øre/kwh. Kilde: Montel og Konkurransetilsynet øre/kwh 7 65 6 55 5 45 4 35 3 25 2 15 1 Norsk 1-års fastpris Svensk 1-års fastpris 5 46 48 5 52 2 4 6 8 1 12 14 16 18 2 22 24 26 28 3 32 34 36 38 4 42 44 Uke nr.
15 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 5. Kraftforbruk I uke 43 var det norske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2562, noe som innebærer en økning på 124 fra uke 42. Så langt i år er det temperaturkorrigerte akkumulerte totalforbruket 12,8 TWh. Dette innebærer en økning på 2,5 TWh (2,5 prosent) i forhold til samme periode som i fjor. Av økningen utgjør nettap,4 TWh og pumpekraft 1,2 TWh. Det temperaturkorrigerte kraftforbruket i alminnelig forsyning har hittil i år vært 69,5 TWh, noe som innebærer en økning på,7 TWh (1 prosent) i forhold til samme periode i fjor. Figur 16 Temperaturkorrigert totalforbruk, Norge. 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 35 14 3 12 25 1 8 2 6 15 4 1 27 2 5 26 25 25 26 27 Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 Figur 17 Temperaturkorrigert forbruk i alminnelig forsyning, Norge. 25, 26 og 27.. Kilde: Nord Pool 25 1 9 2 15 8 7 6 5 4 1 3 2 5 27 26 25 1 25 26 27 Årsforbruk Forbruk til og med uke 43
16 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Kraftforbruket i kraftintensiv industri er 27 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på,2 TWh, eller,8 prosent fra samme periode i fjor. Akkumulert forbruk i norske elektrokjeler er 2,9 TWh så langt i år, noe som innebærer en nedgang på,4 TWh fra samme periode i fjor. Figur 18 Forbruk i kraftintensiv industri i Norge, 25, 26 og 27,. Kilde: Nord Pool 7 65 6 4 35 3 25 2 55 15 1 5 5 45 27 26 25 25 26 27 Årsforbruk 4 Forbruk til og med uke 43 Figur 19 Forbruk i elektrokjeler, Norge, 25, 26 og 27. Kilde: Nord Pool 14 45 12 4 35 1 3 25 8 2 6 15 1 4 27 5 2 26 25 25 26 27 Årsforbruk Forbruk til og med uke 43 I uke 43 var det svenske temperaturkorrigerte kraftforbruket 2883, noe som innebærer en økning på 147 fra uke 42. Det akkumulerte svenske totalforbruket, korrigert for temperaturer, er 12,7 TWh hittil i år. Dette innebærer en økning på 1 TWh i forhold til samme periode i fjor.
17 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 Figur 2 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi 4 18 35 15 12 3 9 25 6 2 15 27 26 25 3 25 26 27 Årsforbruk Forbruk til og med uke 43
18 Norges vassdrags- og energidirektorat, 27 6. Kraftsystemets tilstand 2 Vedlikeholdsarbeider på linjenett og ved kraftstasjoner pågår flere steder i Norden. For mer informasjon om linjer og kraftverk som er berørt, vises det til Nord Pools hjemmesider. Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 1 (487 MW) er ute av drift for årlig vedlikehold. Oppstart er utsatt til 5. desember Det svenske kjernekraftverket Oskarshamn 2 (598 MW) er ute av drift på grunn av feil. Oppstart er ventet 5. november Vannkraftverket Blåfalli Vik 1 (23 MW) i NO1 er ute for vedlikehold i perioden 16. oktober til 15. november. Vannkraftverket Tonstad 2 (16 MW) i NO1 er ute av drift i perioden 29. oktober til 6. november på grunn av årlig vedlikehold Ved gasskraftverket Kårstø (42 MW) vil det fortsatt være testproduksjon fram til 1. desember, da verket ventes å komme i kommersiell drift. Kullkraftverket Fyn 7 (41 MW) i det vestdanske elspotområdet, vil ha redusert kapasitet (175 MW) fram til 21. desember på grunn av feil. Kullkraftverket Ensted 3 (67 MW) på Jylland var ute av drift i perioden 26. 31. oktober på grunn av reparasjoner Vedlikeholdsarbeidet på overføringskapasiteten mellom Sør-Norge og Sverige er sluttført. Normale overføringskapasiteter (25/2 MW) er nå tilgjengelig mellom de to områdene. Det er oppdaget en feil på NordNed-kabelen (7 MW) mellom Norge og Nederland ca. 16 km ute fra den norske kysten. Kommersiell drift av forbindelsen er dermed utsatt til nyttår. På Swe-Pol kabelen (6 MW) mellom Sverige og Polen har den polske TSOen varslet varierende kapasiteter også i november. Svensk importkapasitet vil være variere mellom MW og 3 MW, mens svensk eksportkapasitet vil variere mellom 4 MW og 6 MW. Overføringskapasiteten mellom Russland og Finland er redusert fra 13 MW til 11 MW fram til 3. november. I løpet av uken har det vært flere timer med redusert eksportkapasitet ut av Sør- Sverige. Årsaken oppgis å være hensyn til svensk intern systemsikkerhet. 2 Kilde: http://www.nordpool.no ( Urgent Market Messages (UMM) ).