KIOSK BENSIN SERVICE Nr.2 SEPTEMBER 2014 > www.virke.no Derfor forsvinner Bensinstasjonene > 08 Offisielt medlemsblad for Virke KBS Vil redusere millionutgift på Iris Carina Revider deg selv! > 07 vaskevann Narvesen flyr høyt på Gardermoen > 06 > 04 Best 15 år Samhold gir styrke > 15
2 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE LEDER KIOSK BENSIN SERVICE UTGIVER Medier og Ledelse AS Adm. direktør Magne Lerø ISSN 1502-9557 ADRESSE Mariboesgate 8, 0183 Oslo Besøksadresse: Mariboesgate 8 SJEFREDAKTØR Are Knudsen ak@handelsbladet.no JOURNALIST Marit Haughdal mh@handelsbladet.no JOURNALIST Lena S. Heckendorn lsh@handelsbladet.no JOURNALIST Caroline M. Svendsen cs@handelsbladet.no SALGSKONSULENT Aina Sunden as@handelsbladet.no ADM. OG ØKONOMI e-post: pc@handelsbladet.no ABONNEMENT 24 07 70 07 (08 16) e-post: tips@handelsbladet.no TRYKK Nr1Trykk AS, Roseveien 1, 2007 Kjeller, tlf. 63 80 50 80 PDF-AVIS KIOSK BENSIN SERVICE Er medlemsbladet til Virke KBS. Bladet distribueres sammen med Handelsbladet. Medlemmene av Virke KBS får bladet gratis. ABONNEMENT HANDELSBLADET Årsabonnement: 1.760 + mva Abonnementet omfatter totalt 22 papiraviser og full tilgang på nettsiden. I tillegg kan du få daglige nyhetsoppdateringer ved å abonnere på nyhets-brevet. Datadilemma Av Are Knudsen ak@handelsbladet.no Sist uke ble det kjent at Pixima er ilagt et gebyr på 75 000 kroner av Datatilsynet. Vedtaket utgjør et foreløpig punktum i en sak som i alle fall på ett punkt har synliggjort forskjellen på jus og rettferdighet. Som mange av leserne vil være kjent med, er selskapet en sentral aktør i bekjempelsen av pumpestikk. Det er ikke få bensinstasjoner som har fått igjen pengene sine som følge av Piximas overvåkings- og oppfølgingssystemer. Men innsamling av data som dreier seg om lovbrudd, er naturligvis følsomt. Derfor har Pixima, så vidt vi kan vurdere, fått berettiget kritikk fra Datatilsynet på flere områder. Det gjelder blant annet å sende sensitiv informasjon over ukrypterte kanaler, samt å unnlate å slette opplysninger om folk som ikke har gått fra regningen med kriminelt forsett. Dette er forhold det selvfølgelig bør ryddes opp i. Våre samarbeidspartnere dine fordeler Emballasjepresser Komprimatorer Bur til spylevæskekanner Avfallsbeholdere Sekker og båndruller Strøm og nettleie vi finner den beste løsningen for deg www.elkraft.no 67 97 08 05 ELKRAFT AS NÆRINGSLIVETS KRAFTLEVERANDØR Verre er det at Datatilsynet vil Piximas gjengangerregister til livs. Det landsdekkende selskapet har nemlig sammenholdt data fra ulike kunder, og dermed kunnet avsløre notoriske bensintyver. Dette har også bidratt til at politiet har kunnet prioritere sakene høyere enn om de bare hadde fått melding om enkeltstikk. Pximas erfaringer viser at de fleste tyvene slutter å stjele drivstoff etter å ha blitt tatt inn til avhør, selv om sakene ikke ender i domfellelse. Det er ingen tvil om at Piximas gjengangerinnsats har vært til stor hjelp for politiet, som ellers måtte ha behandlet sakene enkeltvis. Når det er snakk om mindre beløp, øker som kjent sannsynligheten for henleggelse dramatisk. Vi er naturligvis enige i at også kriminelle har rett til et personvern, og i prinsippet enige om at etterforskning av kriminelle skal være politiets arbeid. Men når politiet ikke tildeles nok ressurser til å gjøre jobben sin, bør det legges til rette for at private selskaper kan bistå. Datatilsynets vedtak innebærer at det i praksis blir fritt frem for bensinstyver, bare de er smarte nok til å fordele tyveriene på flere kjeder. www.enviropac.no tlf. 06130 Fordeler for medlemmer på tjenestepensjon og forsikring www.storebrand.no/virke Det er ingen tvil om at Piximas gjengangerinnsats har vært til stor hjelp for politiet. Kontakt Nils Harry Karlsen mobil: 993 69 898 e-post: nilsharry.karlsen @sbdinc.com Kiosk Bensin Service utgis av Handelsbladet, som arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk (se www.presse.no). Kontakt oss hvis du mener at du er utsatt for urettmessig omtale. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Postboks 46, Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 e-post: pfu@presse.no pixima partner mot pumpestikk e-post: post@pixima.no telefon: 40626113 Plaget med avstikk? Vi er spesialist på fakturahåndtering for bensinforhandlere. Ring 22 40 33 40 eller post@kgas.no STORM SIKKERHET Bidrar til økt inntjening! Rans og brannkurs, samt svinnforebyggende tiltak. STORM SIKKERHET AS, Pb 83 Manglerud, 0612 Oslo. Tlf. 480 45 000, www.stormsikkerhet.no Din frittstående leasing-partner når du ønsker å investere KBS Finans i samarbeid med 3 Step IT AS Kontakt: Espen Toth mobil +47 906 35 038 espen.toth@kbsfinans.no
KUNDENS VALGMULIGHETER, DIN FORTJENESTE 0,33L 0,35L 0,375L 0,5L 1L 1,5L VALGET ER DITT HUSK Å BESTILLE NOK AV ALLE PRODUKTENE HØSTEN 2014 FULL DEKNING: Reklamefilm på TV og kino VG mobil Utendørs på storskjerm Sampling event Og mye mer! Coca-Cola, Coke, Coca-Cola zero and the Coca-Cola Contour Bottle are trademarks of The Coca-Cola Company. 2013 The Coca-Cola Company.
4 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BILVASK Bilvaskebransjen vil bli kvitt stempelet som miljøversting I «alle» år har de organiserte bilvaskeanleggene betalt millioner av kroner årlig for å bli kvitt farlig avfall. Nye målinger viser at slammet fra anleggene ligger godt under grenseverdiene både når det gjelder oljeinnhold og tungmetaller. Nå vil bransjen ha nye retningslinjer og spare bensinstasjonene for store utgifter. Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no Mellom 11 000 og 12 000 biler kjører gjennom vaskehallen til Knut Holm på Statoil Jessheim hvert år. Å få kjørt bort slammet og levere det som farlig avfall, koster han mellom 40 000 og 60 000 kroner, og han driver etter eget utsagn en «middels stor» vaskehall. Dette er utgifter han gjerne skulle ha redusert betraktelig, og han er ikke alene. Under grenseverdiene En rapport (se faktaboks) som Forum Bilvask Forum Bilvask la frem for Miljødirektoratet i slutten av juni, viser at alle vaskehallene som kun benyttet miljømerket vaskekjemi lå langt under grenseverdien for farlig avfall. Kun fire av 20 testede vaskeanlegg hadde oljeinnhold som overskred grenseverdiene. Dette var vaskehaller som benytter petroleumsdestillater i vaskekjemikaliene. Rapporten viste også at alle anlegg hadde tungmetallkonsentrasjon langt under grenseverdiene for farlig avfall. Forum Bilvask har også fått analysert gatesandfangprøver for å sammenligne innholdet med avfall fra vaskehaller. Prøvene viste at innholdet av tungmetaller er omtrent likt som for bilvaskslam, mens oljeinnholdet var likt som slam fra biler vasket med miljømerket kjemi. Urettferdig ekstrakostnad Daglig leder Arild Hansen i Autobransjens Leverandørforening (ABL) er sekretariatsleder for Forum Bilvask. Han ble ikke overrasket over at forskjellene var så små mellom slam fra bilvaskehaller og fra norske veier. Men noen i arbeidsgruppa ble overrasket. Vi har lagt ned mye penger i dette, godt anvendte penger, og det skal føre frem til noe, sier han engasjert. Vi ønsket å dokumentere hva som var forskjellen mellom gatesandfang, som er det som går ned i slukene langs veien, og slammet fra bilvaskeanlegg. Hvorfor må bensinstasjonene levere slam som farlig avfall mens det er gratis for det offentlige? Våre undersøkelser viser at det er mer eller mindre helt likt. Derfor føles det veldig urettferdig å måtte betale den ekstra kostnaden, sier Hansen. Nå venter han spent Forum Bilvask jobber for å harmonisere regelverket, redusere avgiftene på slam, og få bukt med useriøse aktører. I arbeidsgruppen sitter blant annet Norsk Vann, Norsk Petroleumsinstitutt, representanter for leverandørene og Virke KBS. Dette ønsker Forum Bilvask: Flere mottaksanlegg for oljeutskillerslam fra bilvask Miljøriktig klassifisering av slammet (ikke farlig avfall) At slammet av-vannes av innsamler før transport slik at man unngår transport av vann At reglene for bilvask er likt i alle fylker og kommuner, noe det ikke er i dag. Ikke bare å endre praksis Jeg forstår godt frustrasjonen. Hvis det virkelig er sånn at avfallet alltid ligger godt under grenseverdiene, hvorfor skal det da behandles som farlig avfall?, spør Jon Fonnlid Larsen i Miljødirektoratet. Imidlertid mener han at dokumentasjonen de har til nå ikke er sterk nok til å trekke en generell konklusjon om at slikt avfall ikke er farlig. Innhold i vann- olje separatorer er definert som farlig avfall i den europeiske avfallslisten. Hvis avfall som i utgangspunktet er regnet som farlig skal