1
Innhold 1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Status... 3 a) Arealbruk og ernæring... 4 b) Naturlig dødelighet... 5 c) Beskatning... 6 d) Bestandens størrelse, sammensetning og kondisjon.... 7 e) Sammendrag...11 4. Mål og retningslinjer...12 5. Avskytning i planperioden 2008-2010....12 a) Mål for avskytningen:...12 b) Tiltak i planperioden:...13 c) Forvaltningsstrategier:...13 d) Gjennomføring....13 e) Fordeling av kjønn og alder for årlig avskytning....13 f) Klassifisering av dyr:...13 6. Regler for bestandsplanområdet....14 a) Deling av fellingskvota....14 b) Feilskyting...14 c) Grunneiers ansvar...14 d) Varsling og ettersøk av skadeskutt elg....15 e) Rapportering...15 f) Kontroll...15 7. Godkjenning av bestandsplan...16 a) Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne...16 b) Godkjenning av bestandsplanen av kommunen...16 8. Referanser...17 2
1. Bestandsplanområdets avgrensing og størrelse Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovene AS sitt areal nord i Aurskog-Høland, i Nes og i Eidskog. Den omfatter også eiendommen AS Fjellskogen i Eidskog som Stangeskovene AS er deleier av, Karl Mobæk og Eidskog kommunes eiendommer ved Havsjøen. Planområdet er sammenhengende og følgende areal ligger til grunn i de enkelte kommuner: Kommune Jaktfelt Tellende areal (daa) Aurskog-Høland STSK Ovlien 9.000 daa Nes STSK Baron- og Bjørndalskogen 47.700 daa Eidskog STSK N. Fjeldskogen og Ljøner 62.900 daa Eidskog AS Fjeldskogen 23.300 daa Karl Mobæk/Eidskog kom. Havsjømoen 6.000 daa SUM 148.900 daa (Ovlien, Baron- og Bjørndalsskogen, N. Fjeldskogen og Ljøner inngår i Stangeskovene AS jaktfelt) Planområdet har hovedtyngden av arealet (62 %) i Eidskog kommune, og Eidskog blir dermed forvaltningskommunen for dette valdet. Valdet inngår sammen med resten av Eidskog, hele Aurskog-Høland og de deler av kommunene Kongsvinger, Sør-Odal, Nes, Sørum og Fet som ligger øst for Glomma, i Elgregionråd Øst. Elgregionråd Øst består av lederne av de ulike storvaldene og fungerer som et rådgivende organ. 2. Planperiode Planen gjelder for 3 års perioden 2008-2010, med mindre det i planperioden skulle inntreffe uforutsette hendelser som gjør en revisjon nødvendig. 3. Status Forrige bestandsplan ble satt opp for to år (2006-2007). Dette for å komme med ny bestandsplan 2008, og da samtidig med resten av Eidskog kommune. Noen av de følgende tallene tar derfor med seg tall også fra bestandsplanperioden 2004-2006, for å få sammenlignbare tall med denne planen. Av registert data som bestandsplanen vil basere seg på, kan bl.a. nevnes: Elgbeiteundersøkelse i regi av Universitetet for Miljø og Biovitenskap, UMB, sommer 2006. Siden 2002 har NINA hatt et elgmerkeprosjekt gående i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold, med hovedmål å studere dødeligheten og rekrutteringen i en elgbestand som overlapper med et ulverevir. Det ble i tilegg til merking av 41 elger, innsamlet slaktevekter, kjever og eggstokker fra totalt 237 elg skutt i området i 2005, og kalvevekter i perioden 2003-2007. Prosjektet ble avsluttet i 2007. Sett-elg data for perioden 1999-2007. Høsten 2006 og vinteren 2007 ble det registrert skader på elg som følge av hjortelusflue. Informasjon er hentet fra www.flottogflue.no og Bjørnar Ytrehus fra Veterinærinstituttet. 3