omdefineres til å være ikke-farlig, må avfallsprodusenten legge fram solid dokumentasjon. I tvilstilfeller skal tvilen komme miljøet til gode, sier Fonnlid Larsen. Han innrømmer at rapporten til Forum Bilvask indikerer at vaskemidlene som brukes har betydning for hva man finner i slammet. Vi jobber i samarbeid med forumet for å fremme bruk av vaskemidler som er mindre miljøfarlige, og med kommunene som har ansvar for oljeutskillere, sier Jon Fonnlid Larsen. Men han kan ikke uten videre «frikjenne» på tilbakemeldinger fra Miljødirektoratet på blant annet om de vil etterkomme ønsket om å unngå at slam fra bilvaskeanlegg automatisk klassifiseres som farlig avfall. Vi ønsker også å lage en modell for godkjente bilvaskehaller, sier Arild Hansen. Vil ha bukt med de useriøse En annen viktig sak for Forum Bilvask, er de mange bilvaskefirmaene som popper opp i parkeringshus og nedlagte verkstedhaller og vasker biler til priser ingen kan konkurrere mot, og driver på en måte som ingen har kontroll over. De sender som regel avløpsvannet ut i det ordinære, offentlige anlegget uten rensing av noe slag. Det er klart det er billig! Hvem vet hva slags kjemikalier de har kjøpt inn eller hvilke arbeidsforhold de jobber under?, spør Hansen. Dersom vi hadde sluppet å levere slam som farlig avfall, er det stor sannsynlighet for at vi kunne redusere prisen på bilvask merkbart. Det kan gjøre konkurransesituasjonen enklere hvis urimelige offentlige avgifter er redusert, hevder Arild Hansen. Alt vi må betale utgjør i sum en vesentlig forskjell. Hadde vi kunne levere slammet som vanlig avfall, og ikke farlig avfall, hadde vi hatt vesentlig flere deponier å velge mellom, noe som også vil redusere kostnadene. Det er utrolige forskjeller i avgiftsnivået på slam, legger han til. Lavere kostnader kan redde stasjoner Knut Holm på Jessheim tror ikke reduserte kostnader for å fjerne slam vil gi billigere bilvask. Men han tror det kan redde mange bensinstasjoner. Vi har stadig økte kostnader, og både kjemi, slam fra bilvaskeanlegg. Vi kan ikke, på bakgrunn av én rapport med en begrenset mengde prøver og analyser kun på grupper av stoffer, si at slam fra bilvaskeanlegg ikke er farlig avfall uansett. Det blir for enkelt, sier Fonnlid Larsen. Men hvis ny kunnskap viser at slammet fra oljeutskillerne ikke inneholder oljeforbindelser fra biler eller andre miljøfarlige stoffer, og bransjen kan dokumentere at avfall fra maskinvaskehaller ikke er farlig avfall, bør man kunne levere det som annet avfall, mener han gitt at avfallsprodusenten har et kvalitetssystem som dokumenterer dette. Miljødirektoratet har ikke rukket å gå detaljert inn i innholdet i rapporten, som de mottok sent i juni. Farlig avfall er komplisert. Men det er ikke nødvendigvis er så dramatisk som det høres ut som. vann og strøm blir dyrere. Prisen på bilvask har ikke økt mye de senere år. Vi prøver heller å få til mersalg og å selge opp vasken, sier Knut Holm. Han understreker at bilvaskehallene er en viktig inntektskilde for svært mange bensinstasjoner. Marginene derfra gjør at mange av oss fortsatt eksisterer, og er ett av de få fortrinnene vi fortsatt har i forhold til dagligvarehandelen. Det er ikke gull, for det er fryktelig store investeringer som det tar mange, mange år å tjene inn. Men det trekker viktige kunder, sier Knut Holm. Nå håper stasjonsdriveren at bransjen snarlig får til en ordning så de bilvaskeanleggene som har alt i orden kan slippe ekstrautgiften med å klassifisere slammet som farlig avfall. Det vil jeg spare mye penger på. Marginene i vår bransje blir mindre og mindre, sier Holm. Det overrasker meg ikke at slammet herfra ikke er farlig avfall. Det er naturlig at innholdet er det samme som det du finner langs veien det er jo der det kommer fra, sier Knut Holm ved Statoil Jessheim.
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 5 Arild Hansen i ABL håper på en enklere og billigere avfallshåndtering for den organiserte bilvaskebransjen. Er slammet fra bilvaskeanleggene virkelig farlig avfall? Kartlegging av slam Promitek AS har kartlagt slam fra bilvask på oppdrag fra Forum Bilvask. Rapporten ble lagt frem for Miljødirektoratet i slutten av juni. Det er gjort analyse fra 20 oljeutskillersandfang (bilvaskeanlegg) og 10 gatesandfang i urbane strøk. De siste 10 er eksempler på det slammet som det det offentlige tar hånd om. Alle vaskehaller har et sandfang, en oljeutskiller og en prøvetakings-kum som utslagsvannet må gjennom før det går ut på det offentlige avløpsnettet. Promitek har analysert innhold av olje og tungmetaller i dette slammet. Slam er den mest kostbare avfallsfraksjonen. Deponiavgiften er fra 900,- til 7500, - kroner per tonn. En vask tilfører rundt 0,6 kg slam. 10 000 vask per år gir 6 kubikkmeter slam + alt vannet som følger med, og det gir rundt 10 tonn. Bilvask-slammet inneholder 60 70 prosent vann. Deponikostnadene for 10 tonn er inntil 75 000 kroner. Til sammenligning koster det 400 kroner per tonn å kvitte seg med gatesandfang. Fordi slam fra bilvaskeanlegg klassifiseres som farlig avfall, er det få deponier som tar det imot. Slam fra bilvask i Finnmark og Troms må transporteres til Mo i Rana. Slam fra bilvask på Vestlandet må transporteres til Trondheim eller Kristiansand. Fire av vaskeanleggene hadde oljeinnhold som overskrider grenseverdier. Disse benyttet petroleumsdestillater i vaskekjemikaliene. Alle vaskehallene som kun benyttet miljømerket vaskekjemi var godt under grenseverdien for farlig avfall. Alle anlegg hadde tungmetallkonsentrasjon under grenseverdi for farlig avfall. Her er det ingen forskjell ved bruk av miljømerket vaskekjemi og andre vaskemidler. For gatesandfangprøvene var innholdet av tungmetaller omtrent de samme som for bilvask-slammet, mens oljeinnholdet var likt som slam fra biler vasket med miljømerket kjemi. KILDE: FORUM BILVASK
6 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE SALGSSTRATEGI Flyr høyt på Gardermoen Murat Dincer har forbedret resultatet ved Narvesen Gardermoen Ankomst med to millioner kroner på bare fem måneder. godt kjent med butikken, og får virkelig følelsen av at det er «mitt». Dessuten får jeg god kjennskap til hvordan de ansatte har det på jobb gjennom hele døgnet, sier han. Personalkostnader er noe Murat Dincer ikke har redusert, tvert imot. Det krever mye å ha en levende butikk med høy omløpshastighet. Det å ha flere på jobb, får du tilbake i økt omsetning. Man må satse litt og gjøre noe for å øke. Det kommer ikke av seg selv, sier den suksessrike Narvesen-kjøpmannen. Det er heller ikke lurt å la være å fylle på varer fordi man er redd for svinn. Du må tørre å legge på for å selge, sier han. På Oslo Lufthavn planlegger de for øvrig arbeidsdagen etter Avinors flyplass-app. Da vet de når det passer best å få unna bollesteking og pauser. Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no Murat Dincer har overtatt flere Narvesen-kiosker siden han fikk sin første og en av Norges minste, Narvesen Ellingsrudåsen, i 2007. Ringnes Park, Lysaker Jernbanestasjon, Metrosenteret har alle blitt drevet av ham. I slutten av mars overtok han flaggskipet på Oslo Lufthavn, en av landets største Narven-kiosker. Hva har du gjort? Jeg pøste ut med varer, og kuttet ut mange varelinjer. Kanskje så mye som 30 prosent. Nå har vi kun bestselgere, og fokus på volum, ikke utvalg, sier Murat Dincer. Mål: 10 prosent vekst Han har ikke opplevd at noen av kundene har klaget på eller kommentert utvalget. Vi har flere facinger av varer det går mye av. Varer selger varer, vet du, sier kjøpmannen. Dincar har også tidligere startet sine kjøpmannsforhold med en skikkelig opptur. På Ellingsrudåsen steg omsetningen fra 1,7 millioner til 1,990 millioner det første året. På Ringnes Part økte omsetningen fra 4,7 til 6 millioner kroner. Og på Lysaker var veksten det første året på åtte prosent. På Metrosenteret var jeg veldig kort tid. Men da jeg sluttet, lå veksten på 8 prosent også der. Jeg vet ikke hva det hadde endt på om jeg hadde gjennomført et helt år, sier Murat Dincer. Men han har aldri opplevd at tallene har snudd så fort som ved Oslo Lufthavn. På de andre stedene tok det mer til å snu tallene. Her merket jeg det fra dag én. Det var litt overraskende, fordi det er en stor kiosk som har hatt en kjøpmann som har drevet det bra over lang tid, sier Dincer. Han hadde vært fornøyd med 1 2 prosent forbedring, men så raskt at resultatene forbedret seg med mellom 20 og 25 prosent per uke. Og med så stor omsetning, blir tallene store. Jeg har hatt mellom 10 og 12 prosent vekst i uka siden starten. Forrige uke var