a) Arealbruk og ernæring Området domineres av et rolig skoglandskap med gran- og furuskoger på middels bonitet. Noen større sjøen stykker opp landskapet, sammen med lite til ingen bebyggelse. Området ligger i all hovedsak over maringrense, og strekker seg fra ca. 170 moh til ca. 400 moh. Erfaringer fra merkeprosjektet viser at trekkdistansen mellom sommer- og vinterområde er svært kort, og det er heller ikke registret noen systematisk retning på trekk mellom sommer- og vinterbeite. Maksimal trekkavstand er registrert til 14 km, men snittet ligger i underkant av 4 km med standardavvik på 2,6 km. Dette viser at vi har en fast elgstamme året rundt (Solberg mfl. 2003). Sommeren 2006 utførte Universitetet for Miljø og Biovitenskap en beiteundersøkelse i Aurskog-Høland kommune. Ett av områdene (Aurskog-Høland Nord) strekker seg fra Ovlien og Ulviksjøen (Floen) i nord, langs grensa mot Eidskog ned til Langsrud og Mangenfjellet i sør. I dette området er boniteten lavere enn i de andre områdene, noe som spesielt gir utslag i langt lavere forekomst av urter. Dette samsvarer med lavere slaktevekter i dette området. Området skiller seg også ut i negativ retning med hardere beiting på bjørk (som er lite preferert av elg). Undersøkelsen viser også at furua har tapt høyde i forhold til furu på tilsvarende voksesteder i andre områder. Konklusjonen blir dermed at elgbeitingen har vært tilstrekkelig til å hemme tilveksten noe på furu. Noe som også stemmer overens med Solbraa-indeksen, som viser at om lag halvparten av furutrærne i nord viser mer enn ubetydelige beiteskader. Møkkanalyser tyder på at blåbær er en svært viktig beiteplante i området generelt. Den harde beitinga av rogn i området viser at kvalitetsbeitet her som på andre steder på Østlandet er hardt belastet. Større kvantitet av mindre prefererte arter (eks. bjørk) kan i liten grad oppveie for et redusert inntak av kvalitetsbeite. Undersøkelsen konkluderer tilslutt med at en føre var holdning tilsier at elgbestanden i kommunen i alle fall ikke bør økes, og at dette forbeholdet bør praktiseres sterkes i Aurskog-Høland Nord (UMB-rapport, foreløpig utgave av 01.03.07, Elgbeiteundersøkelse Aurskog-Høland kommune 2006). Det blir vinterforet med siloballer i både Nes og Eidskog. Totalt 10 foringsplasser, derav 8 i Nes og 4 i Eidskog. Ballene blir kjørt ut av lokale Jeger og Fiske Foreninger og egne ansatte. Vi mener selv det er et positivt innslag for elgen, og at det vil, sammen med andre tiltak, være et tilskudd til elgens vinterbeite. 4
b) Naturlig dødelighet Rovvilt. Det er så langt i 2008 ikke registrert fast tilhold av ulv innenfor valdet grenser (Ulv i Skandinavia pr 10. Januar 2008, HIHM avd. Evenstad). Det er derimot registrert elg tatt av Bjørn både i 2007 og 2006, uten at det er snakk om mer enn enkeltdyr. Hva gjelder ulv derimot, har vi erfaring med at denne kan gjøre et relativt stort innhogg i elgbestanden (20-30% av elgkalver født i et revir. Wabakken m.fl. 2006). Valdet ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, og vi må i fremtiden anta at vi vil oppleve fast tilhold av dette rovdyret. En viss aktivitet av Bjørn blir årlig registrert innen valdets grenser. Vi må også regne med en viss predasjon på elg fra Bjørn, uten at dette påvirker elgbestanden i størrelse nevneverdig med dagens bjørnebestand. Vært å merke seg er imidlertid at nærvær av Bjørn kan vanskeliggjøre jakta i en viss grad. Skulle situasjonen om rundt rovdyras tilstedeværelse forandre seg i en mer dramatisk retning, vil dette føre til at bestandsplanen må revurderes. Sykdom. Det er ikke registrert unormalt høy frekvens av ulike sykdommer i de senere år innenfor valdet grenser. At det innenfor en elgbestand kan være enkeltdyr som av en eller annen grunn pådrar seg ulike sykdommer ses på som normalt. Man er imidlertid spesielt på vakt ovenfor skader og sykdom som kan skyldes mangel på høyverdig beite, f.eks. beinskjørhet. I tidsrommet november 2006 og utover vår/sommer 2007 ble det registret en urovekkende utvikling av hjortelusflue på elg i området. Rapporter fra områder på svensk side og kommunene; Rømskog, Aurskog- Høland, Nannestad, Stange, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Redalen vier også at hjortelusfluas nærvær har gjort skade på elg. Skadene vises på elgen som store hårløse flekker med verk. Skadene består i sterk forøket forhorning