lavest, faktisk, med bare drøyt 8 prosent, sier han. Målet til kjøpmannen er 10 prosent vekst ved slutten av året. I 2013 var det rundt 29 millioner i omsetninger i butikken. Murat Dincer satser på 32 millioner kroner i 2014. SUVENIR- ARTIKLENE HAR OVERLEVD SORTIMENTS- REDUKSJONEN I BUTIKKEN. Mye jobb i starten Å overta en butikk betyr mye jobbing, spesielt det første året. Jeg ser på det som en investering. Jeg vil få ting til å gå rundt og få alt sånn som jeg vil ha det. Det gjelder alt fra renhold, orden, varetrykk og rutiner til bemanning. Og ledelse, sier Murat Dincer. Det er samme som jeg alltid gjør når jeg overtar en ny butikk. Det er der alt ligger. Det er alltid lange arbeidsdager i starten. Men da blir jeg Imponerende historie Han har fått mange gode tilbakemeldinger fra kjeden. Det er motiverende for meg at andre også ser det. Jeg ser jo selv at jeg gjør de riktige tingene, men det er veldig flott at også kjeden ser og kommenterer det, sier Murat Dincer og får mye skryt av regionssjef Erik Frey Olsen. Resultatene i seg selv er for så vidt oppsiktsvekkende og imponerende fordi han vokser så enormt med de tiltakene. At resultatene har kommet så fort og kraftig, overrasker mest. Bevisste handlinger og ekstrem gjennomføringsvilje gir resultater, sier Erik Frey Olsen, som kaller varetrykket i butikken for ekstremt. Det er et godt eksempel på at varer selger varer, og dette vil være en sannhet også i fremtiden. Murat har også veldig fokus på bruk av den beste salgsplassen, som endereoler. Han har frontet mye sunne produkter, som frukt og nøtter, fordi dette er en økt trend. Han beviser også at man ikke trenger verdens største sortiment, selv ikke i en av kjedens største butikker, sier Frey Olsen. Han synes det er utrolig morsomt å se hvordan Murat har håndtert stadig større utfordringer. - Historien om Murat er imponerende. Da jeg startet for 6,5 år siden, hadde han kjedens minste kiosk. Også da var han tydelig på hva han ville og ba tidlig om en større butikk. Han har fått nye muligheter og skapt resultater alle steder, sier Erik Frey Olsen. Saben Køkyer (t.h.) har vært butikksjef i nesten alle butikkene til Murat Dincer. Også den nye på Oslo Lufthavn.
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 IRIS CARINAS KJØPMANNSTIPS 7 Tilgi fortids-deg og gi fremtidsdeg en gave Hva er det jeg egentlig holder på med? Denne uken har jeg revisjon av meg selv, mine lederegenskaper, og min hverdag. Hva har egentlig skjedd det siste året? Hvordan taklet jeg situasjonene som oppsto? Er jeg fornøyd med statusen som den er? Det hender at jeg i hverdagen glemmer at jeg driver med dette fordi jeg har valgt det selv, ikke fordi jeg har blitt tvunget til det. Stress oppstår og jobben blir kaos. Når jeg setter meg ned og går gjennom hva det er som har skjedd, hvordan jeg reagerte på forskjellige situasjoner og hvordan jeg egentlig har det, så kommer jeg fram til at jeg har stresset mye i det siste. Jeg har hatt feil fokus på ting og ikke sett helheten. Så hva gjør jeg da? Tilgir meg selv og gjør meg selv en tjeneste! Se på deg selv som tre personer; Fortidsdeg, nåtids-deg og framtids-deg. Tilgi fortidsversjonen av deg selv for feilene som ble utført, gjort er gjort. Gå videre. Vær takknemlig for gode ting fortids-deg gjorde, og husk at nåtids-deg kan gjøre mange gode gjerninger mot framtids-deg! Om du er litt sliten og lei en dag, men fortsatt har litt igjen å gjøre, gi den lille innsatsen og få jobben gjort! Tenk på det som en god gjerning til deg selv i framtiden. Du er jo selvfølgelig glad i framtids-deg og ønsker Iris Carina Ditlefsen denne personen godt, så kan du takke fortidsdeg i morgen. Om du alltid jobber for å gjøre framtids-deg lykkelig, samtidig som du tar vare på fortids-deg, tilgir og er takknemlig, vil du komme langt. Mine tre versjoner av meg selv gjelder både på jobb og i privatlivet. Jeg er en person som hater å trene, fordi jeg synes det er kjedelig. Men framtids-meg vil gjerne være frist og rask, så da må vi bare ta oss den joggeturen, da. Takk fortids-meg for alle joggeturene, framtids-meg skal kjøpe deg sko! I jobbsammenheng har jeg tidligere snakket mye om å være forberedt og proaktiv. Heldigvis så er nåtids-meg ganske flink med å gjøre ting nå, slik at jobben til framtids-meg blir bedre og litt lettere. Ved å hele tiden tenke på framtids-meg som en annen person blir motivasjonen i hverdagen helt snudd rundt. Tenk at man jobber lettere for andre en for seg selv! Så tilbake til min gjennomgang av meg selv. Jeg går herved ut av boblen, ser meg rundt og skifter fokus. Framtids-meg vil heller jobbe med teambygging på jobb, og jeg gleder meg til å se forandringene som kommer. Jeg gir herved slipp på små stressmomenter og tidligere tabber, og ser framover med nye øyne! Jeg elsker jo det jeg gjør, jobben min er så gøy! Hvordan kunne jeg glemme det? Iris PS: Success is the culmination of failures, mistakes, false starts, confusion, and the determination to keep going anyway. Nick Gleason YX Betjent Vil du være med i Norges største selveierkjede? Ta kontakt! Mvh Annar Sletvold (Mob.nr. 915 56 328)
8 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE STASJONSDØDEN Derfor forsvinner bensinstasjonene Antall bensinstasjoner har falt jevnt i mange år. Årsakene til fallet er komplisert, men mye handler om den stadig tøffere konkurransen med dagligvarehandelen. Av Caroline Svendsen cs@handelsbladet.no Ved utgangen av 2013 var det totalt 1 602 bensinstasjoner i Norge. Sammenlignet med 2012 er dette en nedgang på 1,7 prosent, og lite tilsier at fallet vil avta fremover. Men hvorfor forsvinner de? Vi opplever tøffere konkurranse fra kiosker, brustadbuer og dagligvarebutikker, samt at det dukker opp flere aktører innenfor bilvask som i mindre grad konkurrerer på like vilkår, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, fagsjef i Norsk Petroleumsinstitutt. Utvidede åpningstider i dagligvarehandelen er en faktor som også Torstein Schroeder, direktør i hovedorganisasjonen Virke, trekker frem. Konkurransesituasjonen med dagligvarebransjen var ikke like tung tidligere, da bensinstasjonene og kioskene var alene om å holde åpent til alle døgnets tider, sier han. Schroeder er også opptatt av bensinstasjonene ikke får selge øl, siden dette er en viktig trafikkbygger for butikkene. Ølsalg står for rundt 7 prosent av den samlede omsetningen innen dagligvarehandelen. Høye investeringskostnader Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til nedgangen i bensinstasjoner fra 2012 til 2013, men generelt kan vi si at nedgangen har en sammenheng med flere forhold, sier Telnes Wilhelmsen, i NP. Det å bygge og drive en bensinstasjon er kostnadskrevende og både myndigheter og bransjen selv stiller svært høye krav både til helse, miljø og sikkerhet, til teknisk utstyr og til produktkvalitet. Det betyr at bransjen preges av høye investerings- og driftskostnader, og bensinstasjonsdrift gir beskjeden avkastning, forklarer hun. Situasjonen har også sammenheng med at etterspørselen etter drivstoff har stagnert som følge av at kjøretøy blir mer drivstoffeffektive, sier Telnes Wilhelmsen HELT SIDEN INNSAMLING STATISTIKK I 1969 HAR DET VÆRT EN NEDGANG I ANTALL ETABLERTE BEN- SINSTASJONER I tillegg kommer omlegging av veier og hovedtrafikkårer, som kan påvirke inntektsgrunnlaget for bensinstasjonene som rammes av dette. Tidligere var bensinstasjoner først og fremst bilverksted og drivstoffdepot, mens verkstedtjenester i stor grad er overtatt av merkeverksteder og bilimportører. Mange bensinstasjoner i Norge trenger kostbare oppgraderinger både over og under bakken. Overetablering Nedgangen i antall bensinstasjoner er ikke av nyere dato. Helt siden NP startet med innsamling av bensinstasjonsstatistikk i 1969 har det vært en nedgang i antall etablerte bensinstasjoner. Det har tradisjonelt vært en overetablering av stasjoner. Flere store selskaper har bygget landsdekkende nettverk av både bensinstasjoner og tankanlegg side om side. Dette har blitt mindre bærekraftig som følge av kostnadsvekst og bransjeglidningen til spesialiserte bilverksteder og til dagligvarehandelens mange brustadbuer, forklarer Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. På spørsmål om det er strukturelle årsaker eller endrede rammevilkår mener fagsjefen i NP at det dreier seg om begge deler. - Endrede rammevilkår er en medvirkende årsak til nedgangen, sier hun. Som Her i Oppegård kommune lå det tidligere en betjent bensinstasjon, men nå er det bare pumpene igjen. Akershus er det fylket etter Oslo som opplever at flest bensinstasjoner legges ned.