av huden, moderat til tydelig betennelse i underhuden, utsatt bindevevsinnvekst i underhuden og ødeleggelse og tap av hårsekker og talgkjertler. Forandringene er oppgitt til å være kroniske og varige. For jakta 2007 og vinteren 2007-2008 var det dystre spådommer uten at disse har slått til. Det ble ikke registrert hårløs elg i valdet under jakta 2007, og foreløpige rapporter for vinteren 07-08 sier det samme. Meldinger fra veterinærinstituttet går ut på at 2006, med sin snørike vinter og tørre sommer, antagelig var spesielt gunstig for hjortelusflua. Forskning foregår fortsatt på hva som egentlig hendte denne høsten, 2006. Kommer man borti noen slike tilfeller, så har veterinærinstituttet opprettet en hjemmeside, både for registreringer og viten om hjortelusflue (www.flottogflue.no). Merkeprosjektet har registrert en relativt høy kalvedødlighet (ca. 40 %) gjennom studieperioden, også i perioden uten mye ulveaktivitet (etter 2005). Tallene for vinteren 2006-2005 viser at av totalt 20 kalver født i 2006, ble 11 registrert tapt i løpet av det første leveåret (Juni til April). Av disse forsvant 15 % i løpet av sommeren, 50 % i løpet av jakta 2006, men 0 % forsvant i løpet av vinteren 2006/07. Dette gir en årlig overlevelsesrate på ca. 42 %. Tilsvarende i 2007-2008 ble det registrert 19 kalver født i 2007, 16 % registrert tapt i løpet av sommeren, mens ytterligere 54 % av kalvene forvant under jakta. Tallene for vinteren 2007/08 er enda ikke klare. 5
c) Beskatning Kvotetildelingen i forrige bestandsplanperioden 2006-2007 har vært 178 dyr, regner vi også med 2005 (for å kunne sammenligne over 3 år) får vi totalt 261 dyr, noe som har gitt en årlig tildeling på 87 dyr. Avskytingen i den samme perioden (2005-07) har vært 232 dyr, noe som gir en fellingsprosent på 89 % i denne perioden. Kvoten ble forøvrig økt fra 70 dyr i 2000, 80 i 2001, 83 i 2002 og endelig 87 dyr i 2003. Avskyting i perioden 2005-2007 satt opp mot fordelingsnøkkel i bestandsplan 06-07. Type dyr Antall Prosent av antall Mål i prosent bestandsplan 06-07 Okse kalv 33 dyr 14 % Kvige kalv 33 dyr 14 % Okse 1 ½ år 45 dyr 19 % 24 % Kvige 1 ½ år 27 dyr 12 % 24 % Eldre okse 40 dyr 17 % 15 % Eldre ku 54 dyr 23 % 15 % Totalt 232 dyr Andel Kalv 66 dyr 28 % 22 % Andel ungdyr 72 dyr 31 % Andel hanndyr 118 51 % Andel hunndyr 114 49 % Vi ser ut fra tabellen at uttaket har vært noe over ønsket for eldre ku, man skal imidlertid merke seg at det i 2005 ble skutt relativt mange kuer som følge av en noe høy nedklassifiseringsvekt til kvige (170 kg). Uttaket totalt for voksne dyr ligger 11 % over det som i utgangspunktet ville vært ønskelig, dette ser man igjen på uttaket av ungdyr (1 ½ åringer og kalv), hvor det ville vært ønskelig med et uttak på 70 % mens dette strandet på 59 % i denne perioden. En grunn til dette er nok at flere lag velger å avslutte jakta når voksenkvota er fylt, noe man ser igjen i den relativt lave avskytingsprosenten. Det ser ut til at det primært er 1 ½ års dyr som ikke skytes, og det er faktisk skutt noe flere kalver enn hva bestandsplanen legger opp til. En annen grunn man kunne tenke seg var at ulvens tilstedeværelse vanskeliggjør jakta på kalv og ungdyr. Ser man imidlertid på skutt-elg data bakover, tar i betraktning at det siste faste tilholdet av ulv i området opphørte i 2005, og det faktum at det er skutt flere kalver enn planen har lagt opp til, virker ikke tilstedeværelsen av ulv å ha påvirket denne fordelingen nevneverdig. Av ungdyr er det skutt flere piggokse enn kviger (45 mot 27 kviger), forholdet rettes imidlertid noe opp ved at det er skutt flere voksne kuer enn voksne okser. Kjønnsfordelingen på kalv er 50/50. Det totale ku/okse forholdet ender dermed opp med 49 % hunndyr mot 51 % hanndyr. Med tanke på planens ønske om å øke andelen med eldre okser i bestanden, ville det derimot vært ønskelig at denne fordelingen ble rettet opp i kvige/piggokse forholdet og ikke i ku/okse forholdet. 6