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 9 Ingebjørg Telnes Torstein Schroeder, Wilhelmsen, fagsjef i direktør i hovedorganisasjonen Virke. Norsk Petroleumsinstitutt. eksempel kan nevnes strengere krav til sikkerhetsforanstaltninger, bygningsforskrifter, service på pumpene for å sikre korrekt mengde fylt drivstoff og krav til innblanding av biodrivstoff. Slik skal det være, men det koster penger. Det vi som bransje er opptatt av er at rammebetingelsene er forutsigbare og på linje med konkurrerende virksomheter. Vi er også opptatt av at offentlige pålegg er kostnadseffektive. I så måte vil vi rose regjeringen som har utsatt ikrafttredelsen av bevillingsordningen for tobakksalg og nå ser på muligheten til å lage et forslag til en enklere og mindre byråkratisk tilsynsordning, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. Torstein Schroeder i Virke er helt enig. Ja dette er en fornuftig og god politikk, for bevillingsordningen for tobakksalg ville bidratt til å ytterligere forverre bransjens rammevilkår, sier han. Avskalling fortsetter Telnes Wilhelmsen påpeker at antallet fremtidige stasjoner naturligvis vil avhenge av markedsutviklingen. Norge er et langstrakt land og bensinstasjonene dekker viktige behov både for folk på farten og for hundrevis av lokalsamfunn. Torstein Schroeder noterer seg at det er en stor grad av bekymring i bransjen. Med dagens rammevilkår vil bransjen måtte forvente fortsatt tøffe tider og jeg tror avskallingen i bransjen kommer til å fortsette fremover, sier han. Ingebjørg Telnes Wilhelmsen er litt mer optimistisk. Bensinstasjoner er ikke bare et sted å tanke drivstoff, men også et sted å hvile, ta en matbit, og handle utenom butikkenes åpningstider. Vi mener det derfor vil være behov for et landsdekkende nettverk av bensinstasjoner i overskuelig framtid, sier hun. Størst nedgang i Oslo Av Caroline Svendsen cs@handelsbladet.no Spesielt i Oslo faller antall bensinstasjoner år for år. Noe av grunnen er de spesielt dyre tomteprisene i hovedstaden, noe som har gjort det mer attraktivt å benytte arealet til bolig- eller kontorformål. Tomteverdiene i Oslo har steget betraktelig og flere bensinstasjoner har dermed fått en høyere alternativ verdi ved å bli utnyttet til andre formål som for eksempel boliger og kontor, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i NP. Torstein Schroeder i Virke påpeker at de mange nedleggelsene i Oslo handler mye om infrastrukturendringer. Dessuten har noen bensinstasjoner blitt etablert på tomter som tidligere var store nok for datidens virksomhet, men for små for dagens behov. Men også de mange veiomleggingene i Oslo har hatt en påvirkning. Flere veiomlegginger har medført at omsetningen til noen bensinstasjoner har sunket betraktelig. Det kan være snakk om endringer i veisystemet i nærheten som reduserer trafikken forbi bensinstasjonen, eller enveiskjørte gater, sier Telnes Wilhelmsen. Noen har også fått endret inn- og utkjøringsforholdene til bensinstasjonene, og noen steder har det blitt etablert miljøgater med redusert hastighet, som igjen har medført redusert omsetning. Selskapene melder i tillegg at enkelte stasjoner som er plassert i sentrum har flere gående enn kjørende kunder, og at konkurransen med kiosker og brustadbuer da blir spesielt krevende. Likevel er ikke bildet helt svart for bensinstasjonsdrift i Oslo fremover, ifølge Norsk Petroleumsinstiutt. Selv om det blir færre bensinstasjoner i Oslo, mener vi det fortsatt vil bli igjen mange moderne bensinstasjoner med stor kapasitet i Oslo, og man skal ikke behøve å kjøre for langt for å få fylt drivstoff, sier Telnes Wilhelmsen. Gjett hvilken som er kjøpt på en Best-stasjon? Det er noe eget ved å eie. Og når du blir med i Best vil du ikke bare være eier av din egen bensinstasjon du blir også medeier i selve kjeden! Er det noe rart at Bestinger har et ekstra smil på lur? Og gjett om det smitter! Best har i over 10 år vært blant de ledende på gode betingelser og det vil vi fortsette med. Vi kan j o ikke love at fremtiden alltid vil bli rosenrød, men vi kan love deg markedets mest optimale forutsetninger for å lykkes med din stasjonsdrift. Markedets eneste forhandlereide kjede De beste fordelskortene (Statoil, Coop og NAF) De laveste sentrale kostnadene Knallgode avtaler på drivstoff Glimrende betingelser på butikkvarer Påfyll til bil og til folk Telefon 22 55 18 90 post@beststasjon.no www.beststasjon.no
12 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE KAFFE-APP Verdensnyhet på 7-Eleven Vågen 7-Eleven på Vågen i Sandnes er trolig den første butikken i verden som kan tilby kundene sine en ny kaffe-app. Appen til den nye kaffemaskinen på 7-Eleven Vågen er laget av det danske firmaet Scanomat. Du kan også trykke på den kaffen du vil ha på en i-pad i butikken, akkurat som med en vanlig kaffemaskin. Foto: 7-Eleven. Fra miljøeske under kontorpulten til maskiner for industriell behandling av avfall: - maskiner og utstyr til kildesortering Innsamlingsbur for spylevæskekanner Det orginale, solide buret får du hos EnviroPac AS. Lever de tomme spylevæskekannene til renovatør for gjenvinning og stativet er raskt nedbetalt. Buret er solid og i galvanisert stål. Utstyrt med dør og hjul og kan enkelt utenom sesong legges sammen for å spare lagerplass. Plastsekker til bur 800 liter sekker i resirkulert plast 100 % tilpasset buret som gjør avfallshåndteringen enklere og mer miljøvennlig. Varenr. NF13006 (En rull à 10 stk./6 rl. pr. kartong) Høsttilbud kr 1 690,- En kartong kr 690,- To kartonger kr 990,- Riktig utstyr til kildesortering kan redusere dine kostnader til avfall/transport med 30-70 %! Ta kontakt med oss for en gratis avfallsanalyse. EnviroPac er Skandinavias ledende leverandør på maskiner og utstyr til kildesortering. Salg og service i hele landet! Tel. 06130 kundeservice@enviropac.no www.enviropac.no
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 13 Disriktssjef Are Sjaastad (f.v) kjøpmann Kristina Bjørnsen og Kenneth Lorentzen, direktør for 7-Eleven Norge. Foto: 7-Eleven. Esso_A5B_ann_GlobalStyrke_feb_2014_v1_Layout 1 12.02.14 18:14 Side 1 Av Caroline Svendsen cs@handelsbladet.no er helt unikt i servicehandelsbransjen, sier Are Sjåland, distriktssjef i 7-Eleven. -Dette Den nye Top-Brewerappen gjør det mulig for deg å komponere din egen kaffe mens du sitter på torget, så kan du gå inn i butikken og trykke på telefonen din, og vips så er kaffen klar. Også kjøpmann Kristina Bjørnsen er begeistret. - Det er en tappekran som stikker opp av benken og der kommer kaffen ut, forklarer Bjørnsen. Hun avviser at nyvinningen vil være vanskelig å bruke dersom man ikke har smarttelefon eller ikke har lastet ned kaffe-appen. - Da kan du bare velge kaffen ved å trykke på ipaden ved siden av kranen og da fungerer den akkurat som en tradisjonell kaffemaskin, forklarer hun. Fersk juice i butikk 7-Eleven Vågen har vært stengt for oppussing den siste måneden fordi kiosken har vært under ombygging. Kiosken åpnet fredag 5. september og har stor åpningsfest kommende helg. Innredningen er ny og rustikk, med drivved og mye stål. Det er også montert stoler og bord slik at kundene kan spise og drikke i kiosken hvis de ønsker det. - De fleste kundene mine er unge, og nå syns jeg butikken er blitt veldig trendy. Det liker jo ungdommen, sier Kristina Bjørnsen. - Men konseptet fungerer jo for alle aldersgrupper, legger hun til. Ombyggingen har også resultert i at kiosken har fått ny juicing-maskin og ny smoothiemaskin og fersk frukt og grønnsaker vil bli brukt for å lage disse drikkene. - Jeg vil jo fremdeles tilby bestselgerne innen varmmat, og i tillegg får vi et helt nytt utvalg av bagetter, sier kjøpmannen. Bjørnsen har jobbet i 7-Eleven-butikken på Vågen de siste fem årene og var assisterende daglig leder før hun tok over som daglig leder av kiosken på slutten av fjoråret. Kan bli utvidet Sandnes er en av de norske byene som vokser mest, og det var ikke helt tilfeldig at 7-Eleven på Vågen ble den første kiosken med den nye kaffemaskinen-appen og nytt trendy interiør. En annen viktig årsak var at akkurat denne kiosken trengte oppussing nå. Distriktssjefen vil ikke kommentere hvor mye den nye appen og ombyggingen har kostet. - Det kan jeg ikke si noe om, sier han. Are Sjåland opplyser om at det foreløpig ikke er blitt tatt noen beslutning om hvorvidt flere av 7-Eleven-butikkene skal få en slik kaffe-app og om konseptet skal rulles ut i resten av landet. Men dersom konseptet i Vågen blir en suksess er dette noe kjeden vil se nærmere på. Kristina Bjørnsen gleder seg til å komme i gang. - Jeg tror veldig mange blir nysgjerrige og jeg føler at vi har en veldig god plassering i og med at butikken ligger like ved rutebilstasjonen og det er tre videregående skoler like i nærheten. Jeg tror mange vil ønske å bruke den nye kaffemaskinen, sier hun. Design: BlåBokstaver/blabokstaver.no Global styrke, lokale verdier Esso Norge satser på forhandlereide stasjoner og ønsker å knytte kontakt med selveiere i hele landet. I tillegg til konkurransedyktige drivstoffbetingelser tilbyr Esso sterke merkevarer som 100% Veimat, TigerWash, Mobil1 smøreolje og en solid kortportefølje. For mer informasjon ta kontakt med: Rolf Fesche M: 91 37 81 18 E: rolf.b.fesche@exxonmobil.com
14 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE NATTÅPENT Vil ha lik rett til å servere nattmat langs veien Langs Europavei 39 gjennom Stord ligger flere bensinstasjoner som serverer hamburgere og annen nattmat hele døgnet. Men Mc Donald s, som også ligger langs veien, får ikke holde nattåpent. Urimelig, mener Mc Donald s. Virke er enig. Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no er et viktig satsningsområde for oss. Det er derfor viktig at vi har de samme rammevilkårene Stord som konkurrerende virksomheter som bensinstasjoner og kiosker, sier kommunikasjonssjef Margaret Brusletto i Mc Donald s Norge. Hun mener det er viktig for restauranten på Stord å ha et nattåpent tilbud. Stord er et viktig knutepunkt for transportører langs kystveien og de har også behov for stoppesteder når vi andre sover. Vår plassering langs E39 gjør at vi kan fylle et behov for disse. Vår beliggenhet utenfor sentrumskjernen på Leirvik gjør oss heller ikke til et «nattmatsted» når utelivet ellers stenger. Dette er bakgrunnen for at vi finner det urimelig at vår restaurant må stenge mens bensinstasjonene kan ha nattåpen servering, sier Brusletto. Hun jobber fremdeles med saken overfor politiske myndigheter på Stord. Stor variasjon McDonald s opplever at det er stor variasjon i hvordan kommunene praktiserer spørsmålet om nattåpent og likebehandling mellom restauranter som deres og kiosker/bensinstasjoner. Vi har forståelse for at kommunene ønsker å regulere åpningstidene for serveringssteder og forholder oss til det regelverk som ligger til grunn. Det avgjørende for oss er imidlertid at praktiseringen av regelverket er forutsigbart for alle og ikke medfører en ulik konkurransesituasjon, sier Margaret Brusletto. Dersom de opplever en ulik konkurransesituasjon, følger de opp dette i de aktuelle kommunene. Det har blant annet resultert i at man i Drammen har innført en prøveordning for utvidede åpningstider for serveringssteder. Jeg vil understreke at for McDonald s er det viktig å ha en god dialog med kommunene SERVERINGS- STEDER KAN HA DØGNÅPENT MED MINDRE KOMMUNEN FASTSETTER ANNET I FORSKRIFT IFØLGE SERVERINGS- LOVEN og nærmiljøet hvor vi har restauranter. Selv om vi enkelte steder har en utfordring knyttet til praktiseringen av åpningstidene, er det store bildet at vi har et svært godt samarbeid med kommunene, sier Margaret Brusletto. Ingen endring før tidligst 2016 I Stord har de en egen forskrift om åpningstider, som slår fast at kun bensinstasjoner i kommunen kan holde nattåpent med matservering. Bakgrunnen for at Stord kommune fikk sin forskrift, var at dette tidligere ble regulert i serveringsloven. Denne delen av loven ble fjernet, og det var opp til hver enkelt kommune å regulere åpningstider selv, sier saksbehandler for alkoholforvaltning i Stord kommune, Ingebjørg Vik. Den lokale forskriften skulle gjøre det enklere å håndtere saker om åpningstid. McDonald s klaget til kommunen fordi de mener regelverket favoriserer bensinstasjoner, og ba dem se på regelverket på nytt. Kommunen avslo klagen. De vil ikke se på regelverket igjen før i 2016. Det er sagt at vi vil se på og revidere «Lokal forskrift om opningstider» i løpet av 2016, så det er mulig det blir endringer da, sier Ingebjørg Vik. Virke ønsker like rammevilkår Også Virke KBS, som blant annet organiserer bensinstasjonsbransjen, synes at regelverket i Stord kommune er konkurransevridende. Virke mener at retten til å servere nattmat bør være lik for alle som bedriver denne type virksomhet. Det er slik vi ser det ingen prinsipielle forskjeller på at en bensinstasjon selger hamburgere som nattmat og at McDonald s gjør det samme. Derfor mener vi at Stord kommune bør sikre like rammevilkår for bedriftene og dermed sikre et mangfoldig varetilbud. Disse reglene burde etter vårt syn vært underlagt nasjonale retningslinjer for å sikre likebehandling av de ulike aktørene, sier Torstein Schroeder, direktør i Virke KBS. Trygghet i bedriften? Investeringer i sikkerhetstiltak hjelper! Ranskurs Brannkurs Svinnkurs Førstehjelpskurs Gransking Risikoanalyse Sikkerhet Rådgivning Konsulent Formidling Forebyggende Prosedyrer Planverk RANSKURS Effektive ranskurs med praktisk øvelse tilrettelagt og utviklet av politietterforskere med ran av bensinstasjoner og butikker som spesialfelt. BRANN OG FØRSTEHJELPSKURS STORM SIKKERHET AS P.b. 83 Manglerud, 0612 Oslo Tlf: 480 45 000 www.stormsikkerhet.no Asbjørn Riddervold var restaurantsjef ved Mc Donald s Stord, men har nå overtatt kjedens nye restaurant i Molde. Mens han måtte stenge butikken langs E39 for natten, holder Shell-stasjonen i bakgrunnen og flere andre bensinstasjoner på Stord døgnåpent.