d) Bestandens størrelse, sammensetning og kondisjon. Figur 1 Sett-elg pr 8 timers jaktet dag 1999-2007 Ser man på denne figuren kan man si man har fått en mindre bestandsstørrelse de senere årene med ett toppår i 2000. Det kan se ut til at kurven har flatet noe ut i siste bestandsplanperiode. Med tanke på at den årlige kvoten er økt fra 2000 og frem til 2003, kan det se ut til at en årlig avskyting på 87 dyr holder bestanden jamt på det nivået vi i dag ser den. Med mindre det kommer inn nye faktorer som påvirker bestanden. Figur 2 Antall 8 timers jegerdøgn pr felte elg i perioden 1999-2007 Denne kurven sier noe om jegerinnsatsen pr. felte dyr. Som vi ser ligger vi for alle årene rundt 12 jegerdøgn pr. felte elg. Denne vil påvirkes av ulike faktorer som uro i elgbestanden, avskytingsregler og jegernes effektive jaktstrategi. Man kan f.eks. tenke seg et jaktlag med godt lokalkjente jegere, som eksempelvis grunneiere, eller jegere med lang fartstid i et terreng, vil ha større effektivitet under jakta, enn det motsatte. Samme kan sies om hvor skyte-kåte medlemmene er og hvilken grad av selektivitet man praktiserer under jakta. Man skal heller ikke glemme motivasjonen for selve jakta, om man går til skogs for å skyte elg (en strek til på kolben), eller for å oppleve rekreasjon, friluftsliv og sosial omgang i forbindelse med jakta. 7
En stor del av jaktlagene i valdet er leietagere av terreng, med en viss grad av utskifting fra år til annet. Dette vil normalt gi en lavere grad av effektivitet en det motsatte. Samtidig får man inn en annen type jeger, enn grunneier-jegeren, som man oftere finner igjen i de mer typiske jordbruksbygdene, hvor ofte flere grunneier går sammen om et jaktterreng og lag, og i stor grad jakter på terrenget selv. Ønsker man å effektivisere jakten for leie-jegerne, vil det være viktig med dialog mellom utleier og leietager om regler, muligheter, og begrensninger i terreng og kvote. Figur 3 Sett ku pr. okse i perioden 1999-2007 Vi ser her at vi har senket andelen ku pr okse fra 1999 (2,2) og frem til 2007 (1,8). Vi kan imidlertid ikke si oss i mål med en stabil bestand på 1,5 ku pr. okse som står nedtegnet i forrige bestandsplan. Forholdet har faktisk økt noe fra 2006 til 2007. Når man samtidig ser på skutt-elg dataene for forrige 3-årsperiode, hvor det er skutt klart flere piggokser enn kviger, riktig nok rettet noe opp ved at det er skutt flere kuer enn okser, så taler dette for å legge seg på et noe kraftigere uttak av kviger i årene fremover for å nå målsatt forhold. Dette forholdet vil være viktig for bestandens kondisjon og stabilitet, da en høy andel kuer vil gi et mer ustabilt forhold med tanke på kalveandelen fra år til annet. En større andel større okser vil kunne gi en gevinst i tideligere brunst, tidligere parringer, tidligere fødsler med følgende høyere vekter ved inngangen av første vinter, og dertil tidligere kjønnsmodning og høyere produktivitet. Den naturlige seleksjonen ved større konkurranse oksene i mellom skal man også ha i tankene. 8
Figur 4 Sett kalv pr ku og Sett kalv pr kalveku (tvillingrate) i perioden 1999-2007. Grafene over kalveproduksjon viser en negativ utvikling i perioden 2005-2007. Vi er imidlertid ikke på nivå med bunnåret 2002, spesielt om vi ser på tvillingraten. Av observerte kuer har i 2007 mindre enn 50 % kalv, dette tyder på at produksjonen er lav og vi ser at den har vært synkende de senere årene. Dette kan tyde på en elgbestand som blir stresset av en eller flere faktorer. Nedadgående produksjon i en bestand er som kjent et tidlig tegn på dette. Ut fra merkingsprosjektet ser vi at gjennomsnittlig kalvingsdato for området var 31. Mai i 2007 og 17 av 17 elgkuer hadde kalv, 15 med singel og 2 med tvilling, noe som ikke var overraskende da den yngste av kuene nå var 4 år. Tvillingraten (kalv pr. kalveku) gjennom prosjektperioden vurderes som relativt lav (1,0-1,19), og lavere enn det som registreres av jegerne under jakta. 9