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 15 STASJONSNYTT Daglig leder Stein Gunder Lie Olsen ved Yx Brumunddal selger mye pølser. Kjeden har hatt stor suksess med både pølser og burgere etter at Stabburet kom inn som leverandør i fjor. Statoil med nytt drivstoff Statoil Fuel & Retail har lansert det nye drivstoffet miles, som skal redusere drivstofforbruk og bidra til økt motoreffekt. Det nye drivstoffet skal kunne ta bilen opp til 2,7 prosent lenger på bensin og opp til 1 prosent lenger på diesel, sammenlignet med Statoils tidligere bensin og diesel. I tyngre dieselkjøretøy viser tester at besparelsen kan bli enda større, heter det i pressemeldingen. Det nye drivstoffet er tilsatt et «friksjonsreduserende additiv» i miles bensin, og et «ekstra rengjørende additiv» i miles diesel. Drivstoffet er grundig testet av et uavhengig laboratorium, BOSMAL Automotive Research & Development Institute LTD, som er et av Europas ledende testlaboratorier. XL gir kjempesalg på YX Yx fortsetter veksten på fastfood i samarbeid med Orkla Foods. De siste tolv månedene kan kjeden vise til en mat- og drikkevekst på 11 prosent, mye takket være lanseringen av en svær pølse. Og nå kommer en som er enda større. Lena Heckendorn lsh@handelsbladet.no KBS hadde en periode litt under pari i mai-juni, men Yx kunne vise til en vekst på nær 7 prosent på fastfood, med pølser og hamburger som hoveddriverne. Det er best av alle kjedene, ifølge tall fra Markedsfakta. De siste tolv månedene var veksten for kjeden på 11 prosent. Enkeltperioder viser vekst langt over dette også. Hamburgerkampanjen i juli viste for eksempel 35 prosent vekst ut av butikk, sier innkjøpssjef Hans Petter Andersson i Yx. Stor pølsesuksess Det startet med at Orkla Foods/Stabburet overtok pølseavtalen hos Yx i 2013. Det ga støtet til en total omprofilering av alle de 180 Yx-butikkene og kjedens råeste markedsføringsprogram på pølser noensinne. I neste omgang fokuserte Yx og Stabburet sterkt på hamburger. Partene kom ut av 2013 med vekst på 14 prosent totalt på pølser og hamburgere. I mai i år lanserte Yx i samarbeid med Orkla markedets største ostepølse, på 125 gram. Helt i tråd med vårt forbrukerløfte om rause porsjoner. Bare dette tiltaket forklarer mye av veksten i pølseomsetningen, sier Hans Petter Andersson i Yx. Siden lanseringen har Yx solgt over 360 000 ostepølser. Dette utgjør nesten 40 prosent av det totale pølsevolumet solgt i Yx. I år har de også lansert fish n chips og en steak sandwich. Kjernen i Yx mat-konseptet er det vi kaller «populær fastfood», eller bestselgerne. Det er dette som primært treffer forbrukerne og gir det store volumet. Men like fullt vil det være lokale variasjoner utover landet. Og med Orkla som samarbeidspartner har Yxdriverne fått en større produktmeny å velge fra, sier Morten Haugerud, konstituert kjedesalgssjef for storhusholdning i Orkla Foods. I tillegg har de lansert tilleggsprodukter som skal bidra til økt salg. For eksempel selger cirka 130 Yx-stasjoner potetmos som tilbehør til pølser, og like mange stasjoner selger en oppgradert versjon av hamburgeren, Yx-burger n, som har solgt cirka 45 000 stykk hittil i år. Erfaringen er at dette i stor grad legger seg oppå salget fra før av, og dermed bidrar til flere salg og høyere omsetning, sier Haugerud. I år tok kjeden også ny sats med en egen mat- og drikkecup internt i kjeden. Vi fikk med oss Coca-Cola, i tillegg til Stabburet. Programmet er en videreutvikling av fjorårets opplegg med konkurranser og vekstskapende kampanjer med nye produkter. Ikke minst bruker vi vårt unike sekunderingsverktøy Shop24, der alle kan følge med salget nærmest fra sekund til sekund, sier Hans Petter Andersson. På kjedens årsmøte nå i september skal opplegget for finalen i cupen presenteres. Cirka 40 Yx-stasjoner er kvalifisert, med tur til Barcelona som premie, forteller Andersson. Ny gigapølse Og nå lanserer Stabburet enda større pølse i Yx, en XXXL krydderpølse. Den er på hele 180 gram, så her skal det bli muligheter for å bli mett av favorittmaten sin. Denne pølsen blir lansert i to faser, først som en del av finalen i mat- og drikkecupen og så litt senere i år med en kampanje hvor denne krydderpølsen er helten ene og alene, sier Morten Haugerud i Orkla. Hva slags forventninger har dere for 2014 totalt? Yx og Stabburet satte et hårete mål om 15 prosent årlig vekst over treårsperioden vi gikk inn fra 2013. Vi klarte målet med god margin i 2013, og tallene så langt i år peker også mot målet. Det mest fornuftig vi gjør nå er å fokusere på de daglige oppgavene for økt salg, så får vi ta en opptelling ved nyttår. Om vi ikke helt når opp, er det jo ikke så verst å være best i klassen heller, sier Haugerud. Tredobler antall ladestasjoner Statoil Fuel & Retail Norge har fått innvilget søknad om tilskudd for etablering av hurtigladere på tolv nye stasjoner. I tillegg har selskapet fått midler til å utvide ladetilbudet på to stasjoner som allerede tilbyr lading for elbiler. Før tildelingen av midler nå i høst har bensinstasjonskjeden ladere på statoilstasjonene på Økern og Sørkedalsveien i Oslo, på Fornebu, Minnesund og Hervakrysset (Gardermoen) i Akershus og på Sekkelsten i Askim (Østfold). De nye laderne blir å finne i seks nye fylker; Nordland, Troms, Rogaland, Telemark, Vestfold og Oppland. Det er Transnova som står for tildeling av midler til nye ladestasjoner. 14 av 40 godkjente søknader er til statoilstasjoner. Statoilstasjonene er eneste bensinstasjonskjede som har fått innvilget støtte.
16 Nr. 2 september 2014 KIOSK BENSIN SERVICE BEST 15 ÅR Vi trenger sterkere fellesskap Det er 15 år siden Shellforhandlernes Landsforening (SFL) startet opp et innkjøpssamarbeid for forhandlereide Shell-stasjoner. Det ble ikke helt det grunnleggerne hadde sett for seg i starten, men neste helg feirer Best-kjeden 15 års-jubileum. Marit Haugdahl mh@handelsbladet.no Innkjøpssamarbeidet ble ingen umiddelbar suksess, blant annet på grunn av uenigheter med Shell, som var redde for å tape både innkjøpere og forhandlere. Da Best-sjef Alexander Münster begynte i 2004, lå hele ordningen brakk. Høsten 2003 hadde de fremforhandlet vi en leveringsavtale med Statoil, og i 2004 konvertert den første Best-stasjonen. Stasjonsdriften feirer dermed 10 års-jubileum samtidig med at organisasjonen fyller 15 år. Fra alle leire Opprinnelig fantes det over 200 forhandlereide Shell-stasjoner i innkjøpssamarbeidet. I 2004 var kun 37 av dem igjen i Best, og av disse var majoriteten tidligere Fina-forhandlere. De ville ikke være Shell for alt i verden. De følte at de mistet påvirkningskraften da Shell kjøpte opp Fina, og på mange måter har «gamle» Fina vært en slags modell for Best, sier Alexander Münster til Handelsbladet. I dag består Best av 135 stasjoner, og kjeden eies og styres av forhandlerne selv. De kommer fra alle leire i dag, og vi har rekruttert fra alle oljeselskapene. Men vi har hatt størst tilgang fra Shell, og har også fått mange fra Esso, spesielt i Nord-Norge. Blant annet er vår største stasjon, Best Mo i Rana, en tidligere Esso-stasjon, sier Alexander Münster. Kremmerskapet gir suksess De 10 siste årene har ikke akkurat vært noen gullalder for bransjen. Bank i bordet, på tross av negativ utvikling innen KBS, har vår kjede klart seg forholdsmessig bra og bedre enn konkurrentene, sier Münster. Hva tror du det skyldes? Det er nok mange faktorer, men hele vår forretningsidé og det lokale kremmerskapet er viktig, sier han. Statistikken skulle tilsi at Best-stasjonene er mer utsatt for nedleggelse enn andre. Vi skulle vært mest eksponert for avskalling, da mange Best-stasjoner er små og ligger på landsbygda. Men vi har vært mest forskånet. Så det må være et eller annet med konseptet og betingelsene som gjør at det er lettere å overleve hos oss, konkluderer Alexander Münster. Mer mainstream Ifølge Best-sjefen er konkurrentene strømlinjeformet, men rigide. De tar ikke høyde for forskjellene, og det har forundret meg i alle år. En kjede lever av verdiene den enkelte klarer å skape. Det viktigste et kjedekontor kan gjøre, er å være til stede for forhandlerne slik at de lykkes best mulig hjemme. Med blide og motiverte forhandlere kan alle tjene penger og bli lykkelige. Det er vanskeligere å få til i veldig integrerte systemer, sier Alexander Münster. Likevel ivrer han nå for å gjøre mer som konkurrentene. Den største utfordringen for Best Stasjon mener han er å bygge en sterkere internkultur og bli mer integrert. Vi må stå sammen for å bli Best. Vi kan ikke kun tilby skreddersøm. Driverne må forplikte seg mer. Vi har oppnådd veldig mye, men skal man stå i konkurransen videre, vokse og bli større, må vi erkjenne at vi må gå mer i takt, sier Alexander Münster. Dere må bli litt likere konkurrentene? Ja, men på en positiv måte! Vi skal fortsatt ha lokalt kremmerskap. Men vi må ha noen gitte rammer. Et viktig aspekt er at vi må stå sammen for å få gode innkjøpsbetingelser. Alle vil ha billige innkjøpspriser, men uten å gjøre noe i gjengjeld. Det handler om å gi og ta, sier Alexander Münster. Men for all del; det skal ikke bli en fullintegrert kjede. Vi skal være en motpol til dem og de franchisedrevne stasjonene, legger han til. Foreløpig har ikke Münster helt klart å overbevise eierne om sine planer. Det at vi har de mest selvstendige driverne gjør ikke tingene enklere for oss. Jeg har prøvd å påvirke både styret og forhandlere, men jeg har møtt motstand i første omgang, erkjenner Best-sjefen. Veksten flatet ut Etter 10 år med vekst i Best, er det nå i ferd med å flate ut. En del skyldes ifølge Alexander Münster at konkurrentene har begynt å våkne. For 10 år siden bare lo de av oss, og sa «dere vil aldri klare det». For et par år siden bestemte de seg for å jobbe for å beholde de eksisterende driverne sine og selv rekruttere nye inn. Før var vi nesten alene i kampen om selveierne, sier Alexander Münster. Da jeg begynte med Best-prosjektet var misnøyen til oljeselskapene mye større enn i dag. Vi kunne spille på det. Men de er ikke like rigide som for 10 år siden, legger Münster til, og innrømmer at innsalgsjobben er tung for å få nye medlemmer. Terskelen for å bytte stasjonstilhørighet er høy. De fleste tilhører familiebedrifter som har hatt tilknytning til samme Det komplette utleiesystemet Garantert fast pris i hele leieperioden. Full kasko og tyveriforsikring. Fri levering av tilhengere til utleiestedet. Tilhengeren dekoreres med stasjonens logo. Utleieprogram som gir full oversikt. Testboks for alt lys på tilhengeren. Service 2-3 ganger i året. www.leiehengeren.no Moderne design og med fokus på mobile enheter Som vår forhandler har du alltid siste versjon av rentit. På vår nettside kan kunden enkelt finne frem til deg og se hvilke utleiehenger du kan tilby. Sør Norge: 92 22 42 41 Midt og Nord Norge: 91 58 50 55 Denne forsiden har vært en inspirasjon for Münster i snart 10 år.
KIOSK BENSIN SERVICE Nr. 2 september 2014 17 oljeselskap i generasjoner. Selv om de er misfornøyd med mye, skal det mye til å bytte. Men vi har vist at det er mulig å konvertere og å lykkes, sier han. Best-stasjonene står i dag for i underkant a 5 prosent av drivstoffsalget i Norge, mens de har mellom 2,5 og 3 prosent av annet stasjonssalg. Omsetningen var på 2,6 milliarder kroner i 2013. Så vi er fortsatt små, men store nok til å utgjøre en forskjell, sier Münster. Ikke lenger 800 I 2005 fikk Best Stasjon forsiden i Handelsbladet med budskap om at de skulle bli 800 stasjoner. Den forsiden har jeg brukt som inspirasjon i årene etterpå. Jeg så pågangsmot og driv og valgte å vie livet mitt til dette prosjektet. Jeg forsaket alt. Da er det ekstra hyggelig å se at man har lykkes. Du kaller det et prosjekt, og alle prosjekter har en avslutning. Er du fortsatt i Bestprosjektet om 10 år? Det tør jeg ikke svare på. Tre til fem år fra nå vet jeg ikke hvor jeg er. Jeg har opparbeidet meg mye erfaring og kunnskap som kan nyttiggjøres andre steder, men jeg har ikke planer om å forlate prosjektet nå forsikrer Alexander Münster. Men målet om 800 stasjoner har du gitt opp? Hehe, ja. Det finnes mellom 500 og 600 forhandlereide stasjoner i Norge totalt, det har vært oppe i 700. Men potensialet er fortsatt stort. Der vi er dårligst representert er på det sentrale Østlandet, sier Alexander Münster, som til helgen feirer suksessen og 15-årsjubileet med kjedens forhandlere og leverandører i Sopot, Polen. Best-sjef Alexander Münster maner til sterkere fellesskapsfølelse og mer integrert drift for at kjeden skal lykkes også i fremtiden.
18 VIRKE KBS Nr. 2 september 2014 SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS MEDLEMSSIDER BRANSJETEAM VIRKE KBS Jarle Hammerstad Direktør Myndighetskontakt Johanne Kjuus Seniorrådgiver Henrik Renner Fredriksen Advokat Ketil Sundbotten Advokat Ellen Bolstad Advokat Cathrine G. Jahnsen Executive Programme Manager Sigrid Helland Fagsjef Reidun S. Holter Bransjekoordinator ALLE MOT ALLE Av Torstein Schroeder Direktør Virke KBS Miljø og konkurransekraft Du sitter nå med første utgave av foreningens nye KBS magasin. Virke KBS teller i dag ca. 1400 medlemsbedrifter og vi er den eneste bransjeforeningen som utelukkende har kiosker og bensinstasjoner i medlemsmassen. Vi tror det er viktig for å kunne rendyrke vårt fokus på denne bransjesektorens interesser. Tanken bak vårt nye magasin er selvsagt å skape oppmerksomhet og tydelig fokus på bransjens utfordringer samtidig som vi skal motiveres av hverandres suksesshistorier. Som det er skrevet en del om allerede har KBS bransjen fått betydelig tøffere rammevilkår de senere år, og spesielt har bransjeglidningen gjort at historiske fordeler sakte har blitt visket ut. Som vår nylig utgitte Faghandelsrapport 2020 viser, er kampen om kundene sterkere enn noen gang. Når dagligvarebutikker investeringsvilje og kortsiktig fokus på inntjening prioriteres foran langsiktig verdiskaping. Kvartalskapitalistene har allerede inntatt bety- Bransjen delige vår eierposisjoner trenger konkurransekraft. lagte medisiner, at Vi trenger i norsk god faghandel, inntjening, Vinmonopolet god kostnadskontroll har og dette har på enerett på vinsalg og vi må mange ta måter i bruk endret nye og at miljøvennlige dagligvarehandelen kraftformer. Det spillereglene. en spennende Norsk utvikling har fått på området. trafikkbyggere for å opprettholde relevansen. Det er liten tvil om at konkurransen vil tilta og med dagens rammevilkår vil enda flere av de tradisjonelle handelsbedriftene falle fra. Økende bransjeglidning, manglende handel er arena for mange bikkjeslagsmål, og bransjeskiller er i ferd med å viskes Schroeder ut. Nå er det alle har samme åpningstider og sortiment Direktør Virke KBS mot alle. Av Torstein som en 7-Eleven eller Statoil stasjon, Jeg vil slå et slag for blir det viktig å landbruksministerens fokusere på unike forslag om gårdsutsalg av øl. Hva med å la gården brygge ølet Vi er opptatt av å behandle spesialavfall på en god måte. KBS-foreningen, Petroleumsinstituttet og autobransjen la alle handels- har lenge pekt på et mangelfullt regelverk angående deponering av spesialavfall fra vaskehaller. lokalt engasjement Dette er et eksempel på en sak der vi både kan sikre miljømessig og forsvarlig unike behandling produkter av avfallet, samtidig som for bensinstasjonene lokalsamfunnet. spares for betydelige årlige Bra utgifter. miljøpolitikk Samtidig har flere i bransjen arbeidet det ut fra også. at dagens Historisk forskrifter automatisk definerer bunnslammet i vaskehaller som spesialavfall. er det slik at noen bransjer har opprettholdt sine unike Det stemmer ikke. Kravet som stilles i forhold til ordinær avfallsdeponering er at bedrifter distribuere lokalt. Det ville skapt produktfordeler selv om handelsmønsteret har endret seg i betydelig grad. At apotekene har fått beholde sine rettigheter på reseptbe- beholde ølsalget for seg selv, er typiske eksempler på dette. De helsepolitiske det vaskekjemiske produktet er miljømerket og argumentene at man gjennomfører kjenner stikkprøve av avfallstankene vi. De næringspolitiske for å sikre at avfallet holder seg innenfor konsekvensene fastsatte grenseverdier. Sagt med andre ord: bunnslammet i vaskehall er er betydelige. Siden ikke mer miljøfarlig enn det avfallet biltrafikken genererer langs norske veier året rundt. 2000 har mer enn Derfor 700 har bensinstasjoner vi blitt enige med Miljødirektoratet om og å utarbeide noen hundre en veileder kiosker blitt slik borte. at det er tilpasset den faktiske til de gjeldende forskriftene, miljøbelastningen slammet innebærer, og slik at vi For forstår å sikre og bruker en lovverket mang-liktfoldig handelsnæring Dermed får vi både miljømessig forsvarlige rammer for spesialavfallet, og reduserte kostnader for er det avgjørende at bensinstasjonene. rammevilkårene Konkurransekraft økes også er gjennom å redusere balanserte. kostnader. I Det dag er mye er å hente på å fjerne det uhensiktsmessige slik at noen kostnader aktører vaner. har Energiøkonomisering med seg en er et godt og umoderne eksempel. Her er det mye å hente, spesielt 12. mann på banen. ute i stasjonsnettet. I dag finnes det gode Man trenger ikke å løsninger for å sikre at du får riktig spenning være rakettforsker inn til sikringsskapet. Feil spenning inn påfører for å forstå de langsiktige konsekvensene av en slik politikk. En moderne Narvesen kiosk kunne like gjerne stått for utlevering av reseptbelagte medisiner som dagens apotek kjeder. De minner jo forresten mer og mer om kioskene og selger stadig flere typiske kioskprodukter. deg betydelige årlige ekstrautgifter i forbruk. I tillegg reduseres levetiden på lysstoffrør og elektroniske apparater. Enkelte stasjoner har spart så mye som 18-20 prosent på sitt årlige energiforbruk. Det er inspirerende! Det er ellers gledelig å registrere at Statoil SFR har meldt seg på i kampen om el-bilistene! I siste tildelingsrunde fra Transnova, har Statoil SFR blitt tildelt støtte til bygging av 14 nye ladestasjoner i tilknytning til sitt stasjonsnett. Vi tror det er en smart strategi å posisjonere seg for nye energiformer i bilistmarkedet. Med støtte fra Transnova er det i tillegg en overkommelig investering. Tariffrevisjonen av Bensinstasjonsoverenskomsten er på trappene nå i september. Årets øvrige tarifforhandlinger har vært preget av mye støy der spesielt kravet om tariffesting av pensjoner har vært et gjennomgangstema. Vi forutsetter at partene klarer å bli enige om en overenskomst som er bærekraftig for bransjen. Uavhengig av hvilke interesser man representerer. Mitt anliggende er at det er greit med konkurranse så lenge konkurransen skjer på like vilkår. I dag er det ikke tilfelle og jeg vil derfor oppfordre våre folkevalgte politikere til å være proaktive og sikre grunnlaget for en bredt sammensatt handelsstruktur i fremtiden. Til glede for både sysselsettingen, skatteinntektene og kundene.