Figur 5 Slaktevekt, ungdyr i perioden 1999-2007 Slaktevektene på både ungdyr og kalver er lave om man sammenligner med områder rundt. Fravær av åkerland og større områder med høy bonitet og dertil mer høyverdig beite kan være en av årsakene. En høy bestand over en lang periode, med påfølgende slitent beite kan være en annen årsak. Ut fra beiteundersøkelsen kan vi se et av fravær av høyverdige beiteplanter pga. et fattigere jordsmonn, og en elgstamme som går på normalt mindre prefererte beiteplanter i mangel på annet. Spesielt det siste kan tyde på et slitent beite. Samtidig skal vi ikke glemme andre faktorer, som økt stress på dyra og en endring av plantenes vekstsesong som følge av mildere vintre, tidligere vår, varmere sommere og lengre høst. Her kan også parasitt og sykdoms bilde for elgen påvirkes i negativ retning, noe som igjen vil føre til økt stress. Sammensetningen av hogstklasser på de ulike eiendommene i valdet vil også kunne påvirke vektene i positiv eller negativ retning. En høy andel hogstklasse 1, 2 og glissen 5 vil produsere mer elgmat i form av gress, urter og friske skudd fra osp, selje og rogn (ROS) og blåbær, enn hva tette hogstklasser i 3 og 4 gjør. Nå skal vi imidlertid ikke male fanden på veggen. Vektutviklingen på kalv viser en tålig stabil gjennomsnittsvekt på rundt 65 kg, noe som er ca. 5 kg lavere enn i f.eks. Aurskog-Høland. Slaktevektene på ungdyr ligger rundt 122 kg noe som er ca. 15 kg lavere enn hva vi finner i Aurskog-Høland. 10
Figur 6 Slaktevekt, voksen okse og ku i perioden 1999-2007 Ser vi på slaktevekt på voksne dyr, så er disse også relativt lave sammenlignet med andre områder. Vi merker oss at disse svinger mer fra år til annet, noe som antagelig kommer av at antallet dyr som veid er betraktelig lavere enn ungdyr/kalv (f.eks. 2003, hvor vektene på okse og ku er tilnærmet like, 2003 var også et dårlig år på ungdyr- og kalvevektene). Verdt å merke seg er at år som har gitt gode vekter (2005 var et bra år) generelt i Elgregionråd Øst sitt område, ikke gir utslag verken på ungdyr/kalv eller voksne dyr i dette området. Man skal uansett ikke legge for mye vekt på oksevektene, da avskytningen av okse i flere jaktlag er selektive ut fra gevirstørrelse, noe som igjen gir vil gi et feil inntrykk av de reelle vektene i bestanden. Oksene trekker også mer i løpet av året, vektene her blir derfor i større grad påvirket av faktorer utover valdets grenser. Uansett hvilke utfordringer vi står ovenfor i årene fremover, med klima, parasitter, stress, beitetilgang i ulike hogstklasser osv. vil en bestand tilpasset områdets bæreevne, med høye vekter, og høy produksjon alltid være bedre rustet enn det motsatte. e) Sammendrag Sett-elg pr. jegerdøgn har vært nedadgående siden 2000, med en utflating i forrige 3-årsperiode. Siden 1999 er kvotetildelingen økt frem mot 2003, kurven tyder på at bestanden har flatet ut og at avskytingen gir en stabil bestand på det nivået den ligger på i dag. Det er i siste treårsperiode skutt en overvekt av piggokser i uttaket av 1 ½ åringer, dette blir noe kompensert med et høyere uttak av kuer fra voksenkvota, men forholdet mellom ku/okse er fortsatt noe høyt i kuenes favør, mot hva som vil være ønskelig. Hva gjelder slaktevekter er disse jevnt over lave og varierer fra år til annet. Det ville være ønskelig med høyere vekter spesielt på kalv/ungdyr, da et ungdyr i godt hold, ofte vil ta disse kiloene med seg videre i livet. Samtidig vil tyngre dyr være bedre rustet mot endringer i livsmiljøet for bestanden, det motsatte vil være en ond sirkel. Beiteundersøkelsen viser et område med relativt