MEDLEMSSIDER SKREVET OG REDIGERT AV VIRKE KBS Nr. 2 september 2014 PRIVATPERSONERS ADGANG TIL Å 19 PÅGRIPE NASKERE Etterfølgende Den 1. oktober 2002 trådte det i kraft en lovendring av straffelovens 391 a om naskeri. Ved lovendringen ble strafferammen for naskeri hevet til bøter eller fengsel inntil 6 måneder avtalevilkår eller begge deler. Som følge lovendringen ble adgangen til å pågripe naskere utvidet fordi kravet til strafferamme for pågripelse etter straffeprosessloven 171 vil være oppfylt. I denne artikkelen skal vi gå igjennom hvilke vilkår som må være oppfylt for at privatpersoner kan pågripe naskere. Rune Erstad Leder Forretningsjus/ advokat i Virke Det er et vilkår for å kunne pågripe en person for naskeri at vedkommende tas på fersk gjerning eller treffes på ferske spor, jfr. straffeprosessloven 176. Dette betyr at man rent faktisk oppdager at vedkommende foretar naskeri, og at en er sikker på at den mistenkte er gjerningspersonen. I tillegg til dette grunnvilkåret må de øvrige vilkårene etter straffeprosesslovens 171 være oppfylt. Det må foreligge skjellig grunn til mistanke om naskeri. Dette betyr at det må foreligge sannsynlighetsovervekt for at vedkommende har begått naskeri. Det er ikke uten videre tilstrekkelig til å konstatere skjellig grunn at en elektronisk alarm slår ut. For eksempel hvis mye tyder på at alarmen har slått ut ved en feil. Dette kan være tilfellet dersom butikkbetjeningen har glemt å fjerne alarmen ved betaling i kassen. Dernest må det foreligger unndragelsesfare, bevisforspillelsesfare eller gjentagelsesfare. Det sentrale er som oftest unndragelsesfare, nemlig en fare for at gjerningspersonen kommer seg unna. Departementet har i rundskriv G-15/2002 antatt at unndragelsesfare vil foreligge dersom gjerningspersonen blir tatt på fersk gjerning og ikke frivillig legitimerer seg. Det presiseres at naskeren ikke har plikt til å legitimere seg, men mange vil riktignok gjøre dette frivillig, da alternativet er å bli holdt tilbake i påvente av at politiet ankommer. Selv om de overnevnte vilkårene er oppfylt er det ikke adgang til å pågripe dersom pågripelsen er et uforholdsmessig inngrep. Ved denne vurderingen vil verdien av det som er tatt stå sentralt. I prinsippet kan man bruke makt ved pågripelser med hjemmel i nødvergebetraktninger, men ved naskeri vil verdien være så lav at det skal lite til før maktbruken er uforholdsmessig. Andre momenter ved uforholdsmessighetsvurderingen er om pågripelsen vil være særlig belastende. For eksempel at pågripelsen skjer i påsyn av andre mennesker. Det kan også Det hender at vi blir presentert for problemstillinger relatert til avtalevilkår som ikke er vurdert i forbindelse med selve avtaleinngåelsen, men som presenteres på et senere tidspunkt. Kan man da si nei til å gå med være et moment om vedkommende tidligere har nasket i den aktuelle butikken. Det er ikke adgang til å pågripe på personer vilkårene? under 15 år da den kriminelle lavalder i Norge er 15 år jfr. straffelovens 46. Personer mellom Av 15 Rune og Erstad 18 år kan kun pågripes dersom det er særlig påkrevd jfr. straffeprosesslovens 174. Leder Forretningsjus/advokat i Virke Det følger av straffeprosesslovens 178 at enhver pågripelse skal foretas så skånsomt som forholdene tilsier det. I forarbeidene til loven er det pakkseddel fremholdt osv.? at en primært ber naskeren om å legitimere seg. Dersom vedkommende viser tilfredsstillende legitimasjon, vil butikken ha tilstrekkelig grunnlag til å anmelde forholdet, og det vil vanligvis ikke være grunnlag for å holde naskeren tilbake. Det er utarbeidet forenklet anmeldelsesblankett som vedkommende kan underskrive. måned Ved fort vil å anses underskrive som urimelig. blanketten innrømmer vedkommende forholdet og aksepterer forenklet behandling hos politiet uten videre avhør. Dette forenkler politiets og butikkens fly eller tog. oppgave. Skjemaet kan fås Slike ytterligere vilkår kan følge av en pakkseddel, faktura, ordrebekreftelse eller ved selve varen. Den som blir stilt ovenfor etterfølgende vilkår, for eksempel i en ordrebekreftelse, vil som utgangspunkt stå fritt til å avslå disse. Hva skjer hvis parten likevel ikke reklamerer ovenfor vilkår inntatt i faktura, Hvorvidt en avtalepart skal anses bundet av vilkår som presenteres etter at avtale er inngått vil måtte underlegges en bred vurdering. Vilkårets rimelighet vil bli tillagt vekt. Ved rimelige vilkår vil motparten lettere anses som bundet. Når en eksempelvis kjøper et gavekort kan det forekomme at man ikke opplyses om vilkår i forbindelse med selve kjøpet, men at det av selve gavekortet eller vedlagte standardvilkår til gavekortet sies noe om gyldighetstiden, eller andre begrensninger i bruken av kortet. Vi er da i den situasjonen at vilkår gjøres kjent etter selve avtaleinngåelsen. For gavekort vil en gyldighetstid på ett år fremstå som rimelig, mens en gyldighetsperiode på en Hvor vanlig vilkåret er i vedkommende bransje kan tillegges vekt. Jo mer vanlig vilkårene er, jo lettere kan det aksepteres at de presenteres etter at avtalen er inngått. Ett eksempel er befordringsvilkår i forbindelse med avtale om å sende varer med bil, båt, Hvorvidt vilkåret var kjent eller burde hos ditt vaktselskap eller hos Virke. Dersom vedkommende ikke fremviser legitimasjon skal politiet varsles umiddelbart og vedkommende skal overlates til politiet. Dersom politiet ikke kan komme innen rimelig tid må den pågrepne få gå siden frihetsberøvelsen raskt vil kunne bli uforholdsmessig. Dersom politiet blir forsinket er det viktig at man purrer på politiet og ber om råd/instruks fra disse. være kjent ovenfor den part vilkåret gjøres gjeldende mot, vil ha betydning. Dette kan være situasjonen hvor avtalepartene jevnlig har handlet med hverandre, eller hvor det ved avtaleinngåelsen er henvist til et reglement eller standard salgsbetingelser. I en slik situasjon vil det være enkelt å skaffe seg kjennskap til hva vilkårene går ut på. Turoperatører har for eksempel regler om seneste fremmøte. Slike vilkår kan fremkomme av reisebekreftelsen, kvitteringen eller ved henvisning til standard befordringsvilkår eller generelle Ransaking er et tvangsmiddel som kun kan benyttes salgsbetingelser. av politiet. Er det mistanke om at vedkommende skjuler annet tyvgods på kroppen eller i bagger/vesker kan en be om at vedkommende tømmer lommer eller vesker. Etterkommes ikke dette kan politiet tilkalles for å foreta ransaking. Vi har også eksempler på at det i en pakkseddel, eller på en faktura er inntatt et forbehold om eiendomsrett til salgstingen inntil kjøpesummen er fullt betalt (salgspant). Vi oppfordrer våre medlemmer som gir kreditt og ønsker å gjøre en avtale om salgspant til å avtale dette skriftlig ved selve avtaleinngåelsen. Dette for å unngå problemstillingen relatert til om salgspant kan gjøres gjeldende hvis vilkåret først påberopes etter at avtale er inngått. Er det spørsmål relatert til kontraktsvilkår er det bare å ta kontakt med Det er forretningsadvokatene i Virke viktig at næringen gir sine ansatte opplæring for bistand. og at det legges opp til forsvarlige rutiner for eventuelle Advokat pågripelser. Rune Erstad i seksjon Ta gjerne kontakt med for arbeidsrettssaker og forret- Virke dersom dere har spørsmål ningsjus relatert i Virke. til lovverket, eller ønsker opplæring og rutiner i forbindelse med pågripelser. MEDLEMSFORDELER
Vekst og miljø er et felles ansvar - vi gjenvinner batterier Nygren Design as www.batteriretur.no