lite høyverdig fòr, fravær av dette kan vanskelig kompenseres med et større fòrinntak. Man er antagelig her inne på en av hovedgrunnene til at vektene i valdet ligger noe under det som er gjennomsnitt for regionen under ett. Effektiviteten blant jegerne er relativt stabil, men en tanke lav, noe som gjenspeiler den noe lave fellingsprosenten. Det vil her være viktig med en dialog mellom grunneierne og de utøvende jegerne, om denne ønskes økt. Bestanden påvikes i stor grad av områdene rundt valdet. Valdet størrelse på ca. 150.000 daa er i minste laget for å forvalte en elgstamme. Man vil få et trekk, med inn- og utvandring av individer, spesielt okser, og bestanden vil påvirkes av de føringer som legges for forvaltningen i området rundt. Spesielt er imidlertid at 120.000 av disse dekarene forvaltes direkte under en og samme grunneier. Dette gjør forvaltingen både mer helhetlig i form av strategier og mål, samtidig mer sårbar og krever kompetanse og samarbeid med valdene i området rundt, om en helhetlig forvaltning. 11
4. Mål og retningslinjer Eidskog kommunestyre vedtok 19.10.2006 mål og retningslinjer for viltforvaltningen i kommunen. Disse er for elgforvaltningens del så vidt detaljert at man her i bestandsplanen ikke finner grunn til ytterligere utdypning. De blir følgende også gjeldende for bestandsplanen og har i en noe forkortet versjon, følgende ordlyd: a) Det skal være en produktiv og sunn elgstamme på et stabilt bærekraftig nivå. Forvaltningen av elgstammen skal tilpasses slik at det tas hensyn til andre samfunnsinteresser og opprettholder det biologiske mangfoldet. Med andre samfunnsinteresser prioriteres det her i første omgang: i. Trafikkpåkjørsler ii. Beiteskader på skog og åker iii. Andre jaktinteresser iv. Annet friluftsliv b) Beitetrykket skal i gjennomsnitt ikke overstige 40 % av årlig kvistproduksjon for furu. c) Forvaltningen av elg skal være bestandsrettet og i størst mulig grad basert på bestandsplaner med en varighet på fortrinnsvis 3 år for store og godt organiserte vald. d) Det skal være et nært samarbeid mellom nabokommuner i Elgforvaltningen. e) Valdene bør samarbeide via Elgforvaltningsrådet. f) Observert ku pr. okse i sett-elg skal ikke overstige 1,8 for hvert enkelt vald i gjennomsnitt for planperioden. g) Vesentlig avvik fra godkjent bestandsplan kan føre til at kommunen trekker godkjenningen tilbake, eventuelt ikke godkjenner ny bestandsplan. Felling av dyr utover lovlig kvote ansees som overtredelse av Viltloven. h) Søknad om godkjenning av vald (også ved endring av areal) skal sendes kommunen innen 15. Mai. 5. Avskytning i planperioden 2008-2010. a) Mål for avskytningen og bestandsutviklingen: i. Senke elgstammen moderat i kommende 3-årsperiode, for deretter å foreta en helhetsvurdering om stammens størrelse opp mot beitegrunnlaget. Et sluttmål er å ha og kunne opprettholde en elgstamme over tid som er optimal i forhold til områdets sommer- og vinterbeite. Dette måles gjennom sett-elg data. ii. Heve slaktevektene på ungdyr/kalv, dette for lettere kunne møte de utfordringer som ligger foran oss med en mer livskraftig elgstamme. Vektene på kalv bør stabiliseres på 70 kg. Måles gjennom innrapporterte slaktevekter. iii. En elgbestand der ku/okse forholdet stabiliseres på 1,5. Måles gjennom sett-elg data. iv. En økt andel større okser, der dyra er tyngre og eldre enn i dagens oksebestand. Gjennomsnittsvekta på voksen okse bør stabilt over 200 kg. Måles gjennom innrapporterte slaktevekter. v. Øke produktiviteten på kuene. Tvillingraten bør stabiliseres over 1,2. Samtidig bør gjennomsnittsvektene på ku ligge stabilt over 180 kg. Måles gjennom sett-elg data og innrapporterte slaktevekter. 12
b) Tiltak i planperioden: i. Spare ROS-arter ved ungskogpleie/skogrydding for å bedre sommerbeite. Toppkappe beitefuru ved ungskogpleie, i stedet for å kappe de ved rota. ii. Gjennomføre furuhogster og tynningshogster vinterstid for å gi tilskudd til vinterbeite. iii. Delta i undersøkelser, blant annet finne ut mer om beitegrunnlaget hos oss sommerstid, da dette er av avgjørende betydning for elgens vekst. iv. Fortsette med vinterforing og utsetting av saltsteiner slik vi har gjort hittil. v. Stimulere til uttak av lette dyr gjennom prissystem på jakt. c) Forvaltningsstrategier: i. Stimulere til en økt avskyting gjennom økte kvoter, et oversiktlig regelverk og oppfordring til å holde igjen restkvote. ii. Legge hovedtyngden av avskytingen på kalv/ungdyr. iii. Øke andelen kalv i avskytingen. iv. Spare store, produktive dyr i større grad enn tidligere. d) Gjennomføring. Det søkes om en total kvote på 270 frie dyr i perioden 2008-2010. Dette gir et arealgrunnlag pr elg på 1654 daa mot 1711 daa i forrige planperiode, og en gjennomsnittlig årlig avskyting på 90 dyr pr. år. Denne kvote-økningen vil legges på kalv/ungdyr. Det oppfordres samtidig til at en restkvote holdes igjen for fortløpende fordeling etter at jaktlagene har fylt de respektive kvotene. e) Fordeling av kjønn og alder for årlig avskytning. Minst 30 % uttak av kalv. 22 % uttak av 1 ½ års okse. 22 % uttak av 1 ½ års kvige. Maks 13 % uttak av voksen okse. Maks 13 % uttak av voksen ku. f) Klassifisering av dyr: Kalv Dyr født inneværende jaktår. 1 ½ års okse Okse som etter tannundersøkelse er 1 ½ år. Okse med en pigg hver side. Okser med pigg, men med vekt over 180 kg tas som voksen okse om ikke oksekvota er fylt. 1 ½ års kvige Hunndyr som etter tannundersøkelse er 1 ½ år. Hunndyr under 150 kg. Voksen okse Okse som ikke oppfyller kravene til 1 ½ års okse. Voksen ku Hunndyr som ikke oppfyller kravene til 1 ½ års okse Pga. usikkerhet rundt rovdyr kan det tas ut 20 % mindre av ungdyrkvoten og likevel får oppfylt kravet til fordelingsprosent. Alle dyr kan klasses nedover innen sitt kjønn. Eks. kan man skyte 1 ½ års kvige i stedet for voksen ku og 1 ½ års okse i stedet for voksen okse. Kalv kan skytes som alle kategorier. Dyr under 40 kg registreres som skutt, men telles ikke på lagets kvote. Kalveførende ku spares i størst mulig grad, og skal ikke skytes uten sammen med kalven. Skadd dyr uten kjøttsvinn, nedklassifiseres ikke. 13
6. Regler for bestandsplanområdet. a) Deling av fellingskvota. Det er det arealgrunnlaget som bestandsplanen legger til grunne, som bestemmer delingen av fellingskvota mellom jaktfeltene i Stangeskovene Jaktvald. Hvert jaktfelt får tildelt kvote for hele bestandsplanperioden samlet. Jaktfeltene oppfordres til å ha en mest mulig jevn årlig avskyting, men har anledning til å variere kjønns- og alderssammensetningen i uttaket mellom år, så lenge fordelingen i det totale uttaket i løpet av bestandsplanperioden er i overensstemmelse med bestandsplanens målsetning. Jaktfeltene kan variere antall dyr i uttaket mellom år med inntil 25 % av en jevn avskyting så lenge sluttsummen stemmer med tildelt kvote. Selv om kvoten tildeles mellom jaktfeltene for hele bestandsplanperioden samlet, skal det tas hensyn til elgforvaltningsrådet i Eidskog og Elgregionråd Øst sine anbefalinger om eventuelt å redusere kvotene underveis i perioden, hvis dette er bestandsmessig fornuftig. Det kan også besluttes å øke kvotene underveis, men til dette kreves godkjenning fra kommunen. b) Feilskyting Felles det dyr utover det bestandsplanen åpner for, må de andre jaktfeltene i valdet varsles om dette umiddelbart etter feilskytingen. Har et av jaktfeltene tilsvarende dyr igjen på kvota forplikter denne seg til å overta dyret. Kvoten til den jaktfeltene og laget som overtar dyret belastes. Ved overlevering av feilskutt dyr, står jaktlaget som har forårsaket feilskytingen, ansvarlig for fullført flåing, slakting og transport frem til anvist slakteplass. Skinn, hode (med gevir), hjerte, samt det som er nødvendig for veterinærkontroll følger dyret (lunger, lever, milt og nyrer). c) Jaktfeltets ansvar Bestandsplanene pålegger jaktfeltet eller stedfortredere for disse, følgende ansvar: i. Sørge for at fellingsavgiften innbetales til kommunen i rett tid. ii. Påse at jaktlagene og jegerne oppfyller kravene for utøvelse av storviltjakt. Herunder skal gyldig ettersøksavtale for de enkelte lagene kunne forevises ved kontroll. iii. Påse at avskyting skjer i henhold til tildelt kvote. iv. Passe på at evt. prøve- eller kontrollmateriale av dyr blir innhentet og tatt vare på inntil prøvematerialet er levert eller kontroll har funnet sted. v. At jakten utføres så humant som mulig i henhold til viltlovens forskrifter. vi. At retningslinjene i bestandsplanen blir gjort kjent for alle jaktlagene. vii. Følge opp og kontrollere felte dyr med tanke på vekt, alder og kjønn fortløpende i jakta. 14
d) Varsling og ettersøk av skadeskutt elg. Hvert jaktlag er ansvarlige for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Jaktlagene er ansvarlige for at de har skriftlig avtale med godkjent ettersøksekvipasje, eller stiller med egen ekvipasje. Papirer på dette sendes jaktfeltansvarlig i forkant av jakta. Utdrag av forskrift for utøvelse av jakt, felling og fangst: 27 Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt.jegerne og jaktlag som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøk pågår. Innen valdets grenser skal ettersøk om nødvendig pågå ut dagen etter skadeskytingen. På annet vald opphører retten til ettersøk og felling ved utgangen av den dagen skadeskutt storvilt kom inn i valdet. Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk. Under jakta skal det raskest mulig (samme dag) rapporteres til jaktfeltansvarlig/jaktledere i berørte nabolag dersom det har skjedd skadeskyting med resultatløst ettersøk, og til ansvarlige for skadefelling i kommunen. e) Rapportering Etter jakt og senest 3 dager etter siste jaktdag, skal jaktlagene sende sett-elg skjema, fullstedig utfylt, til jaktfeltansvarlig og videre til valdet. Sett-elg skjemaene må være i kommunens hender senest 10 dager etter endt jakt. f) Kontroll Av alle felte dyr skal kjønn, alder og slaktevekt registreres av jaktlaget. Jaktfeltansvarlig står ansvarlig for at de opplysninger som kommer frem er korrekte. 15
7. Godkjenning av bestandsplan a) Godkjenning av bestandsplanen av jaktrettshaverne Bestandsplanen er godkjent av Stangeskovene elgvald og danner grunnlaget for å søke kommunen og godkjenning av bestandsplanen og inngåelse av avskytingsavtale. Dato For Stangeskovene Elgvald b) Godkjenning av bestandsplanen av kommunen Eidskog kommune har ved vedtak av sak godkjent foreliggende bestandsplan for elg for Stangeskovene Elgvald i henhold til Hjorteviltforskriftens 14. For Eidskog kommune 16
8. Referanser H. C. Pedersen, P. Wabakken, J. M. Arnemo, S. M. Brainerd, H. Brøseth, H. Gundersen, O. Hjeljord, O. Liberg, H. Sand, E. J. Solberg, T. Storaas, T. H. Strømseth, H. Wam & B. Zimmermann. 2006. Det skandinaviske ulveprosjektet SKANULV: Oversikt over gjennomførte aktiviteter i 2000-2004. NINA Rapport 117. E. J. Solberg, M. Heim, B. E. Sæther. 2006. NINAs elgmerkingsprosjekt I grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2006. NINA Rapport 237. O. Hjeljord. 2006. UMB-rapport. Elgbeiteundersøkelse i Aurskog-Høland Kommune 2006. Foreløpig utgave av 01.03.07. Veterinærinstituttet, hjorteviltovervåkningen. www.flottogflue.no Ulv i Skandinavia pr 10. Januar 2008, HIHM avd. Evenstad Eidskog kommune. Mål og retningslinjer for viltforvaltningen i Eidskog kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.10.2006 sak 078/06 B.-E. Sæther, K. Solbraa, D. P. Sødal & O. Hjeljord. 1992. Sluttrapport Elg Skog Samfunn. NINA Forskningsrapport 028: 1-153. Foto: Sten Ivar Tønsberg 17